Kapittel 13 p nettsiden Risikostyring Kapittel 13 Oversikt

Kapittel 13 (på nettsiden): Risikostyring

Kapittel 13: Oversikt 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Hvorfor risikostyring? Risiko Måling av risiko Immunisering av renterisiko Forward kontrakter Futures kontrakter Opsjoner Swaps

1. Hvorfor risikostyring? Ø Risikostyring - Identifiser usikkerhet som kan få store negative konsekvenser - Ta forholdsregler som eliminerer eller reduserer skadeomfanget dersom negative begivenheter inntreffer Ø I perfekte kapitalmarkeder - Risikostyring tilføre eierne verdi; eierne kan gjøre dette selv Lav risiko Høy risiko

1. Hvorfor risikostyring? Ø Argumenter for risikostyring i imperfekte kapitalmarkeder: 1. 2. 3. 4. Økt gjeldskapasitet • Kontantstrømmens volatilitet kan reduseres Jevnere internfinansiering over tid • Hakkeordensteorien tilsier at selskapet foretrekker for tilbakeholdt overskudd som finanieringskilde. • Risikostyring kan jevne ut kontantstrømmen over tid Finansielle krisekostnader • Redusert sannsynlighet for særskilt lav kontantstrøm Komparativ fordel ved sikring • Selskapet kan gjøre sikringsforretninger rimeligere enn små investorer

1. Hvorfor risikostyring? Ø Argumenter for risikostyring i imperfekte kapitalmarkeder, forts: 5. 6. 7. Asymmetrisk informasjon • Bedriftsledelsen kjenner risikoforholdene i selskapet bedre enn investor Gjeldskostnad • Bedriften kan redusere lånekostnader gjennom swapforretninger Skatteeffekter • Skattereglene stimulerer til å skape stabil kontantstrøm

2. Risiko Ø Risikoeksponering w Den usikkerheten bedriften er utsatt for Ø Eksempler på risiki w Prisrisiko w Renterisiko w Valutarisiko w Operasjonell risiko

3. Måling av risikoeksponering Ø Ulike risikomål: 1. 2. 3. Volatilitet – Varians eller standardavvik Faktorbeta w Fra KVM; mål på aksjeavkastningens følsomhet for endringer i markedsporteføljens avkastning w Her; en kontantstrøms følsomhet for endringer i ulike variabler, f. eks. rentenivå, råvarepriser, valutakurser w Forventet kontantstrøm kan beregnes basert på forventningsverdiene av de ulike faktorvariablene Faktorvolatilitet – Risikomål basert på risikofaktorenes varians og parvise kovarianser (ref. beregning av porteføljevarians)

3. Måling av risikoeksponering (forts. ) Ø Ulike risikomål (forts. ): 3. Faktorvolatilitet – Risikomål basert på risikofaktorenes varians og parvise kovarians: Hvor: Fk= faktor k (k = 1, …. . , K) bk = følsomheten til faktor k

3. Måling av risikoeksponering (forts. ) Ø Ulike risikomål (forts. ): 4. 5. Lav risiko Høy risiko Va. R – Value at Risk – Mål på det verst tenkelige verditap over en bestemt tidsperiode (ser kun på sannsynlighetsfordelingens venstre hale). Eks. : Va. R = 50 mill. med sannsynlighet 1% i kommende halvår: I ett av hundre tilfeller vil en tape minst 50 mill. de neste 6 månedene. Ca. R – Cash flow at Risk – Analogt med Var, men måler det verst tenkelige tap i form av kontantstrømsreduksjon, ikke markedsverdi.

3. Måling av risikoeksponering (forts. ) Ø Ulike risikomål (forts. ): Ø Lav risiko Høy risiko Va. R og Ca. R - fremgangsmåte: i) Etabler en sannsynlighetsfordeling for mulige endringer i verdi eller kontantstrøm over den aktuelle tidsperioden ii) Bestem grenseverdien for sannsynligheten for det verst tenkelige utfall (eks. 5%) iii) Beregn Va. R eller Ca. R for den valgte sannsynligheten

3. Måling av risikoeksponering (forts. ) Ø Ulike risikomål (forts. ): Lav risiko Høy risiko Ø Forutsetninger ved bruk av Var og Ca. R: w Historisk varians (eksempelvis beregnet på oljepriser, valutakurser, renter) er lik fremtidig varians w Historiske kovarianser er lik fremtidige kovarianser w Sammensetningen av selskapets kontantstrøm er konstant w Normalfordelingen er en tilstrekkelig god tilnærming Ø Fordel med Va. R: Sammenfatter risikoeksponering i ett enkelt risikomål. Brukes i stor grad i finansinstitusjoner Ø Ca. R: Gir mulighet for selektiv risikostyring innenfor de enkelte kontantstrømselementer Nå: Hvordan redusere eller eliminere usikkerhet i selskapets kontantstrøm?

4. Metoder for risikoreduksjon Lav risiko Høy risiko Ulike metoder for å redusere eller eliminere usikkerhet i et selskaps kontantstrøm: w w w Immunisering av renterisiko Forward kontrakter Futures kontrakter Opsjoner Swaps

5. Immunisering av renterisiko Ø Renterisiko – Effekt av endret rentenivå på kontantstrøm og verdi Ø Immunisering – Sikringsmetode som gjør sluttverdien av kontantstrømmen uavhengig av renteendringer Brukes ofte av finansinstitusjoner Eksempel : Et pensjonsfonds portefølje har en markedsverdi på 200 mill. 120 mill. av den er i null-kupong obligasjoner med 9 års varighet og 80 mill. i 3 -årig obligasjoner med varighet 2, 15 år. Markedsrenten er for tiden 6% uansett løpetid (altså flat terminstruktur). Hvordan kan porteføljen immuniseres i et 4 -års perspektiv? Porteføljeverdi om 4 år: FV = Dersom renten endres, vil porteføljens verdi endres. Vi ønsker å opprettholde porteføljens verdi uavhengig av renteendringer

5. Immunisering av renterisiko (forts. ) Eksempel (forts. ) Vektene i porteføljen må løpende endres slik at porteføljen har samme durasjon (varighet) som en fire-årig null-kupong obligasjon. Verdien om fire år vil da være lik 252, 4 mill. Dp – varigheten for porteføljen Di – varigheten for eiendel i wi – andelen plassert i eiendel i Nåværende varighet: Dp= Vektene i porteføljen må endres slik at Dp= Derfor: % av porteføljen investeres i tre-årige obligasjoner % av porteføljen investeres i ni-årige null-kupong obligasjoner

5. Immunisering av renterisiko (forts. ) Eksempel (forts. ) Altså: ♦ ♦ 73% av porteføljen investeres i tre-årige obligasjoner 27% av porteføljen investeres i ni-årige null-kupong obligsjoner Porteføljen er immunisert Ø Durasjonsdrift Porteføljen er likevel ikke sikret for hele perioden. Ved neste kupongbetaling vil varighet og løpetid ikke reduseres likt (durasjonsdrift). Porteføljevektene må derfor oppdateres ved hver kupongutbetaling. I praksis; avveining mellom risikoeksponering, perfekt immunisering og transaksjonskostnader

6. Forward kontrakter Ø Forward kontrakter (forwards) – Juridisk bindende avtale mellom to parter, hvor kjøper og selger forplikter seg til henholdsvis kjøp og salg av en eiendel for en forhåndsbestemt pris på et forhåndsavtalt tidspunkt Ø Råvareforwards – Brukes relativt sjeldent. I Norge vanlig innenfor kraftbransjen Ø Valutaforwards – Avtale om kjøp/salg av valuta Ø Eksempel valutaforwards: Fjelljakken A/S har bestilt et parti jakker fra USA for USD 1 mill. med levering om 3 måneder. Partiet må betales kontant ved levering. Spotkursen på USD er NOK 7, 00. Selskapet ønsker å sikre seg mot et mulig valutatap. Fjelljakken A/S inngår en forward kontrakt om kjøp av USD 1 mill. om 3 mnd. til kurs 7, 10. Kontraktsverdi:

6. Forward kontrakter (forts. ) Eksempel valuta (Fjelljakken A/S) Ø Dekket renteparitet - Forskjell mellom spotkurs og forward kurs tilsvarer renteforskjellen mellom de to valutaene Ø Valutaeksponering (underliggende posisjon) – Det beløp i balansen som er eksponert for valutarisiko, dvs. USD 1 mill. Ø Kort posisjon (short) – Selskapet skylder (vanlig ved import; som for Fjelljakken A/S) Ø Lang posisjon (long) – Selskapet har til gode (vanlig ved eksport) Ø Åpen posisjon – Usikret tilstand (dersom Fjelljakken A/S ikke sikrer kontraktsbeløpet) Ø Sikret posisjon – Tilstand hvor selskapet er økonomisk uavhengig av utfallet av pris på den aktuelle variabelen (her; valuta)

6. Forward kontrakter (forts. ) Ø Gevinst/tap ved kjøpt og solgt valutaforward for Fjelljakken A/S Situasjon for selger av forwardkontrakt Spot kurs = forward-kurs Situasjon for kjøper av forwardkontrakt

6. Forward kontrakter (forts. ) Ø Fremtidig renteavtale (FRA) – Forward kontrakt på renter; avtale mellom to parter om å låse rentesatsen på et fremtidig lån Eksempel: Fjelljakken A/S har behov for en 3 måneders kreditt på 10 mill. om 6 måneder. 3 mnd. NIBOR er 5%, men selskapet er usikker på den fremtidige renteutviklingen og ønsker å sikre renten på denne kreditten. Fjelljakken A/S kjøper en FRA-kontrakt av sin bankforbindelse på NOK 10 mill. til rente 4, 80%.

6. Forward kontrakter (forts. ) hvor; r = markedsrente i prosent pr. år r. FRA = avtalt FRA-rente i prosent pr. år T = antall dager i kontraktsperioden B = antall dager i året (360) L = underliggende lånebeløp Eksempel (forts. ) Dersom 3 -mnd. NIBOR om 6 måneder er 4, 50%, får Fjelljakken A/S følgende kontantstrøm: Dvs. Fjelljakken A/S må betale til banken

7. Futures kontrakter Futures – Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge en råvare, finansielle instrumenter eller kontantverdien av disse eiendelene til en bestemt pris på et bestemt, fremtidig tidspunkt ♦ ♦ Ved futures - handel skjer det daglig markedsoppgjør Kjøper og selger av futures må stille sikkerhet (margin) for eventuelt tap Sikkerhet stilles ved sperring av kontanter eller verdipapirer Oppgjør (clearing) skjer gjennom oppgjørssentral: I Norge gjennom Norsk Oppgjørssentral (NOS)

7. Futures kontrakter (forts. ) Ø Sammenligning futures - forwards Egenskap Beløp Forfall Clearing Marked Oppgjørsrisiko Forwards Futures Fleksibelt Vanligvis faste tidsperioder Oftest gjennom bank Over hele verden, f. eks meglere/banker Mellom partene Standardisert Faste tidspunkter Clearingsentral På børs Mot clearingsentralen

7. Futures kontrakter (forts. ) Ø Basis – forskjell mellom spot pris og futures pris på underliggende eiendel B=S-F B = basis S = spot pris F = futures pris På forfallsdato er spot pris og futures pris den samme. Mao. basis = 0. Da futures kontrakter er standardiserte mht. kvantitet, kvalitet og forfallstidspunkt, kan det ofte være vanskelig å oppnå perfekt sikring Ø Basis kan være positiv og negativ Ø Basis nærmer seg 0 når kontrakten nærmer seg forfall Ø Jo kortere tid mellom futureskontraktens forfall og forfall på underliggende eiendel, jo mindre påvirker basis prisforskjellen mellom disse

7. Futures kontrakter (forts. ) Spotpris må være lik avtalt futurespris diskontert med risikofri rente pluss nåverdien av tapt kontantstrøm (dividende, renter eller andre kontantinnbetalinger): eller: S 0 = F 0 / (1 + rf)T + I F 0 = (S 0 – I). (1 + rf)T hvor F 0 = futuresprisen i dag (t = 0) S 0 = spot prisen I = nåverdien av tapt kontantstrøm rf = risikofri rente, årsrente over antall dager til kontraktens forfall T = tid til forfall, målt i år

7. Futures kontrakter (forts. ) Eksempel – Du vurderer å kjøpe en 6 mnd. futureskontrakt på en fem-års statsobligasjon som i dag er priset til 950 i markedet. Obligasjonens pålydende er 1000 med en årlig kupong på 5% med årlig utbetaling. Det er et halvt år til neste renteutbetaling. Basert på dagens terminstruktur, anser du 7% p. a. til å være et godt estimat på 6 mnd. risikofri rente. Beregn pris på futures kontrakten.

7. Futures kontrakter (forts. ) Ø Basis – Forskjell mellom spot pris og futures pris på underliggende instrument. Kan være positiv eller negativ Konvergens: Contango: Backwardation: S Basis vil gå mot 0 når forfall nærmer seg Spotpris er lavere enn futures pris (negativ basis) Spotpris er høyere enn futures pris (positiv basis) Backwardation F S 0 Futures kontraktens inngåelse Contango T Futures kontraktens forfall

7. Futures kontrakter (forts. ) Sikringsstrategier, eksempel – En porteføljeforvalter ønsker å bruke futures for å sikre sin portefølje med markedsverdi på NOK 500 mill. mot et kraftig fall i aksjemarkedet de neste månedene Forvalteren selger indeksfutures for samme beløp som verdien av porteføljen: Kurs på OBX-aksjeindeksen på Oslo Børs er 458, 87 med forfall den 18. dag i måneden om 3 måneder. Hver futures-kontrakt gjelder indeksverdi. 100. Sikringsforholdet hvor H = V p/ VF Vp= porteføljeverdi VF= verdi av futures kontraktene H= Dvs. forvalter må selge sikre porteføljen futures kontrakter på OBX indeksen for å

7. Futures kontrakter (forts. ) Sikringsstrategier, eksempel Ved forfall 3 måneder senere har verdien på aksjeporteføljen sunket med 5, 57%. Kursen på OBX-futures kontrakten er 438, 22. Verdifall (tap) på porteføljen Gevinst på futures kontrakten Netto tap Hvorfor har ikke strategien gitt full sikring? Risikoen i forvalters portefølje er ikke lik OBX-indeksen: OBX-indeksen har b nær 1, mens porteføljen kan ha en annen b.

7. Futures kontrakter (forts. ) Sikringsstrategier, eksempel Dersom forvalters portefølje har b på 1, 2, kan porteføljen alternativt sikres slik: H = (Vp/ VF ). bp hvor bp = aksjeporteføljens beta H= Dvs. forvalter selger futures kontrakter på OBX indeksen i stedet for kontrakter

7. Futures kontrakter (forts. ) Sikringsstrategier, eksempel Beregning av tap ved sikring med 13 075 kontrakter: Verdifall (tap) på porteføljen: Gevinst på futures kontrakten: Netto tap: Nettotapet er redusert fordi sikringen nå er mer i tråd med risikoen i porteføljen

8. Opsjoner Ø Opsjoner og aksjer kan settes sammen for å lage ønskede avkastningsmønstre. Opsjoner kan derfor brukes i sikringsøyemed Eksempel – En aksje har i dag en kurs på 85, -. Det omsettes opsjoner på aksjen som følger: Kjøpsopsjon med forfall om 2 måneder: I = 85, K = 10, Salgsopsjon med forfall om 2 måneder: I = 85, S = 8, 50 Eksempler på sikringsstrategier: - protective put - covered call - partially covered call - ratio write

8. Opsjoner (forts. ) Ø Sikringsstrategier – protective put: Investor eier aksjen og kjøper salgsopsjoner på dem Investor er sikret mot store prisfall, men høster fordelen ved økte priser

8. Opsjoner (forts. ) Ø Sikringsstrategier – covered call: Investor eier aksjen og skriver out-of-the -money eller at-the-money kjøpsopsjoner på dem Strategien utnytter tro på stabile eller svakt stigende priser

8. Opsjoner (forts. ) Ø Sikringsstrategier – partially covered call: Som covered call, men investor selger færre kjøpsopsjoner enn antall aksjer investor eier Jo færre kjøpsopsjoner som skrives i forhold til antall aksjer investor eier, desto mindre er tapsreduksjonen ved kursfall

8. Opsjoner (forts. ) Ø Sikringsstrategier – ratio write: Som covered call, men investor selger flere kjøpsopsjoner enn antall aksjer investor eier Investor er sikret en viss gevinst uansett hvilken retning markedet beveger seg, gitt at bevegelsene ikke er for store Flere eksempler finnes på www. fagbokforlaget. no/finansiellokonomi

9. Swaps Ø Swap – bytteavtale De vanligste swapper er rente- og valutaswapper Eksempel – Spar. Bank ønsker å låne 50 mill. kr som et 5 -års lån til flytende rente i kapitalmarkedet for å finansiere sine flytende rente utlån. Lånebetingelsene er 3 mnd. NIBOR + 30 bp (30 basispunkter = 0, 30%). Alternativt kan banken låne til 5, 80% fast rente over hele låneperioden. Industribedriften Lampeland har et finansieringsbehov på 50 mill. kr på 5 år som de ønsker på fast rente betingelser. Selskapet har tilbud om lån på 6, 40% fast rente eller 3 mnd. NIBOR + 50 bp. Kreditorbanken er mellommann i en renteswap. Noen noteringer fra rentemarkedet: 5 års rente statsobligasjoner: 5, 70% 3 mnd. NIBOR: 5, 00% Kjøper-selger spread (bp): 62 – 78 Kreditorbanken betaler fast rente og mottar NIBOR: 5, 00% + 0, 62% = 5, 62% Kreditorbanken mottar fast rente og betaler NIBOR: 5, 00% + 0, 78% = 5, 87%

9. Swaps (forts. ) Eksempel – Spar. Bank og Lampeland har en relativ fordel i markedet for flytende rente. Spar. Bank har en relativ fordel i markedet for fast rente. Partene inngår derfor swapavtale med Kreditorbanken som mellommann. NIBOR flatt Spar. Bank 5, 62% fast 5, 80% fast rente til långiver 50 mill. kr. i obligasjoner til 5, 80% fast rente NIBOR flatt Kreditorbanken 5, 78% fast Lampeland NIBOR + 50 bp. til långiver 50 mill. kr. i flytende rente lån til NIBOR + 50 bp.

9. Swaps (forts. ) Eksempel – Spar. Bank og Lampeland Hva har partene tjent på ordningen? Spar. Bank betaler i markedet Spar. Bank mottar i swap Spar. Bank betaler i swap Netto lånebetingelser med swap Netto lånebetingelser uten swap Gevinst Lampeland betaler i markedet Lampeland mottar i swap Lampeland betaler i swap Netto lånebetingelser med swap Netto lånebetingelser uten swap Gevinst Kreditorbankens fortjeneste

Oppsummering Ø Hvorfor ønsker bedrifter å styre sin risikoeksponering? - Gjeldskapasitet kan økes hvis volatiliteten i kontantstrømmen reduseres - Optimal finansiering gjennom jevnere tilgang på tilbakeholdt overskudd - Finansielle krisekostnader kan reduseres gjennom lavere sannsynlighet for så lav kontantstrøm at egenkapitalen er i fare - Komparativ sikringsfordel for selskapet vs. mindre investorer - Redusert gjeldskostnad ved bruk av swaps og derivater - Skatteregler stimulerer til jevn kontantstrøm

Oppsummering (forts. ) Ø Egenskaper ved bedrifter som sikrer og ikke sikrer risiko: Mest tilbøyelig til å sikre Minst tilbøyelig til å sikre - Svak resultatutvikling - Høy gjeldsgrad - Kunder avhengige av at bedriften overlever - Kunder avhengige av bedriftens omdømme - Avhengig av spesialiserte leverandører - Høy kontantstrømsvolatilitet - Vanskelig å måle avkastningen - Sterk resultatutvikling - Lav gjeldsgrad - Kunder indifferente til om bedriften overlever - Bedriftens omdømme betyr lite for kundene - Bruker standard innsatsfaktorer - Lav kontantstrømsvolatilitet - Enkelt å vurdere og overvåke ledelsen - Prisøkninger kan overføres til kunder - Eierne er veldiversifiserte - Ledelsen har liten eierinteresse i bedriften - Skattereglene tillater fremføring av underskudd - Prisøkninger kan ikke overføres til kunder - Eierne er udiversifiserte - Eierne sitter i ledelsen og har egen formue bundet i bedriften - Høy marginalskatt eller høy minimumsskatt