Fremtidens helsepsykologi Kapittel 15 Utfordringer for fremtidens helsepsykologi

Fremtidens helsepsykologi? Kapittel 15: Utfordringer for fremtidens helsepsykologi Egen forskning: evaluering av en mobiltelefon og internettbasert røykesluttintervensjon. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Dagens helsepsykologi reflekterer: • sykdomsmønsteret i befolkningen – husk fra 1. time hvordan utviklingen i sykdomsmønster var med å ”berede grunnen” for helsepsykologi (fra akutte lidelser til livsstilsrelaterte kroniske tilstander) – inkl demografiske endringer • kunnskapsstatus i generell psykologi – framskritt innen andre felt i psykologien kan være anvendbart også innen helsepsykologi • kunnskapsstatus i faget medisin (og andre tilgrensende fag) – etiologi (hvilke atferdskomponenter ligger til grunn) – behandling (både fravær og tilstedeværelse) • metodologisk kunnskapsstatus – analysemetoder etc. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Alt dette er i kontinuerlig endring! • sykdomsmønsteret i befolkningen – husk fra 1. time hvordan utviklingen i sykdomsmønster var med å ”berede grunnen” for helsepsykologi (fra akutte lidelser til livsstilsrelaterte kroniske tilstander) – inkl demografiske endringer • kunnskapsstatus i generell psykologi – framskritt innen andre felt i psykologien kan være anvendbart også innen helsepsykologi • kunnskapsstatus i faget medisin (og andre tilgrensende fag) – etiologi (hvilke atferdskomponenter ligger til grunn) – behandling (både fravær og tilstedeværelse) • metodologisk kunnskapsstatus – analysemetoder etc. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

• Jeg vil nå gå gjennom Taylors kvalifiserte gjetninger og anbefalinger ang. fremtidens helsepsykologi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Helsefremming • Befolkningen har gjort forbedringer i helsevaner – røykingprevalensen reduseres – forverringer: fedme & overvekt øker – ikke alle lykkes – fremdeles potensiale i helsepsykologi & nye atferdsintervensjoner • Hva er de mest potente virksomme elementene i intervensjoner? – Hvordan kan disse inkorporeres best mulig i intervensjoner som er effektive, kostnadseffektive, og som kan nå så store grupper som mulig (og tidligere utilgjengelige/ubehandlede grupper)? – design for masse-konsum • nye digitale medier kan være en del av svaret Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Fokus på dem i risikosonen • Antagelig økt fokus på dette pga økt kunnskap om genetiske og atferdsmessige risikofaktorer • Hvordan takler mennesker kunnskap om å ha høy risiko? • Hvordan få disse til å endre atferd? – utvikle intervensjoner • Studere dem som er i risikosonen for å lære mer om hva som utløser/forverrer sykdommen Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Forebygging • Forebygging vil fortsette å være et prioritert område for helsepsykologien • Å lukke sårbarhetsvinduer • Atferdsimmunisering (Behavioral immunization) • Programmer laget for å “vaksinere” deltagerne mot dårlige helsevaner – f. eks. anti-røykekampanjer i skolesammenheng – slike kampanjer har vist en viss effekt – tenåringer er riktig tid for mange slike programmer • sårbarhetsvindu Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

De eldre krever oppmerksomhet • Mange land får nå en voldsom eldrebølge – vil disse være aktive, sunne og friske? – eller vil de være syke og tappe helsevesenet for ressureser? – demografisk endring: stadig færre betaler for flere • vil dette tvinge frem endringer – billligere behandlingsformer, senere pensjonsalder m/tilrettelegginger? • Intervensjoner bør fokusere på – Hjelpe de eldre å oppnå det høyest mulige funksjonsnivå – kosthold, mosjon og andre gode helsevaner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Refokusering av helsefremming • Fra mortalitet til morbiditet • Langvarig kronisk sykdom koster mye å behandle – revmatiske sykdommer påvirker ikke nevneverdig mortalitet, men krever likevel mye ressurser å behandle og det påvirker i høyeste grad funksjonering og velvære hos pasienten Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Fremme motstanskraft (resilience) • Positive erfaringer som potensielt kan motvirke sykdom har blitt ignorert – I stedet har vi sett (oss blind? ) på risikofaktorer • Positiv psykologi • Eksempler på Examples of needed studies – Hvordan reduserer folk stressnivået – spontant? – Hvordan søker folk hvilke og “oppladning”? – Hvordan kan personlige ressurser læres? • optimisme, kontrolloppfattelse etc. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Medisinsk praksis • Helsefremming må i større grad bli en integrert del av medisinsk praksis – godt “vedlikehold” fremfor “å dra på verksted” • Leger har høy troverdighet i helsespørsmål – – – bør utnyttes bedre tenke forebygging med friske pasienter hvordan gjøre dette best mulig? “grønn resept” bør ha enkle konkrete råd og små til middels intervensjoner som systematisk deles ut til risikogrupper – dra inn andre profesjoner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Sosio-økonomisk status og helse • Et politisk mål å utjevne forskjeller i helse relatert til sosioøkonomisk status – øke sannsynlighet for finansiering • Hvordan? • Egne intervensjoner rettet mot slike grupper, eller bare mer av det samme? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Alvorlig sykdom • Livskvalitet – måling og tiltak (kroniske sykdommer) • Smertebehandling – utvikle bedre smertebehandlinsprogrammer – alternativ behandling kontrovers: • ingen eller lite eller dårlig evaluering • pasientene vil ha (mer av) det • er det følelsen av å bli ivaretatt pasientene trenger mer av? • hvordan kan dette ev. bygges inn i ”vanlig” behandling • Hvordan øke behandlingstroskap (adherence) – komunikasjon – e-helse? • Dødspleie Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Noen trender • Utvidete intervensmodeller (comprehensive intervention models) – feks smertemestringsprogrammer fra tverrfaglige team – rehabiliteringsprogrammer som koordinerer polikliniske tiltak og hjemmebehandling (hjerte-kar, AIDS etc. ) • Se folkehelsetiltak i sammenheng med arbeidet til helsevesenet Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Penger • Skal man oppnå noe hos beslutningstagere – politikere, sykehusdirektører, avdelingsoverleger etc. • må man forstå hva de er opptatt av – forstå dem. • Akkurat som helsepsykologen er disse opptatt av helse, men i tillegg er de veldig opptatt av kostnader knyttet til helse – psykologer er ikke så vant til å forholde seg til dette • Beslutningstagere må stå til ansvar for valgene sine – defor må de i tillegg til effekt og kostnadseffektivitet basere avgjørelsene sine på kunnskap som er etterrettelig og så sikker som mulig Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Systematisk dokumentasjon av effekten av behandling Aktualiseres av: • Press for kostnadsreduksjoner – kortere behandlingstid, poliklinisk framfor innleggesler, symptomorientert • Kriteriet for å sette behandlingsstandard: evidensbasert medisin – pasientbehandling skal baseres på samvittighetsfull, eksplesitt og skjønnsom bruk av best mulig forskningsbasert kunnskap • Det holder ikke å utvikle verdens beste tiltak om du ikke kan dokumentere at det er verdens beste på en god vitenskapelig måte Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Systematisk dokumentasjon av kostandseeffektivitet • Effekt er viktig, men kostnadseffektivitet er vel så viktig! kostnad lav kos effe tnad ktiv sitet – utvikle rimelige tiltak – selvhjelpsgrupper, ehelse m. m. – marginalkostnad adsn t s o k høy itet v i t k e f ef Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt effekt

Systematisk dokumentasjon av besparelser • mange atferdsintervensjoner kan potensielt spare helsevesenet for mange penger • dette bør dokumenteres • øker sjansen for finansiering/gjennomføring – eks: int. som øker følelsen av kontroll hos opersjonspasienter kan redusere medisinbruk, pleiebehov og liggedøgn Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

”Systematisk dokumentasjon” • inkluderer både vitenskapelige publikasjoner og dokumentasjon av ”den daglige behandlingen” • Politisk krav: helseforetakene må nå i større grad dokumentere (kvaliteten på) behandlingen – inkludert pasientens opplevelse og perspektiv • Hvem skal hjelpe dem med det? – noen med gode metodekunnskaper – noen med kompetanse på psykologi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

E-helse / digital terapi E-helse kommer til å spille en økende rolle • Selvstendig – dvs den digitale intervensjon er hele behandlingen • eks. : ”Happy Ending” intervensjonen som jeg evaluerer • ”In Control” tilsvarende for alkohol; en tidlig-intervensjon • Supplerende – dvs den digitale intervensjonen kobles til den ordinære behandlingen • eks. : følge opp pasienter etter operasjoner (redusere behov for liggedøgn, øke treffsikkerheten på komplikasjoner, øke behandlingstroskap) • eks. : gravide og nybakte foreldre – en og samme intervensjon følger opp fra graviditet og gjennom småbarnsperioden – utnytte lærevillige øyeblikk, hos legen eller på sykehus, til å sette folk på atferdsendringsintervensjoner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hvorfor bruke internett til atferdsendring? • Lav marginalkostnad – det koster ”ingenting” å ta med en ekstra bruker • Nå nye grupper – utkantstrøk – de som ikke har tid eller lyst til å delta i selvhjelpsgrupper – redusere stigma • Nesten like stort nedslagsfelt som andre massemedier – over 80% av befolkningen har daglig tilgang • . . . men høyere fleksibilitet – når og hvor – ”døgnåpent rådgivningskontor” – hva (rettet innhold og skreddersøm) – kan etterligne transaksjonelle kvaliteter fra menneskelige relasjoner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Organiseringsprinsipper • • Hierarkisk (standard webside) Skreddersøm (tailoring) Tunellering Eller: hvordan kan de kombineres? • Hva passer ditt problemfelt best? • Både skreddersøm og tunellering finnes i ”vanlig” terapi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hierarkisk – menyer leder deg til nivået under www. intervensjon. no A a q kan være forvirrende fordi det overbelaster klientens (begrensede) kognitive ressurser s kommer ikke igjen t p d v f ikke offensivt nok f b s a Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt a ik j u j v v d

Skreddersøm (tailoring) a b c d • Man velger ut det som er mest relevant for akkurat denne personen – de med lav mestringstro kan f. eks. få ekstra mye info rettet mot å øke mestringstro – mye forskning på akkurat dette pågår nå – man reduserer antallet valg som klienten må ta Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Tunellering t 1 t 2 t 3 t 4 t 5 t 6 • Man velger ut det som er mest relevant akkurat da – f. eks. basert på en stadiemodell eller en fasemodell • nøyaktig hva består de kvalitative forskjellen av • eventuelt hva er viktigst når • tidsbegrenset tilgjengelighet – bør inkludere påminnelser • man reduserer antallet valg som klienten må ta Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt t 7 t 8

Terapimodell – et argument for tunellering innsikt allianse stadig fornyes tillit + felles mål må opprettholdes endring skjer gradvis avhenger av innsikt og allianse Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Terapi ved behov (just-in-time therapy) • En gylden mulighet ved digital terapi er at man kan tilby umiddelbar hjelp akkurat når og hvor klienten trenger det – I prinsippet kunne helsearbeideren også vært tilgjengelig på samme måte, men i praksis går ikke det for lavterskel tilbud. – Unntak: det finnes bemannede hjelpetelefoner for ulike behov • Dette kan gjøres – automatisert – gjennom internett eller telefonnettet (IVR – interaktiv stemmerespons) – responsen er ikke like fleksibel i innhold som en levende terapeut, men tidspunkt og sted er derimot mer fleksibelt – en av de potensielt store fordelen med e-terapi – kan kombineres med tunnellering Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Kostnadseffektivitet (eks. røyking) • per klient Lav kostnad Høy effekt ønske situasjon Individual- og gruppeterapi Lav effekt Selvhjelps materiell og massemediakampanjer Hypnose En massemediakampanje kan være mer kostnadseffektiv enn individualterapi selv om den ikke har særlig effekt • Digital terpi prøver å kombinere det beste fra to verdener: – effektiviteten fra individualterapi (og de virksomme elementene) – den lave kostnaden og rekkevidden til massemedia Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Happy Ending • Helautomatisert røykesluttintervensjon – web + epost + tekstmeldinger (SMS) + interaktiv stemmeresponsteknologi (IVR) – deltagerene snakker aldri med levende mennesker • Målgruppe: røykere som ønsker å slutte – 9/10 har prøvd – 1/3 vurderer å slutte neste halvår • Hovedide: behov for ulik hjelp til ulik tid – Informasjonsstrategi: tunellering kombinert med terapi ved behov Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

From: Happy Ending<happy@happyending. no> To: havar. brendryen@psykologi. uio. no Subject: Dagens sider. Kan bare åpnes i dag. Email Hei Håvar! Her er linken til dagens sider: http: //happyending. no/Login. do? userid=B 197 FFDF 2 DDC 3308584 DCE 7 AFA 3661 B&la 8 pv=-3 Hilsen Happy. P. S. Husk Sluttedagboka! Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Eks på webside Daglig epost SMS – utdyper eller påminner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

”Pålogging” om morgenen • telefon (IVR) – inkl påminnelser • positiv helsemelding – ”den siste uka har lungekapasiteten din økt med 50%” • tidsperspektivet endres – motivasjonskonflikt: – langsiktig positive konsekvenser var årsaken til slutteforsøket, men de må man fremdeles ”se langt etter” – de kortsiktig negative siden ved å slutte er det som er mest fremtredende – derfor gir vi dem de kortsiktige positive siden ved å ha sluttet • mulighet i fremtiden: objektiv tilbakemelding basert på kontinuerlig måling Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Terapi ved behov (just-in-time therapy) • Komponentene vi har snakket om hittil har dreid seg om utdanning av klienten • De to neste komponentene er eksempler på noe helt annet: terapi ved behov: – røykesugtelefonen og glippregimet Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Røykesugtelefonen • IVR-basert • Ringer ved behov dvs når sterkt sug / vanskelig situasjon Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Avlogging om kvelden • telefon (IVR) – påminnelser på IVR og SMS • Har du røykt i dag? – Nei – tast 1 – positiv tilbakemelding – Ja – tast 2 – glippregime m/terapi • Basert på bla. a. Marlatts glippmodell – se neste lysark Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Mestringsrespons Redusert sannsynlighet for tilbakefall Økt mestringstro Røykesugtelefonen Læring på forhånd Happy Ending: RISIKOSITUASJON Flere tiltak rettes mot mestringstro mer generelt Ingen mestringsrespons Redusert mestringstro & Positiv forventning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt - redusere dissonans og attribuere situasjonelt (ytre ustabil årsak) - du har lært noe (økt mestringstro) - glippen betydde lite, det er din avgjørelse nå som betyr noe ”Glipp” Dissonans/ konflikt/ selvattribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall

En dag med Happy Ending Kl: 07: 15 Logger på med mobil og får positiv helsemelding Kl: 09: 05 Leser web-sidene: mer om helse, og gjør oppgaver om håndtering av negative tanker. Kl: 09: 00 Åpner mail med link til dagens side på web Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt SMS relatert til oppgave SMS relatert til NEP KL 21: 00 Happy ringer og spør om du har røykt. Tast 1 hvis neis og 2 for ja. Kranglet med kona under middagen og føler seg nedfor og har lyst på en røyk. Ringer røykesugtelefonen.

Et år med Happy Ending RØYKESLUTT 14 dagers forberedelsesfase starter 4 ukers høy-intensiv periode starter Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt kun ukentlig oppfølging herfra E-post Web-sider Sluttedagbok Pålogging Avlogging Tekstmeldinger Røykesug-tlf. Oppfølging fra HE avluttes

The information architecture of HE Preparation phase Active quitphase Weeks 1 -2 Weeks 3 -6 Weeks 7 -10 Weeks 11 -15 Day M T W T F S S Web � � � � SMS = = = = ≡ ≡ ≡ ≡ ≡ = = ─ ─ ─ / / / / Logon Follow-up phase ─ ─ Helpline Logoff / /

Observed adherence: mean number of active client actions ————————————— Active client action Range Mean SD % ————————————— Web 0– 44 28. 2 13. 1 64 Diary 0– 39 15. 5 12. 2 40 Log-on 0– 42 28. 1 16. 0 67 Log-off 0– 104 62. 1 36. 6 60 Helpline 0– 56 1. 4 3. 8 — ————————————— Note. N = 341. The helpline has no theoretical maximum; otherwise, theoretical range and observed range coincide completely. The right-hand column shows the average percentage of actions completed. 64% av 15 tusen (44 x 341)

Evalueringen. . . Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

HVORFOR? Studie 1: Studie 2: n = 396 n = 290 Randomisering Intervensjonsgruppe: Kontrollgruppe: Happy Ending + NEP Hefte + NEP kun Happy Ending kun Hefte NEP = Nikotin. Erstatnings. Produkter Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

RØYKESLUTT 14 dagers forberedelsesfase starter 4 ukers høy-intensiv periode starter forb. fase mestringstro planlegging rekruttering bakgrunnsoppl. Tidslinje (14 mnd) kun ukentlig oppfølging herfra Oppfølging fra HE avluttes 3 mnd røykevaner 1 mnd røykevaner NEP-bruk Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt 12 mnd røykevaner 6 mnd røykevaner

Resultater • før vi kommer så langt vil jeg bare kort minne dere på hvordan det går med folk som slutter på egenhånd. . . Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Basert på: Hughes, Keely & Naud (3004) ”Shape of the relapse curve and long-term abstinence among untreated smokers” Tilbakefallskurve 100 90 80 ½ etter 8 dager 70 % 60 50 40 3 -5% røkfrie etter ett år 30 20 10 0 60 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt 120 180 dager 240 300 360

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Trial 1 Self-efficacy: from baseline to 1 month Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

TYPE OF INTERVENTION / COUNCELLING PROVIDER CONTROL OR (95% CI) St’s N Self-help interventions ± advice no int. ± advice 1. 24 (1. 07 -1. 45) 33 13, 733 Telephone, baseline + proactive baseline couns. only 1. 45 (1. 27 -1. 57) 8 >18, 000 Group counseling self-help 2. 04 (1. 60 -2. 60) 16 4, 395 Physicians advice ± leaflet usual care / nothing 1. 74 (1. 48 -2. 05) 17 Nurses advice usual care / other 1. 47 (1. 29 -1. 68) 20 Smoking cessation specialist – individual face-to-face counseling minimal behavioral intervention – MBI 1. 56 (1. 32 -1. 84) 18 – subgroup of above; +NRT MBI + NRT 1. 34 (0. 98 -1. 83) 3 Happy Ending booklet 3. 43 (1. 60 -7. 34) 1 290 Happy Ending + NRT booklet + NRT 1. 91 (1. 13 -3. 25) 1 396 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

TYPE OF INTERVENTION QUIT RATES CONTROL OR (95% CI) Dif. S N NRT, all types included placebo / no treatment 1. 77 (1. 66 -1. 88) 16. 9; 10. 2 6. 7 105 39, 503 – gum 1. 66 (1. 52 -1. 81) 19. 5; 11. 5 8. 0 52 17, 783 – patch 1. 81 (1. 63 -2. 02) 14. 6; 8. 6 6. 0 38 16, 691 – nasal spray 2. 35 (1. 63 -3. 38) 23. 9; 11. 8 12. 1 4 887 – inhaler 2. 14 (1. 44 -3. 18) 17. 1; 9. 1 8. 0 4 976 – sublingual 2. 05 (1. 62 -2. 59) 16. 4; 8. 8 7. 6 5 2, 739 Bupropion placebo 2. 06 (1. 77 -2. 40) 20. 0; 10. 2 9. 8 19 6, 443 Nortriptyline placebo 2. 79 (1. 70 -4. 59) 17. 2; 7. 0 10. 2 4 703 Varinicline placebo 3. 09 (1. 95 -4. 91) 21. 9; 8. 4 13. 5 1 696 Happy Ending booklet 3. 43 (1. 60 -7. 34) 20. 1; 6. 8 13. 3 1 290 Happy Ending + NRT booklet + NRT 1. 91 (1. 13 -3. 25) 22. 3; 13. 1 9. 2 1 396 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Kostnadseffektivitet Lav kostnad Høy effekt Happy Ending Individual- og gruppeterapi Lav effekt Selvhjelps materiell og massemediakampanjer Hypnose • Happy Ending ser faktisk ut til å ha kombinert det beste fra to verdener: – effektiviteten fra individualterapi (og de virksomme elementene? ) – den lave kostnaden og rekkevidden til massemedia Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Konklusjon • Det er mulig å lage internett og mobilbaserte intervensjoner som har god effekt, og som er kostnadseffektive – like bra/bedre enn andre anerkjente metoder Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

THE implication: AUTOMATIZATION of interventions THE implication of acvances in IT Σ technological development FLEXIBILITY fitting interventions to users What are the implications of advances in information technology (IT) for the future health Håvar Brendryen, Stipendiat, of Psykologisk institutt psychology interventions?

THE implication: AUTOMATIZATION of interventions THE implication of acvances in IT provided that high reach low cost if then EFFICACY SUCCESS Σ technological development FLEXIBILITY fitting the information to users when what how Sequencing Selection Signal mode (timing) e. g. tunneling, 24/7 availability e. g. tailoring Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt web, email, SMS, IVR re-active & pro-active

THE implication: AUTOMATIZATION of interventions THE implication of acvances in IT provided that high reach low cost if then EFFICACY SUCCESS Σ technological development FLEXIBILITY fitting the information to users when what how Sequencing Selection Signal mode (timing) e. g. tunneling, 24/7 availability e. g. tailoring Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt web, email, SMS, IVR re-active & pro-active

Flexibility – state of the art Fitting interventions to users SELECTION SEQUENCING tunneling tailoring e m i -t n i - apy t s ju her t ve i t a ti er ring lo tai DIALOG/ RELATION Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

past. . . ONE SIZE FITS ALL Timeline SELECTION SEQUENCING tunneling Happy Ending e m i -t n i - apy t s ju her t Stop-Tabac (Etter et. al. ) Proschasca’s Expert system tailoring . . . future ve i t a ti er ring lo tai mature digital therapy DIALOG/ RELATION Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt