Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger Fargeteorier

Farger Hvorfor og hvordan ser vi farger? Fargeteorier. Hvordan virker farger? Fargesystemer. Skjerm og trykkfarge

Farger og sanser Vi mennesker opplever farger både subjektivt og objektivt. n I det menneskelige øyet har vi alle det samme fysiologiske grunnlag for å kunne se farger, og farger har en virkning på oss som i hovedtrekk er lik for alle. n -men vi er også alle preget av kultur og erfaring og en del av fargeopplevelsen er derfor svært individuell og personlig. GP Høst 2001 . Høgskolen i Ålesund 2

Hvordan ser vi? Selve synsprosessen forgår i to deler: n Vi sanser lyset med øyet n Sanseinntrykket transporteres så gjennom synsnerven til hjernen der selve synsoppfattelsen foregår GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 3

Hvordan er øyet oppbygd n GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 4

Staver og tapper Stavene kan ikke se farger. Det er dem vi ser med om natten. Med tappene ser vi farger. Vi har tre typer tapper som er følsomme for henholdsvis blått, grønt og rødt lys. Det er flest røde tapper, så kommer de grønne, og det er bare få tapper som er følsomme for blått lys. Alle de farger som øyet ser, er satt sammen av rødt, grønt og blått. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 5

Mye vi ikke vet Øyets fysiologi har en sammensatt oppbygning og funksjon. Vi vet hva som skjer i øyet når lyset reflekteres fra en gjenstand og vi vet hva som skjer i hjernebarken når signalene omdannes til synsinntrykk. Men vi vet lite om det som skjer mellom øyet og hjernebarken. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 6

Fargeblindhet De fleste ser farger på samme måte, men noen av oss opplever farger annerledes. Vi sier at de er fargeblinde. Fargeblinde opplever fargene helt annerledes enn de med normalt syn. Fargeblinde har vanligvis problemer med å skille mellom rødt og grønt og blått og grønt. Fargeblindhet ligger i X-kromosomet. 8% av alle menn er fargeblinde. Kvinner er svært sjelden fargeblinde. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 7

Hva ser du? GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 8

Fysikken har svar. Hvorfor er himmelen blå? Hvorfor er solnedgangen rød? Hvordan får regnbuen sine farger? Dette er noen av de dagligdagse mysterier der fargene spiller en rolle. Fysikken kan være med på å gi noen av svarene. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 9

Temperatur og bølgelengde Når vi varmer opp en glødetråd, vil vi se at lyset fra den endrer seg med temperaturen. Når glødetråden har romtemperatur, sender den ikke ut lys. Gjør vi glødetråden varmere, sender den ut stråling og lys. Når den har nådd 600 grader, er den rødglødende. Stiger temperaturen ytterligere, blir den oransje og senere gul. Ved 3000 grader, som er den høyest mulige temperatur for en glødetråd, blir tråden hvit. Bølgelengdene og dermed fargene avhenger av temperaturen. Jo høyere temperaturen er, jo kortere bølgelengder sender glødetråden ut. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 10

Lyskilder og farger Forskjellige lyskilder har forskjellige spektre og hver lyskilde gjengir fargene forskjellig. Halogenpæren har et hvitt lys og kaster derfor hvitt lys på gjenstander. Glødepæren har mange gule og røde bølgelengder i sitt spekter og kaster derfor et mer gyllent og varmt lys. Lavenergipæren har et begrenset spekter med flere grønne og gule bølgelengder, og er dårlig egnet til å gjengi fargene i omgivelsene. Dette bør en ta hensyn til ved valg av belysning både i hjemmet og på arbeidsplassen. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 11

Fargenes psykologi Fargene forbinder vi som oftest både med noe positivt og noe negativt. Fargene har både en generell ”symbolverdi” og gjerne en personlig verdi i tillegg. n n Blått er uendelighetens farge. Står for stabilitet, troverdighet, tro, ro og uforanderlighet. (Konservative partier velger gjerne blått som sin farge. ) Rødt er en hissig farge. Den står for dynamikk, viljekraft, begjær, energi, varme, agressitivitet, kjærlighet og lidenskap. (Sosialismen og kommunismen har valgt rødt som sin farge. ) Grønt er utrykk for ro, trygghet og stabilitet. Grønt er håpets farge, men den står også for angst og sjalusi. Gult forbinder vi gjerne med lykke, glede, visdom, framtid, forandring, men også med svik, falskhet og surhet. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 12

Fra Platon til Goethe n n n Platon systematiserte fargene i et lineært system med sju farger Newton fant at hvitt lys danner alle fargene ved å sende lysstråler gjennom et prisme og spalte lysstrålen Goethes fargelære bygger på at fargen oppstår når lys og mørke møtes. Verken mørke eller lys er synlig. Lyset kommer til syne når det treffer en gjenstand og skaper en farge. Goethes fargelære omhandler menneskets opplevelse av verden. Goethe tar for seg tre sider av det fenomenet som kalles fargeopplevelse. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 13

Fysiologiske farger Det er de fargevirkninger som oppstår spontant i øyet og som avbildes på netthinnen som en reaksjon på det man har sett. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 14

Fysiske farger Dette er "lysfarger" og kan derfor aldri være en fast egenskap ved et materiale eller være tilknyttet et pigment. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 15

Kjemiske farger Disse fargene finnes i dyre-, plante- og mineralriket og er bundet til selve stoffet. Fargene er avhengig av lysets tilstedeværelse. Harmoniske farger Karakteristiske farger Karakterløse farger GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 16

Ittens fargelære er en harmoni og kontrastlære. Med harmoni menes likevekt. Den er ment som en hjelp til forståelse av hvordan fargene er bygd opp, og hvordan de kan brukes i arbeidet med farger. Utgangspunktet for de syv fargekontrastene er den 12 delte fargesirklen, med primærfargene rød, gul og blå. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 17

Ittens fargesirkel GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 18

Itten – forts. FARGE MOT FARGE KONTRAST GP Høst 2001 LYS - MØRK KONTRAST KALD - VARM KONTRAST Høgskolen i Ålesund 19

Itten forts. KALD - VARM KONTRAST KOMPLIMENTÆR KONTRAST SIMULTAN KONTRAST KVALITETS KONTRAST KVANTITETS KONTRAST GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 20

Komplementærfarger GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 21

Komplementærfarger GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 22

Fargesirkelens farger Den maksimale gule fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale røde fargen som verken er gulaktig eller blåaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale blå fargen som verken er rødaktig eller grønnaktig, hvitaktig eller sortaktig Den maksimale grønne fargen som verken er blåaktig eller gulaktig, hvitaktig eller sortaktig Hvit som verken er kulørt eller sortaktig Svart som verken er kulørt eller hvitaktig GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 23

Runges modell GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 24

Begreper som er viktig n Fargetone/kulør (hue) Kulørspekteret (tenk deg fargene rundt fargehjulet) n Metning (saturation) Vi blander fargen med grå (sort+hvit) (tenk deg at du beveger deg inn mot hjulets midtpunkt) n Valør (lightness/brightness) Vi tilsetter sort og hvit (tek deg at du løfter hjulet opp mot lyset eller senker det ned i mørket) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 25

Color Management System a b c GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 26

Farge på skjerm n Additive farger – lysfarger med primærfarger: Red. Blue. Green n n Tar utgangspunkt i en mørk flate og tilfører lys som skaper farge (monitor/videokanon/TV etc) Har 256 fargetoner av hver farge (0 -255) GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 27

Trykkfagre n Subtraktive farger – trykkfarger med primærfarger: Cyan. Magenta. Yellow Blac. K n Tar utgangspunkt i at tekst og bilder skal trykkes på en lys flate (papiret). Ved å legge til farge tar man bort lys (trykkfarge og utskriftsfarge). GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 28

GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 29

Fargesystem Fargesirkelen (med sort og hvit) er basis for de forskjellige fargesystem. n NCS (Natural Colour System): brukes for malingsprodukter n RAL: system utbredt for industrielle produkter n PMS (Pantone Matching System): brukes i trykkeribransjen GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 30

Kulører: Goethe: Kinesisk fargesymbolikk: Moderne fargeforsøk: Rød aktivitet, høy energi verdighet, tiltrekningskraft kjærlighet, glede, hjerteproblemer, opphisselse aggresjon, opphisselse, høy aktivitet Orange varme, hissighet, oppfarende livskraft, styrke, energi, vennlighet oppmuntrende, optimisme, livsglede Gul forstand, fornuft, intellekt, glede styrker konsentrasjonen og rasjonelle tanker oppmuntrende, antidepressiv, stimulerer intellekt Grønn passivitet, hvile, stillstand, fornuft, sanselighet vekst, stillhet, ro beroligende, harmoniserende, styrker selv-kontroll Blå rolig, stabil, distanserende, dragende, forstand inspirasjon, intuisjon, selvkontroll, stabilitet kjølende, avslappende, konsentrasjon, indre fordypelse Fiolett fantasi, filosofi, melankoli, uro, mystikk stor åndelig visdom eller angst for livet stimulerer dypere åndelige tanker eller fremmer depresjon og angst lett, feminin energi demper uro og aggresjon Rosa fantasi, filosofi, melankoli, GP Høst 2001 uro, mystikk Høgskolen i Ålesund 31

Hvordan bruke farger? n Farger brukes for å tiltrekke seg lesere. De bidrar ikke til bedre lesbarhet. Ta f. eks. tilfellet med konvolutter. Skal de kunne lokke leseren inn til en «opplevelse» , noe som allerede fra starten av virker positivt, er det viktig å vite hva man gjør når man avviker fra den vanlige hvite fargen. n Dersom farger skal legges under tekstelementer som også skal ha god lesbarhet, skal de dempes ned på pastellnivå. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 32

n Unngå farger som ligger i det «turbulente psykologiske feltet» Husk! Trykksaken har bare noen sekunder på seg til å skape interesse og forventninger. n Dersom farger benyttes til å skape en samlet form (dekor), må dette skje på fargenes premisser. Det lesbare får med dette en underordnet rolle og må derfor styrkes på annen måte. n Fargeblandinger bør alltid følge tradisjonelle regler for harmonier. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 33

n n Ikke bruk (klare) farger dersom det ikke tiltrekker eller fremmer gjenfinningsevnen til innholdet i stoffet. La det vesentlige av stoffet (innholdet i publikasjonen) bli utformet slik at fargen ikke er avgjørende for leseresultatet. Bruk farger til å myke opp siden og til å gjøre det lettere å navigere i publikasjonen. 8. Jo større fargeflate som benyttes, jo mer må du ta hensyn til de psykologiske effektene. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 34

To råd Bruk av farger i trykte medier dreier seg hovedsakelig om to ting. Benytte farger som støter færrest mulig. Sette sammen farger som er faglig harmoniske. Høres dette selvfølgelig ut? Prøv å innfri begge deler på én gang. GP Høst 2001 Høgskolen i Ålesund 35