Smaking hvorfor blindsmaking hvordan smaker ulike druer Hvorfor

Smaking - hvorfor blindsmaking? - hvordan smaker ulike druer?

Hvorfor? – Fullt fokus på det som er i glasset, uten fordommer – Pris/ry får folk til å vurdere vin bedre

Smakingens 5 trinn • • • Se Lukte Smake - spytte Tenke Skrive/diskutere

Se – Druetype/ekstraksjon: mørkhet/gulhet – Viskositet: henger på glasset? (Mye tørrstoff, evt. mye alkohol, glykol) – Aldringstegn 1: fra purpur til brunt – Aldringstegn 2: lengde og farge på randen

Lukte - Svirvle (bunn- vs. topp-diameter har betydning for konsentrasjonen)

Smake • Ta en passende munnfull 6 -7 ml (barneskje? ) • Fordel/masér vinen over tunge og gane • Dra samtidig/vekselvis inn luft (frigjøre molekyler med aroma) • Svelg (om mulig litt), spytt ut resten (man smaker ikke i halsen)

Tenke - lukt - Bær? Evt. hvilke? - Andre fremtreende dufter (grønnsaker, urter)? - Aldringsaromaer (stall, lær, underskog, gammelt trevirke) - (Sødme/syre? ) - Flyktige syrer? - Feil (kork, Brettanomyces, oksydering)

Tenke – kvanitative forhold ved smak – Vekt i munnen – Sødme – Lengde – Syre inkl. garvesyre – Balanse (syre, bær, sukker, konsentrasjon, alkohol)

Tenke 2 – kvalitative forhold ved smak - - - Primærkarakterer - Bærfruktighet – hvilke bær? - Sødme/syre/tannin (hva slags? ) - Andre smaker Sekundærkarakter (fra vinmakingen) - Ekstraksjon/uttrekk - Fatsmak (mengde, sødme, tørrhet, vanilje? , brent? ) - Bobler? - Tilsettinger (ex. svovel) Tertiærkarakterer (lagring) - Avrundet? - Oksydert? - Lagringsaromaer?

Vinspråk «For en vin! Fullstappet av sviske, daddel, varmt kjønn og kamelsvette i lukten. Som et dampende harem i heten. » Standardisering = sterilt, kjedelig?

Aromahjulet

Utseende (som ung) De magiske og store Lys, kan ha et fortellingene grønn-gult skjær. Jancis Robinson 30. 09. 2014. Gulner, kan “Oh dear. Looking at bli ‘svart’, for international sales figures, I eksempel see that only Norwegian eldre/oksydert wine drinkers really e TBA understand the virtues of Riesling. Like me. ” Riesling Min beste vin: 1959 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Beerenauslese Duft Tar karakter fra dyrkested lett Smak Kaldt klima, som ung (Mosel, Saar, Washington): Frisk, Svært varierende syre, tysk grønne epler og kan ha fra moderat til høy lime, ofte moderat til syre høy syre. Mineraler. Syren oftere lavere fra Ofte lav alkohol (11 andre land, mere ‘fruktig’ - 12%). fersken Sødme: fra helt tørr til Moderat kaldt klima svært søt (Rheingau, Franken, Frukt: som ung citrus/lime, Rheinessen, ‘Granny Smith’ Østerrike, Alsace, ‘Mineralsk’, steinstøv Oregon): Fyldigere Urter: salvie, anis, viner, lavere syre basilikum (men ikke lav), Blomster: ‘hvite’, høyere alkohol (12 liljekonvall 13), mere tropiske aromaer. Frukt, som moderat gammel (10 -20 år): kan bli Varmere klima: ennå mere tropisk (ananas, fyldigere, mindre fersken). Petroleum? frisket, mere uttalt Som eldre: gule epler, tropiske aromaer. nedfallsepler, appelsinskall, aprikos. Dyrkes Hele verden: Tyskland Alsace Østerrike Nord. California Oregon Washington Australia New Zealand Sør-Afrika

Chardonnay Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Divaen (som alle ser opp til og vil kopiere) Fra klar/lys/vandig i ung lavere klassifisert Chablis til svakt mellomgul i varmere klimaer, f. eks. California Tar karakter av dyrkings- og vinifikasjon i stor grad: Hva smaker egentlig Chardonnay? Kjølig, ung: lime, epler, mineraler, distinkt, lang, kompleks Kjølig, eldre: tang/sjøkant, nøtter Hele verden! I kjølige områder (Burgund, men flere andre): citrus, epler, (pærer), ofte med steinaktig karakter avhengig av jordsmonn. På sitt beste har den en sammensatt smak. Varmere, ung: fedme, smør, popcorn, nøtter (med litt lagring), rik (mye smak), mineraler, modne epler, kan ha moderat syre Min beste vin: 2008 Domaine Lamy-Pillot Montrachet Med lagring: mere nøtter, kan få en del fedme/smør (sentralburgund og andre moderat varme områder) Opprinnelse: Burgund, Champagne

Savignon Blanc Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Klar, grønnskjær. Gulnende/ stråfarget med alder Solbærblader!, boksasparges (ved lagring), kattepiss (kan være svært lettgjenkjennelig) Stor friskhet, intensitet Øvre Loire Flint/røyk, citrus One-note-song? (‘Fume Blanc’) I det grønne Lettdrikkelig Blanding i Sauternes og Pessac Verden ellers! Gir friskhet til hvit Bordeaux Min(e) beste vin(er): 2004 Didier Dagueneau Blanc Fumé de Pouilly/Haut Brion Blanc 2001/Ch. D’Yquem 2001

Chenin Blanc Utseende Duft Smak Dyrkes Middels dyp til gull/brun, med alder Grønne frukter, nesten umoden Glatt munnfølelse Loire: Vouvray, Quarts de Chaume, Bonnezeaux, Savennières (Pineau) Behersker alle øvelser, fra tørt til svært søtt Bivoks, møllkuler, våt ull (med alder) Ganske høy til svært høy syre Tørr til svært søt Ofte intens, rettrygget vin Min beste vin: 2009 Domaine Huet Vouvray Cuvée Constance -California -Sør-Afrika -Australia -New Zealand

Cabernet Savignon Utseende Duft Kongen, regjerende mester Moderat dyp til svært dyp farge, fra lillaskjær til teglstein Varierer med voksested og vinifikasjon Min beste vin: 1959 Château Latour Smak Dyrkes I kjølig klima: mye Fra Bordeaux tannin (også fra til resten av fat), ‘alltid’ frisk, verden! Bordeaux som ung (Medoc): moderat pluss til mørke bær (solbær, stor fylde. Kan bjørnebær), blyantspiss (dels utvikle en svært fra fat), mineraler/grafitt sammensatt og kraftig smak. Med alder: tobakk, lær, krydder (Provence) I varmere klima (for eksempel Ennå eldre: skogbunn, sopp, California, lær Australia): mindre syre, rundere, mere alkohol, kan være ennå mere konsentrert

Merlot Utseende Duft Smak Dyrkes Formfull eksportvare Som Cabernet Savignon. Ikke fullt så tykkskallet Mørke bær (bjørnebær, plommer, moreller) Lavere syre enn CS Østsiden i Bordeaux Sjokolade Høyere sukker=høyere alkohol enn CS Kan ha urtepreg Glatt tekstur Mindre garvesyre enn CS Fyldig/formfull = mer ‘lettdrikkelig’ og modner raskere enn CS Min(e) beste vin(er): 1948 Pétrus/Haut Brion 1945 Blandingsdrue i Medoc og Pessac. Leognan Calfornia - Og resten av verden!

Cabernet Franc Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Den reserverte veggis Moderat mørk (lysere enn CS) Som ung: ganske aromatisk med solbær, urter/’umoden’, fioler, grønn paprika Lett kantet, ikke spesielt generøs, ganske mye tannin, litt røff St. Emilion I varmere klima: brent gummi God lagringsevne Blandingsdrue Touraine (Loire): Chinon, Bourgueil Andre kjølige regioner (den modner tidligere enn CS): Oregon, New York, Sør. Afrika, New Zealand Min beste vin: 1949 Château Cheval Blanc

Syrah Utseende (som Duft ung) Smak Dyrkes (Shiraz) Muskelmannen i fra nord Moderat mørk til mørk, lilla som ung Som ung: mørke bær: bjørnebær, krekling, blåbær Andre dufter: pepper, rå potet Sterkt varierende stiler, fra elegant Côte-Rôtie til maskulin Med alder: medisinskap/gasbind, Hermitage, rustikk ‘rypeblod’ Cornas, til volsdomme og I Australia: mørk sjokolade søtlige fruktbomber i Australia (Shiraz). Alltid mørke bær. I Nord-Rhône: kan ha medisinskap. God lagringsevne Min beste vin: 1961 M. Chapoutier Hermitage La Sizeranne Nord-Rhône Blandingsdrue i Sør-Rhône og hele Sør. Frankrike Australia California Resten av verden

Tempranillo Utseende (som Duft ung) Sofistikert spanjol Moderat dyp farge (tynnskallet) Smak Mørk frukt På sitt beste: eksotisk, Ferske tobakksblader, urteaktig sammensatt smak Maskulin, lær På sitt verste: tynn – evt. voldsom, overeiket (Rioja/Ribera) På sitt vanlig, ikke-så -eiket: saftig/bæraktig, moderat tannin og syre Min beste vin: 1968 Bodegas Vega-Sicilia Ribera del Duero Único Dyrkes Spania: Rioja, Ribera del Duero Portugal (Tinta Roriz – Duoro, Alentejo Aragonês)

Pinot Noir Utseende (som Duft ung) Smak Dyrkes Blauburgunder (tysk) Spätburgunder (sveitsisk) Tilbedt, men lunefull gudinne Moderat farge (ganske så tynnskallet) Varierer sterkt med Ganske høy til høy voksested og vinifikasjon syre Burgund Champagne Både mørke (bjørnebær, moreller, kirsebær) og lyse bær (rips, jordbær) Krydret Animalsk Vanligvis moderat tannin Som ung: ekstremt bærfruktig, lettdrikkelig, saftig Tyskland California Australia New Zealand. . You name it På sitt beste: Kan utvikle stor kompleksitet, eksotisk På sitt verste: tynn, forglemmelig Min beste vin: 1938 Michel Couvreur Clos des Lambrays I varmere områder: mindre syre, tyngre, høyere alkohol

Gamay Noir Utseende (som Duft ung) Smak Dyrkes Gamay For å behage, i øyeblikket Lys farge (svært tynnskallet) Varierer sterkt med Ganske høy syre voksested og vinifikasjon Vanligvis lite til svært Både mørke (bjørnebær, lite tannin moreller, kirsebær) og lyse bær (rips, jordbær) Beskjeden fylde/kropp Krydret Animalsk Som ung: ekstremt bærfruktig, lettdrikkelig, saftig På sitt beste: saftig og syrefrisk, vinner litt på lagring På sitt verste: utvannet druesaft, banan, gummi Min beste vin: 1978 Bouchard Moulin-a-Vent Beaujolais Mâcon

Nebbiolo Utseende (som Duft ung) Smak Dyrkes Stedbunden Capo di Tutti Capi Varierende etter vinifikasjon: fra moderat mørk til ganske lys. Kan få raskt et brunlig skjær «Roser og tjære» Høy syre - høy tannin Piemonte Nyper, asfalt Eleganse, friskhet, stor intensitet, sammensatt Risp/bringebær Kan ha mørke bær, typisk i mere moderne viner Sjeldent mektige og store viner Lett masokistiske Moderne lagd (høyere temperatur, lengre hengetid, barrique, overpumping mm): mørkere farge, fruktigere, mere eik Min beste vin: 1964 Bruno Giacosa Barolo Riserva Gold Label Falletto

Sangiovese Utseende (som ung) Duft Smak Dyrkes Sangiovese – noe lettpigmentert Kirsebær! Høy syre – moderat tannin Toskana (Chianti, Montepulciano, Montalcino, Bolgheri) Sanguis Jovis – Jupiters blod Brunello Prugnolo Gentile Morellino Verdensvant italiener som har lagt Fiascoen bak seg Brunello – noe dypere Brunello: moreller Stort spenn i måten den Med litt alder: lages på. Fra det lette tobakk, lær, ristede friske (lunchvin) til nøtter mektige Brunelloer og super Toskanere Bør være frisk og saftig, med mørke bær/kirsebær, anelse krydret Min beste vin: 1990 Cerbaiola (Salvioni) Brunello di Montalcino Sprer seg sakte over verden