Presisering Det er ikke obligatorisk mte opp p

Presisering • Det er ikke obligatorisk å møte opp på seminar – (heller ikke på forelesning) – De som ikke er oppmeldt til seminar vil – akkurat som de andre – kunne gå opp til eksamen, såfremt de har fått godkjent essay • Å levere essay ER derimot obligatorisk – seminaret er et service tilbud som bla støtter opp under skriving av essay • Vi beklager eventuelle misforståelser rundt dette Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Datoer – essay • Fredag 5. september gjøres oppgavene tilgjengelig – last ned oppgaveteksten til essay på web, dvs. fra semestersiden til PSY 2101 – alle krav og detaljer ang. innlevering gjøres kjent sammen med oppgavene – anledning til å stille spørsmål på forelesning fr. 5. • Torsdag 16. oktober kl 14 er absolutt siste frist for innlevering – all innlevering skal foregå til ekspedisjonen (ikke til meg) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Modeller relevant for endring av helseatferd Kap 3 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hvorfor trenger vi modeller? • Beskrive • Forklare • Predikere • Informere intervensjonsdesign – det ultimate målet med modeller i anvendt helsepsykologi • Det store omfanget av atferdsrelatert sykdom – (kap 1) • Vanskelig å få folk til å endre atferd/vaner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hvordan bruker vi modeller? • Hva ønsker vi å oppnå, og i hvilken målgruppe? • Danne oss et bilde av målgruppen – har andre forskere beskrevet målgruppen før? – utføre kartlegging selv? • Velger modell(er) som passer vårt formål best – sunn fornuft og tidligere funn er viktigere enn å slavisk følge modellen – rekkefølgen på de siste trinnene kan variere / være en iterativ prosess • Hvilke variabler er de kritiske i denne målgruppen? – eks. : subjektiv norm var størst barriere mot endring – eventuelt, hvilket stadium i endringsprosessen var vedkommende/gruppen Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Atferdsmodeller (1, 4 & 6 er pensum) 1: Helseoppfatningsmodellen The health belief model; 1958/1966 2: Teorien om beskyttelsesmotivasjon Protection motivation theory; 1975/1983 3: Teorien om overveid handling Theory of reasoned action; TRA; 1975 4: Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour; TPB; 1988 5: Helsehandlingsprosesstilnærmingen Health Action Process Approach; HAPA; 1992 6: Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM; tidlig ’ 80 7: Precaution Adoption Process Model; 1988 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

NB: Nært slektskap • TOH: Teorien om Overveid Handling (1975) • TPA: Teorien om Planlagt Atferd (1988) – Icek Ajzen – TPA har en ekstra faktor i fht. TOH: persipert atferdskontroll – I dag brukes TPA mest (og utvidelser av teorien), men noen ganger, og i eldre litteratur brukes de ”litt om hverandre” • Begge har sin opprinnelse i Martin Fishbeins ”Expectancy-value theory” fra tidlig 70’tall. – som ikke er utbredt i helsepsykologien • Begrepet ”Expectancy-value modeller” brukes av og til som en sekkebetegnelse for disse tre og flere lignende teorier Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Atferdsmodeller (1, 3, 4 & 6 er pensum) 1: Helseoppfatningsmodellen The health belief model; 1958/1966 2: Teorien om beskyttelsesmotivasjon Protection motivation theory; 1975/1983 3: Teorien om overveid handling Theory of reasoned action; TRA; 1975 Kontinuummodeller 4: Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour; TPB; 1988 5: Helsehandlingsprosesstilnærmingen Health Action Process Approach; HAPA; 1992 6: Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM; tidlig ’ 80 7: Precaution Adoption Process Model; 1988 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Stadiemodeller

Helseoppfatningsmodellen UTSATTHET Ubeskyttet sex kan bli smittet m/HIV TRUSSEL OPPFATNING ALVORLIGHETSGRAD Død etter en tid FORDELER Ingen smittefare BARRIERER: Flaut? Reduserer nytelse? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt EFFEKTIVITETS OPPFATNING

Helseoppfatningsmodellen • Utviklet spesielt for helsepsykologi • Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler – eks: mestringstro (self-efficacy) • Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon) • Beskjeden forklaringsverdi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Ikke pensum ALVORLIGHETSGRAD SÅRBARHET + INDRE BELØNNING - YTRE BELØNNING TRUSSEL VURDERING BESKYTTELSES MOTIVASJON RESPONSTRO + MESTRINGS VURDERING MESTRINGSTRO RESPONSKOSTNADER Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Teorien om beskyttelsesmotivasjon

Teorien om planlagt atferd – TPA • Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter: • Holdning – hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke – å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil • Subjektiv norm (SN) – familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte – jeg ønsker å oppfylle deres ønsker • Persipert atferdskontroll (PAK) – jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

http: //people. umass. edu/aizen/tpb. html Teorien om planlagt atferd – TPA Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Teorien om Planlagt Atferd – TPA • Persipert Atferds. Kontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (selfefficacy) – forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre • Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder • Hvor mye varians kan TPA forklare i. . . – – Holdn. +SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R =. 63) Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R =. 54) Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142 noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Målingsproblematikk • Holdn. + SN + PAK → Intensjon → Atferd • De ulike komponentene i en modell må måles slik at de er så sammenlignbare og pålitelig som mulig – enkelttilfelle vs aggregat av atferd • eks: jogging vs trening – spesifikk i tid og kontekst • eks: sykling vs sykle til jobben daglig Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

TPA og intervensjonsdesign To mulige strategier: • Intervensjonen fokuserer på antagelsene som sterkest skiller mellom atferdsalternativene – eks: hva skiller røykerne fra ikke-røykerne • Noen typer atferd er mest influert av holdninger, andre typer atferd mest av hva andre mener du bør gjøre (normative oppfatninger) – amming vs flaske: holdningsstyrt – abort: mest styrt av sosial norm Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Synes dere TPA er beskrivende? • Stemmer TPA med hvordan dere selv har erfart endringsprosesser? – f. eks. hvor mange har prøvd å begynne å trene regelmessig? – kom dere i gang med en gang? – klarte dere å opprettholde treningsvanenen over tid? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

TPA mangler tidsdimensjonen • TPA sier lite om hvordan variablene utvikles over tid – gir et ”øyeblikksbilde” der og da – sier ikke noe om dynamikken – utviklingen over tid • TPA predikerer best atferdsendring på kort sikt – om atferd måles f. eks. et år etter holdning og intensjon har modellen svært lav prediktiv verdi • Det finnes modeller som prøver å kombinere noen av fordelene med TPA samtidig som de tenker dynamikk (HAPA), og det finnes rendyrkete stadiemodeller (TTM). . . Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Ralf Schwarzer & kolleger http: //userpage. fu-berlin. de/~health/hapa. htm HAPA – Health Action Process Approach Motivation phase Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt NB. Ikke pensum!

Den transteoretiske modellen Prochaska et. al. , 1983 & 1992 - beskriver fem trinn i endringsprosessen OPPRETTHOLDELSE - pilene og trappetrinnsformen antyder kronologi HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Den transteoretiske modellen Vurderer å endre om atferd. Ingen intensjon å endre Aktivt Avgjørelsen Konsoliderer innsats om for endringen. endring å endre er tatt, Ingen avgjørelser eller atferd forbereder Jobber (ogfremdeles miljø)! seg: når, for hvor å unngå og planlegging. Atferden oppfattes ikkefasen Oftest hvordan. . . tilbakefall. den mest kritiske Forutsetter at atferden sees som et nødvendigvis som et Ca (implementeringsintensjoner) Mindre 6 mndintenst v/avhengighet enn forrige stadie. problem. Typisk Kan”vurderer vare varighet livet du ut i noen (avhengighet). uker. Item: å slutte innen neste halve året? ” OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Kvalitativt forskjellige trinn • Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre • Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke. . . – kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på – utfordringer – egnede løsningsstrategier • Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori • Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Viktigste implikasjon: Tiltakene/intervensjonen må tilpasses stadiet som målgruppen/individet er på OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Terapi Helsefremming massemedia OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

info om helsegevinst styrke mestringstro øke handlingsplanlegging og mestringsplanlegging hvordan, overordnet OPPRETTHOLDELSE info om helseskader HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Trapp til suksess? OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Den transteoretiske modellen • den mest brukte modellen for faser i atferdsendring • modellen er for lite konkret om hvilke variabler og mekanismer som styrer overgangen mellom fasene – for at det skal gi mening å snakke om kvalitativt forskjellige stadier, må det være ulike sett av variabler som fører til de ulike overgangene – ett unikt sett per stadieovergang • en del empiri går i mot modellen: – eks: studie på menn med alkoholproblemer: kontempleringsfasen og forberedelse ”fantes ikke” – det så ut som de hoppet fra prekontemplering til handling (benekting? ) – match-mismatch tester viser blandede resultater Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Match-mismatch tester • Den ultimate testen på om verdien av en stadiemodell! • Først utvikles en intervensjon som kan gi like mange typer behandling som det er stadier i modellen – hver type behandling tilpasses det modellen sier om dette stadiet • En del av utvalget får behandling tilpasset sitt stadium, men en annen del ikke får det – randomisering – ”eneste” svakhet: ved negativt resultat, kan man ikke alltid utelukke at det er en av behandlingene som gis det er noe galt med, og ikke teorien – dvs behandlingen er en, relativt sett, dårligere tolkning av stadiet Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

TTM! klø litt lenger ned HAPA! hmm ? TPA! Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Neste gang • Tittel: Endring av helseatferd – Sosial-kognitiv læringsteori og selv-regulering. – – selv-regulering (~selv-kontroll) terapiteknikker som kan brukes i helseintervensjoner klassisk læringsteori, Albert Bandura, kognitiv terapi, glipp/sprekk hva skjer? Marlatts modell Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Mestringsrespons Redusert sannsynlighet for tilbakefall Økt mestringstro HØYRISIKOSITUASJON Ingen mestringsrespons Redusert mestringstro & Positiv forventning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt ”Glipp” Abstinence violation effekct: Dissonans/ konflikt/ selvattribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall

Selv-regulering • dagligtale: selv-disiplin, viljestyrke • ”intensjons-atferdsgapet” • sier mer om dynamikken i faktisk atferdsendring enn f. eks. TPA • handlingsplanlegging og mestringsplanlegging (HAPA) • implementeringsintensjoner • TOTE – Test-Operate-Test-Exit – standarder (mål) – selv-monitorering – ”verktøykasse” – midler til å kontrollere seg selv Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt