Arild Lian Arbeidshukommelse og sprkvansker Et forsk p

Arild Lian: Arbeidshukommelse og språkvansker Et forsøk på å forklare forskjeller i språkferdighet hos barn med cochlea implantat.

Språkferdighet hos CI barn: forklart varians 40 til 65% av variansen blir forklart av følgende faktorer: o Varighet av døvhet o Alder ved implantasjon o Tiden implantatet er brukt o Hørselsrester før implantasjon

CI barn med samme verdier på de viktige demografiske variablene o Noen av disse barnet tilegner seg talespråk raskt. De synes å følge en utviklingsbane som går parallelt med normalt hørende barn (Pisoni & Cleary, 2003). o Andre barn har minimalt utbytte av et cochlea implantat.

Nivåer av informasjonsbehandling i hørselssystemet o Høye nivåer: innkoding, lagring og gjenhenting/bruk av språklig informasjon. Dannelse av langtids-representasjoner: ord, begreper, formularer. o Lave nivåer av informasjonsbehandling: Hørselsevnen målt audiologisk, signaloverføring fra hørselsnervene til hørselsbarken

Baddeley’s model for arbeidshukommelse Det fluide system Executiv enhet Fonologisk løkke Språk Episodisk buffer Episidisk hukommelse Det krystalliserte systemet Visuo-spatial skisse Visuell/romlig hukommelse

Den fonologiske løkken Aud. informasjon Visuell informasjon Fra visuelt til artikulatorisk Artik. Fon. lager løkke

Individuelle forskjeller i fonologisk arbeidshukommelse: aktuelle tester Nonord repetisjonstesten Gathercole, Campbell og Dallaghan Spenn tester: Tall spenn: forlengs, baklengs Ord spenn: seriell gjenkalling

Pisoni og Cleary’s arbeid o 176 pediatriske cochlear implantat brukere o Alder 8 til 9 år o Central Institute of the Deaf (CID) in St. Louis. Pisoni & Cleary (2003): Measures of working memory span and verbal rehearsal speed in deaf children after cochlear implantation. Ear & Hearing, 24, 106 S-120 S

Å leve med cochlea implantat: mål på på språklige evner Ord gjenkjenning WIPI (Ross & Lermann, 1979. LNT (Kirk, Pisoni, & Osberger, 1995) Tale-tydelighet (intelligibility): vurdering av tydelighet I korte utdrag av barnets tale. (Tobey et al. 2000)

Språkmål og variabler som kan påvirke språkmålene. o Språkmålene: de avhengige variablene, f. eks. ordgjenkjenning, taletydelighet. ) o Uavhengige variabler: 1. tall spenn og 2. hastighet på ’rehearsal’

Tallspenn og ordgjenkjenning. Forlengs tallspenn er høyt korrelert med gjenkjenning av talte ord, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

REHEARSAL Hva ’driver’ arbeidsminnet? Betegnelse på ’oppfrisking’ av minne-spor/informasjon i arbeidshukommelsen. Finner sted som vokal eller subvokal artikulasjon.

Forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet. o Hastigheten på ’rehearsal’ i spenn- oppgaver korrelerer høyt med artikulasjonshatighet i naturlig tale. o Dette forholdet mellom ’rehearsal’ og artikulasjonshastighet viser seg først hos barn i alderen 5 – 7 år.

Hastighet på ’rehearsal’ o Pisoni og Cleary brukte uttdrag fra barnets tale som uavhengige dommere hadde bedømt som forståelig/tydelig. o Man målte så tiden på sju-stavelses setninger i dette utdraget – dvs de målte setningsvarigheten.

Arbeidsminne og setningsvarighet (’rehearsal’ hastighet) o Forlengs tallspenn korrelerer signifikant med setningshastighet, også når alder, kommunikasjonsform og antall aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

Forholdet mellom setningsvarighet og ord gjenkjenning. o Setningsvarighet korrelerer høyt med ordgjenkjenning, også når alder, kommunikasjonsform og antallet aktive elektroder – i tillegg til de tidligere nevnte demografiske variablene – er kontrollert for.

Tre-veis relasjoner (partielle korrelasjoner) Ord gjenkjenning r =. 03 Tall spenn r = -. 47 r = -. 38 Setnings varighet

Behovet for en replikasjon o Pisoni og Cleary testet barna bare en gang o Ønskelig med oppfølging der barna blir testet to ganger, med to års mellomrom. o Vi ønsker å sjekke om forholdet mellom de tre variablene forblir det samme etter to år.

Tester vi ønsker å bruke i replikasjonen o En ord gjenkjenningstest (WIPI) eller tilsvarende fra batteriet 6 -16. o Setningsvarighet som mål på ’rehearsal’ hastighet. o Forlengs tallspenn o Legge til en test for ord spenn (serial recall).

Hvordan forklares forholdet mellom artikulasjonshastighet og ’rehearsal’? o Hypotese 1: Mer glemsel ved langsom tale. Greier ikke å få med alt i det kritiske tidsvindu minnesporene er friske. o Hypotese 2: Samme mekanisme kontrollerer både talehastigheten og arbeidshukommelsen.

Behovet for et intervensjonsprogram Dersom hypotese 2 (samme mekanisme) er riktig kan det være viktig å forsøke å trene opp ’rehearsal’ hos CI barn.

Hva tilsier at ’rehearsal’ er trenbar? o At forholdet mellom ’rehearsal’ og talehastighet opptrer gradvis. o At barn under 5 – 7 år ikke nyttiggjør seg av ’rehearsal’ i nevneverdig grad (Baddeley, Gathercole, & Papagno, 1998).

To faser i treningsprogrammet 1 2 Hørbar/vokal artikulering: Det er om å gjøre å oppmuntre barnet til å gjenta ord og fraser/setninger det hører uavhengig av om barnet greier å si ordene riktig. Etter hvert lærer man barnet å si ordene ’inne i seg’. Viktig at barnet danner seg en forestilling om hvordan det er å uttale ordet/setningen. Derved er det mulig å aktivere motoriske programmer uten påfølgende tale.

Hva oppnår vi? o ’Rehearsal’ vil oppmuntre til en ’indre respons på verbale stimuli. o ’Rehearsal’ vil tjene/drive arbeidshukommelsen. o ’Rehearsal’ vil oppmuntre til å delta i samtaler og annet samspill med andre mennesker. Barnet blir lettere koplet til/ ’on line’ med sine omgivelser.

Gjennomføres som en effekt studie. o Det må dannes to grupper. En kontroll gruppe og en eksperimentgruppe. o Kontrollgruppen gis tradisjonell taletrening der det legges vekt på tydelig og forståelig tale. o Eksperimentgruppen trenes i ’rehearsal’, ved at de blir oppmuntret til å gjenta ord og setninger uavhengig av riktig uttale.

Takk for oppmerksomheten.