Lenden skole og ressurssenter v Ramsvik utadrettet Tema

Lenden skole og ressurssenter v/ Ramsvik utadrettet Tema : Angst i skolen Dette er et oversiktsmanus som legges på nettet. Selve kurset 13/1 vil være utdrag fra dette manuset alt etter hva deltakerne ønsker skal prioriteres. Frode Jøsang 2015

NIFU Psykisk helse i skolen 2014 v 80% av lærerne hadde i løpet av de 3 siste årene hatt elever med psykiske vansker av en slik karakter at lærerne mente de trengte hjelp. v 50% av lærerne mente selv at de ikke hadde den kompetansen som skulle til for å kunne tilrettelegge for og hjelpe disse elevene. v 1 av 3 opplevde at de manglet tid og ressurser til å kunne gi disse elevene et godt tilbud.

Psykiske vansker/lidelser som dynamisk faktor. v Er noe du kan ha i en vanskelig periode i livet ditt. v Livet går i sykluser med gode og dårlige perioder. v Psykiske vansker er ikke noe statisk som du har resten av livet fordi om du har det i en periode. v For de aller fleste så går dette over enten fordi du aktivt har gjort noe for å endre din livssituasjon, søkt hjelp og støtte eller fordi at ting rundt deg har endret seg. v. Ungdomstiden er en særdeles vanskelig tid for mange, derfor er det også ei tid der mange debuter med og sliter med ulike former for psykiske vansker/lidelser.

Det er normalt å ha vansker i perioder, faktisk så normalt at mellom en tredjedel og en fjerdedel av alle barn mellom fire og 16 år vil kvalifisere til en psykisk diagnose på et gitt tidspunkt. Men mange færre har det over lengre tid. Det henger sammen med hvor lenge belastningene de lider under varer. Det viser seg at god sosial støtte i hjemmet allerede fra andre leveår, kan være avgjørende for barnets psykiske helse. Sosial støtte rundt familien, forstått som nærhet, kontakt, respekt og opplevelse av tilhørighet, har stor betydning. Hos en tredjedel av guttene og en fjerdedel av jentene på 13 år, kunne man knytte symptomer på angst og depresjon til forhold fra småbarnsalderen. Karevold og Mathiesen har sett på hvordan miljøforhold rundt barnet – og barnets temperament – kan innvirke på angst og depresjonssymptomer hos unge alt fra spedbarnsstadiet. Det kommer frem i en ny artikkel publisert i tidsskriftet : «Developmental Psychology» .

5 sentrale problemstillinger blant ungdom pr 2014 1. Langtidsfravær fra skolen øker sterkt. ( 0, 5 -1%) 2. Søvnproblemer som utfordring. 30% sover for lite - 10% har søvnforstyrrelser 3. Medisinbruk blant ungdom Sterk økning i hodepinetabeletter , sovemedisin og angst/depresjonsdempende medisiner. (lykkepiller)( muskelavslappende)( smertestillende) 4. Ungdom med flere samtidige belastninger ( komorbiditet) 5. Jenter og psykisk helse 14 år + NB!!!!

Essence : Fellesnevner for barn/unge med ulike sentrale diagnoser og ulike psykiske lidelser • • • Generell utvikling – forsinket ( emosjonell-intellektuell-sosial) Motorisk kontroll ( forsinket) Sensorisk persepsjon (hypersensitivitet) Kommunikasjon/språk – problemer i eller forsinket Aktivitet/ impulsivitet – lav eller høy Uoppmerksomhet og konsentrasjonsproblemer Sosial interaksjon – problemer med vennskap-sosial isolasjon Atferdsproblemer : utagering - aggressivitet - passivitet Humørsvingninger : labilitet Søvnproblemer ( problemer-forstyrrelse) innsovingsøvnrytmeforstyrrelser-reguleringsproblemer) • Mat/spising. Gillberg, C. (2010): The ESSENCE in child Psychiatry: Early Symptomatic Syndromes Eliciting Neurodevelopmental Clinical Examinations. Research in Developmental Disabilities 31; 1543 -51

Kjønn og psykisk helse Langt flere gutter enn jenter har vansker på barneskolen 3 -4 ganger flere gutter enn jenter har tidlig diagnostiserte vansker som ADD/ADHD- Tourette - Asberger m. m ( store kjønnsforskjeller innen nevrologiske vansker) Lik fordeling mellom kjønn på barnetrinnet knyttet til angst. Ved alder 14? + skjer det en endring - Da kommer jentene for fullt innen psykiske helseproblemer, særlig depresjon og stresslidelser. Jenter som sliter med psykisk helse opprettholder viktige funksjoner ( elevrollevennekontakt etc. ) på en helt annen måte enn gutter som langt oftere bryter av relasjoner og dropper ut.

Årsaker til skolefravær. Økende begrunnelser for skolefravær er knyttet til «vondter» og diverse diffuse plager som lettere hodepine, muskel og skjelett –lidelser, vondt i mage etc. og minst 1 -2 elever i klassen er konstant borte fra et klasserom pga slike plager. (20% av ungdomsskoleelever har konstant slike plager) ref. Edvin Bru, Læringsmiljøsenteret) Ca 3, 6% har skolefravær som skyldes angstlignende tilstander og som kan komme inn under skolevegringsbegrepet. Ref. Trude Havik, Læringsmiljøsenteret, 2014

God psykisk helse Kjennetegnes av : Evne til bygge nære, varige relasjoner til andre. Fleksibilitet i møte med andre mennesker og situasjoner. Angstens primære kjennetegn er rigiditet og unngåelse av situasjoner og personer (trygghetsstrategier)

Angst Alle mennesker har kilden til angst i seg og for vanlige mennesker har angsten en primitiv, men svært nyttig funksjon : Flykte fra og lære å frykte det som er farlig. Men for noen er ikke angsten en nyttig funksjon, men har tvert imot en lammende og utviklingshemmende funksjon og som etter hvert kan påvirke mer eller mindre alle livets sider og redusere vår livskvalitet og læring.

Psykiske vansker Psykiske lidelser Angstlidelser

Angst er en helt normal emosjon eller følelse når vi står overfor noe som vi opplever som truende eller skremmende. Angstens oppgave er ¨varsle oss om en potensiell fare” Hvor sterk denne angsten er, er i utgangspunkt medfødt. (Oftedal , 2000) Styrken, varigheten og reaksjonen varierer og noen er disponert for angst.

C. 1. 2 Angst: Stavangerundersøkelsen 2013 (Ungdom) Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av angst situasjoner siste uke

Psykiske lidelser utvikles i et samspill mellom genetiske, biologiske og miljømessige faktorer. De fleste som utvikler symptomer på psykiske problemer vokser opp i helt vanlige familier. Risikoen for psykiske lidelser blant barn øker kraftig dersom belastningene barna utsettes for, utsettes for flere risikofaktorer, rammer flere livsområder eller varer over tid.

Sårbarhetens ansikt : Komorbiditet Psykiske helseproblemer Store konsekvenser for læring, utvikling og motivasjon Angst Depresjon Lavt selvverd Stressrelaterte lidelser Opptrer ofte i kombinasjoner ( komorbiditet = flere ting samtidig) eller som følgevanske. f, . eks er angst og stress ofte forløpere for depresjon.

Høysensitive elever er noe annet enn de «sårbare» men med mange likhetstrekk ref. Psykolog Trond Haukedal Svært følsomme for ytre stimuli og blir lett overveldet av følelser. ( blir gladere enn andre og tristere enn andre) Har et rikt indre liv og grubler mye. Reagerer svært på stress, mye lyd, på uro enten ved å selv bli urolig og bråkete eller ved å trekke deg tilbake i passivitet. Blir ofte fortvilet over urettferdighet. Blir ofte stille og ettertenksom. Drømmer seg ofte bort. Bruker mye tid på å forstå? Har vanskelig for å skynde deg, er litt omstendelig. Tåler lite av motgang og konfrontasjoner. Er svært sensitiv overfor små signaler, blikk, stemning, kroppsspråk m. m. Blir lett såret og trekker deg unna. Som lærer opplever du at denne eleven : Må du være forsiktig med, ikke være for direkte med, gi dem tid, ikke mase på, leverer dårlige og ufullendte arbeider, henger seg opp i små detaljer, tror at du ikke liker dem hvis du ikke hele tiden «ser dem» og «bekrefter dem»

Ungdomsskolen viser ut til være den vanskeligste arenaen både for de som har psykiske problemer og også der de psykiske problemene utløses. Manglende sosial støtte (usynliggjøring) Manglende mestring 4, 9 sårbare livssituasjoner i snitt Ensomhet Vanligste kobling Krenkelser (mobbing) (sosialt/skolefaglig) 91, 3 % de som seinere i livet sliter med psykiske lidelser hadde debutert i løpet av ungdomsskole. 10, 7% av dem hadde hatt en lærer som de kunne snakke fortrolig med om sine vansker. Resten hadde ingen nære relasjoner til lærere eller ville ikke snakke med lærer. Ref. NF rapport 13/2012 Nordlandsforsking: Ikke slipp meg, Anvik & Gustavsen

Over 50% av elevene på ungdomstrinnet ville ikke ha fortalt om dette til læreren dersom de fikk psykiske problemer. Ref. Psykolog Berit Waal : ”Lærere bør by på mer av seg selv” i Norsk Skoleblad 1/08 side 32 -33 Berit Waal sier at : Lærere trenger relasjonell kompetanse både i samspill med elever og kolleger. Lærerne må by på mer av seg selv og vise hvilke verdier de har og hva de står for og være et forbilde for elevene. For å kunne gjøre dette er de avhengig av et godt og støttende voksenmiljø preget av samhold. Skolen skal hjelpe elevene i å finne fotfeste i en raskt skiftende verden. Lærerne bør snakke med barn om livets dramatiske sider, om savn, sorg, skyld og smerte men også om livets gleder.

Emosjonell støtte fra lærer Som en buffer mot psykiske vansker i skolen. Anne Grete Danielsen “Perceived psychoscial support, students’ selfreported academic initiative and perceived life satisfaction” Universitetet i Bergen Svært viktig for sårbare elever. For jenter spesielt. For jenter med psykiske vansker/lidelser spesielt fra 14+ Ø Læringsutbytte ØTrivsel Ø Holdninger/verdier Ø Vennskapsutvikling Ø Grad av problematferd Lærer-elevrelasjoner Doktorgradsavhandling i klinisk medisin, NTNU, april 2008: Short and long -term outcome of emotional and behavioural problems in young adolescents with and without reading difficulties, Anne Marie Undheim. Manglende emosjonell støtte fra lærer kan være en årsak til psykiske vansker i skolen.

• Litt om lærerangst

Læreryrket er et emosjonelt yrke og er derfor i stor grad et av de yrkene som sliter mest med utbrenthet. Høyest utbrenthet i læreryrket finner vi hos 40 -åringer + ( skiller seg fra andre stressyrker der utbrenthet starter på midten av 20 årene) Det er mange årsaker til at læreryrket er et emosjonelt slitsomt yrke : 1. Tidsfaktoren ( manglende tid til å følge opp alle elevene og alle oppgavene på en skikkelig måte) er den viktigste faktoren. 2. Alle pliktrelasjonene er en annen viktig faktor. En lærer må forholde seg konstruktivt til alle typer relasjoner enten en vil eller ei, enten de liker noen eller ikke, så kan de ikke vise dette i praksis, men må forholde seg profesjonelt og yrkesetisk. 3. Det uforutsigbare i yrket er både en kilde til energi og spenning, men også en kilde til bekymring, usikkerhet og angst. Du vet aldri helt hvordan det vil gå, om du vil lykkes eller mislykkes, suksess eller fiasko. Angsten for å miste kontroll, angsten for nederlag og tilkortkomming binder mental energi.

Giddens 1997, Modernitetens konsekvenser, Pax forlag Trygghetsbegrepet Utfordringer ( elever-situasjoner-klasser) Ontologisk trygghet Konstans i personlighet/identitet • Ha sammenheng i egen identitet slik at du er i stand til å bygge tillit. • Skapes i tidlig barndom gjennom samspill med nære omsorgspersoner og gir en følelse av å stå i en sammenheng preget av kontinuitet. • Denne trygghet gjør at en forblir den samme, bevarer sin trygghet selv om rutiner og systemer endres eller står overfor vanskelige situasjoner/utfordringer. • Dette er en grunnleggende form for trygghet som smitter over på elevene fordi de vet at den voksne kan romme/takle problemet/utfordringen. • Det er særlig viktig for usikre, utrygge og barn med angst at de møter voksne med en slik grunnleggende trygghet som kan sikre det stabile og varige.

Stress og negativitet Ref. Youn 2002 Klar sammenheng mellom opplevd lærerstress/angst og antall elever læreren har en dårlig relasjon til. Sammenheng mellom høyt stressnivå og tendens til å vise sinne/negativ affekt overfor klassen generelt / enkeltelever i klassen. Lærerstress handler ofte om opplevelsen av manglende kapasitet , at utfordringene overstiger opplevd kompetanse og eller støtte. Stress/angst handler om opplevd fravær av kontroll over tid. Fravær av kontroll over tid fører lett til angst hos lærer. Klar sammenheng mellom stress og angst hos lærer.

Kartlegging av relasjoner. Hvor befinner de sårbare elevene seg? Konflikt Irritasjon

Sammenhenger • Sammenheng mellom stress/angst hos lærer og konflikthyppighet med elever. • Sammenheng mellom lærers psykiske helse og grad av kategoriske definisjoner på elever og foreldre. Klar sammenheng hos lærere mellom forekomst av angst og opplevd fravær av kontroll som klasseleder. • Klar sammenheng mellom psykisk helse (angst, stress og depresjon ) hos lærer og grad av og frekvens av sinnesutbrudd overfor elever/klasser. (emosjonelle lekkasjer)

Angst hos lærere Uten Pendleren kontroll Overkontroll Angst for å ikke å mestre miste kontroll Kontroll (lav angst) Paranoid beredskap Oppleves truende for eget selvbilde Autoritær Angst for å miste kontroll + Menneskesyn Teori X

Basert på Paul Moxnes ( 1989) : Hverdagens angst hos individ, Gruppe og organisasjon, Paul Moxnes forlag. Sosio-prosesser i klasserommet Den ytre verden Faglig Læring er i fokus Det kognitive og det fornuftsmessige preger oss. Når vi er aktive deltakere i et fellesskap og har høy felles oppmerksomhet Psyko-prosesser Elevenes indre verden. Følelsene dominerer Psykisk helse i fokus Emosjonell læring er i fokus Når lærere observere, så befinner de seg i psyko-prosesser der samhandlingen primært får et emosjonelt lærende innhold.

5 typer kaosangst hos lærere : Ref. Håstein og Werner : Men de er jo så forskjellige : Abstrakt forlag 2003. 1. Synlig kaos-angst: Du er i en situasjon der du preges av handlingstvang, men vet ikke hva du skal gjøre. 2. Usynlig kaos-angst : Noe er på gang, du merker det, men du får ikke helt taket i hva det er. Men du vet at noe kommer til å skje. 3. Skjult kaos-angst : En grunnleggende ubevisst følelse av usikkerhet gjør at vi hele tiden griper inn og regulerer for å være sikker på å ikke miste kontrollen. 4. Antisipert kaos-angst : Ved at en alltid garderer seg på forhånd tenker gjennom hva som kan gå glatt, hva som kan bli vanskelig og unngår kaos gjennom hele tiden å kjøre SAFE. 5. Distribuert kaos-angst : Frykt for hva som kan skje seinere, en gang til, uheldige omstendigheter som du ikke har kontroll over. Angst for angsten.

v 5% sier at de har veldig lite autoritet og kontroll. v 6, 7% sier at de har ingen autoritet og kontroll i klassene sine. Ref. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning januar 2013, Leading or losing-Lost in classroom, Vaaland og Ertesvåg. Behov for kontroll Angst Kontrollstrategier Redusere angst Kontrollstrategiene du bruker er med på å opprettholde angsten Opprettholdende faktorer Ekstremt nøye planlegging Alltid kjøre safe Lite nytt og kreativt Detaljorientert, klarer ikke skille ut viktig fra uviktig Blir ofte opplevd masete. Oppleves ofte som omstendelige

Svært sentralt perspektiv for sårbare elever Emosjonell støtte v Positivt klima og atmosfære v Lærersensitivitet v Aldertilpasset støtte ( autonomistøtte) Klasseledelse Ref. CLASS, Pianta og Hamre, University of Virginia 2007 Instruktiv støtte v Atferdsledelse v Produktivitet v Læringsformat v Prosedyrer og ferdigheter Elevengasjement Akademisk støtte v Innholdsforståelse v Analyse og problemløsning v Feedback og tilbakemeldinger

Autoritetsperspektivet oppdragere har en autoritær stil Kontroll Autoritær Fravær av varme og omtanke Forsømmende/ Neglisjerende Svært uheldig for sårbare elever. (ikke bli sett) Ref. Baumrind, D 1991 Foreldre : viktig for selvbildet og psykisk helse Lærere : Spesielt viktig for sårbare elever og elever som sliter faglig Ref. Terje Manger 2014 Autoritativ Varme Ettergivende Fravær av kontroll Bare satsing på relasjon, ikke på fag, ingen krav, ingen forventninger.

Ref. Mausethhagen og Kostøl, 2009 Fag/elevsentrering Faglig autoritet : Å både ha Faglig autoritær : Opptatt av sitt eget fag, går gjennom fagstoff uten hensyn til elevene. Kan ofte fremheve og vise egen dyktighet. Prøver å dukke og ydmyke elever faglig ” ikke tro du er noe eller kan noe” Maktesløs En lærer som har gitt opp og der undervisningen og forholdet til elevene er preget av likegyldighet og av å kjøre pliktløp. Fagorientering Faglig autoritær sterk faglig fokus og fokus på elevene. Vektlegging av støtte, faglig engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats, men også stille relevante krav og forventninger. Faglig autoritet Elevorientering Maktesløs Særdeles uheldig for sårbare elever Symmetrisk forhold Symmetrisk : Viktigere å ha godt forhold til elevene enn faglig fokus og trøkk. Uheldig for sårbare og umotiverte/svake elever fordi det ikke stilles krav og forventninger. For mye ukritisk ros og for små forventninger ( Manger, 2014)

Curwin, Mendler&Mendler, 2008) Klasseledelse som verdighet 1. Elever skal bli behandlet med respekt og verdighet. 2. En lærers jobb er både å forholde seg til elevers læring og elevers atferd. ( undervisning og omsorg) 3. Det er den voksne som har ansvar for at det utvikler seg positive relasjoner til elever, også de som oppleves som utfordrende og «vanskelige» og eller sårbare. (f. eks elever med angst) 4. Lærere må analysere situasjoner som oppstår i lys av egen atferd og vurdere om de kunne gjort ting annerledes for å hindre at det skjedde eller noe annet i selve situasjonen. 5. Systematisk forskjellsbehandling er rettferdighet, lik behandling av elever er ikke rettferdig. Sårbare elever krever ekstra sensitivitet, ekstra oppmerksomhet og ekstra fokus fra lærerens side.

Klasseledelse som Pedagogisk nærvær ref. Arnesen 2004 «Pedagogisk nærvær handler om å sette seg inn i, forstå, ha sensitivitet for den enkelte elev i en sosial og kulturell kontekst og vise alle elever oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt i deres læring og utvikling. » Kvalitative relasjoner oppstår ikke i forbifarten, men skapes av nærværende og ansvarlige voksne. Sårbare elever krever ekstra pedagogisk nærvær. Kvalitative relasjoner forutsetter : 1. Den voksne tar ansvar for relasjonen. 2. Den voksne er villig til å investere. 3. Den voksne er villig til å bruke tid.

Opplevd sosial støtte fra medelever Skolemiljøundersøkelse 2008 Sårbare elever : Vanlige elever 23 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 16% er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever 4 % er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever

Bryr læreren seg om meg ? Sårbare elever : Vanlige elever 29, 3 % er helt enig i at læreren ikke bryr seg. 8, 1 % helt enig i at lærer ikke bryr seg 25% er litt enig i at 21, 7% litt enig at læreren min ikke bryr seg Skolemiljøundersøkelse 2008

Har du hatt kontakt med noen voksne på skolen for å få hjelp til vanskelige ting i livet ditt, både på og utenfor skolen? Elevundersøkelsen 2013 Ja Nei Ikke hatt behov Snitt Std avvik 36, 78% 17, 53% 45, 69% 2, 09 0. 90 Var det at du tok kontakt med voksne til hjelp for deg? I svært stor grad 27, 43 I stor grad 33, 31% Positiv effekt : 86, 02 I noen grad 25, 28% I liten grad 8, 31% Ikke i det hele tatt 5, 67% Liten eller ingen effekt 13, 98% Std Avvik 1. 13

Atmosfære Sårbare elever er ekstra sensitive overfor dårlig stemning og atmosfæriske forstyrrelser som kjeft, negativitet, sinne fra lærere eller medelever.

Lærers Vennlighet Åpenhet Fremtoning Smil Imøtekommenhet Klar sammenheng Det generelle klima og atmosfære i klasserommet Ekstra viktig for elever som er ekstra sensitive overfor atmosfære og stemning. (f. eks sårbare elever) Ref. CLASS v/Robert. C. Pianta, Karen M. La Paro og Bridget K. Hamre), 2007

Emosjonell brutalisering og de sårbare (Parantesene er mine og ikke direkte fra Spurkeland) Ref. Jan Spurkeland : Relasjonskompetanse , Fagbokforlaget 2014 Føle å bli uthengt At våre sårbarheter blir eksponert Føle svik ( voksne ikke ser meg, ikke tar hensyn til mine spesielle vansker) Føle at min lærer ikke tar hensyn til at jeg har det vanskelig ( er i en sårbar fase/relasjonell eksistensiell situasjon NB!!! ) Kan få sterke negative konsekvenser for relasjon, tillit og negativt samspill Føle at vi dummer oss ut overfor andre. Bli eksponert uten at vi ønsker det. At vi blir brukt som «underholdning» - andre ler av oss. Negative situasjoner som setter varige spor og som vi husker for resten av livet. ( sårbarhet og dimensjonen av sosial tilkortkomming gir særlig store utslag i ungdomsalderen og setter ekstra sterke minnespor som huskes resten av livet) Bruk av kald humor Når lærere ikke er sensitive overfor relasjonelt eksistensielle situasjoner en elev er i og eleven ikke føler seg ivaretatt på en god måte, så får dette store konsekvenser for tillit og fremtidige relasjonelle forhold.

Kald humor i motsetning til varm humor • • Rammende Sårende Frekk Ironisk Sarkastisk. Utstøtende Destruktiv Relasjonsødeleggende Ref. Jan Spurkeland : Relasjonskompetanse , Fagbokforlaget 2014

Negative lærer-elevrelasjoner og sårbarhet Ukentlig/oftere Månedlig Aldri/sjelden Ydmykes-negativ humor 3% 5% 92% Hånlige kommentarer 5% 4% 91% Forteller at du ikke duger til noe 4% 2% 94% Forfølger deg, gjør deg til syndebukk 5% 6% 89% Truer deg 2% 2% 96% Tar tak i deg fysisk 3% 4% 91% Overser deg, viser deg lite oppmerksomhet NB!!!! 7% 13% 80% Skjeller deg ut 11% 14% 75% Juhl, O, 2009, ”Relasjoner mellom lærer og elever, 2009”

Lærersensitivitet : Øyeblikkets sensitivitet • Ha evnen til å se/fange opp signaler • Være emosjonelt til stede ( mentalisering) • Være involverende og genuint interessert i elevers ve og vel. • Kunne oppdage eksistensielle og emosjonelle sårbarheter og situasjoner hos elever der ekstra oppmerksomhet og støtte er nødvendig. Spesifikk sensitivitet • Være tilgjengelig • Etterspørre • Tilkjennegi og bekrefte det du har sett. • Bekrefte/avkrefte Sammensatt sensitivitet • Vurderer egen kompetanse og begrensninger. • Sortere og vurdere mitt ansvar/andres ansvar • Sette rammer for deg selv • Bringe videre i systemet

Angst

De viktigst faktorene innen psykisk helse hos barn Barnets temperament (medfødt) Grad av belastninger og negative livsopplevelser Grad av sosial/emosjonell støtte ( særlig de første leveår)

-Barn av foreldre med psykiske problemer : - 66 prosent av barna utvikler selv psykiske problemer - 33 prosent utvikler midlertidige problemer - 33 prosent utvikler alvorlige problemer - 50 prosent har en depresjon ved 18årsalderen Om lag 15000 barn lever med foreldre eller voksne som er til behandling i psykisk helsevern. Det er viktig å understreke at deres situasjon varierer med hva slags type lidelse den voksne har, og at også barnets alder og modenhet og hvor lenge den voksne har vært syk, spiller inn.

Angstens opphav (Haugen et al, 2008) Biologiske komponenter (Temperament) Påvirkning og spesielle erfaringer Miljømessige komponenter Genetiske komponenter (ARV) Risikofaktorer hos barnet som kan bidra til utvikling og opprettholdelse av angsten vil være temperamentsforhold som skyhet, tilbaketrukkenhet, reserverthet.

4 temperamentstiler 1. Lett temperament : ( 40%) skårer lavt på psykiske vansker 2. Utadvendt temperament : (10 -15%) Skårer høyere på psykiske vansker. ( Stress-angstdepresjon) 3. Tilbaketrukket temperament ( 15%) skårer høyt på stress, angst, lavt selvverd og depresjon. 4. Blandingstemperament : ( ca 30%) Skårer over lett temperament , men under utadvendt/innadvendt)

Primære kjennetegn ved angst : 1. Kroppen vil være i alarmberedskap ( hjerteaktivitet, pusterytme, hjerterytme , hyperventilering, tørrhet i munn og svelg, sterke fysiske smerter ofte i brystregion) 2. En følelse av ikke å ha kontroll over seg selv eller situasjonen. 3. Endring av tankemønstre fordi : Silingen av informasjon fra omgivelsene endres og tolkningen av informasjonen endres når du utsettes for angst. 4. Du har behov for å knytte angsten til noe konkret, derfor vil ofte situasjonen/stedet etc der angsten oppsto påvirke din atferd neste gang du er i samme situasjon/sted. Derfor vi du enten unnvike stedet/situasjonen eller søke trygghet gjennom å ta forholdsregler. ( hva man gjør, hvem man snakker med, hvor man sitter, hva man drikker/spiser)

Angst og hjernen Fornuftshjernen Kognitive og rasjonelle delen av hjernen Ref. Raundalen og Schulz : Krisepedagogikk, Universitetsforlaget 2006 Følelseshjernen De emosjonelle, limbiske delene av hjernen Frykt, flykt delen Det er denne delen av hjernen som er sterkt aktivert og gjør at emosjonshjernen er i alarmeberedskap slik at fornufthjernen blir lammet. Redsel, panikk, indre uro og fravær av kontroll og fravær av «fornufthjernen» øker problemer med å styre, kontrollere og modulere følelser tilpasset tid, sted og situasjon og vansker med å språksette. Små intensiver kan gi store atferdsmessige utslag ut av « proporsjon» og oppleves av omgivelsene som overdimensjonerte og ulogiske.

Angst og traumatisering Ref. Raundalen og Schulz : Krisepedagogikk, Universitetsforlaget 2006 Traumatiserte barn har mange av de samme atferdsmønstrene som barn med angst. Traumatiserte barn har opplevd overveldende og ukontrollerbare hendelser som representerer en ekstraordinær psykisk påkjenning som medfører en følelse av ekstrem hjelpeløshet og sårbarhet. Ref. Dyregrov 1998 Følelseshjernen er konstant aktivert og i beredskap. Dette er m. a. o barn som er i konstant angst og fluktreaksjon og som også ofte har flashback-opplevelser av den traumatiske hendelsen. PANIKK-overveldes Flykte fra-unngåelse Avmakt av unyanserte følelser Skrekk Hjelpeløshet Frykt/angst (horror)

Forekomst • Angst er den hyppigste psykiske lidelsen i barne- og ungdomsårene. • Cirka 20 prosent får en angstlidelse i løpet av oppveksten. Noen utvikler angstlidelser allerede i tidlig førskolealder. Barnet modenhetsnivå og funksjonsnivå bestemmer hvordan man skal oppfatte skillet mellom normal frykt og symptomer på en angstlidelse. Folkehelseinstituttet 2014

Utviklingsangst Den type angst som de fleste barn opplever på ulike stadier i livet. Forskjellen mellom utviklingsangst og angstlidelser er : • Antall symptomer Ref. Psykoedukasjon • Symptomenes alvorsgrad : Basert på Haukland og Oeding • Varighet • Barnets utviklingsstadie • Konsekvensene for barnet. Dersom angsten får konsekvenser for å delta i forventede, aldersadekvate sosiale og akademiske aktiviteter, så er det grunn til

Hva er barn oftest redde for (kulturuavhengig) Tap av kroppslig støtte og omsorg Høyder Fremmede Separasjon fra omsorgspersoner Mørke Ref. Psykoedukasjon : Basert på Haukland og Oeding

Alder 0 -6 mnd 6 -12 mnd Frykt stimuli Høye lyder Intense sensoriske stimuli Fravær av omsorgspersoner Angst for fremmede Fravær av omsorgspersoner 2 -4 år Fantasi-skapninger Innbruddstyver Mørket 5 -7 år Naturkatastrofer (brann, torden) Dyr Skade seg Mediabaserte hendelser 8 -11 år 12 -18 år Vanligste angst -typer Mislykkes i idrett Gjøre det dårlig på skolen Å bli forlatt av/utstøtt av venner Ollendick et al (1994) Seperasjonsangst Selektiv mutisme Fobier ( dyr, blod) Prøveangst Skolefobi Sosial fobi, Agorafobi. Panikkangst

Angst og læring

Angst Depresjon Stresslidelser Lavt selvverd Påvirker vår evne til kreativitet Psykiske helseproblemer og læring/motivasjon Kognitive konsekvenser ( påvirker tenkningrigiditet) Påvirker følelser ( negativ energiblokkeringer) Påvirker evnen til å huske Påvirker vår evne til problemløsning Påvirker vår evne til konsentrasjon og utholdenhet

Skolens møte med angst (slik tenker vi oftest om elever med angst) • Skyhet-tilbaketrukkenhet • Unngåelsesatferd • Liten selvtillit, ikke profileres, redd for å dumme seg ut, passiv. • Skolevegring • Læringsvegring • Ukonsentrert, trett, gråter, hodepine, mage etc. • Bekymringer ( helse, skoleprestasjoner, ulykke etc) • Rigiditet/ritualer Elev og menneske, Nina B. J. Berg , Gyldendal akademisk 2005

Angstens utrykksformer i skolen • Læringsblokkering • Vegring mot å ha fokus på seg selv. • Fort såret og krenket. ( takler dårlig kritikk, feedback og rettleding) • Uro og rastløshet. • Pleasing og selvutslettelse. • Nonchalanse og lettvinthet. • Surhet, trassighet, misnøy, aggresjon • Rasløshet/uro/neglebiting • Psykosomatikk

Elever med angst Kvalheim et al 2009, Grønsdal 2010) • Blir lett oversett. • Møtes med en vent og se holdning, det går nok over. • Får mindre oppmerksomhet • Kanskje opplever de voksne at dette er et område de ikke har erfaring med. • Godt samarbeid og et positivt voksenklima se ut til å være en viktig faktor i arbeid med barn med angst.

Angst får særlig sterke utslag i faget matematikk. Matematisk angst kjennetegnes ved symptomer som anspenthet, nervøsitet, bekymring, engstelse, utålmodighet, forvirring, frykt og en mental sperre når man gjør noe som har med matematikk å gjøre. Snorre Ostad sier at det har med fagets egenart å gjøre der en må ha oversikt, se hva som henger sammen, det er ikke nok å bare ha bruddstykker og krever god hukommelse og konsentrasjon. Fravær slår også ekstra sterk ut i matte fordi det skaper faglige hull.

Viktige skolerelaterte faktorer ved angst • Søke støtte hos hjelpeapparatet • Skape et trygt, forutsigbart og inkluderende læringsmiljø. • Å bli sett av lærer. • Oppleve en lærer som bryr seg og viser omtanke. • Skape trygge og gode overganger mellom skoleslag. Elev og menneske, Nina B. J. Berg , Gyldendal akademisk 2005

Sårbare elever trenger : • En lærer som ser dem og som bryr seg. ( Det aller viktigste) • En skole som har gode rutiner for fravær og som intervenerer tidlig. • Som involverer elev og foreldre i arbeidet og sikrer god dialog og løpende informasjon. • Som er særlig fokusert og oppmerksom etter avbrudd ( ferier-fridager-mandager) • Alle overganger er vanskelige.

• Som er i stand til å tilby «myke dager» når ting er ekstra vanskelig og «trygge steder» å kunne trekke seg tilbake. • At det er gode informasjonsrutiner mellom de lærerne som har eleven. ( ikke alle «maser og spør» om det samme) • At ting er strukturert slik at eleven hele tiden vet hva som skal skje, hvor, når og hva som forventes. • At en er obs på friminutter og ustrukturerte dager/aktiviteter.

Angst og struktur Angst § Tydelige forventninger § Handlingsrekker/handlingskjeder § Rutiner § Forutsigbarhet § Repetisjon og gjenkjennelse § Voksenstyring ( den voksne er premissleverandør) Struktur Barn som sliter med indre strukturer og angst trenger ytre strukturer for å ha vekstmuligheter. Klar struktur versus Streng struktur

Strukturert undervisning Få og avklarte valgalternativer. Høy grad av mestring/lav progresjon. Få oppgaver om gangen/avgrensing av oppgaver. Forankring og forespeiling Få voksenpersoner involvert. Kontinuitet i opplegg og personell Rask hinderhjelp Rask tilbakemelding Vektlegging av rutiner ”Nøytralisering av lærestoff” ( død, skilsmisse etc) Økt variasjon/kortere intervaller/oftere pauser.

Komfortsonen ( trygghet , lav aspirasjon gjenkjennelse, mestring, ) Læringssone ( prøving og feiling-optimale utfordringer-høy aspirasjon) Frustrasjon ( utfordringer overstiger min kapasitet) Panikksone (gi opp-kompensere)

Angst som fenomen

Gradering av psykiske vansker blant barn og unge Psykiske plager Belastende, 20 -40% stressproduserende Psykiske lidelser 15% Reduserer livskvalitet/ påvirker funksjonsnivå. Sterkt behandlingstrengende 5 -8% Patologisk ( sykdomsfremkallendediagnoserelatert)

Ref. ”Ungdomsskoleelever, mestring og resultater” : NOVA 2010 -

Ref. Linn Sørensen, regionssenteret for psykisk helse ved universitetet i Bergen. Psykisk helse på barnetrinnet. (2008) Dobbelt så mange gutter som jenter sliter med psykiske vansker i barneskolen. Størst kjønnsforskjeller på konsentrasjon, problematferd og oppmerksomhet. Gutter har også oftere tendens til å bli triste og lei seg enn jenter. Gutter har større følelsemessige vansker enn jentene på barnetinnet. Sammenheng mellom konsentrasjonsvansker og emosjonelle vansker. Gutter har også større vansker med motorikk. 50% av de elevene som hadde lav selvtillit hadde også motoriske vansker. Angst var likt fordelt mellom kjønnene på barnetrinnet. Jentene er seinstartere, de kommer for fullt med psykiske vansker/lidelser fra 14år+ ( særlig fra 9. klasse og i særdeleshet 10. trinn og overgang til videregående) Da snus alt på hodet.

Sammenheng mellom lidelser (komorbiditet) Ref. Simonoff et Eksternaliserte vansker al 1997 Internaliserte lidelser Elever med eksternaliserte vansker ( utagerende) av moderat grad : ( sinte barn, ofte med mye opposisjon) 15 ganger større risiko for å utvikle alvorlig depresjon. 2, 6 ganger større sjanse for generalisert angstlidelse. 5 ganger større sjanse for å utvikle fobier. Elever med atferdsvansker ( eksternaliserte vansker) alvorlig grad : ( svært aggressive-voldelige) 11, 2 ganger større sjanse for å utvikle alvorlig depresjon.

Barn med atferdsvansker og angst Den vanligste angstformen hos barn/unge med atferdsvansker (eksternaliserte vansker) er generalisert angst. Denne angstformen kan kjennetegnes av at eleven selv ikke er klar over/ føler seg engstelig. Kjennetegn er ofte : Generell indre uro, ubehag og rastløshet. Kjedsomhet og misnøye Generell engstelse Sensitive for endring/forandring Generell irritasjon, og negativitet.

Karakteristika ved sårbarhet : ref. Edvin Bru 2013 § Anspent 10 -15% av § Trist elevene er sårbare § Irritabel § Konsentrasjonsvansker § Motstand § Underyting § Unngåelse § Fravær ( ofte knyttet til diffuse helseplager)

Ting vi ofte forbinder med angst : Hodepine, irritabilitet, tristhet, tretthet, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer. Angst kan deles inn i tre komponenter; kroppsreaksjoner, handling og opplevelse. Kroppslige reaksjoner kan være raskere hjerteslag, skjelving, tørrhet i munnen, svetting, hetetokter/frysninger, kvalme eller urolig mage. Handlingsmessig preges angst av unngåelse og flukt, mens opplevelsen kjennetegnes av en følelse av overhengende fare.

Angstens generelle utrykk : Ref. Arne Repål «» , Stiftelsen Kroppslige reaksjoner Psykiatrisk opplysning, 2004 § Hjerterytme § Blodtrykksendringer § Pusterytme, § Økt adrenalinutskillelse Hyperventilering § Følelse av å kveles § Følelse av for lite luft § Stakkato pust § Øker uro § Følelse av å dø Brystsmerter § Føler at noe er galt med hjertet § Brystmusklene trekker seg sammen § Følelse av trykk i brystregionen.

Uvirkelighetsfølelse § Følelse av nummenhet § Omgivelsene «forsvinner» § Tåkesyn § Ubehag/uro Tankemønstre § Negative tanker om en selv «Jeg må være gal» . § Negative tanker om andre «De må tro at jeg er helt…. . ) § Feilpersepsjon ( min tolkning av andre, atmosfære etc feiltolkes) Informasjonsinnhenting § Leter etter negative bekreftelser fra omgivelser/andre som bekrefter min egen opplevelse. Atferd § Bevege deg bort fra eller ut av den situasjonen som fremkaller disse sterke følelsene Unnvikelse som strategi § Unngå alle situasjoner/personer som en frykter kan skape angstreaksjoner.

Trygghetssøkende atferd : ( NB!!!!! Opprettholder angsten) § Unngå eksponering, § unngå øyenkontakt § ikke spise, drikke ( pga skjelving) § sette seg ytterst, § alltid sitte ved siden av kjente § handle på tider når det er få mennesker i butikken § Ikke svare på/stille spørsmål ( eksponering + sjanse for feil) § Ikke på tavle § Ikke ville delta i diskusjoner § Ikke ville samarbeide med andre Egen kommentar : Rigiditet ( oppleves av omgivelsene som opposisjon, stahet) men er i et angstperspektiv en type trygghetssøkende atferd

Ulike former for angst : ü Panikkangst ( som lyn fra klar himmel) üUlike fobier ( redsel for noe konkret, men faren er urealistisk/ubegrunnet) Åpne , offentlige plasser-edderkopper-fly etc. ü Sosial angst ( kalles ofte også sosial fobi) De fleste opplever dette dann og vann, mens for noen kan det være svært hemmende og ødeleggende for sosial kontakt med andre mennesker. ü Generalisert angst ( generell uro, rastløshet, bekymringer om alt/alle) fører ofte til søvnvansker, anspenthet, usikkerhet. üTvangslidelser : Ofte en del av angsten fordi en person må lage ritualer for å mestre en angsprovoserende situasjon. Tvangstanker og tvangshandlinger er tvangslidelser. üPosttraumatisk lidelse ( angtsreaksjoner oppstår lenge etterpå) ü Hypokonderi er en angstlidelse üEksistensiell angst ( Redd for å dø, hva er meningen med livet etc) Ref. Repål, Talseth, Godager: (2004) ”Angst” Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

4 former for Angsttanker (ref. Rolf Aarøe, Gyldendal akademisk 2005) 1. Tanker som overdriver faren for kroppslige reaksjoner. Jeg er svimmel og kommer til å besvime Jeg har vondt i brystet, det må være hjertet. Jeg får ikke puste, jeg kommer til å bli kvalt. 2. Tanker om å ikke oppleve at en mestrer angstsymptomene. Jeg kommer til å klikke, jeg blir gal. Jeg har ingen kontroll over meg selv.

3. Tanken på at andre skulle oppdage min angst. De tror sikkert at jeg er et nervevrak. De kommer til å tro jeg er gal. 4. Generelle bekymringstanker: Jeg har sikkert kreft. Jeg kommer ikke til å klare å gå på skolen. Jeg kommer ikke til å klare å holde på mine venner. Jeg kommer ikke til å klare meg i livet. Det kommer sikkert til bare på bli verre og verre. Jeg kommer aldri til å bli bra.

Kartleggingsbegreper ved angst ref. Geir Thingnæs : Stiftelsen Psykiatrisk opplysning: mestringsbok v angstlidelser • Grad av psykisk spenning : Uro, anspenthet, nervøsitet. • Grad av evne til avslapping : Muskeltretthet, stivhet, ømhet, muskulær smerte. • Grad av skvettenhet : Overfølsomhet for lyder etc. • Grad av bekymring : Tilbakevendende og plagsomme tanker. • Grad av engstelse : Redd for at noe negativt og vondt skal skje deg eller dine nærmeste. • Grad rastløshet : Fysisk uro og ubehag , går urolig rundt. • Grad av panikk : Hjertebank, åndenød, hurtig puls etc.

Sentrale spørsmål å stille til elever med angst : 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Hvor ofte ? Hva skjer? ( Hvilke symptomer) Når? ( beskriv situasjoner) Når startet ? Hvorfor tror du? Hva gjør du helt konkret? Hva tenker du selv om din situasjon her og nå? Hvor belastende? Hva har du selv gode erfaringer med? Elever som har angst lurer ofte på spørsmål som : 1. Hva skjer med kroppen min? 2. Hvorfor skjer dette med meg? 3. Hva kan jeg gjøre? 4. Kan jeg miste kontrollen? Kan jeg bli gal? Er dette farlig? 5. Hvordan og av hvem kan jeg få hjelp? Ref. Repål, Talseth, Godager: (2004) ”Angst” Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Den vanligste teoretiske innfalsvinkelen til angst i dag er kognitiv atferdsteori Tanker Atferd Følelser Den vanligste tilnærmingen rent praktisk er sosial støtte kombinert med gradvis eksponering ( tilnærming til det som oppleves vanskelig) kombinert med sykdomsinnsikt. Forstå hva angst er og hvordan angst arter seg i det daglige. Kunne sette ord på og gjenkjenne kroppslige reaksjoner og følelser.

Sentrale elementer i behandling av angst : Ø Den gode relasjon ( bli akseptert og forstått, sosial støtte) Ø Empati ( ha tillit til en som kan hjelpe deg) Ø Ha positive forventninger til å bli kvitt angsten. Ø Må være villig til å jobbe med problemet på egenhånd, ha fokus, bruke energi. Ø Må være villige til å utsette seg for eksponering. Ø Fysisk aktivitet Ø Forsiktighet med rusmidler. Ø Må kjenne igjen de fysiske reaksjonene og identifisere følelser og kroppslig ubehag. (psykoedukasjonsykdomsinnsikt) og lære strategier til å regulere dette. Ref. Repål, Talseth, Godager: (2004) ”Angst” Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Angststige som redskap Umulig å gjennomføre Vanskelig å gjennomføre Ubehagelig

Angst og læringsvegring

Motivasjonsformer Økende pedagogiske utfordringer. Motivert 4 -5 kl 6 -7 kl ----U-trinn Lav motivasjon Umotivert Indrestyrt Demotivert Ytrestyrt Bunden Kjedsomhet Lyst - ulyst Gleden ved å Fornuft Belønninger mestre. Relevans Karakterer Takle Foreldrepress utfordringer. Lærerpress Å lykkes. Kulturelt press Interessestyrt Følelser er en ressurs for tenkning og læring Lykkes Har mistet gløden og er i ferd med å miste troen på seg selv. Avhengig av å bli motivert og stimulert. Lærerelevrelasjon er sentral. Frustrasjonsbetinget Stress Opplever at krav overstiger muligheter /kapasitet. Stressreaksjon -er og stresshormoner stenger for læring og tenkning. Resultant Angst for å mislykkes Angstberedskap utvikles. Forsvarspreget Selvbilde Selvverd trues. Forsvar av selvverd starter. Forsvarpreget atferd manifesterer seg. Vid. skole Lært hjelpeløs het Håpløshet Depresjon Gi opp Slutte Fravær Følelser blir et problem og overskygger tenkning Erfarer gradvis økende tilkortkomming og gir til slutt opp.

Når starter de motivasjonelle problemene? Når bør vi sette inn støtet? 4 -5 klasse er et kjernetidspunkt fordi : - Koder skal være knekt - Produktivitetskrav og forventninger øker. - Gangetabell skal være automatisert. Matte er et kjernefag i forhold til motivasjon, særlig hos gutter. - Det akademiske selvbilde dannes og det er aldri høyere grad av sosial sammenligning enn i disse årene.

To profiler som følger hverandre (Motivasjon. Hjelpesøkende atferd)

TRE sentrale begreper for å forstå utfordrende elever i lys av psykisk helse og mestring. ( både skolefaglig og livsmestring) 1. Attribueringsmønster : Forteller oss hvor et barn plasserer årsak for problemer/nederlag eller suksesser. Suksess Indre årsaker ( hos meg) Ytre årsaker ( hos andrepå system) Nederlag Indre årsaker Ytre årsaker 2. Kontrollplassering : Handler mye om å se muligheter samt å ta ansvar når en står overfor utfordringer, krav og problemer. (NB!!! Når kontrollplassering er ukontrollerbar, stabil og internal. ) Påvirkbar (dynamisk) Kan jeg selv gjøre noe med (er kompetent, har ressurser, ser muligheter) Har tro på løsning, forbedring ( ide, hjelp fremgangsmåte etc) Ikke påvirkbar (Statisk) Er jeg avhengig av at andre Har ikke tro på……. . må hjelpe meg med

3. Kognitive dysfunksjoner Hvordan eleven tenker om sin egen læring og forklarer for seg selv hvorfor han/hun ikke lykkes. Må ses i lys av attribuering og kontrollplassering : Matte er ikke så viktig ……… Skal satse etter jul Ikke vits å prøve fordi……. Forstår ingenting fordi jeg har så dårlig mattelærer. Kommer jo inn på videregående uansett. Skal satse når jeg begynner på ungdomsskolen, videregående. Gidder ikke fordi det er så kjedelig. Kommer aldri til å få bruk for dette… Kommer aldri til å få det til……

Vi har tidligere hatt kurs om: Læringsmotstand og læringsvegring. Læringsvegring handler om angst. Læringsvegring er når angsten for , forventningen til å mislykkes, feile eller føle seg dum overgår forventningene om å lykkes, mestre og bli mer kompetent. ( Resultantmotivasjon) Elevene unngår alle de situasjoner det kreves noe, er forventninger og krav om ytelse fordi slike situasjoner er angstfremmende og angsten for å føle seg dum er dramatisk for dem. Den enkleste måten å unngå slike situasjoner er å defokusere ( finne på andre ting), nekte å utføre, bortforklare etc.

Mestringsvegring ref. Hovedoppgave UIO, Helge Eide ( ISBN 8256955694) Mestringsvegring er en form for atferdshemming som opptrer i bestemte situasjoner hvor eleven utsettes for krav om ytelse. Den forekommer nesten alltid i sosiale sammenhenger og er i de fleste tilfeller en reaksjon på direkte eller indirekte utfordringer som andre stiller forventninger eller premisser for. Reaksjonene gjenspeiler en motvilje mot å eksponere en handling, og styreres hovedsakelig av to hovedstrategier : Avvergingsstrategier og tilpasningsstrategier. Det er alltid strategier involvert i vegringsatferd. Disse varierer i forhold til person og kontekst. Disse strategiene kan variere fra aktive (reaktive) til passive. Disse strategiene eller symptomene blir vegringens ansikt utad.

1. Unnvikelsesmekanisme i forhold til situasjoner vi ikke mestrer eller tror at vi ikke vil mestre. 2. Angst er grunnlaget i slike unnvikelsesmekanismer. 3. Unnvikelsesatferden kan ses på som en mestringsstrategi eller en kontrollstrategi for å redusere eller mestre angst.

• Går forut for situasjonen. • Tenkning ( kognisjon) før krav/oppgaver etc. • Hensikt å utsette krav. • Hensikt å unngå krav. • Etter at oppgaven/kravet er gitt. • Atferd som har til hensikt å fjerne fokus fra oppgaver og krav. • Unngå /fjerne ubehag som ligger i forventninger om oppgaveløsning • Karakteristika ved atferden handler om uttrekking av tid eller skifte av fokus.

For å kunne forstå en elevs mestringsvegring må vi ha 3 metaperspektiver : 1. Personvariabler : Karakteristika ved eleven. 2. Oppgavevariabler : Karakteristika ved oppgaven/kravet. 3. Strategivariabler : Karakteristika ved elevens strategivalg. 1. Eleven har med seg følelser og erfaringer inn i oppgaveløsningen. 2. Eleven har kunnskaper om hvilke oppgaver han mestrer/ikke mestrer. 3. Eleven har strategier der han unngår ytelse.

1. Uttrekking av tid ved ikke å komme i gang-ikke være presis-somle -rote-starte diskusjoner-snakke om bagateller. 2. Late som atferd : Se ut som om du følger med og jobber. 3. Passivitet : Sitte rolig, ikke ta initiativ, tegne i stedet. 4. Fokusskifte : Uro-bråk-ødelegge materiell-avbrytelser-ikke høre etter-ikke ta imot instruksjon. 5. Lært hjelpeløshet : Uselvstendig-masete-spør om alt-vil ikke dele den voksne med andre. ( Passiv utgave : Vente til den voksne tar initiativ- Aktiv utgave : Være kommanderende) 6. Urealistiske egenforventninger : Selvskryt-bortforklaringer. 7. Forhandlingsstrategier der en stadig forhandler om gjenytelser for utført arbeid.

8. Somatiske reaksjoner : Hodepine-magevondt etc. 9. Kompensatoriske strategier : Smiske seg til-innynde seg- avleding gjennom klovnerolle-ha fokus på andre felt-medløperstrategier. 10. Avvisningsstrategier : Truende- skjuler sine arbeider-selektiv i valg av lærer ( hjelper). 11. Ekstreme reaksjoner : Panikk-anfall-utagering-Uteblivelse. 12. Andre symptomer : Maskering gjennom slurv-Rask og overflatisk arbeid-Skriver bare enstavelsesord-glemmer-griser til-kaster etc. To kartleggingsstrategier i forhold til vegringsstrategier : Typografiske : Funksjonelle : Objektive kriterier ut fra det vi kan Ut fra det vi tenker og tror basert på observere og ut fra det eleven selv det vi ser, kroppspråk, hva vi tror sier. eleven tenker etc.

Motivasjon er avhengig av tidsintegrasjon Fortid Nåtid Fremtid Svært mange av de lav/umotiverte er øyeblikksorientert Vi ser ofte at når noen endrer atferd fra umotivasjon til lav/fra lav til motivasjon så skjer det samtidig en tidsintegrasjon der en tar oppgjør med fortid og setter seg mål i fremtid.

Motivasjon og mestringsstrategier Vår egen kompetanse Utfordring Våre erfaringer Vårt temperament Vår oppdragelse (hvordan våre foreldre løser sine utfordringer) Bruker vi strategier som gjør at vi kan mestre utfordringen? Problemfokuserte strategier Bruker vi strategier som hindrer mestring? Emosjonsfokuserte strategier

Problemfokuserte strategier § Ha tro på og benytte seg av modeller og strategier. § Søke hjelp/be om hjelp. § Konsentrasjon (fokusere) og utholdenhet (ikke gi seg) § Positive tanker og positive forventninger. § Prøve og feile ( tørre å lære av sine feil) Slike mestringsstrategier går ofte i arv fra foreldre til barn

Emosjonsfokuserte strategier Bli sint Bli frustrert Ikke be om hjalp Ikke motta hjelp Ikke tro på at strategier/modeller kan hjelpe. Gi fort opp Klandre Unngåelse Slike mestringsstrategier går ofte i arv fra foreldre til barn

Forventninger om å mestre som motivasjonsgrunnlag Tro på og forventninger om suksess Tro på nederlag og at en skal mislykkes

To hovedtyper mestringsmotivasjon Suksesssøkere Nederlagsunngåere Representerer den største utfordringer for hjelpesystemene.

Motivasjon og sammenkoblinger Innsats og ytelse Resultat Dersom en person ikke : 1. Ser sammenhengen mellom innsats og resultat 2. Ikke tror at de kan lykkes gjennom høyere innsats 3. Har gjort seg erfaringer med at innsats ikke fører til forbedringer Så vil motivasjonen forbli lav over tid.

Det mest sentrale elementet i tilpasset opplæring er variasjon Motiverte elever blir ikke mer motivert av variasjon fordi de allerede har et læringsdriv. Lav og umotiverte elever derimot både etterspør variasjon og motiveres av variasjon. Motiverte elever er ofte kapable til å takle multipåvirkning og multi-tasking, men vet intuitivt at de ikke lærer så godt da sammenlignet med absolutt fokus. Lav og umotiverte elever benytter seg ofte av multitasking ( gjøre mange ting samtidig, zappe inn og ut), men har ikke den kapasitet som skal til for å benytte seg og det forringer deres læring i stor grad.

Flow-teorier og motivasjon Krav, forventninger Flow 3 Flow 2 Flow 1 Balanse Støtte, muligheter, ressurser

Teori om lært hjelpeløshet Lave mestringsforventninger Truet selvoppfatning Lav innsats som beskyttelse Attribusjon til innsats Peterson&Seligmann ( 1984), Maier & Seligmann 1976, abrahamson, Seligmann og Teasdale , 1978) Lave prestasjoner Lært hjelpeløshet Attribusjon til evner Det mest uheldige attribusjonsmønsteret er å attribuere til svake evner når man mislykkes og flaks når man lykkes fordi det knyttes opp mot en årsakssammenheng som er ukontrollerbar, stabil og internal. De opplever at det er lite de kan gjøre for å endre resultatet, de mangler kontroll og styring. Tenkningen blir ”Det er ingen vits å prøve”. En tredje attribusjon for manglende suksess kan være feil strategi/metode (Curtis&Graham 1991)

Sentrale motstandsstrategier på veien mot selvhandicapping der læring stopper helt opp. Ikke be om hjelp Ikke motta hjelp Ikke bli synlige • Ikke ville motta tilbud ut over klassens rammer. ( gruppe-individuellspesialundervisning) • Ikke delta aktivt i fellesundervisning. • Ikke ha andre oppgaver enn de andre i klassen.

Teori om selv-handicapping ( Urdan og Midgley 2001) De strategier som benyttes hvor en før en prøve skaffer seg et eller annet handicap som forklarer et dårlig resultat. Hensikten er å påvirke hvordan egne resultater tolkes av andre. Ø Være trøtt og sliten Ø Ikke ha sovet, vært oppe hele natten. ØIkke forberede seg. Ø Utsette så lenge at det er for seint. Ø Påberope seg sykdom og vondter Ø Unngå å motta eller be om hjelp ( særlig fremtredende for elever med lavet selvverd, lave mestringsforventninger som opplever at selvverdet trues.

Hovedlinjer i arbeid med lav og umotiverte elever Relasjonelt arbeid : Aggressiv kjærlighet ( ikke gi seg) Ontologisk trygghet ( tåle) Konstans ( ikke bli irritert og sint) Systemperspektivet ( Se ting i sammenheng, ta elevens perspektiv og lytte til eleven, se elevens sårbarhet i lys av kontekst og læringsmiljø) Innlevelse og forståelse.

Pedagogiske strategier Utfordre elevens tenkning Interessestyrt undervisning i begynnelsen. Eleven som aktør ( kunne velge, prioritere selv) 100% opplevd mestring (NB!!! Ikke råd å feile) Fokus på mål, ( små og realistiske mål) mer enn på karakter. Nedtone press (ikke mase/ikke moralisere) Fokusere mer på læring. (hva skal du lære-hvorfor skal vi gjøre dette-hva har du lært) Se og synliggjøre effekt av økt innsats. Øke muntligheten ( å lære er noe mer enn bare å skrive) Variasjon (bruk av I-pad / nettbasert/varierte innlæringsmetoder etc)

Når har vi lykkes i arbeidet? Når eleven har opplevd at du som lærer bryr deg og vil han vel. Når eleven er gått fra å forvente nederlag til å forvente suksess. Når eleven har forstått at innsats nytter. Når eleven har begynt med tidsintegrasjon ( fortid-nåtid og fremtid) og har startet med affirmasjoner ( se seg selv i fremtid og formulere ønsker og sette seg mål)

Sosial angst hos barn

Skulk : Ønsker primært ikke å være på skolen, men er enten hjemme eller sammen med andre skulkere. Ofte sammenheng med antisosial atferd. Skolevegrere : Ofte knyttet til angst/redsel for ting som kan skje på skolen eller at noe skal skje igjen. De ønsker ofte å unngå skolen for å redusere sin angst. Skolefobikere : Ofte knyttet opp mot ulike former for angstrelaterte lidelser det er forhold utenom skolen som er årsakene. Ikke som mål å unngå skolen. Ofte knyttet til : • Angstlidelser ( seperasjon-fobisk angst-komplekse familieforhold etc) Fellesbegrep for skolevegrere og skolefobikere som ofte brukes er : SKOLENEKTERE ( ca 1% av skolepopulasjonen)

Ref. k. Krsten Flaten: barn med sosial angst og sjenanse, kommuneforlaget 2010) Selvverd og sosial angst § Sterk bekymring om hva andre ville tenke om eller mene om en selv. § Svært sårbare for annenhåndsvurderinger fordi ens egenvurdering er sårbar/svak. Vurderingene som foretas er ofte fiktive/har ikke rot i virkeligheten. Tolkningene er ofte farget av vår egen angst og usikkerhet. § Dette fører til et generelt ubehag ved vurderinger samt en tendens til å ha et konstant evalueringsperspektiv i møte med andre mennesker. ( begge veier) § I sosial angst nedvurderer vi ofte oss selv, men det er også en tendens til samtidig å nedvurdere andre.

§ Barn med sosial angst generaliserer ofte ut fra enkelthendelser fordi de er hypersensitive. § Barn med sosial angst er ofte svært pleasende og pliktoppfyllende, kan være selvutslettende fordi de er så sårbare for tilbakemeldinger fra andre. Andre igjen reagerer med frustrasjon og aggresjon. § Barn med sosial angst begynner etter hvert å holde seg borte fra personer/situasjoner/utfordringer som skaper sterke emosjonelle ubehag for å beskytte seg selv og sikre at de unngår vurderingssituasjoner. § Noen barn med sosial angst fryser atferd eller blir så usikre at de oppleves som keitete av omgivelsene, noe som igjen påvirker selvbildet.

Sosial angst og selvbilde • Barn med sjenerthet og sosial angst opplever å konstant være i en vurderingssituasjon, der de forventer en negativ vurdering. • Alle feil blir lagret og brukt til konstant egenkritikk. • De tror også at andre ser, legger merke til de samme feil som de selv. • De opplever at de hele tiden er på en scene med et kritisk publikum og opplever konstant ubehag.

Sosial angst og selvopptatthet • Selvkritiske barn kan ofte oppleves av omgivelsene som selvopptatte fordi oppmerksomheten deres i hovedsak er rettet innover. • De virker mindre opptatt av samspill med andre , blir mindre oppsøkende og kan virke mindre inkluderende overfor andre barn. • De opplever stress i samspill med andre og har egenfokus, derfor mister de andre ofte interesse for dem, noe som igjen virker bekreftende på det forutinntatte kritiske selvblikket.

De to viktigste veiene for reduksjon av sosial angst Sosial ferdighetstrening Trening på sosiale ferdigheter med hovedvekt på selvhevdelse i smågrupper for utprøving i reelle situasjoner. Krever ofte tett samarbeid mellom gruppeleder og kontaktlærer. Eksponering Være villig til å prøve ut og tilnærme seg det som er angstskapende. Bør gjøre gradvis med høy grad av suksess.

4 overordnede perspektiver ved sosial angst ( Zimbardo og Radl 1982) Vise omsorg Å dele Verdsette for den de er og ikke knyttet opp til prestasjoner, overdose av konkrete positive tilbakemeldinger og vurderinger. Inkluderende miljø og positive sosiale erfaringer. Lære å flytte fokus fra seg selv til andre, til å observere andre og til å tolke ting annerledes. Lære sosiale tegn og signaler. ( verbale, non-verbale etc) Dele erfaringer med andre. Å være synlig Følelser Gradvis eksponere, anerkjenne og erkjenne skremmende følelser, litt press og mye støtte, samtale i forkant og i etterkant. Hjelp til å utvikle selvhevdelse, til å gi uttrykk for meninger og følelser , til å gjenkjenne følelser.

Skolenektere og angst: Skolevegring • Forhold i eller utenfor skolen som vekker angst hos elevene og gjør at de ikke går på skolen. • Denne angsten gir eleven en ubehagelig følelsestilstand fulgt av psykiske og kroppslige reaksjoner og er ofte en naturlig reaksjon når en person opplever subjektivt at det er fare på ferde. Hos noen er angsten mer generell og konstant, og det trenger ikke være noe faremoment til stede for å utløse reaksjonene. • Angst hos barn er ganske allment, men hos de fleste barn forsvinner angsten over tid. For noen barn blir angsten mer permanent og varig. Barn mangler ofte begreper for å sette ord på sin angst. • 3 angstformer er vanligst hos skolenektere : 1. Separasjonsangst : ofte hos de yngre elevene. 2. Sosialangst : ofte hos de litt eldre elevene. 3. Panikkangst

Angsten fører ofte til unngåelsesatferd, noe som etter hvert kan bli ganske problematisk og føre til mye og langvarig fravær. Ofte 3 typer angst involvert i skolenekt : 1. Angst som resultat av opplevelser på skolen f. eks i ganger, toaletter, prøver, eksamen eller et spesielt fag. 2. Angst for å oppleve/gjenoppleve sosiale situasjoner der en tidligere har kjent på følelsen av : • Å føle seg utenfor • Å bli ertet eller mobbet • Å oppleve ensomhet • Å ha opplevd krenkelser • Å ha opplevd konflikt med lærer/e eller medelever 3. Angst ikke for å være på skolen, men for å være borte hjemmefra.

Skolenektingens funksjon : ( Kearney 2001) Unngå negative opplevelser Oppnå positive opplevelser 1. Unngå alt som vekker negativ affekt og ubehag. Ofte generelt ubehag knyttet til skolearenaen spesielt. 2. Unngå sosiale situasjoner /evaluering/Prøver/sosial eksponering etc 3. Oppnå oppmerksomhet, omsorg og fokus fra viktige personer. 4. Oppnå goder som f. eks å få slappe av , spille spill mens andre er på skolen etc

Skolenektere vil ofte være elever som er disponert for sårbarhet og som opplever stressrelaterte situasjoner og som har lettere enn andre for å utvikle psykiske lidelser som for eksempel angst. Det er også en sterk stressfaktor dersom foreldre er uenige om strategi/fremgangsmåte og ikke er samordnet i sitt møte med barnets vansker. Skolenektere krever ofte tiltak på mange nivåer : • Skolen må kartlegge stressorer i skolesamfunnet og redusere disse : 1. Skoleregler 2. Strenge og autoritære lærere. 3. Ekskluderende skole/læringsmiljøer. 4. Hjem-skole relasjoner 5. Fysisk miljø/friminutt/vakthold 6. Praktisk tilretteleggelse 7. Mobbing og håndtering av dette. 8. Generell uro og bråk i timene, mye kjefting.

Thambirajah 2008 Skolevegring Tap av venner Sosial isolering Tap av skolegang Henger etter faglig Økt angst og depresjonsfølelse Økt angst ved krav og forventninger om skoleoppmøte Øking av unngåelse av skolen Opplevelsen av at det er mer attraktivt å være hjemme

Individuelle tiltak : • Gripe inn tidlig. Få elev så raskt som mulig tilbake. Ikke hjemmeundervisning, da heller et annet sted enn skolen. • Lære eleven avslappingsteknikker/pustehull. • Gradvis skoletilnærming ( steg for steg-modell) • Trening i sosiale ferdigheter for å bygge opp selvverd og selvhevdelse. • Gi råd/veilede foreldre slik at de får økt innsikt og kan oppdage mønstre og vedlikeholdende faktorer. • Koble elev opp mot trygge, relasjonssterke elever. • Særbehandling i en periode. • Lage planer med ansvar og mål. Både plan A når eleven er på skolen og plan B , når eleven er borte. • Involvere eleven gjennom systematiske samtaler med fokus på kartlegging og målsettinger.

Systemtiltak : • Koordinere tiltak, passe på at det ikke er for mange personer som jobber aktivt overfor elev/familie. • Sikre god informasjon og deltakelse fra foresatte. • Veiledning til foreldre i forhold til konkrete situasjoner som morgensituasjon/legging/ grad av press etc. • Hjelp til å snu negative mønstre der det blir mer belønnende å gå på skolen enn hjemme. • Hjelp til å fordele ansvar og snu roller i familien. • Lage klare skriftlige ansvarsavtaler for alle impliserte aktører. • Utvikle skoleprosedyrer ved elevfravær/skolenekt.

• Foreldre og angst

Foreldrepraksis som øker psykiske helseproblemer hos barn og ungdom • Forskerne har vurdert hvilke trekk hos foreldre som kan øke tenåringenes risiko for angst og depresjon. Studien er publisert i Journal of Affective Disorders. • Lite varme Det som øker risikoen mest for både angst og depresjon, er lite varme fra foreldrene, høyt konfliktnivå mellom foreldrene, overdreven innblanding og motvilje fra foreldrenes side. • Sterkt kontrollerende foreldre øker dessuten risikoen for depresjon hos tenåringen. • Regler foreldre Forskerne har også undersøkt hva foreldre kan gjøre for å unngå at barna utvikler depresjon eller angst. Dette har ført til utarbeidelsen av. Foreldreregler. Blant disse rådene er å involvere seg og støtte barnet i å bli mer selvstendig, lag familieregler og tydelige og rimelige konsekvenser, og sørg for minst mulig konflikt i hjemmet. http: //www. dagensmedisin. no/nyheter/kontrollerende-foreldre-oker-barnetsrisiko-for-depresjon/

Ikke-hjelpsom foreldreatferd ved angst ( opprettholdene faktorer) Beskyttelse/overbeskyttelse • Unngår situasjoner der foreldrene opplever at angst kan oppstå • Tilrettelegger slik at angst unngås. • Forbereder barnet på situasjoner der angst kan oppstå. • Skjermer barnet i angstprovoserende situasjoner. • Ettergivenhet

Ref. Psykoedukasjon : Basert på Haukland og Oeding Negativ foreldreatferd ved angst • Snakker ofte om og viser hvor farlig verden er. • Viser at en selv unngår situasjoner hvor en er redd og oppfordrer barnet til det samme. • Viser barnet at angst er en negativ følelse som må unngås. Press og avvisning • Setter barnet i situasjoner det ikke mestrer og hvor angsten blir overveldende og bekrefter barnets negative tanker. • Avviser barnet, formidler liten støtte, latterliggjør eller bagatelliserer barnets følelser

Hjelpsom foreldreatferd Støtte i forhold til barnets angstmestring • Oppfordrer barnet til å konfrontere situasjoner og ting de er redde for. • Trener sammen med barnet på å møte barnets redsel. • Gir barnet forslag til mestringsstrategier. • Roser, bekrefter evnt. belønner barnet ved mestring Planlagt ignorering • somatiske plager, negative tolkninger, spørsmål om forsikringer, fokus på farer og ønsker om unngåelse Å være modell for barnet for angstmestring ved selv å jobbe med egen angst. Ref. Psykoedukasjon : Basert på Haukland og

Psykisk helse og hindringsfaktorer Foreldre og psykisk helse

Erfaringer fra unge/foreldre i hjelpesystemet v Uvitenhet om psykiske helseproblemer ( Hva er dette? Hva er normalt/unormalt? v Fordommer om psykiske helseproblemer ( Er jeg gal/blir jeg gal? ) v Skyld/skam ( hemmeligholdelse) v Forvirring ( hva skal jeg gjøre og hvor skal jeg gå) v Vårt første møtet med skolen øker vår usikkerhet ( liten kompetanse, ofte bagatellisering, det går nok over skal du se. ) v Vårt første møte med hjelpesystemet ( fra den ene til den andre) v Tiden går ( ventelister, alt tar tid, mens vi vil ha hjelp og tiltak nå) Basert på artikkelen : Ulike hindere innen psykiske vansker , Spes. ped. 4 Psykisk helse i skole, Nina B. J. Berg. Side 11 -17

Ulike hindere innen psykiske vansker ref Spes. ped. 4 Psykisk helse i skole, Nina B. J. Berg. Side 11 -17 Hinder 1 : Den unge selv • Elevens mangel på kunnskap om psykisk helse og psykiske plager og lidelser. • Fordommer om psykiske lidelser. • Skamfølelse som hindrer hjelpsøking. • Uvitenhet om hjelpeinstanser/støttefunksjoner. v Uvitenhet-fordommer-skyld/skam

Hinder 2 Nettverk/familie • Foresatte vet ikke hvor de skal søke hjelp når de opplever at deres barn har psykiske vansker og møtes ofte med bagatellisering av hjelpeapparatet. • Foreldre opplever ofte skyldfølelse. v Skyldfølelse og forvirring ( hva skal jeg gjøre og hvor skal jeg gå)

Hinder 3 Skole/lærere • Liten kompetanse i skolen om psykiske vansker. • Feiltolking/manglende oppdaging av psykiske vansker/lidelser. • Fokuserer mer på utagerende plager enn på innagerende ( stille-tilbaketrukne-ensommetriste-deprimerte) v Feil fokus og manglende kompetanse

Hinder 4 Hjelpetjenesten Interne og eksterne • • Manglende helhetstenkning og koordinering. Byråkrati Dårlig informasjon om tjenester. Bagatellisering v Blir kasteball i systemet

Oppdragerprofil (miljøfaktor) og selvbildet Bekreftelser Selvbilde Ros Selvbilde Oppmuntring Anerkjennelse Selvverd Modellering Trening/øvelse/fokus Utviklingsstøtte på ulike alderstrinn. Regulering På hvilken måte foreldre setter rammer og grenser for sitt barn) Foreldrenes egne holdninger, tanker og atferd som overføres til barnet gjennom egen praktisering. (rollemodeller) Noe av det som overføres mest er 1. Grunnholdning og livsanskuelse ( positiv tenkning, hvordan en ser på oss selv og andre, tro på oss selv og fremtiden) 2. Våre mestringsstrategier ( hvordan vi forholder oss til vansker, problemer og utfordringer i livet) 3. Vennskap og sosiale nettverk

De som utvikler det dårligste selvbildet er barn som : Har høye krav og forventninger fra sine foreldre om prestasjoner kombinert med lav støtte og/eller lave muligheter ( kapasitet) De har gjerne eldre eller yngre søsken som i stor grad har lykkes i livet og i skolegang, og dette brukes hele tiden av foreldrene som sammenligningsgrunnlag. Sårbart for selvbildet Lav kapasitet Høye forventninger Høy kapasitet ( evnerforutsetninger) Lave forventninger

Omsorgskvalitet Fortrolighet (nærhet og åpenhetkommunikasjon) Ubetinget kjærlighet Ikke avhengig av prestasjoner eller «lydighet» Utviklingsstøtte Positiv regulering Ungdom : Ansvarlighet Tillit Selvstendighet Søvn Nettbruk/mobilbruk Fysisk aktivitet Kosthold Monitoring

Kompliserende Oppdragerpraksis i ungdomsalderen 1. Massiv kritikk ( NB!!! Sårbarhet knyttet til selvbildet) 2. Emosjonell grensesetting ( når vi er sinte, slitne, trøtte) 3. Mye kjeft. Sammenheng mellom fravær av kjeft i barneoppdragelsen og : § Positivt selvbilde hos barn/unge Ref. Kjeft mindre Erik § Utvikling av skyld/skam Sigsgaard, Cappelen akademisk, 2008 § Påvirker relasjon mellom foreldre og ungdom § Beundring av egne foreldre og grad av fornøydhet med egne foreldre. § Kjefter mindre på egne barn når de selv blir voksne. § Har mer positive erindringer fra egen barndom

Negative samhandlingsmønstre i familier som øker sannsynlighet for problemutvikling og psykiske helseproblemer Ref. Gerald Patterson&Marion Forgatch, Primus Mile Beta Book, 2010 Å egenskapsbeskrive (typisk deg) Å reagere på alt, både viktig og uviktig Karakteristika ved familien Negative mønstre (tvingende sekvenser) Å reagere/gi konsekvenser når vi er sinte. Å gi konsekvenser som en ikke klarer å gjennomføre. Irritere seg lenge og så smelle til for en bagatell ( skaper uforutsigbarhet)

Angst og aggresjon

Drøftingsoppgave Mine påstand. ”Det er de sinteste barna som også er de mest engstelige og redde barna. Det er en klar sammenheng mellom angst og aggresjon” ”Barn med angst vil ofte oppleves som styrende, kontrollerende, ofte fastlåste og rigide. Det store behovet for kontroll er angstreduserende. Angst er ofte ensbetydende med fravær av kontroll. ”

Horneys angsteori ( ref. I : Arthur Jersild : Lærer kjenn deg selv : • Kjennetegnes av : Didakta forlag 71) 1. Hjelpeløshet Barn med grunnleggende angst i sin personlighet 2. Verden oppleves fiendtlig 3. Omgivelsene er truende for min frihet. 4. Generell følelse av utilfredshet, urettferdighet og frustrasjon Iverksetter forsvarsmekanismer mot det som truer utenfra 1. Å kjempe mot, aggressiv, konkurranselysten, makt utprøvende. 2. Unngåelse og unndragelse, fjern, avvisende og reservert , følelsesmessig uengasjert, forlate, gå bort, ikke ville snakke med om…… Møtet med voksne som selv har angst og som ikke ” ser” barnet, 3. Føyelighet, konformitet og selvutslettelse. men er for autoritær, selv er usikker eller selvopptatt , 4. Kombinasjoner av de tre øverste. trigger barnets forsvar

Sullivans angstteori : ( ref. I : Arthur Jersild : Lærer kjenn deg selv : Didakta forlag 71 Et barns personlighet utvikles i en mellommenneskelig sammenheng der andre viktige personer har betydning for deres liv, vekst og utvikling. Angstens og En opplevelse av ikke å bli problematferdens rot anerkjent av viktige personer • Alle opplevelser av ikke å bli respektert og anerkjent av den voksne vil være angstprovoserende. • Den holdning den voksne har til barnet vil ha avgjørende betydning for hvordan barnet opplever og ser seg selv. • Dersom barnet opplever at andre har negative forventninger og holdninger til barnet, så vil barnets holdninger til seg selv bli negative og problematferden eskalere. • Angsten kan fremmes av alt som er nytt og fremmed eller som truer barnets opplevelse av seg selv.

Teori 3 Angst og aggresjon/vold. Makt –Avmakt –Motmakt teorier Angsten for følelsen av avmakt er sentral i denne teorien. Dersom du vil vite mer om denne teorien så kan du lese i boka ”Ungdom bak volden ” v/Alternativ til vold. ) Erfaring med maktovergrep En følelse av avmakt Noen barn/unge har opplevd Situasjonen var slik at den krenkelser, vold, overgrep og ble opplevd som nytteløs å gjøre motstand enten fordi klare maktovergrep i sin en var liten, fysisk svakere oppvekst. De har vært i en sårbar periode av sitt liv og eller at den gikk utover andre som du var glad i har opplevd traumatiske hendelser og erfaringer som uten at du kunne hjelpe. de ikke har forstått eller fått bearbeidet. Motmakt , en paranoid beredskap Følelsen av avmakt var så grusom å kjenne på, at det skal bare små signaler fra omgivelsene som trigger avmaktfølelse. Angsten for på ny å kjenne på avmaktfølelsen gjør at man handler aggressivt i forkant eller på svært små triggere.

Konfliktpreget atferd mellom barn og voksne i lys av persepsjonsteori og angsteori. ( ref. I : Arthur Jersild : Lærer kjenn deg selv : Didakta forlag 71 1. Persepsjon : Anstens kjerne er at en person kan oppleve seg trist, sint, deprimert, frustrert etc uten å egentlig helt vite hvorfor. ( generalisert angst) Han er ikke kjent med hva som skaper ubehag og negative følelser i selve situasjonen eller overfor bestemte personer. Vanligvis er det helt andre årsaker som ligger til grunn for angstens kjerne, men denne hendelsen/situasjonen som eleven står overfor er bare avtrekkeren. Angstens opprinnelige årsak Finnes egentlig i eleven selv Elevens uklare tolkning av sine emosjoner i situasjonen Tolkes/forstås utenfor en selv ved den voksnes kritikk, avvisning, kommentar, holdning etc

2. Den emosjonelle komponenten ved angst En viktig komponent ved angst er at personen ikke selv trenger å oppleve seg selv som urolig eller engstelig, men av og til tvert imot ( som trygg, tøff) Det er likevel ofte en del ting barnet er redd for som for eksempel mørkeredd, redd for store elevgrupper, for nye og uventede situasjoner eller personer etc. Det følelsesmessige utslaget av angst kan være varierende : 1. Raseriutbrudd 5. Hissighet 2. Ergrelse 6. Hat/avvisning 3. Irritasjon 4. Dårlig humør

Elever med mye ubevisst angst vil ofte projisere sin angst over på den voksne. Ofte vil skyld bli lagt over på den voksne for så igjen å avvise eller utvise negativitet og aggresjon overfor den voksne. Ubevisst angst gir seg uttrykk i irritasjon og irritabilitet Gi den voksne skyld for/overføre ansvar til den voksne Reagere med avvisning og aggresjon overfor den voksne Angstens uttrykk kan varierer : 1. Ubehagelig følelse av tristhet/nedstemthet 2. Manglende følelse ( følelseskulde) 3. Inkonsekvent følelse ( skifte raskt stemningsleie)

3. Angst og impulser Når elever ikke er klar over sin angst og ikke kan gi uttrykk for sin uro, så blir ofte impulsene vage og dunkle. De mangler ofte nyansering. Uklar angst Uklare impulser Resultat kan bli : Lite nyanser (impulsenes inkonsekvens) Variere mellom ( labilitet) Redd Sint 1. Søvnvansker 2. Rusrelaterte vansker Unngå 3. Psykosomatiske lidelser Holde seg borte fra 4. Uro/rasløshet Lage ritualer 5. Fravær, holde seg borte fra, unngå. Døyve ( rus) Avvise Utagere Ødelegge

4. Angst og motstand For å unngå angstreaksjoner Motstand Ulike former for motstand : 1. Læringsmotstand : Uoppmerksomhet, ikke høre etter, ikke huske, ikke forsøke) 2. Unngå personer som fremmer angsten. 3. Argumentasjon og bortforklaringer ( oppleve seg urettferdig behandlet, ikke vedstå seg en handling) 4. Stenge av for relasjoner ( unngå nærhet, intimitet og avhengighet) 5. Manglende selvforståelse ( selvinnsikt) 6. Drukne seg i oppgaver og arbeid

• Matteangst

Angst og matte Angst Ser særlig ut til å slå ut i faget matematikk. To spørsmålstillinger? Vil elever med angst kunne ha større vansker med matte. Vil vansker i matte kunne føre til angst.

Matematikk-angst er svært vanlig. En studie gjort av forskere ved universitetet i Grenada viser at nesten halvparten av alle menn og over 60 prosent av alle kvinner får angstlignende symptomer når de må gjøre mattestykker. Forvirring, frykt og mental sperre Forskerne brukte blant annet det kjente Fennema-Sherman Mathematics Attitude Scales, en spørreundersøkelse som siden syttitallet har blitt brukt til å kartlegge folks holdninger til matematikk. Ifølge forskerne kjennetegnes matematisk angst ved symptomer som anspenthet, nervøsitet, bekymring, engstelse, utålmodighet, forvirring, frykt og en mental sperre når man gjør noe som har med matematikk å gjøre.

Forskerne skriver at en indirekte følge av det å ha matematikkangst er å unngå studier som har med matematikk å gjøre, noe som senere begrenser hva slags utdannelse man kan ta. - Ikke oppsiktsvekkende Snorre A. Ostad er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har lang fartstid som lærer ved både grunnskoler og lærerhøgskoler, og har skrevet mye om matematikklæring og vansker ved matematikkfaget. Han sier til forskning. no at resultatene fra den spanske studien ikke er særlig oppsiktsvekkende, og at vi sikkert ville fått tilsvarende resultater hvis vi hadde gjort en lignende undersøkelse her i landet. Ostad mener matematikk er et vanskelig fag, og at vanskelighetene med faget først og fremst skyldes at matematikkunnskapene ikke lagres godt nok i hukommelsen. - Jeg tror ikke lærerne har forstått at et fag som matematikk krever en helt spesiell undervisning og forståelse, sier han.

- Må ha sammenheng Han sier at man kan tenke seg hjernen som et hus, og at man kan putte kunnskapene inn i huset på forskjellige måter – man kan for eksempel lære noe nytt og så putte det inn i et lukket rom. Så lærer man noe mer og så putter man det også inn i et annet lukket rom, men da blir det ikke sammenheng mellom det som er i de forskjellige rommene. - Matematikk stiller helt spesielle krav til hvordan man henter frem kunnskapen. Når matematikk oppleves som et vanskelig fag har det sammenheng med at når man skal løse matteoppgaver, så kan man ikke ta opp en bit kunnskap av gangen, du må ta opp ting som henger sammen med hverandre. Han sier at en bedre undervisningsmetode er å ikke legge så vekt på at man skal lære så mye matte som mulig.

I skyggen av dysleksi Det at matematikkvansker, eller dyskalkuli, ikke blitt tatt like alvorlig som dysleksi skyldes i følge Ostad det at kunnskapsnivået hos lærere og pedagogiske veiledere ikke har vært godt nok. Han sier at rundt 10 prosent av alle nordmenn har matematikkvansker, litt avhengig av hvordan man definerer dyskalkuli. - Man kan ikke tenke at dette ikke gjør så mye. Man må kunne kreve at ungene får en undervisning som er sånn at dette blir forebygget i størst mulig grad. Det å løse flere enkle konkrete oppgaver, det holder ikke mål. - Undervisningen må rett og slett fokuseres mer på lærestrategiene slik at det bli en høyere kvalitet på det som læres

Angsttest Her følger en angstskala/selvtest (Beck 1. Nummenhet eller prikking i kroppen angstinventorium), som er oversatt fra 2. Ubehagelig følelse av varme i kroppen 3. Uro i bena/klarer ikke å holde dem i ro engelsk av psykolog Karl Bang 4. Klarer ikke å slappe av Nedenfor er en liste med vanlige 5. Redd for at det verst mulige skal skje symptomer på angst. Vennligst les nøye 6. Svimmelhet eller “letthet i hodet” (engelsk: ”Dizzy or lightheaded") hvert symptom på listen. Svar på hvor 7. Hjertebank 8. Uro i kroppen mye du har vært plaget av hvert av 9. Skrekkslagenhet eller redsel symptomene i løpet av den siste 10. Nervøsitet måneden, inklusive i dag, på en skala fra 11. Følelse av å kveles 0 (ikke i det hele tatt) til 3 (svært mye). 12. Skjelving på hendene 13. Skjelving eller ustødighet i kroppen (engelsk: ”Shaky/unsteady”) 14. Frykt for å miste kontrollen 15. Vanskeligheter med å puste 16. Frykt for å dø 17. Er skremt 18. Fordøyelsesproblemer 19. Det føltes som om jeg holdt på å besvime/var ”lett i hodet" (engelsk: ” Faint/ lightheaded”) 20. Kraftig rødming 21. Kaldsvetting (varme/hetetokter) Tell så sammen totalskåren din. Tolkning av totalskåren: 0 -21: Angstnivået ditt er lavt. Det er vanligvis bra. Hvis du har svart ærlig og innsiktsfullt er altså alt bra. En mulighet, hvis man har så lav skåre, er imidlertid også at du har prøvd å skjule for deg selv at du har angstsymptomer, eller at du har lært å ”maskere” symptomer som vanligvis forbindes med angst. 22 -35: Dette indikerer moderat angst. Kroppen din prøver å fortelle deg noe. Tenk etter om det er noen mønstre mht. når og hvorfor du føler de symptomene på listen. F. eks. hvis de forekommer før du må snakke for en forsamling og dette kreves ofte av deg i jobben din, kan det være bra for deg om du søker å finne en løsning på dette. 36 eller mer: Her er det grunn til bekymring. Igjen: Se etter mønstre for når du føler disse symptomene. Vedvarende og høy angst er ikke et uttrykk for personlig svakhet eller mislykkethet. Det er imidlertid en tilstand som du bør gjøre noe med, ellers vil den kunne få alvorlige følger for din mentale og fysiske helse. Du bør oppsøke hjelp.

Ref. Paul Moxnes : Positiv angst