Finansregnskapet KAPITTEL 2 Kapittel 5 Finansregnskapet Lringsml Forklare

  • Slides: 24
Download presentation
Finansregnskapet KAPITTEL 2

Finansregnskapet KAPITTEL 2

Kapittel 5 Finansregnskapet Læringsmål ◦ Forklare hva finansregnskapet formidler ◦ Resultatregnskap ◦ Balanse ◦

Kapittel 5 Finansregnskapet Læringsmål ◦ Forklare hva finansregnskapet formidler ◦ Resultatregnskap ◦ Balanse ◦ Noteopplysninger ◦ Kontantstrøm ◦ Kjenne til ulike regnskapsprinsipper

Bedriftens regnskaper Driftsregnskap ◦ Ikke pliktig, opp til den enkelte ◦ Brukes i økonomisk

Bedriftens regnskaper Driftsregnskap ◦ Ikke pliktig, opp til den enkelte ◦ Brukes i økonomisk styring ◦ Resultatvurdering for kortere perioder (normalt månedlig) ◦ Detaljert ◦ Også kalt internregnskap Finansregnskap ◦ Må utarbeides av alle næringsdrivende ◦ Resultatregnskap ◦ Balanse ◦ Noteopplysninger ◦ Kontantstrøm (kun store bedrifter) ◦ Lite detaljer ◦ Kalles også eksternregnskap

Finansregnskapet

Finansregnskapet

Balansen uttrykt som vektarm EK Eiendeler Spesifikasjon av bedriftens eiendeler forteller hvorledes bedriften har

Balansen uttrykt som vektarm EK Eiendeler Spesifikasjon av bedriftens eiendeler forteller hvorledes bedriften har anvendt kapitalen Gjeld og egenkapitalsiden spesifiserer hvor kapitalen som er benyttet til eiendelene er kommet fra: Hvor mye er kommet fra lån og hvor mye fra eierne i form av egenkapital; m. a. o en spesifikasjon av kapitalanskaffelsen

Balanse 01. 2000 Ny bedrift etableres 1. 1. 2000 ◦ Kapitalbehov: 1 000 ◦

Balanse 01. 2000 Ny bedrift etableres 1. 1. 2000 ◦ Kapitalbehov: 1 000 ◦ Finansieres med 500 000 i EK og 500 000 i gjeld ◦ Pengene settes i første omgang i banken

Balanse 31. 01. 2000 ◦ Maskiner for kr 300 000 leveres og betales kontant

Balanse 31. 01. 2000 ◦ Maskiner for kr 300 000 leveres og betales kontant ◦ Det kjøpes inn råvarer for 100 000, på 60 dagers kreditt

Balanse 31. 12. 2000 Bankinnskudd 240 000, kundefordringer 260 000, maskiner 270 000, varelager

Balanse 31. 12. 2000 Bankinnskudd 240 000, kundefordringer 260 000, maskiner 270 000, varelager 200 000, dvs. sum eiendeler 970 000 Leverandørgjeld 50 000, lån 400 000, sum gjeld 450 000 – EK må være 520 000

Balansens eiendelsside – viser hva kapitalen er bruk til Anleggsmidler ◦ Eiendeler som er

Balansens eiendelsside – viser hva kapitalen er bruk til Anleggsmidler ◦ Eiendeler som er anskaffet til varig eie og bruk ◦ Eksempel tomt, bygning, maskiner Omløpsmidler ◦ Knyttet til bedriftens verdikretsløp ◦ Eksempel kontanter, kundefordringer og varelager

Balansens gjelds - og Egenkapitalside – viser hvor kapitalen er kommet fra Egenkapital ◦

Balansens gjelds - og Egenkapitalside – viser hvor kapitalen er kommet fra Egenkapital ◦ Innskutt kapital fra eierne, for eksempel aksjekapital ◦ Opptjent egenkapital, for eksempel tilbake-holdt overskudd Langsiktig gjeld ◦ Løpetid mer enn ett år (pantegjeld) Kortsiktig gjeld ◦ Løpetid 1 år eller kortere (kassekreditt, leverandørgjeld mer)

Oppstillingsplan for balansen Anleggsmidler (AM) Omløpsmidler (OM) Egenkapital (EK) Langsiktig gjeld (LG) Kortsiktig gjeld

Oppstillingsplan for balansen Anleggsmidler (AM) Omløpsmidler (OM) Egenkapital (EK) Langsiktig gjeld (LG) Kortsiktig gjeld (KG) Eiendeler føres opp etter avtakendelikviditet Egenkapitalføres opp før gjeld, og langsiktig gjeld før kortsiktig gjeld

Eksempel - eiendeler

Eksempel - eiendeler

Eksempel – egenkapital og gjeld

Eksempel – egenkapital og gjeld

Den prinsipielle oppstillingen for resultatregnskapet Inntekter Kostnader +/- Beholdningsendringer Resultat

Den prinsipielle oppstillingen for resultatregnskapet Inntekter Kostnader +/- Beholdningsendringer Resultat

Eksempel - resultatregnskap

Eksempel - resultatregnskap

Overskuddets innvirkning på balansen Overskuddet er å betrakte som en anskaffelse av kapital og

Overskuddets innvirkning på balansen Overskuddet er å betrakte som en anskaffelse av kapital og kan i prinsippet benyttes på 3 måter: ◦ Øke eiendeler ◦ Redusere gjeld ◦ Kombinasjon

Overskuddets innvirkning på balansen (1) Til å øke eiendelene i selskapet gjennom å plassere

Overskuddets innvirkning på balansen (1) Til å øke eiendelene i selskapet gjennom å plassere midlene som bankinnskudd, i verdi-papirer, til økning av varebeholdningene, eller til investeringer. EK + EK Eiendeler Gjeld +E Kapitalanvendelsen Kapitalanskaffelsen

Overskuddets innvirkning på balansen (2) Benytte til reduksjon av gjeld ved nedbetaling av kortsiktig-

Overskuddets innvirkning på balansen (2) Benytte til reduksjon av gjeld ved nedbetaling av kortsiktig- og/eller langsiktig gjeld Eiendeler Kapitalanvendelsen +EK Gjeld Kapitalanskaffelsen

Overskuddets innvirkning på balansen (3) Noe av det tilbakeholdne overskuddet benyttes til å øke

Overskuddets innvirkning på balansen (3) Noe av det tilbakeholdne overskuddet benyttes til å øke eiendelene, mens noe benyttes til å betale ned gjeld. EK +EK Eiendeler +E Gjeld Kapitalanvendelsen Kapitalanskaffelsen

Noter til regnskapet Utfyllende forklaringer til talloppstillingene ◦ regnskapsprinsipper og verdivurderinger ◦ avskrivninger av

Noter til regnskapet Utfyllende forklaringer til talloppstillingene ◦ regnskapsprinsipper og verdivurderinger ◦ avskrivninger av anleggsmidler ◦ eierandeler i andre selskaper ◦ immaterielle eiendeler ◦ forpliktelser, f eks garanti ◦ lån til ansatte, styremedlemmer ◦ beregning av skattekostnad og utsatt skatt

Kontantstrømanalyse Vise hvordan bedriften har anskaffet penger, og hva pengene er brukt til ◦

Kontantstrømanalyse Vise hvordan bedriften har anskaffet penger, og hva pengene er brukt til ◦ Kontantstrøm fra driften (operasjonelle aktiviteter) ◦ Kontantstrøm fra investeringene ◦ Kontantstrøm fra finansieringene ◦ Sum = endring i kasse/bank

Fem grunnleggende regnskapsprinsipper 1 Transaksjonsprinsippet 2 Historisk kost-prinsippet 3 Forsiktighetsprinsippet 4 Sammenstillingsprinsippet 5 Konsistensprinsippet

Fem grunnleggende regnskapsprinsipper 1 Transaksjonsprinsippet 2 Historisk kost-prinsippet 3 Forsiktighetsprinsippet 4 Sammenstillingsprinsippet 5 Konsistensprinsippet

Vurdering av omløpsmidler Regnskapslovens gir retningslinjer: ◦ Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost

Vurdering av omløpsmidler Regnskapslovens gir retningslinjer: ◦ Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi ◦ Anskaffelseskost er kjøpspris + kjøpsutgifter, eller + tilvirkningskostnader ved produksjon ◦ Laveste verdis prinsipp (LVP) ◦ Pessimisme foretrekkes fremfor optimisme

Vurdering av anleggsmidler Regnskapsloven setter en øvre grense: ◦ Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig

Vurdering av anleggsmidler Regnskapsloven setter en øvre grense: ◦ Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående ◦ Anleggsmidler skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan