Attribusjon grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Troms

Attribusjon – grunnleggende prinsipper Frode Svartdal Universitetet i Tromsø Sept. 2011

Hva er attribusjon? l Spontan kausal tenkning om noe man observerer – – Dagliglivet Typisk til uventede hendelser

Hva er attribusjon? – Interpersonlig attribusjon (om andre): l – "Per strøk til eksamen” ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige. ” Intrapersonlig attribusjon (selvattribusjon): l "Jeg er anspent når jeg kjører bil” ”Jeg blir anspent fordi jeg synes folk kjører så aggressivt. ”

Attribusjon l l Attribusjoner er kognitive Attribusjoner er spontane og psyko”logiske” (men ikke alltid holdbare) – l l l Mange slagsider (systematiske feil)! Attribusjon: Vekt på det opplevelsesmessige – fenomenologi Attribusjon: Aktiv, kreativ prosess Attribusjon har konsekvenser – Eks. : Lært hjelpeløshet

To ”typer” attribusjonsteori Kelley og Michela (1980): Attribution theory vs. attributional theory – – Attribution theory: Hvilken informasjon brukes for å gi en kausal forklaring? (Kelley) Attributional theory: Hvilke konsekvenser har bestemte attribusjoner har for atferd, kognisjon og emosjon? (Weiner; lært hjelpeløshet)

Attribusjoner er funksjonelle l Forklaring, kategorisering, klassifikasjon – l Forståelse – l Følelse av mestring og kontroll Prediksjon – l skaper orden og oversikt og muliggjør effektiv sosial interaksjon Forståelse av andres atferd bedre mulighet til å vite hva andre kommer til å gjøre. Attribusjon innebærer forenkling av vår sosiale verden – – Attribusjon gjennomføres typisk ved hjelp av nokså enkle prinsipper – en komplisert verden blir håndterlig (forstår bedre, husker bedre, kommuniserer lettere) Pris: systematiske feil i attribusjon

Attribusjon: Eksempler l Hans snublet på fortauet – – l “Hans er en klums” [attribusjon til noe ved personen] “Fortauet er ujevnt” [attribusjon til situasjonen] Klara strøk til eksamen – – Attribusjon til person vs. situasjon “Oppgavene var vanskelige dette semesteret” [attribusjon til situasjonen] “Klara hadde ikke lest nok” [attribusjon til personen]

Attribusjon: Eksempler l “Jeg rakk ikke jobbintervjuet i dag” – – Jeg er en håpløs dumming” Jeg hadde notert feil dato i avtaleboken” Attribusjon til noe stabilt vs. noe ustabilt

Attribusjon: Eksempler l Lært hjelpeløshet – “Jeg leser mer enn de fleste, men får det liksom ikke til på eksamen uansett hva jeg gjør” Attribusjon av manglende kontroll

Attribusjon: DISP vs. SIT l Attribusjon = vår (forskerens) tolkning av hvordan folk tenker kausalt 1. Observerer: ”Hans mistet koppen i gulvet fordi han er en klums” 2. Tolker: Klumsete = egenskap ved Hans = disposisjonell attribusjon 1. Observerer: ”Karl strøk fordi oppgavene var så vanskelige” 2. Tolker: Vanskelige oppgaver = situasjonelt = situasjonell attribusjon

Attribusjon: Teorier l H. – Kelley: ANOVA-modellen Hva er det som bestemmer om vi attribuerer til noe ved personen (DISPOSISJONELT) vs. noe i situasjonen (SITUASJONELT)? l Dette bestemmes av flere forhold, eks. hvor vanlig en handling er: Bare Per strøk til eksamen (ingen andre) noe med Per (DISP) – Nesten alle i klassen, også Per, strøk til eksamen noe med eksamen (SIT) – ANOVA = ”ANalysis of Variance”

Kelley: ANOVA Situasjonell Vanlig? Konsistent? Spesifikk? ”Per fikk A til eksamen”- INGEN ANDRE I KULLET FIKK A - PER FÅR OFTE A PÅ ESKAMENER - PER GJØR DET BRA PÅ FLERE ARENAER = ______ attribusjon Disposisjonell

Kelley l To teorier: – – ANOVA-modellen (1967) Kausale skjemaer (1973) l l Kritikk av ANOVA-modellen Ny teori om hvordan attribusjon foregår Discounting Augmenting

Kelley l Discounting (”tvilsprinsippet”) – Tendens til å legge mindre vekt på en årsak hvis andre mulige årsaker er til stede i situasjonen Vennlig? l Vil selge meg noe? ? Selger: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe? ” Vennlig l Nabo: ”Veldig hyggelig å møte deg! Hva med en kaffe? ”

Kelley l Augmenting (”styrking”) – – ”Har lyst på en skitur i morgen!” ( + ) + ”Har dette ekle gnagsåret på helen” ( - ) Gikk faktisk på skitur Augmenting: Vi legger større vekt på en mulig årsak når vi vet at atferden inntraff til tross for en hemmende årsak

Correspondent inference theory l Jones & Davis (1965): Når kan vi trekke rimelig sikker slutning om hvordan aktøren er (personlighet)? – – Gitt at personen handlet selvvalgt, intensjonalt Non-common effects (unike utfall ved et handlingsalternativ) er maksimalt informativt Bergen? Tromsø? Gode forelesere Kjente og familie Ved sjøen Fin by Kan gå på toppturer Kan ikke gå på toppturer

Selvpersepsjonsteori l Daryl – Enkel teori: l l – Bem: Selvattribusjon Ofte er vi i villrede om hva vi mener, føler… Vi søker da sosial informasjon for å fortolke egen atferd Eksempel: l “Er du sulten”? Verken sulten eller mett SPISER MYE “Jeg var sulten!” – Verken sulten eller mett SPISER LITE “Jeg var ikke så sulten” – Sosial informasjon

Selvattribusjonsteori l Enkel, kognitiv teori – l l Vi trekker slutning om private forhold (holdninger, meninger, følelser) fra observasjon av egen atferd Lansert opprinnelig (ca. 1964) som alternativ til Festingers dissonansteori Direkte inspirert av… Skinner, B. F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review, 52, 270 -277

Attribusjon: Dimensjoner l Lokus: Hvor plasseres forklaringen? – ”Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” SITUASJONELL ÅRSAK – ”Per strøk til eksamen fordi har ikke hadde lest nok” PERSONLIG ÅRSAK l Stabilitet/ustabilitet – "Per strøk fordi han er dum" STABIL – "Per strøk fordi han hadde uflaks med oppgavene" USTABIL l Global vs. spesifikk – ”Per strøk fordi han er håpløs med tall” GLOBAL – ”Per strøm fordi han ikke hadde lest nok om korrelasjon” SPESIFIKK l Kontrollerbare vs. ukontrollerbare: – "Per strøk fordi han ble syk under eksamen” UKONTROLLERBAR – "Per strøk fordi han ikke hadde lest nok” KONTROLLERBAR

Attribusjon: Eksempler Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt l Placebopiller til søvnløse; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc. " Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc. " URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN URO SKYLDES PILLEN KAN SLAPPE AV SOVNER Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN SOVNER SENERE

Attribusjon: Eksempler Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Undermining (Deci & Ryan, 1987) Unger lekte/tegnet med fargestifter (noe de liker). Så: Gruppe 1: Får belønning for å leke Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke Hva skjer?

Overrettferdiggjøring (Lepper, Greene, & Nisbett, 1973) Gruppe 1: Får belønning for å leke LEK REATTRIBUERES FRA INTERNE TIL EKSTERNE ÅRSAKER: LEKTE FØR UTEN BELØNNING MIN MOTIVASJON? ? ? Gruppe 2: Får ikke belønning for å leke LEK ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LEKER UTEN BELØNNING ”JEG LIKER Å TEGNE”

Sysematiske feil i attribusjon l l Feil – i forhold til hva? Norm: Kelley’s ANOVA-modell Ehmm… Denne normen er egentlig forkastet av Kelley selv! Likevel:

Correspondence bias: Atferd ≈ personens disposisjon Den fundamentale attribusjonsfeilen l l Den fundamentale attribusjonsfeilen (Ross, 1967) Correspondence bias (Jones & Davis, 1965) Correspondent inference theory – meget viktig! – Årsaker til atferd tilskrives i for stor grad til disposisjonelle forhold, mens situasjonelle forhold overses – Eksempel: Bil farer forbi i 50 -sonen ”fartsbølle” (DISP) – Eksempel: Ross, Amabile & Steinmetz (1977): "Spørrer" vs. "svarer"; 10 spørsmål. Observatører vurderer "spørrere" som mer kompetente enn svarere - overser at spørrere bestemmer premissene. – Merk: (1) Dette er lært (barn viser ikke en slik attribusjonsfeil), (2) Den er ikke universell (den er et vestlig fenomen) Gilbert (1988): Two step model: Først disposisjonell justeres i retning situasjonell

Aktør-observatørforskjeller Jones & Nisbett (1971) l l Aktør Situasjonelle forklaringer (”jeg falt fordi det var en bulk i teppet” Observatør Disposisjonelle forklaringer (”han er en kloss som kunne falle midt på stuegulvet” Forklaring 1: Aktører har situasjonen i fokus; observatører har personen i fokus Forklaring 2: Ulik informasjon (aktør nyansert til situasjonens krav; observatør ser en person man antar er stabil over situasjoner

Self-serving bias (Miller & Ross, 1975) l l Suksess forklares disposisjonelt; hvis man mislykkes er det noe situasjonelt Mer generelt: Attribusjon som beskytter el. fremhever selvfølelsen Om grupper: ”Ultimate attribution error” – Ingroup: Suksess forklares disposisjonelt; det gale forklares situasjonelt – Outgroup: Suksess forklares situasjonelt; det gale forklares disposisjonelt “Belief in a just world” (Lerner, 1977) – – Voldektsoffer skyld Arbeidsløs egen skyld Fundamental attribusjonsfeil; self-serving bias

Falsk konsensus l ”Andre er som meg” – – Røyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Ikke-øyker: ”Hvor mange i befolkningen tror du røyker? Forklaringer: 1. Selektiv informasjon (røykere omgås andre røykere) 2. Skjev erfaring (røyking tar mye tid og oppmerksomhet)

Illusion of control (Langer, 1975) l Folk antar personlig kontroll selv om det er åpenbart at dette er feilaktig. l Langer (1975): Folk deltok i et lotteri; pris $1 – gevinst $50. VELGE lodd -- Salg: $8. 67 R TILDELT lodd -- Salg: $1. 96 M. a. o. : VALG følelse av kontroll over utfall

Misattribusjonseffektene l Utgangspunkt – Schachter & Singer (1962): Opplevd emosjon = generell uspesifikk aktivering + kognitiv merkelapp l Implikasjon – – Hvis man bruker ”feil” kognitiv merkelapp, kan mistolke den emosjon som oppleves Eksempel: Dutton & Aron, 1974

Misattribusjon (Dutton & Aron, 1974) l Mannlige personer går over (a) skummel hengebro eller (b) solid betongbro – – l l Betongbro ingen arousal Hengebru arousal (redsel) Siden emosjoner = arousal + kognisjon, og kognisjonen lett kan endres, vil også emosjonen kunne endres Fp-ene møtes av en attraktiv kvinne midt på bruen – Avhengige variabler l l l Historie til TAT-kort Telefonnr. oppgir ”hvis du har spørsmål” – antall som ringer Resultater – – Mer sex-relatert innhold i historiene til TAT-kortene på hengebroen Flere fra hengebroen ringte fordi de ”lurte på noe”