Den offentlige tjenestepensjonen Hvorfor er den verd forsvare

Den offentlige tjenestepensjonen? Hvorfor er den verd å forsvare? Hva får du? Hva lønner seg? Fallgruver. Litt om ny uføretrygd NTL i FN-sambandet, Bergen 1. 6. 2012 Gunnar Rutle www. rutle. net

Hva skal jeg snakke om? • Forskjellen mellom privat /offentlig sektor. Offentlig pensjon er verd å forsvare. • Pensjon ved ulike valg og avgangsalder: – Full avgang og full pensjon – Delvis avgang og forholdsmessig pensjon – Uttak av forskuddspensjon i folketrygden • Hvem har rett på AFP og tjenestepensjon • Hvordan kombinere arbeid og pensjon, og konsekvenser av det. • Hvordan finne din egen pensjon

Taper du pensjon på å jobbe lenger? • I media, spesielt i Dagsrevyen, har det siste året florert med påstander om at du taper på å jobbe lenger hvis du har offentlig pensjon. • Det som stemmer er at du mister pensjonen for de årene du jobber, sånn sett ”taper” du pensjon, men får til gjengjeld (høyere) lønn og dermed livsinntekt • Det som ikke stemmer er at den årlige pensjonen din blir lavere de gjenværende årene hvis du utsetter å pensjonere deg. Men i offentlig pensjon blir den heller ikke særlig mye høyere om du utsetter pensjonsavgangen.

Hvorfor kommer denne diskusjonen opp nå? • Før 2011 var all offentlig pensjon å se på som en erstatning for tapt arbeidsinntekt som du fikk når du ikke lenger klarte å jobbe. • Med den nye folketrygden skjer det et ”paradigmeskifte”. Alderspensjonen ses nå på som en personlig formue som du har spart opp i den tiden du jobbet, og som du kan ta ut når du vil. • Men samtidig gjøres det en ”vri” som fører til at de som er friske og har lette jobber kommer mye bedre ut en andre. • Vi skal se nærmere på dette. Vi starter med litt om bakgrunnen for pensjonsreformen

Pensjonsreformen og angrep på / endringer av sjukelønn og uføretrygd er ikke et norsk påfunn. Det samme ser vi i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.

Regjeringas perspektivmelding 2009 Andel samlet konsum 2009 Fordeling konsumvekst 2009 -60 Andel samlet konsum 2060 Offentlig 35 % 28 % 30 % Privat 65 % 72 % 70 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: 300. 000 2060: 740. 000, opp 147 % Udekket finansieringsbehov (mest pga eldrebølgen) i 2060: Hvis en i tillegg tar med standardøkning på 1% pr år: 3, 2 % av BNP 12 % av BNP Slik blir det hvis en viderefører dagens skattenivå og lønnsutviklinga blir som forventet

Alternative perspektiv Andel samlet konsum 2009 Fordeling konsumvekst 2009 -60 Andel samlet konsum 2060 Offentlig 35 % 28 % 30 % Privat 65 % 72 % 70 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: 300. 000 2060: 740. 000, opp 147 % Hva hvis personskatten økes slik at offentlige kostnader dekkes? Andel samlet konsum 2009 Fordeling konsumvekst 2009 -60 Andel samlet konsum 2060 Offentlig 35 % 48% 43 % Privat 65 % 52 % 57 % Utviklinga av medianinntekt etter skatt, realverdi: 2009: 300. 000 2060: 516. 000, opp 70 %

Det er altså et politisk valg: ENTEN stramme inn i velferdstjenestene mens hver enkelt sin kjøpekraft går til himmels, ELLER opprettholde og styrke velferden og ”nøye” seg med 70 % kjøpekraftutvikling

Hvem er ”samfunnet” ? ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonisttilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot. ” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten 4. 5. 2009

1. Hovedprinsippene i alderspensjonsreformen

De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Gml. Gammel AFP Folketrygd: AFP off. sektor: privat: Avgang vedved 67 62 -67 Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av Inkl. AFP-tillegg 267. 000 310. 000 66 % topplønn 330. 000 66% av topplønn pluss 19000 (¼ G) Folketrygdens aldersp. 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

Opptjening av alderspensjon Fra besteårsregel og sosial profil til alleårsregel uten sosial profil Gammel opptjeningsmodell: • Full opptjening etter 40 år • Beste/20 -årsregelen: Pensjon beregnes ut fra gjennomsnitts-poengene i de 20 beste årene • Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G teller fullt, 6 – 12 G teller 1/3 Ny opptjeningsmodell: • Ingen grense • Alleårsregelen erstatter beste/20årsregelen, all inntekt teller med • Pensjonsformuen blir 18, 1% av total livslønn • Innføres gradvis fra 53 - til 63 -kullet Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54 -kullet, fullt ut i kraft fra 63 -kullet

Utbetaling av alderpensjon I gammel folketrygd: I ny folketrygd: • Et grunnbeløp (G) pluss • Pensjonsformuen deles et tillegg i forhold til på årskullets pensjonspoengene du gjenværende levealder. har tjent opp. • Fleksibelt uttak: har du tjent nok velger du når du tar ut alderspensjon Fra sosial profil på utbetalingen til ingen sosial profil: Dobbel lønn – dobbel pensjon. Dessuten reduseres utbetalingen sterkt for de som ikke klarer å jobbe lenge Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54 -kullet, fullt ut i kraft fra 63 -kullet

Andre endringer og konsekvenser I gammel folketrygd: I ny folketrygd: • Pensjonen reguleres årlig • Underregulering av pensjon: likt med gjennomsnittlig reguleres årlig med lønnsutvikling fratrukket 0, 75 %. • Noen dårlige år: ikke tap • Taper på alle dårlige år • Ved AFP: rett til avgang • Avg. før 67 (fra 62): pensjon må være over ved 62 uansett tidligere minstepensjon lønn • Ved AFP: Pensjon fra 67 • Nøytralt uttak: Lavere pensjon livet ut ved tidlig som om du jobbet til 67 avgang. (AFP gjaldt 80 %) • Nytt: Levealdersjustering (lavere pensjon ved økt levealder for ditt årskull) Svart tekst: Endringene trådte i kraft for alle fra og med 2011 Rød tekst: Endringene innfases fra 54 -kullet, fullt ut i kraft fra 63 -kullet

Det nye pensjonssystemet har fire element som kan redusere pensjonen: Trollet med de 4 hodene Alleårsregelen Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Levealdersjustering Indeksering/ Underregulering

Regjeringas foretrukne AFP-modell, som ble godtatt i tariffoppgjøret 2008: 1. Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller helse til å jobbe til 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2. Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene til hver enkelt 3. Samme system som for folketrygden: Alle sparer opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

Slik slår avkorting/nøytralitet ut: Avgang ved 62: Tap 65. 000, ved 67: Tap 12. 000, avgang ved 70: Gevinst 39. 000, ved 75: Gevinst 159. 000, dvs. pensjon på 372. 000 (93 %)

Rettferdig pensjonssystem? Eller systematisk urettferdighet? • Systemet fremstilles som veldig rettferdig siden 1. du har spart opp pensjonsformuen etter hvor mye du har tjent og 2. du kan sjøl velge når du går av og dermed hvor mange år pensjonsformuen skal deles på • Men rettferdigheten forutsetter at alle fritt kan velge når de går av. Er det slik? • Og videre: Pensjonsformuen deles på gjennomsnittlig antall gjenværende leveår. Men lever folk like lenge, og spesielt: lever de som går av tidlig like lenge som de som står lenge i jobb?

Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra 1996 -2000

Arkitekten og kokken En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt 400000, har AFP, 1963 -kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28 -åring, er frisk og jobber til 70. Vi ser nå på pensjon i privat sektor Alder ut i jobb Går av med pensjon ved Antall år i jobb Forventet antall år pensjon Arkitekten 28 år 70 år 42 år 11 år Kokken 20 år 62 år 42 år 9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres? ? ?

Slik blir pensjonen i privat sektor pensj + AFP Gj. sn. pr. år Arkitekt Kokk Differanse 259 246 187 039 72 207 A % over K 39 % Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet 11 2 851 706 477 785 9 1 683 351 356 796 1 168 355 120 989 69 % 34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du relativt til lønna. Den såkalte nøytraliteten er altså ikke særlig nøytral! Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27. 2. 2009

Godt nytt? ? Vi har nå fått et pensjonssystem som livsvarig straffer de som må gå av tidlig og belønner de som klarer å stå lenge i jobb. Etter hvert må du stå til godt over 67 for å få samme pensjon som i dag. Men de fleste av oss er ikke i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Alder 66 69 Kvinner 7 av 10 ikke i arbeid 1 av 10 i full jobb 9 av 10 ikke i arbeid 1, 5 % i full jobb Menn 6 av 10 ikke i arbeid 2 av 10 i full jobb 8 av 10 ikke i arbeid 5 % i full jobb

Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon» , etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten 30. 1. 2011)

Den nye offentlige pensjonen Kravene i tariffoppgjøret 2009 (som vi i hovedsak vant fram med): 30 – 65 – 66 BRUTTOPENSJONSORDNING GOD TIDLIGPENSJONSORDNING - AFP (Det siste innebar et brudd med nøytraliteten, det er særlig dette elementet som nå angripes i media)

Brutto alderspensjon før samordning beregnes slik: Sluttlønn 500 000 Gj. sn. stillings % 100% Pensjonsgrunnla g 500 000 Tjenestetid/30 30 / 30 Pensjonsgrad 100 % 66 % Brutto alderspensjon 330 000

Samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon fra 67 år En trekker bare fra den delen av folketrygden som svarer til den pensjonen en ville fått hvis en legger opptjeningen i tjenestepensjonen til grunn. Samlet pensjon blir høyere enn 66 %, gjerne 70 -73 % (før levealdersjusteringa) Regel for samordning med grunnpensjonen: Fradraget i grunnpensjonen = 0, 75 * G * tjenestetid/30 * gj. sn. stillings%. Her vil alle tjene litt. Grunnpensjonen er 0, 85 G for gifte og 1 G for enslige. Ved full opptjening vil enslige tjene 0, 25 G og gifte 0, 1 G, og uten full opptjening mer. Regel for samordning med tilleggspensjon/særtillegg: Fradraget fra tilleggspensjonen = (laveste)tilleggspensjon * tjenestetid/30. For å beregne tilleggspensjonen brukes et såkalt fiktivt sluttpoengtall, dvs det som tjenestepensjonsgrunnlaget svarer til i folketrygdpoeng. Vanligvis er fiktivt sluttpoengtall høyere enn det reelle siden sluttlønn ofte er høyere enn gjennomsnitt av de 20 beste årene, men det kan bli lavere enn det reelle hvis en for eksempel har hatt høy lønn i privat sektor, eller hvis en har arbeidet mye overtid eller hatt andre tillegg som ikke regnes med i tjenestepensjonen. En samordner med den tilleggspensjonen en får ved å velge det laveste av det reelle og det fiktive sluttpoengtallet. Hvis en ikke har full opptjening i tjenestepensjonen vil samordningsfradraget bli enda lavere, men da er også bruttopensjonen lavere

La oss så se på ulike pensjonsalternativ 1. Slutte å jobbe og ta ut full pensjon 2. Redusere stillingen (til x %), og ta ut pensjon forholdsmessig (altså 100 – x % pensjon) 3. Ulike alternativ der en tar ut prosentvis mer pensjon enn den prosenten en har redusert stillingen med – jeg kaller alle disse alternativene for å ta ut forskuddspensjon. Det er bare i folketrygden en kan ta ut forskuddspensjon. Tjenestepensjonen kan bare tas ut forholdsmessig.

Først: Hvordan går det med pensjonen hvis du slutter å jobbe og tar ut full pensjon? Hva betyr avgangsalderen?

Fram til du er 67 har du formelt sett to valg: - ta ut AFP eller - ta ut ny fleksibel folketrygd Men for alle som går av helt eller delvis før 67 er AFP svært mye gunstigere enn fleksibel folketrygd. AFP er rein nettogevinst. Tar du ut fleksibel alderspensjon før 67 blir det sett på som forskuddsuttak av en del av pensjonsformuen. Tar du ut AFP bruker du ingenting av pensjonsformuen.

Merk at beregningene i det følgende er basert på at du har nådd full opptjening på 30 år i tjenestepensjonen ved 62. En som ikke har nådd 30 års opptjening ved avgang vil få lavere pensjon enn eksemplene viser, og vil altså tjene mer på å fortsette å jobbe inntil vedkommende har nådd 30 år.

De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Gml. AFP off. sektor: Avgang ved 62 -67 Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av 310. 000 Inkl. AFP-tillegg 267. 000 66 % topplønn 330. 000 66% av topplønn pluss 19000 (¼ G) Folketrygdens aldersp. 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgangsalder hadde ingen betydning for pensjonen 310. 000 Inkl. AFP-tillegg 267. 000 66 % topplønn 330. 000 66% av topplønn pluss 19000 (¼ G) Folketrygdens aldersp. 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 62 Merk at 1950 -kullet taper en god del på levealdersjusteringa ved avgang 67 og før. Det slår ut fra 67 år, AFP er ikke levealdersjustert. I forhold til slik det var før taper du ca 12. 000 ved 67. Så går pensjonen ned for hvert år pga. underreguleringen 310. 000 Inkl. AFP-tillegg 267. 000 66 % topplønn 330. 000 318. 000316. 000 314. 000 311. 000 Folketrygdens aldersp. 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 63 Lønn 470. 000 Pensjonen for gjenværende pensjonist-år endrer seg ikke sjøl om du endrer avgangsalder fra 62 og oppover til 67. Det skal vi se nå 318. 000316. 000 314. 000 311. 000 310. 000 AFP 267. 000 66 % topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 64 Lønn 470. 000 318. 000316. 000 314. 000 311. 000 310. 000 AFP 267. 000 66 % topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 65 Lønn 470. 000 318. 000316. 000 314. 000 311. 000 310. 000 AFP 267. 000 66 % topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 66 Lønn 470. 000 AFP 267. 000 310. 000 66 % 318. 000316. 000 314. 000 311. 000 Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 67 Lønn 470. 000 Som nevnt taper du en del på levealdersjusteringa ved avgang 67 og før. 318. 000316. Men ved å jobbe etter 67 kan 310. 000 du tjene inn igjen det. AFP 267. 000 66 % topplønn Dessuten: jo lenger du jobber, 238. 000 jo mer vinner du på utsatt underregulering Merk også : For hvert år vil andelen fra folketrygden øke, og tjenestepensjons-påslaget reduseres Start yrkesliv 24 år Alder 000 314. 000 311. 000 født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 68 Lønn 470. 000 Ved å jobbe noen måneder ut over 67 år får du kompensert for levealdersjusteringen. 1950 -kullet 318. 000 310. 000 ekstra. må jobbe minst 8 måneder 330. 000 328. 000 325. 000 316. 000 314. 000 311. 000 66 % topplønn Inkl. AFP-tillegg 267. 000 Sammen med det en vinner på at 253. 000 Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 68 år fra 316. 000 ved avgang 67 (og før) til 330. 000 ved avgang 68, altså en gevinst på 16. 000 Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 69 Lønn 470. 000 1950 -kullet vinner litt på å utsette pensjons-avgang fra 68 til 69, men ikke mye. Den store gevinsten kom de første 310. 000 månedene etter 67. Da fikk en 318. 000 66 % topplønn Inkl. AFP-tillegg 267. 000 kompensert for levealdersjusteringa. Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 331. 000 329. 000 328. 000 325. 000 268. 000 Sammen med det du vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 69 år fra 328. 000 ved avgang 68 til 331. 000 ved avgang 69, altså en gevinst på 3. 000. Start yrkesliv 24 år Alder født 1950 – 67 i 2017

De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn 470. 000 Avgang ved 68 Lønn 470. 000 Du vinner igjen litt på å utsette pensjonsavgang fra 69 til 70, men ikke mye. 318. 000 330. 000 328. 000 310. 000 Sammen med det du vinner på at 66 % topplønn Inkl. AFP-tillegg 267. 000 underreguleringen utsettes ett år, så øker Folketrygdens alderspensjon (FT) 247. 000 pensjonen ved 70 år fra 329. 000 ved avgang 69 til 333. 000 ved avgang 70, altså en gevinst på 4. 000. Start yrkesliv 24 år Alder 333. 000 329. 000 285. 000 født 1950 – 67 i 2017

Samlet årlig pensjon (i 1000 kr) avhengig av avgangsalder (Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → Avgang ↓ 62 63 64 65 66 67 68 69 70 før 2011 267 266 310 330 330 62 - 67 264 262 310 308 316 314 311 330 328 325 68 331 329 69 333 70 AFP underreguleres fra uttak, men beregnes etter ny regel ved 65. Ved avgang 63 blir pensjon 63: 267 og 64: 264. Ved avgang 64 blir pensjon 64: 267. Ved avgang 66 blir pensjon 66: 310. Tap pga levealdersjusteringa slår mye ut ved avgang 67 og før For 1950 -kullet er levealdersjusteringa tjent inn på 8 måneder

HVOR LENGE MÅ DE ULIKE ÅRSKULLENE ARBEIDE FOR Å NÅ FORHOLDSTALLET 1, 0, DVS. TJENE INN LEVEALDERSJUSTERINGA? Årskull 67 år i: Forholdstalet 1 1943 2010 67 år 1944 2011 67 år + 1 månad. 1945 2012 67 år + 2 månad. 1946 2013 67 år + 4 månad. 1947 2014 67 år + 5 månad. 1948 2015 67 år + 6 månad. 1949 2016 67 år + 7 månad. 1950 2017 67 år + 8 månad. 1951 2018 67 år + 9 månad. 1952 2019 67 år + 10 månad 1953 2020 Ca. 68 år

Oppsummering ved full avgang/hel pensjon: Taper du pensjon på å jobbe lenger? • Det jeg har vist nå gjelder altså en som slutter å jobbe, og tar ut full pensjon fra da av • Din årlige pensjon øker litt, særlig i den perioden etter 67 der du kompenserer for levealdersjusteringa • Du ”taper” pensjonen for de årene du jobber, men din livsinntekt øker hvis du klarer å stå i jobb lenger, siden lønna er langt høyere enn alderspensjonen • En som ikke har nådd 30 år i tjenestepensjonen tjener mer enn eksemplene viser på å fortsette i jobb • Men hva med kombinasjon jobb/pensjon. Hva skjer med pensjonen da?

Hvis du reduserer stillingen (til x %), og tar ut pensjon forholdsmessig (altså (100 – x) % pensjon) • Det året du reduserer stillingen til x % vil du få en andel av full pensjon det året som svarer til stillingsreduksjonen (altså 100 – x %). • Når du går helt av, vil du få et tillegg i pensjonen som svarer til x % av pensjonen du ville fått ved full avgang det året. • Om du trapper ned i flere omganger vil du hver gang få en andel av full pensjon det året som svarer til stillingsreduksjonen

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 (Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → 62 63 64 65 66 67 68 69 Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: 62 - 67 69 70 267 264 262 310 308 316 314 311 331 329

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 (Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → 62 63 64 65 66 67 68 69 Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: 62 - 67 69 70 267 264 262 310 308 316 314 311 331 329 Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: 124 123 127 126 124

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 (Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → 62 63 64 65 66 67 68 69 Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: 62 - 67 69 70 267 264 262 310 308 316 314 311 331 329 Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: 124 123 127 126 124 Ved 69, 60 % av full 69: 199 197

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 (Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → 62 63 64 65 66 67 68 69 Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: 62 - 67 69 70 267 264 262 310 308 316 314 311 331 329 Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: 124 123 127 126 124 Ved 69, 60 % av full 69: 199 197 Samlet: 124 123 127 126 324 322

Hva så hvis du tar ut forskuddspensjon? • Du kan ta ut forskudd på folketrygdens alderspensjon. Tjenestepensjonen må tas ut forholdsmessig. • Tjenestepensjonspåslaget vil alltid beregnes som om du ikke hadde tatt ut forskudd av folketrygden. • Din totale årlige pensjon når du slutter å jobbe vil bli lavere enn om du ikke tok ut forskuddspensjon. • Reduksjonen svarer til summen av alt forskudd du har tatt ut i folketrygden, delt på gjenværene levealder • Din samlede utbetalte alderspensjon gjennom livet vil altså ikke påvirkes om du tar ut forskudd,

Slik blir det hvis du jobber fullt til pensjonsavgang ved 67 og samtidig tar ut fleksibel folketrygd fra 62 til 67, sammenliknet med om du ikke tok ut fleksibel folketrygd Samlet pensjon ved uttak av folketrygd fra 62 år Lønn Samme Tjenestepensjonspåslag tjenestepensjonspåslag Opptjent folketrygd 62 – 67 år Folketrygd uttak v/62 år Samlet pensjon ved uttak fra 67 år Fleksibel folketrygd fra 62 Større folketrygd ved uttak 67 år Ikke fleksibel f. t. før 67

AFP fra 62 år. Regler. Fallgruver. (1) Regler etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av SPK (Reglene i KLP er langt på vei de samme). Krav: • i lønnet arbeid på uttakstidspunktet med inntekt over 1 G og tilsvarende for året før. • gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G de 10 beste inntektsårene etter 1966. • Minst 10 år med inntekt over 1 G fra fylte 50 år til og med året før uttak, eller minst 10 års medlemskap i SPK etter fylte 50 år. Mulige fallgruver: • Det kan virke som en regel i vedtektene for AFP er strengere enn dette. Se neste lysark • Under 2 G, ca 150. 000 i året svarer til delstilling langt under 50 %, nesten hele livet. Ikke så vanlig i våre yrker. • Du kan ikke ta permisjon mer enn 1 eller 2 kalenderår etter at du er fylt 50. Merk at det ikke er krav om offentlig ansettelse alle disse årene 53

AFP fra 62 år. Regler. Fallgruver. (2) Vedtekter for avtalefestet pensjon i KS-avtalen. Krav i tillegg til de nevnte: Krav: • Sammenhengende tilsatt siste 3 år • pensjonsgivende inntekt over 1 G, minst 20 % stilling • hos arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overføringsavtalen mellom offentlige tjenestepensjons-ordninger • (Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning regnes som sammenhengende tjeneste) Mulig fallgruve: • Disse reglene er litt strengere enn første kravet forrige side, så det viktige her er at du må være offentlig ansatt med en stor nok stillingsprosent de siste 3 årene før avgang. • Det er mye lettere å miste AFP uforskyldt for de som jobber i privat sektor. For oss skal det egentlig godt gjøres å miste AFP hvis vi ikke oppfører oss helt dumt. 54

Hvem kan ta ut offentlig tjenestepensjon? • Pensjonsalderen for offentlig tjenestepensjon i stat og kommune er 67 år, dersom en ikke har særaldersgrense. • De som omfattes av ordningen er: – – medlemmer av SPK medlemmer av KLP medlemmer av kommunale pensjonskasser tilsette i kommunal sektor som har pensjonsordning i forsikringsselskap. • Må ha hatt minst 35 % stilling i SPK, i KLP minst 14 timer i uka. • Må ha vært medlem i minst 3 år (SPK). • Pensjonsopptjening ved enkelte typer permisjoner. • De som ikke er i jobb i offentlig sektor ved avgangstidspunktet får oppsatt pensjon. 55

Arbeid ved siden av pensjon – tre alternativ: 1. Fram til 67 hvis du tar ut AFP 2. Fram til 67 hvis du tar ut fleksibel folketrygd 3. Etter 67 (også de som går av tidligere med særaldersgrense) La oss oppsummere dem ett for ett:

Arbeid ved siden av pensjon (1)? Fram til 67 hvis du tar ut AFP: • Du kan jobbe fra 60 til 80 % og ta ut pensjon forholdsmessig. %-del beregnes på grunnlag av gjennomsnittslønn de 3 beste av 5 ”siste” år og forventet lønn etter pensjonsuttak. • AFP kan maks være 70 % av nevnte gjennomsnittslønn (NB Fallgruve: ikke gå ned i stilling de siste årene før avgang med AFP) • Der er en toleransegrense på 15. 000. Hvis reell lønn (uansett arbeidsgiver) avviker mer enn 15. 000 fra oppgitt forventet lønn, beregnes andel AFP på nytt. 15. 000 er altså ikke et fribeløp.

Arbeid ved siden av pensjon (2)? Fram til 67 hvis du tar ut fleksibel folketrygd: • Du kan arbeide så mye du vil • Men husk (som nevnt tidligere) at all fleksibel folketrygd du tar ut før 67 kommer til fradrag på seinere pensjon. • Tenker du å redusere din arbeidstid eller gå av før 67 er det et reint tap å benytte fleksibel folketrygd. Da bør du ta ut AFP

Arbeid ved siden av pensjon (3)? Etter 67 (pluss de som går av med særaldersgrense): • Du kan arbeide så mye du vil i privat sektor • Du kan arbeide så mye du vil i offentlig sektor med pensjonistlønn på 165 kr timen: (lærere: 165 kroner per time x 1 400/årsrammen i faget) • Hvis du arbeider på vanlige vilkår i offentlig sektor, får du bare utbetalt en forholdsmessig delpensjon fra SPK/KLP: Ny pensjonsgrad = (pensjonsgrunnlag – inntekt) / pensjonsgrunnlag * 100% • Fra folketrygden velger du sjøl hvor stor andel av full alderspensjon du vil ta ut, men hvis pensjonsgraden i folketrygden overstiger pensjonsgraden i SPK/KLP, så regnes det overskytende som forskuddspensjon som kommer til fradrag seinere (forklart tidligere).

Hvordan finne din egen pensjon? • Der fins nå ulike pensjonskalkulatorer: • Både Nav (www. nav. no) og SPK (www. spk. no) har kalkulatorer du kan legge inn fritt valgte tall og få omtrentlig pensjon • Den pensjonskalkulatoren jeg har laget (www. rutle. net) kan også brukes slik, den er mer nøyaktig, men beregner bare full avgang / full pensjon. • Både Nav og SPK har kalkulatorer de bruker de tallene de har lagret om deg og din inntekt. Forutsetter innlogging med Min. ID eller lignende

Innlogging til Navs pensjonskalkulator Logg inn på www. nav. no Klikk så Din Pensjon Logg så inn med Min. ID e. l.

Innlogging til SPK sin kalkulator Da får du fram denne nyttige siden der du kan logge inn på SPKs to kalkulatorer og dessuten direkte til NAV sin. Logg inn på www. spk. no Du kan bruke SPKs kalkulator med dine egne innlagte tall, eller du kan via Under Nyttige linker, Mitt medlemskap beregne pensjon basert på de tallene SPK har om deg klikk på Pensjonsveiviseren

Uføretrygden: Dette fikk vi ikke tid til å gå gjennom, legger det likevel ved. Jeg hadde en kortversjon, men kan like godt legge ved en mer omfattende. Ellers fins det hele foredrag på www. rutle. net

Så litt om uføretrygden: Først: Arbeidslinja, ideologien bak alderspensjonsreformen, men først og fremst bak uførepensjonsreformen

Fra tillit til folk – til mistillit Med attføringsmeldinga (1991/92) endrer holdningene til de trygdede seg. Arbeidslinja etableres som styrende ideologi bak arbeidsmarkeds- og trygdepolitikken Den bygger på mistillit til mennesket. En tar utgangspunkt i at ”folk er late og må straffes økonomisk for at de skal velge å jobbe” Det skapes et inntrykk av at folk kan utsette alderspensjonering og unngå sjukmelding og uføretrygd dersom de ”står på litt mer”, at alle som går av med uføretrygd eller tidligpensjon gjør det helt frivillig

Arbeidslinja – ikke et tilbud om jobb, men et spark bak Men å miste (eller gi opp) trygden er ikke det samme som å få et tilbud om å komme tilbake i arbeid. Det du har fått er et krav (spark bak) om å komme tilbake til arbeidsmarkedet Om ”arbeidsmarkedet” har arbeid til deg, eller arbeid du kan klare, det er en helt annen sak.

Økt kontroll: Sammenkobling trygder og arbeidsmarkedstiltak: Det etableres kontrollsystemer som sikrer at folk ikke ”misbruker” trygdeordningene. Arbeidslinja ligger bak etableringen av NAV: trygdesystemet gjøres til en del av arbeidsmarkedspolitikken. Samtidig samles arbeidsmarkeds- og trygdeforvaltning i samme departement Pensjonsreformen, de planlagte endringene av uførepensjonen, og de stadige angrepene på sjukelønna er gjennomsyret av arbeidslinjas tenkemåte

Færre på uføretrygd hvis vi reduserer uføretrygden? En forsker i SSB *) har regnet ut at hvis vi reduserer uføretrygden med 5 %, så vil det bli 5 % færre som tar ut uføretrygd. Sitat: «Resultatene mine gir en sterk indikasjon på at uførepensjonssystemet i Norge fører til sløsing med ressurser i stor skala gjennom å subsidiere frivillig tidlig tilbaketrekking fra arbeidsstyrken” * SSB, 3. 6. 2009, Christian Brinch

Sløsing, eller et verdig liv? For å sikre seg at ingen (5 %) ”misbruker” ordningene rammer han det store flertallet som trenger et godt trygdesystem For mange blir alternativet enten å presse seg til å jobbe når helsa egentlig har sagt stopp, eller få et liv i fattigdom Arbeidslinja hindrer altså innføring av ordninger som sikrer et verdig liv for de som ikke kan jobbe.

Men arbeidslinja er ikke for alle! ”Det er en merkelig idé at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere” John Kenneth Galbraith (1908 -2006) Kanadisk-amerikansk økonom

Mange påstander om at landets økonomi vakler under de enorme kostnadene til sjuke og uføre. Før vi ser nærmere på det skal vi ta en liten omvei

For: Å se på sjukefravær og antall uføre for avgjøre situasjonen i økonomien er å snu virkeligheten på hodet Det som avgjør hvor godt vi klarer oss er ikke antall sjuke/uføre, men hvor stor del av befolkningen som faktisk jobber Der er Norge på topp i verden. Vi har verdens høyeste sysselsettingsgrad både • for KVINNER (sammen med Sverige) • For ELDRE • og TOTALT

Sjukefraværet i Norge er muligens relativt høyt, og kanskje har vi mange uføre. Men i så fall: Hvorfor? Jo, av samme grunn som vi har verdens høyeste sysselsetting: • Vi har verdens høyeste sysselsetting blant kvinner (sammen med Sverige). De har høyere sjukefravær enn menn. • Vi har verdens høyeste pensjonsalder og verdens høyeste sysselsetting blant eldre. Eldre har naturlig nok både høyere sjukefravær og uføreandel enn gjennomsnittet.

Uførhet og sjukefravær er nærmest utgift til inntekts ervervelse • Vi må vente høyere sjukefravær når mange kvinner og eldre går ut i arbeidslivet • Vi må også vente flere uføre når vi har verdens høyeste alderspensjonsalder. • Det som burde være et tankekors for noen er at vi har oppnådd verdens høyeste sysselsetting til tross for at vi har verdens beste sjukelønnsordning og trygdeordninger. • Internasjonal forskning på velferd og arbeidsliv finner akkurat dette: positiv sammenheng mellom velferdsytelser og sysselsetting : gode trygdesystem fører til høyere sysselsetting.

Har vi råd? Utgiftene til uføre: Andel av brutto nasjonalprodukt (BNP): 1991: 2, 5 prosent 2008: 2, 2 prosent Andel BNP (Fastlandsnorge, eks olje) 1991: 3, 0 prosent 2009: 3, 3 prosent

SYKEPENGER SOM ANDEL AV FASTLANDSNORGES BNP 1991– 2008 Figuren viser statens utgifter til sykepenger (legemeldte fravær ut over 16 dager) som andel av brutto nasjonalprodukt for fastlandsnorge. Kilde: Nasjonalregnskapet (2008: Foreløpige tall for BNP). Hentet fra Manifest-rapport 1 -2010

Hvorfor så alt dette katastrofe-maset? Jo fordi det er en del av prosjektet med å redusere velferdsordningene. Først tok de alderspensjonen, så prøvde de å ta uføretrygden, men lyktes bare delvis (ennå? )

Hva gjør de med uføretrygden?

Hovedpunkt i uførepensjonsutvalgets forslag til ny uførestønad: 1. Vanskeligere å få/beholde uførestønad: § § Hovedformen blir tidsbegrenset stønad, varig uførestønad blir unntaket Fra legevurdering til NAV-vurdering 2. Endret profil § § § Ytelsen 66% (som arbeidsløshet/arbeidsavklaring) Samtidig: slutt på pensjonistskatt for uføre Sjøl om gjennomsnittsytelsen skal være som før har denne endringen store konsekvenser 3. Barnetillegget reduseres dramatisk 4. Lavere alderspensjon for uføre 5. Endring av fribeløpet

Hvem avgjør: Fra leger til NAV • I dag spiller legens vurdering en sentral rolle i beslutningsgrunnlaget for uføretrygd • I forslaget skal legens rolle bli mindre – fordi de for ofte opptrer som talsperson for pasienten. (f. eks s. 100: ”…mer enn halvparten av legene iblant tilla pasientens vurderinger større vekt enn sitt eget medisinske skjønn ”) • I stedet skal legen gjøre en funksjonsvurdering, avgjørelsen ligger i NAV, etter arbeidsevnevurdering • Så lenge arbeidslinja er den grunnleggende ideologien bak NAV-reformen er det mildt sagt ikke uproblematisk å flytte avgjørelsesmyndigheten til NAV. Den overordna målsettingen med arbeidslinja er ikke å gi folk med redusert arbeidsevne et best mulig liv, men å få flest mulig ut i arbeid.

Endret utbetalingsprofil Dagens modell: • Uføretrygden svarer til alderspensjonen du ville fått ved 67 dersom du hadde fortsatt å jobbe videre med inntekt som du hadde da du ble ufør • Skatt som pensjonist. Minstepensjonister betaler ikke skatt, og at de litt over betaler veldig lite skatt • Minstepensjon – 2 G = 149 442 kroner • Særordning for unge uføre: Minstepensjon 2, 4 G = 179 330 kroner Ny modell: • 66 % av tidligere inntekt (gj. sn. 3 beste av 5 siste år før uførhet), dvs. likt med midlertidige ordninger • Skatt som lønnstaker. Noen vil tjene og andre vil tape. Fattige taper mest. • Begge disse minstepensjonene økes noe for å kompensere for skatt, men ikke nok!

Utvalget vil ha lavere barnetillegg • I dag: Behovsprøvd barnetillegg 0, 4 G = 30 000/år • Forslag: over på satsene som gjelder for arbeidsløse og de på arbeidsavklaring: kr 27 pr dag = 7 000/år • Tap pr barn : 23 000/år, ca 1900/måned • Gjelder de aller fattigste uføre • Samlet kostnad dagens barnetill. : 650 mill • Uførhet er ”arvelig” : Barn av uføre har tre ganger så høy risiko for å bli uføretrygdet før fylte 26 år som gjennomsnittet

Alderspensjonen til uføre: • Utgangspunktet: Nå vil friske som går av tidlig få lavere alderspensjon enn dagens uføre. • «Slik kan vi jo ikke ha det» , mener utvalget. • Altså: redusert alderspensjon for uføre: ”Personer som mottar uføreytelse bør, på samme måte som yrkesaktive, akseptere en viss nedgang i nettoinntekten ved overgang til alderspensjon. I dagens uførepensjonsordning er ytelsen som hovedregel den samme etter overgang til alderspensjon” (s. 218)

For å redusere alderspensjonen foreslår de: 1. Til tross for at uføre skal over på alderspensjon fra 67, så skal opptjeningen avsluttes ved 62 (mot nå ved 67). Dermed minker pensjonsformuen (og følgelig alderspensjonen) med 10 -15 % 2. Uføres alderspensjon levealdersjusteres

Bør uføre skjermes for levealdersjustering? ” Levealdersjustering er et hovedelement i pensjonsreformen og innebærer at dersom forventet levealder øker, så må yrkesaktive arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få det samme relative pensjonsnivået. Eller de kan gå av tidligere og få noe lavere pensjon. Personer som ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan ikke velge å arbeide lenger for å kompensere for levealdersjusteringen av alderspensjonen, slik yrkesaktive kan. En kan derfor spørre om ikke uføre, helt eller delvis, bør skjermes for virkningene av levealdersjusteringen” (s 15)

Nei! Det blir for dyrt for Norge • Utvalget svarer sjøl: ”Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. ” (s. 15) • Et merkelig argument: Hvis det var bare noen få og ikke halvparten, var det da mer ”rimelig”? • Men egentlig slipper de katta ut av sekken. Det er penger og ikke rettferdighet/rimelighet vi snakker om: En kan jo tape halvdelen av det en skulle spare på levealdersjusteringa i pensjonsreformen hvis de uføre unntas. • ”Dersom personer som har mottatt uførestønad unntas fra levealdersjusteringen, kan det medføre et (…) press på ordningen, ved at det blir gradvis gunstigere å bli alderspensjonist via uføreordningen” (s. 248)

Stor debatt om de foreslåtte nedskjæringene høsten 2010 Særlig fire saker ble diskutert • Ytelsen til minstepensjonistene • Levealdersjusteringa av uføres alderspensjon • Reduksjonen av barnetillegget • Fribeløpets størrelse

Hva ble så stortingsvedtaket? - 1 12. 2011 falt avgjørelsen: Resultatet ble i hovudsak som uførepensjonsutvalgets forslag. Men Stortinget ga seg delvis på tre saker: • Minsteytelsene ble omtrent som før • Levealdersjusteringa ble halvert (t. o. m. 51 -kullet, nyvurdering 2018!) • Barnetillegget er foreløpig uendret (vurderes på nytt sammen med Brochmannutvalget, ganske snart!)

Hva ble så stortingsvedtaket? - 2 Fribeløpet: • I dagens uføretrygd: 1 G - kr 78. 024. Inntekt ut over 1 G utløser i dag ny uføregrad og avkorting i trygd • Ny uføretrygd: Fribeløpet senkes til 0, 4 G - kr 31. 210 (Overgangsordning for dagens uføre fram til 2019: kr 60. 000). Inntekt ut over det samordnes med trygd, men utløser IKKE ny uføregrad.

Alderstrygden: • Hvis vi får beholde redusert levealdersjustering. • Alle AFP-ere som går av etter 64 kommer bedre ut enn uføre • Med FULL levealdersjustering • AFP-ere som går av ved 63 og seinere kommer bedre ut enn uføre

Hvem tjener og hvem taper Inntekt konsekvens Under 250. 000 Samme uføretrygd som før: Minstenivå 250 -345. 000 Taper maks 10. 000 345 -745. 000 Vinner maks 23. 500 Over 745. 000 Taper noe

Hvis vi får beholde halvert levealdersjustering - 1953 -kullet

Hvis vi får beholde halvert levealdersjustering - 1963 -kullet

Hvis vi får full levealdersjustering - 1953 -kullet

Hvis vi får full levealdersjustering - 1963 -kullet

Viktige konklusjoner 1. Vi må forsvare barnetillegget 2. Vi må gå mot levealdersjustering av uføres alderspensjon, og som et minimum beholde halvering av levealdersjusteringen etter 51 -kullet 3. Uføre bør få opptjening av alderspensjon til 67. Avslutning ved 62 reduserer alderspensjonen i det nye opptjeningssystemet med 12 -13 %

Offentlige og private tjenestepensjoner må reforhandles. • Alle forsikringsordninger med uføretrygd på rundt 66 % blir verdiløse. • I privat gjelder det statlige utskilte bedrifter, Hydro, Statoil og mange fler • Å få like gode ordninger blir mye dyrere, fordi det går mye mer bort i skatt til staten. • Det er utenkelig at staten vil kompensere dette for private bedrifter • Kanskje heller ikke for kommunene? • I tillegg modellproblemet: Hvordan få kompensert for de som faktisk taper?

Problemet med inntektsavhengige støtteordninger • • • Bostøtte Egenandeler på hjemmehjelp Grense for fri rettshjelp Lav betaling i SFO Lav sats i kulturskolen Osv….

Delvis Uføretrygd og AFP - SPK • Du kan ta ut AFP selv om du allerede har delvis uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Som oftest må du ta ut AFP for resten av stillingen du jobber i. • Du kan søke om AFP for den delen av stillingen du ikke er ufør i. Reglene er slik at hvis du skal fortsette å jobbe når du tar ut AFP, må du jobbe i minst 60 prosent av full stilling. Derfor må du vanligvis ta ut AFP for hele resten av stillingen din når du skal kombinere uførepensjon og AFP. .