Forsknings og Utviklingsarbeid Bedre lringsmilj 2010 2014 Rektor

Forsknings – og Utviklingsarbeid Bedre læringsmiljø 2010 -2014 Rektor Laila Lerum

Agenda: 1. Tilnærming – bakgrunn og veivalg Implementering 2. Skoleledelse - Skolevandring Veilederkorps Veiledning av nyutdanna ( mindre enn 2 år) Veiledning av nytilsatte FOU – mellomlederrollen og veiledning ( HIT) 3. Klasseledelse Fra pilot 2011/ 2012 til VG 1 - 2012/2013 4. Elevmedvirkning Fra pilot 2011/2012 til VG 1 - 2012/2013 5. Revitalisering og tydeliggjøring av pedagogisk plattform Veien videre Slide 2

Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 3

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 4

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 5

Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring. Mangfold og Miljø Innholdet i felles plattform VISJON Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Kvalitetsstandard Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læring Relasjon lærer- elev Verdier, normer, etiske retningslinjer Skolekulturen Felles plattform Slide 6

Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) 450 m Yrkesforberedende program Kjølnes Sør ( 2006) Slide 7

Slide 8

GODT LÆRINGSMILJØ! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 9

HØYT FAGFOKUS! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 10

Utvikling fra 2009 – 2012 PVS er blant annet: • Økt mangfold i elevmassen • Den globale elev • Den digitale elev • Utdanningsdirektoratets føringer ( VFL og BB) • Flere elever • Flere ansatte • Ny rektor og etter hvert flere nye i ledergruppen • Generasjonsskifte i personalet • Økt elevmedvirkning + Tilsyn 9 a i Opplæringsloven++ • Økt dokumentasjon – PULS – Tilstandsrapporter • Internasjonalisering. Nytt IB - Diploma programme Slide 11

PVS sine hovedutfordringer 2012 / 2013 : Elevenes motivasjon for skolearbeidet er for varierende Forskjell i kvalitet på undervisningen er for stor Elevenes faglige resultater burde vært bedre Andelen som ikke består er for høy Slide 12

Kjernen i ledelse: Resultatansvar Suksesskriterier for ansatte og skoleledere: • At elevene lærer mye (fag + personlig utvikling) • At elevene fullfører og består • At elevene trives Slide 13

LE D E RS K A P SD I M E NS J O N ER LEDERFERDIGHETER Bruke relevant kunnskap Løse komplekse problemer Bygge tillit og gode relasjoner Etablere mål og forventninger Bruke ressurser strategisk Sikre kvalitet på undervisning Undervisning og læring med høy kvalitet Lede lærernes læring og utvikling Sørge for et ryddig og trygt skolemiljø Slide 14

Faglærer Venner Kontaktlærer Foreldre Faglærer Rådgiver Faglærer S K O L E D E R E Skolelederes viktigste oppgave: Å sikre kvalitet på møtet elev - lærere Slide 15

Faktabasert ledelse: Vise til anerkjent forskning (Hattie o. a) Bruke PULS – pedagogisk utviklings- og læringsspeil Finn ut hvilke nøkkeltall som skal foreligge når, og hvordan de skal brukes Slide 16

KUNNSKAPSGRUNNLAGET Fem grunnleggende forhold Lærernes klasseledelse og hvordan ansatte, elever og foreldre samhandler om skolens oppgaver og mål er viktige forhold i et læringsmiljø. Dette er også forhold som skolen kan påvirke og forbedre. For å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø, er følgende forhold avgjørende: • Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp • Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev • Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene • Godt samarbeid mellom skole og hjem • God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Slide 17

Bedre læringsmiljø Hva innebærer det? Skoleledelse / skolevandring Veiledning av nytilsatte/ veiledning av nyutdanna. Mer ut og se og høre/ veilede Etablering av Veilederkorps Klasseledelse – Pilot TIP – VG 1 Elevmedvirkning / Vurdering for læring- pilot Idrett. 2012/2013; Innta plassene for VG 1 Slide 18

Framdriftsplan: 2009/2010: Implementering i personalet + Prosjektorg på plass 2010/2011: Pilotering av de 3 delprosjektene + aktivisering av elevrådet i læringsarbeidet 2011/2012: Pilotering + standarder/ maler/ Veledning 2012/2013: Fra pilotering til VG 1 og alle nytilsatte og nyutdanna elever. Etablering av veiledningskorps. Revitalisering og tydeliggjøring av plattform 2013/2014: Alle har inntatt plassene. Skolevandring med observasjon Slide 19

Delprosjekt 1 Skoleledelse Skolevandring som etterspørrende lederskap Ledergruppa ved rektor Slide 20

Skoleledelse som åpner fremtiden 2012 – 2014! Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 21

“Ledelse handler om å skape rammer for medarbeidernes kreative, intelligente og selvstendige handlingsrom på helhetens vegne…” Livergood Porsgrunn videregpående skole 2012 22 Slide 22

SKOLEVANDRING på Porsgrunn videregående skole Slide 23

Skolevandring ved Porsgrunn videregående skole skal: 1. være et verktøy for pedagogisk ledelse og læring 2. ha fokus på elevens læringsutbytte og effektiv undervisningstid 3. bidra til utvikling av lærende og delende fagmiljøer i avdelingen og på skolen 4. bidra til utvikling av skolen som lærende organisasjon 5. inngå i fylkeskommunens plan for helhetlig kvalitetsutvikling med fokus på etterspørrende lederskap Slide 24

På vår skole vil vi oppnå: 1. Opplevelse av tydelig og omsorgsfull ledelse hos elever og ansatte 2. Mer motiverte elever og ansatte som har fokus på elevenes læring, vekst og utvikling 3. Få et godt grunnlag for å ta tak i det som ikke fungerer og få til forbedring 4. Å få en mer bevisst holdning til utøvelse av kontaktlærer- og faglærerjobben 5. Å få eleven mer delaktig i eget læringsmiljø og egen læring Slide 25

Klasseledelse som tema i Skolevandringen Kjennetegn og observasjonsark Startet frivillig, Veiledning av nytilsatte Veiledning av nyutdanna HIT som samarbeidspartner Alt lagt ut på vår Udirside

F E L L E S M A N D A T Slide 27

OVERGANGSJOBBING mellom Skole- Næringsliv - Høgskole Felles mål Initiativ Bli kjent Rutiner 28

HIT; Mette Bunting Forskningsprosjekt med utgangspunkt i “Bedre Læringsmiljø” Tema: Mellomlederrollen, dvs. avdelingslederne ved skolen De er tettest på lærerne i utviklingsprosjektet og flere av dem har 40% undervisning. Hvordan opplever avdelingslederne at dette påvirker deres jobb i implementeringen av et nytt prosjekt? Utgangspunkt i hvilken rolle de har og tar i skolens utviklingsarbeid – her eksemplifisert med “Bedre Læringsmiljø”? Slide 29

Foreløpig problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan lede et utviklingsarbeid i den videregående skole når lederen er både leder og kollega? • Hvordan beskriver avdelingslederne sin rolle som leder? • Hvordan beskriver avdelingslederne sitt arbeid med implementering av utviklingsarbeidet ”Bedre Læringsmiljø”? • Hvordan beskriver rektorgruppen lederfunksjonene og implementeringen av ”Bedre læringsmiljø” ved skolen? Slide 30

Datainnsamling Kvalitativ tradisjon Individuelt semi-strukturert intervju med • Rektor • 2 assisterende rektorer • 8 avdelingsledere Dokumenter rundt utviklingsarbeidet, prosjektskisse, rapporter, referater mm Slide 31

Hvor er vi nå? Transkribering ferdig, analyse underveis Skriving og publisering over jul Slide 32

Delprosjektgruppe 2 Klasseledelse ( Pilot TIP) Innta Plassene 2012 v/ Avdelingsleder Kristine Haugen Rubilar

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 34

INNTA PLASSENE 2012 !!! Et program for oppstart av VG 1 - elevene Formål • Øke motivasjon for læring • Skape aktive elever som engasjerer seg i egen læring • Bygge klassemiljø • Innarbeide gode rutiner • Stimulere til gode faglige prestasjoner • Redusere stryk og frafall NÅ INNTAR VI ALLE PLASSENE – VELKOMMEN TIL SEMINAR! Slide 35

Delprosjekt 3 Bevisstgjøre elevmedvirkning som grunnlag for et bedre læringsmiljø og større læringsutbytte. Prosjektdeltakere er avdelingsledere og lærere fra språkavdelingen og Idrett V/ Lektor 1 Anne- Karine Gausnes

To typer elevmedvirkning 1. Kollektiv organisatorisk 2. Didaktisk medvirkning (systemnivå): (innflytelse over egen læring og læringsmiljø, på individog gruppenivå) - utvikling av demokratiske prosesser i skolesamfunnet • utarbeide arbeidsplaner (drøftinger, høringer, felles konflikt- og problemløsning, • vektlegging av emner felles mål osv. ) • velge arbeidsmetoder - representasjon i formelle • velge vurderingsformer organer (plangrupper, • tidspunkt for prøver osv. miljøutvalg, samarbeidsutvalg) • diskutere læreplanmål - utvikling av demokratiske • mappevurdering? organer (klassens time, • valg av læremidler elevråd) • egenvurdering Slide 37

Læringsspindelen Slide 38

Arbeidsplan Utgangspunkt: læringsspindelen (16 ulike måter å lære på) Arbeidsplanen må være tilpasset alle elever, på alle nivå: vise ulike «løyper» til mål Elevene skal ha innvirkning på vinkling av tema, metodevalg, hjelpemidler og vurdering Arbeidsplanen inneholder: • navn • læringsmål til alle nivåer • oppgaver med ulike vanskegrader slik at alle faglige nivåer ivaretas • metoder • egenvurdering + lærervurdering Slide 39 • underskrifter fra lærer og elev

Eksempel på arbeidsplan i norsk VG 2 NIVÅ MÅL OPPGAVER METODER JEG TRENGER 2 • Lese og gjengi Forslag til oppgaver fra læreboka + andre • Headset • Språklab • Gruppe- innholdet i tekster av Shakespeare, Boccaccio, Cervantes Montaigne • Kjenne til + liste opp essaysjangerens mest sentrale kjennetegn • Gjøre greie for de viktigste trekkene ved litteraturen i perioden 1350 -1600 • Gjøre greie for de viktigste trekkene ved språket i perioden 1350 -1600 • Bruke • • Selvvalgte tekster som leveres inn (muntlige og • skriftlige) for • å vise at • måla er nådd • • • kroppen, hendene Lytte Bruke data Wiki Samarbeide / snakke Skrive Lese Bruke tall og /eller bilder Observere Lære utenat Lage nøkkelord rom • Maler for tankekart, nøkkelord osv. • Lærerstyrt foredrag Slide 40

Eksempel på arbeidsplan i norsk VG 2 NIVÅ MÅL OPPGAVER METODER JEG TRENGER 5 -6 • Analysere og drøfte Forslag til oppgaver fra læreboka + andre • Headset • Språklab • Gruppe- innhold og problemstillinger i de fire tekstene • Kunne skrive essay på en selvstendig, strukturert og språksikker måte, og der flere relevante kilder er brukt aktivt for å få fram nyanserte tolkninger/drøftinger • Kunne vurdere hvordan språk- og litteratur fra perioden 1350 -1600 kan settes inn i en samtidssammenheng • Bruke • • Selvvalgte tekster som leveres inn (muntlige og • skriftlige) for • å vise at • måla er nådd • • • kroppen, hendene Lytte Bruke data Wiki Samarbeide / snakke Skrive Lese Bruke tall og /eller bilder Observere Lære utenat Lage nøkkelord rom • Maler for tankekart, nøkkelord osv. • Lærerstyrt foredrag Slide 41

Observasjoner så langt En økt bevissthet rundt læringsmål En økt bevissthet rundt valg av eget «ambisjonsnivå» Konkretisering av hva som skal til Tydelige forventninger til elevenes prestasjoner Sammenheng mellom det vi driver med i timen, mål, metoder og vurdering Tid til individuell støtte, bygge relasjoner, diskusjoner, underveisvurdering Utfordringer: vanskelig for faglærer å være overalt på en gang, for få tilgjengelige rom på skolen, uvant for elevene å ta dette ansvaret Slide 42

FRAMTID / Videre utvikling Fra VG 1 til å gjelde hele skolen Fra nytilsatte og nyutdanna til hele personalet Personalseminar 1. og 2. november 2012 Reformulering og tydeliggjøring av Visjonen vår: Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Arbeid med relasjon lærer- elev, læringssyn og kjennetegn på læringsmiljøet vårt Kunnskapsbasert praksis Slide 43

Oppdrag 2012: Revisjon og tydeliggjøring av Sammen om Mestring. Mangfold og Miljø Innholdet i felles plattform VISJON Sammen om Mestring, Mangfold og Miljø Kvalitetsstandard Kunnskapssyn Syn på elever Syn på læring Relasjon lærer- elev Verdier, normer, etiske retningslinjer Skolekulturen Felles plattform Slide 44

Etasjene i en velfungerende skole: Problemløsning Kreativitet Relasjoner Personalledelse Systemer: Planer, rutiner, arbeidsmåter Administrasjon Felles plattform Visjon, verdier, virkelighetsoppfatninger (læringssyn, elevsyn, skolesyn) Slide 45

Bedre læringsmiljø: Hvordan kan skoleledere påvirke kvaliteten på møtet elev – lærer? Gjennom å gi lærerne tilbakemelding på undervisningen Gjennom å sørge for ryddige rutiner Gjennom å gi lærerne faglig og didaktisk påfyll Gjennom å følge opp elevklager og elevtilbakemeldinger Gjennom grundig stillingsplanlegging Gjennom å ha klare forventninger til lærere og elever Gjennom å legge til rette for felles refleksjon over jobbpraksis Gjennom å sørge for gode rammer (utstyr, rom, materiell) Gjennom å skape et godt kollegialt miljø Gjennom å organisere kollegaveiledning og skolevandring Slide 46

Viktige satsninger og prosjekter 2012/2013 • Bedre læringsmiljø ( Udir) • Bedre læringsresultater ( PULS) • Faglærerollen/ Kontaktlærerollen/ Elevrollen • Dialog ledelse/ lærer/ elev FORSTERKET PLATTFORM FRA SKOLEÅRET 2013/2014 basert på stor medvirkningsprosess i personalet Formulert av redaksjonsgruppe 4 fra ledergruppa, 8 fra avdelingene og 4 elevrådsrepresentanter

ERFARINGER/ LÆREPUNKTER; • Kollektivt arbeid over tid, den som ikke vil skal…Nytteverdi • Tydeliggjøre mål og måle resultat • Satse på elevrådet - aktive elever til Lærelyst • Samsnakket og samhandlende ledergruppe • Jobbe både systemisk og kunnskapsbasert praktisk • Høre alle stemmer • Justere kurs, men ikke tape mål av syne • Veilederkorps – Forskning/ Høyskolen • Helhet – dele opp- pilotere- samle- helhet! Slide 48

DRIVE!!! ”Drivkraften i den rette visjonen gir menneskene energi og hengivenhet, skaper mening i medarbeidernes liv, setter mål for kvalitet og bygger bro mellom nåtid og fremtid. ” Burt Nanus = BEDRE LÆRINGSMILJØ Slide 49

Porsgrunn videregpående skole 2012 Slide 50

Veilednings og forskningsbistand: Høgskolen i Telemark ved Mette Bunting ( FOU- tid + midler) Bistår i delprosjektgruppene med veiledning, på personalseminar og med spørreskjema. Skal bruke noe av dette i forsknings- arbeid. Fokus vil være avdelingslederen som læringsleder. Blanke Ark 2 – Noen lærere fra PVS som fagveiledere Se rulletekst på TV Norge Veiledning av nyutdanna elever Div Masteroppgaver – tema … Bedre læringsmiljø PVS som øvingsskole for HIT Slide 51