Kapittel 20 En todelt verden BOKML Elevene skal

Kapittel 20: En todelt verden BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn – undersøke to eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver – finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse hendelsene ikke hadde funnet sted – vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900 -tallet

Den kalde krigen i Europa Hva var den kalde krigen? – En konflikt mellom to supermakter, USA og Sovjetunionen. – En ideologisk konflikt mellom to verdensoppfatninger. - En konfrontasjon om ordningen av Europa.

Særtrekk ved den kalde krigen – Den kalde krigen skiller seg ut fra andre perioder med et spent forhold mellom stormaktene, ved at det aldri kom til væpnet sammenstøt mellom disse maktene. – Internasjonal politikk ble dominert av bare to makter. – Den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang.

Øst-Europa blir kommunistisk Etter andre verdenskrig innførte Moskva det sovjetiske systemet i de østeuropeiske statene. De ble kalt folkerepublikker: – 1945 - Jugoslavia (Tito) – 1946 - Bulgaria og Romania – 1947 - Ungarn og Polen – 1948 - Tsjekkoslovakia

Sovjetunionens mål med Øst. Europa-politikken – Politisk og ideologisk ensretting. – Bygge opp en sovjetisk sikkerhetssone. – Økonomisk gevinst.

USAs mål: Oppdemning (containment) mot kommunismen - I 1947 la en amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om en langsiktig oppdemning (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemning, både med militære og økonomiske midler, kom til å bli en rettesnor for amerikansk politikk i årene etter andre verdenskrig.

Oppdemning (containment) Truman-doktrinen 12. 3. 1947. Løfte om amerikansk støtte til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømme» .

Oppdemning (containment) - Marshallhjelpen juni 1947. Det ble sagt at hjelpen ikke rettet seg mot noe land eller noen ideologi, men «bare mot sult, fattigdom, desperasjon og kaos» . - Marshallplanens strategi: Redde Vest-Europa fra kommunismen.

Et todelt Europa – Berlin-blokaden juni 1948 – mai 1949. Årsak: Vestmaktene innførte den nye D-mark i Vest-Berlin. Konsekvens: Delingen av Tyskland ble framskyndet. – Forbundsrepublikken Tyskland ble opprettet 23. mai 1949. Bonn ble hovedstad. – Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble proklamert 7. oktober 1949.

Et todelt Europa – 4. september 1949 ble Atlanterhavspakten (NATO) undertegnet. – I 1955 dannet Sovjetunionen og øststatene Warszawapakten som et kommunistisk motstykke til NATO.

Ulike veivalg i Norden – Danmark, Island og Norge valgte den vestlige siden i den kalde krigen. Alle tre landene deltok i Marshallplanen, og de gikk inn i NATO i 1949. – Finland la vekt på et nært utenrikspolitisk samarbeid med Sovjetunionen, og de to regjeringene undertegnet en omfattende «vennskaps- og bistandspakt» . – Sverige sa nei til NATO, men ble med i Marshallplanen. Landet holdt fast ved sin posisjon som en nøytral og alliansefri stat.

Gylne tider i Vesten – I de første 30 etterkrigsårene utviklet landene i Vesten seg til overflodssamfunn med masseproduksjon og masseforbruk. – Til grunn for utviklingen av forbrukersamfunnet lå en økonomisk vekst uten historisk sidestykke.

Gylne tider i Vesten Årsakene til den kraftige veksten: – Marshallhjelpen. – Handelen liberalisert. – Åpnere klima i økonomien gjorde det lettere å investere i andre land, lettere å overføre penger mellom land og lettere å reise mellom land.

Gylne tider i Vesten Årsakene til den kraftige veksten – Rikelig tilgang på billig energi i form av olje. – Vest-Europa tok i bruk teknologi som amerikanerne hadde utviklet i 1930 -årene og under andre verdenskrig. – Det politiske livet var preget av stabilitet.

Gylne tider i Vesten – Statsmakten spilte en sentral rolle i økonomien. – Reformer innen undervisning og utdanning. – Store markedsområder som EFTA og EU ble etablert.

Økonomisk samarbeid i Vest. Europa - I 1957 undertegnet seks vesteuropeiske stater Romatraktaten, som la grunnen for et europeisk atomenergiorgan (Euratom) og for et nytt felles marked (EEC).

Økonomisk samarbeid i Vest. Europa Årsaker – Andre verdenskrig hadde svekket tiltroen til at de europeiske nasjonalstatene var i stand til å ivareta borgernes interesser. – Gjennom Marshallhjelpen og NATO la USA press på europeerne for å få dem til å samarbeide. – Schumanplanen: Etableringen av et europeisk kull- og stålfellesskap. – Ønsket om varig fred: Gamle fiender skulle bindes sammen i politisk og økonomisk samarbeid i et forent Vest-Europa.

Koreakrigen – Et tidligere halvhjertet USA-engasjement i området ble erstattet av massivt militært nærvær. – Koreakrigen ble modellen for «den begrensede krig» . – Det ble sagt at det kollektive sikkerhetsprinsippet (FN) var blitt forsvart.

Koreakrigen og global konflikt –Den kalde krigen utviklet seg til en global konflikt. – USA bygde opp en mur av baser og allianser rundt det sovjetiske imperiet. – Massiv militær opprustning.

Våpenkappløpet – 1949: Sovjetunionen detonerte sin første atombombe. – 1952: USA svarte med å detonere en hydrogenbombe. – 1954: President Eisenhower (USA) lanserte strategien «massiv gjengjeldelse» .

Våpenkappløpet – 1957: Sovjetunionen sendte romfartøyet Sputnik 1 i bane rundt jorda. – 1961: Russeren Jurij Gagarin ble det første mennesket som kretset rundt jorda i et romfartøy. – 1969: Amerikaneren Neil Armstrong ble det første mennesket som satte foten på månens overflate.

Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? – Offisiell motivering: Omsorg for Cubas sikkerhet. – Knappe inn på USAs forsprang. – Muligheter for gevinster i Europa − fjerne amerikanske raketter i Tyrkia.

Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? – Sikre Sovjetunionen et fotfeste i Latin-Amerika for videre framstøt. – Skade USAs prestisje. – Khrusjtsjov hadde behov for utenrikspolitiske seiere for å holde stillingen i partiet. – Sovjetisk trang til å bli betraktet som likeverdig med USA.

Cubakrisen Resultater av krisen – Krisen viste at den kalde krigen angikk hele verden, fordi en konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne føre til en katastrofe for menneskeheten. – Den kalde krigen var også kommet til Latin-Amerika. Den var blitt verdensomspennende. – Supermaktene inngikk avtaler om ikke-spredning av atomvåpen til nye land og om rustningskontroll.

Slutten på den kalde krigen Ulike forklaringer – Ronald Reagans aggressive politikk mot Sovjetunionen ( «triumfalismen» ). – Avskrekkings- og oppdemningspolitikken som var blitt ført av USAs presidenter fra Truman til Reagan. – De grunnleggende forandringene som skjedde i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov.

Sovjetunionens fall Årsaker til Sovjetunionens fall: – Økonomisk krise. – Enorme utgifter til militære formål. – Moralsk og politisk krise. – Gorbatsjovs reformprogram.