Forelesninger i selskapsrett 3 avdeling vren 2008 Stipendiat

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, våren 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett)

1. Forelesningenes formål En teoretisk innføring i sentrale selskapsrettslige problemstillinger som oppstår i forbindelse med selskaper og deres rettsforhold

2. Den videre fremstilling – systematikk • Hovedsakelig lagt opp etter angivelsen av læringskravene for faget selskapsrett for 3. Avdeling • Forelesningene behandler ikke: – Konkurs – Inntreden, uttreden og utelukking – Mislighold – Oppløsning og avvikling – Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform

3. Området for selskapsretten • Hva regulerer den selskapsrettlige lovgivningen? - Organiseringen av selskaper - Forholdet mellom selskapet og den enkelte selskapsdeltaker - Forholdet til selskapets kreditorer

3. Området for selskapsretten (forts. ) • Den offentligrettslige reguleringen av virksomheten finnes i andre lover (rammelovgivningen, se pkt 3. 2) – Bestemmelser om den aktiviteten selskapet driver (virksomheten) faller utenfor den selskapsrettslige lovgivningen

3. Området for selskapsretten (forts. ) selskapet selskapsdeltakerne Tredjemenn, eks. selskapskreditorene

3. Området for selskapsretten (forts. ) • Tilgrensende rettsområder (rammelovgivningen) – – – Registreringslovgivningen Regnskaps- og revisjonslovgivningen Foretaksnavneloven Konkurranseloven Børsloven Verdipapirhandelloven

4. Rettskilder 4. 1 Ansvarlige selskaper • Lovgivning – Lov 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) – Lov 21. Juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) – Nær forbindelse med alminnelig formuerettslig lovgivning (alminnelig avtalerett og pengekravsrett)

4. 1 Ansvarlige selskaper (forts. ) • Forarbeider – NOU 1980: 19 Lov om selskaper m. v. – Ot. prp. nr. 47 (1984 – 85)

4. 1 Rettskilder (forts. ) • Sentrale teoretiske fremstillinger – Mads Henry Andenæs: Selskapsrett, 2007 – Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. Utg 2004 – Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. Utg. 2007

4. 2 Aksjeselskaper • Lovgivning: – Lov 13. Juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper – (Lov 13. Juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper) – Aksjeloven setter ingen grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelser må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene.

4. 2 Aksjeselskaper (forts. ) • Forarbeider – NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper – Ot. prp. nr. 36 (1993 -94) Om lov om aksjeselskaper – Innst. O. Nr. 45 (1994 -95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om aksjeselskap – Ot. prp. nr. 4 (1995 -96) Om lov om endringer i lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (EØS- tilpasning) – Innst. O. Nr. 23 (1995 -96) – NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning – Ot. prp. nr. 23 (1996 -97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) – Innst. O. Nr. 80 (1996 -97) Innstilling fra Justiskomiteen om lov om… – Ot. prp. nr. 55 (2005 -2006) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. – Innst. O. nr. 12 (2006 -2007)

4. 2 Aksjeselskaper (forts. ) • Annen lovgivning: – – – – Foretaksregisterloven nr. 78/1985 Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 Regnskapsloven nr. 56/1998 Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 Revisorloven nr. 2/1999 Børsloven nr. 74/2007 Verdipapirhandelloven nr. 75/2007

4. 2 Aksjeselskaper (forts. ) • Sentrale teoretiske fremstillinger: – Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 – Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg. , Oslo 2006 eller 1. utg. , Oslo 1998 – Magnus Aarbakke, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004

4. 2 Aksjeselskaper (forts. ) • Nettsteder: - www. osloboers. no – www. tolkingsuttalelser. dep. no – Corporate Governance http: //www. oslobors. no/ob/norskeselskaper, – 28. juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet (http: //www. odin. dep. no/jd/) – http: //eur-lex. europa. eu/en/repert/1710. htm

4. 3 EU - selskapsretten • EU- rettens betydning for norsk selskapsrett – Etableringsretten i EF- artikkel 43 (EØS artikkel 34) – Betydning for selskapers mulighet til å drive virksomhet i forskjellige EU- land (selskapers mobilitet) – Selskapsdirektivene: • Hovedsakelig minimumskrav til selskaper av den typen vi i Norge kaller ”allmennaksjeselskaper” (eng: ”Public Limited Companies”)

4. 3 EU – selskapsretten (forts. ) • EU- rettens betydning som rettskilde – Aksje- og allmennaksjeloven er tilpasset EU- direktivene • Stiftelsesreglene, kapitalforhold, fusjon/fisjon, grenseoverskridende fusjoner • EU- retten som del av det norske rettskildebildet: – Hvordan blir EU-retten systematisk en del av rettsanvendelsen?

4. 3 EU – selskapsretten (forts. ) • Oversikt over direktivene og forslag til direktiver: – Første selskapsdirektiv: Publisitetsdirektivet. Regulerer registrering og offentliggjøring av opplysninger – Annet selskapsdirektiv: Kapitaldirektivet. Regulerer kapitalforhold i allmennaksjeselskaper – Tredje selskapsdirektiv: Fusjonsdirektivet. Regulerer fusjon mellom selskaper av typen allmennaksjeselskaper – Fjerde selskapsdirektiv: Årsregnskapsdirektivet. Regulerer årsregnskap – Forslag til femte selskapsdirektiv: Strukturdirektivet. Omhandler organiseringen av selskaper av typen allmennaksjeselskaper – Sjette selskapsdirektiv: Fisjonsdirektivet. Regulerer fisjon av selskaper av typen allmennaksjeselskaper

4. 3 EU – selskapsretten (forts. ) – Syvende selskapsdirektiv: Konsernregnskapsdirektivet. Regulerer konsoliderte årsregnskap – Åttende selskapsdirektiv: Revisordirektivet. Gir regler om kvalifikasjonskrav for revisorer. – Utkast til niende selskapsdirektiv: Konserndirektivet. Gir regler om materiell konsernrett. – Tiende selskapsdirektiv: Om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Gir regler om grenseoverskridende fusjoner. – Ellevte selskapsdirektiv: Filialdirektivet. Regulerer filialer i en annen medlemsstat. – Tolvte selskapsdirektiv: Enkeltpersonselskapdirektivet. Regulerer enpersonsaksjeselskaper

4. 3 EU – selskapsretten (forts. ) – Trettende selskapsdirektiv: Overtakelsestilbudsdirektivet. Regulerer overtakelsestilbud i børsnoterte selskaper av typen allmennaksjeselskap. – Utkast til fjortende selskapsdirektiv: Direktivet om grenseoverskridende flytting av hovedsete. Regulerer grenseoverskridende flytting av et selskaps registreringssted.

5. Corporate Governance • Tre hovedspørsmål: 1. Hva er corporate governance? (pkt. 5. 1) 2. Status i Norge (pkt. 5. 2) 3. Hvilken sammenheng er det mellom corporate governanceanbefalinger og aksjerettslige rettsregler? (pkt. 5. 3)

5. 1 Hva er corporate governance? • Ingen enhetlig definisjon – Eks (cadbury report 1992): ”CG is the system by which companies are directed and controlled” – Eks (Peters report 1997) “ The concept of corporte governance has been understood to mean a code of conduct for those associated with the company. . . consisting of a set of rules for sound management and proper supervision and for a division of duties and responsibilities and powers effecting the satisfactory balance of influence of all the stakeholders. ”

5. 2 Status i Norge • Desember 2004: ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance)” • Seneste reviderte versjon: 4. desember 2007 • Hovedformål: – Klargjøre forholdet mellom aksjeeierne, styret og den daglige ledelsen (jfr. anbefalingen side 7) • Retningslinjene er ikke rettsregler

5. 2 Status i Norge (forts. ) • Normadressaten: – Selskaper med aksjer notert på norsk regulert marked, jfr. anbefalingen side 6 • Hva er norsk regulert marked? Børsloven § 3 • Hovedsakelig børsnoterte allmennaksjeselskaper – Ikke bindende for andre selskaper, men likevel av interesse – Sedvane?

5. 2 Status i Norge (forts. ) • Comply or explain (følg eller forklar) – Anbefalingen gjelder ikke absolutt – Dersom et selskap ikke ønsker å følge anbefalingen, må selskapet forklare hvorfor det velger å ikke følge anbefalingen

5. 3 Sammenhengen mellom corporate governanceanbefalinger og aksjerettslige rettsregler • Oversikt over det materielle innholdet i anbefalingen – Ulike typer regler: • Regler som er direkte gjengivelse av regler i allmennaksjeloven – Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som knytter seg til eller presiserer regler i allmennaksjeloven – Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som ikke har noen motsats eller forankring i allmennaksjeloven – Eks pkt om valgkomite

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på • SAMMENSLUTNINGSBEGREPET – flere personer utøver en virksomhet rettet mot et felles mål, og at virksomheten har et visst omfang og en viss varighet – Realiseringen av formålet må skje gjennom en form for fellesaktivitet, og ikke ved at deltakerne utveksler ytelser seg i mellom • Eksempel – Selskap – Forening

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts. ) • Enkeltpersonforetak – en virksomhet som drives for en enkelt persons regning og risiko (sel. § 1 -1 tredje ledd) – Ikke en sammenslutningsform, og derfor heller som hovedregel ikke et selskap. • Unntak : Enpersonsaksjeselskap (asl. § 2 -1)

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts. ) • DEN RETTSLIGE REGULERINGEN AVHENGER AV ORGANISASJONSFORM – Hvilken organisasjonsform man velger, får betydning for den rettslige reguleringen av virksomheten • Eks ansvarlig selskap – selskapsloven • Aksjeselskap – aksjeloven • Stiftelse - stiftelsesloven • Forening - ulovfestet rett • Samvirkeforetak - samvirkeforetaksloven

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts. ) • Hovedregelen om organisasjonsfrihet – Partene står i utgangspunktet fritt med hensyn til valg av organisasjonsform – Jfr. avtalefriheten • Unntak: Krav om særlig organisasjonsform som vilkår for oppstart av en særlig virksomhet – Eiendomsmeglingsloven § 2 -4 – Børsloven § 9 – Verdipapirhandelloven § 9 -8

6. Organisasjonsstruktur og eierform: Ulike måter å organisere virksomhet på (forts. ) • Valget av organisasjonsform binder: – Når partene har valgt en organisasjonsform, er de bundet av de rettsreglene som gjelder for denne formen

7. Begrepene ansvarlig selskap og aksjeselskap 7. 1 Innledning • Hvorfor er det nødvendig med kunnskap om begrepene? – Ansvarlig selskap og aksjeselskap reguleres av ulike rettsregler – Avgrensning mot andre sammenslutningsformer som reguleres av andre særlige regler – Valg av form for derfor betydning for organiseringen av virksomheten, og dermed for virksomhetsutøvelsen

7. 2 Selskapsdefinisjonen • ”Selskap” er en særlig sammenslutningsform • Ulike selskapsformer – Defineres etter deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene • Ansvarlig selskap – Selskaper med ubegrenset (personlig) deltakeransvar (ANS) – Selskaper med deltakeransvar (DA) • Aksjeselskap • Allmennaksjeselskap • Selskap med blandet deltakeransvar (KS/ Stille selskap) • Innholdet i selskapsbegrepet er i utgangspunktet likt

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • Hvilke kvalitative kjennetegn må være oppfylt for at en viss aktivitet kan karakteriseres som et ”selskap”? • Sel. § 1 -2 (1) bokstav (a) jfr. § 1 -1 (1) – Lovfester en alminnelig definisjon av begrepet ”selskap” – ”En økonomisk virksomhet [som] utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko”

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • Sel. § 1 -2 (1) (a) jfr. § 1 -1: Selskapsdefinisjonen kan oppsummeres i fire vilkår: – – Virksomheten må ha økonomisk karakter To eller flere deltakere Deltakernes felles regning og risiko

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • Virksomhet – ”En aktivitet eller handlingskompleks av et visst omfang og av en viss varighet, i motsetning til enkelthandlinger eller mer avgrensede handlingskomplekser. ” – Angir selskapsbegrepets nedre grense – Avgrenser selskapsbegrepet mot det rene tingsrettslige sameiet – Konkret vurdering i det enkelte tilfellet om aktiviteten kan anses som virksomhet

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) – Grensen mellom det tingsrettslige sameiet og selskap: – Eks flere rettssubjekter leier ut enheter i en bygård de eier sammen • Det økonomiske omfanget av leievirksomheten • Hva slags innsats kreves det av deltakerne i rettsfellesskapet? – Traktoreksempelet • Når går aktiviteten over til å kunne karakteriseres som virksomhet?

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • Økonomisk karakter – Aktiviteten må objektivt sett være egnet til å gi deltakerne økonomiske fordeler – Ikke krav om overskudd – Avgrenser selskapsbegrepet mot virksomhet med ideelt og annet ikke-økonomisk formål.

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • ”To eller flere deltakere” – For at et rettsforhold skal omfattes av selskapsdefinisjonen må den økonomiske virksomheten som utøves ha minst to deltakere – Vilkåret skiller selskapsbegrepet fra enkeltpersonforetak • Faller i utgangspunktet utenfor selskapsloven • Unntak: sel. § 1 -1 tredje ledd

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • ”Felles regning og risiko” – Kravet til ”felles” aktivitet avgrenser mot enkeltstående avtaleforhold, andre aktiviteter deltakerne utøver utenfor fellesskapet og mot alminnelig sameie – ”Regning og risiko” • Deltakerne er forpliktet til å dekke underskudd på driften og underbalanse i formuesstillingen • Rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen • Dvs. deltakerne sitter igjen med ”resten” til fordeling • Avgrenser selskaper mot foreninger og stiftelser

7. 2 Selskapsdefinisjonen (forts. ) • Flere ulike selskapstyper-/grupper • Selskapene deles inn i ulike grupper etter ansvarsformen – Ansvarsformen er i seg selv et vesentlig trekk ved rettsforholdet – Ansvarsformen trekker med seg viktige konsekvenser i det indre forhold, for styring og for rådigheten over selskapsformuen

7. 3 ”Ansvarlig selskap” • Legaldefinisjon i sel. § 1 -2 (1) bokstav (b) ” Selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann ” • Tre vilkår: – Selskap (jfr. ovenfor punkt 7. 2) – Ubegrenset personlig ansvar – Opptreden som selskap overfor tredjemann

7. 3 ”Ansvarlig selskap” (forts. ) • Selskapsdeltakerne har et ubegrenset og personlig deltakeransvar (”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jfr. sel. § 1 -2 (1) (b)) • Eks med ”Eiendomlux ANS”: Selskapsforpliktelser 3 millioner Deltaker B Deltaker A Hefter med hele sin personlige formue Deltaker C Hefter med hele sin personlige formue

7. 3 ”Ansvarlig selskap” (forts. ) • Selskapsdeltakernes ubegrensede og personlige deltakeransvar kan være udelt eller delt (”[…] udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser”) – Udeltakeransvar: Hver deltaker hefter for hele de totale selskapsforpliktelsene (ANS, jfr. foretaksnavneloven § 2 -2) Deltaker C hefter for 3 – Eks med Eiendomlux : millioner Samlede selskapsforpliktelser: 3 millioner Deltaker A hefter for 3 millioner Deltaker B hefter for 3 millioner

7. 3 ”Ansvarlig selskap” (forts. ) – Delt deltakeransvar: Hver deltaker hefter bare for en (brøk-)del av selskapsforpliktelsene slik disse er til enhver tid (DA, jfr. foretaksnavneloven § 2 -2) – Eks med ”Eiendomslux”: Samlede selskapsforpliktelser: 3 millioner Deltaker A: 1/3 Deltaker B: 1/3 Dvs. ansvarlig for 1 million Deltaker C: 1/3 Dvs: ansvarlig for 1 million

7. 3 ”Ansvarlig selskap” (forts. ) • Selskapet må opptre som sådant overfor tredjeperson – Selskapet må opptre som selskap i forhold til tredjemann, dvs. at selskapet må fremtre som rettssubjekt overfor medkontrahenter og det er det ansvarlige selskapet som sådant som erverver rettigheter og pådrar forpliktelser – Avgrenser ansvarlig selskap mot indre selskap og stille selskap, se selskapsloven § 1 -2 første ledd bokstav c og d. Et indre selskap er et selskap ”som ikke opptrer som et selskap overfor tredjemann”

7. 4 ”Aksjeselskap” • Legaldefinisjon i aksjeloven § 1 -1 annet ledd: ”[. . ] ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. ” • Tre vilkår: – Selskap, jfr. ovenfor punkt 7. 2 – Med begrenset deltakeransvar – Som ikke er særskilt unntatt ved lov

7. 4 ”Aksjeselskap” (forts. ) • Selskap – Utgangspunkt: sel. § 1 -2 (1) bokstav (a) jfr. § 1 -1 (1) – Modifikasjon: unntak fra det alminnelige kravet om at et selskap må ha to eller flere deltakere, jfr. asl. § § 3 -1 annet ledd første punktum: ”Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer” – Modifikasjon: innskrenkende tolkning av virksomhetsbegrepet i særlige situasjoner • Rt. 1999 side 1147 ”Oslo Daminvesteringsselskap AS”: ”[…] det forhold at aksjeselskapets hovedformål er å inndrive et ervervet krav, [er] ikke til hinder for at selskapet har partsevne i saken” • Startfaseselskaper / skuffeselskaper

7. 4 ”Aksjeselskap” (forts. ) • Begrenset deltakeransvar – Ingen av selskapsdeltakerne (aksjeeierne) har ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelsene – Aksjeeiernes ansvar overfor selskapskreditorene er begrenset til det de har skutt inn i selskapet i form av betaling for aksjer – Jfr. også asl. § 1 -2 (1): ”Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser. ” – Dersom kreditor ikke får dekning i selskapsformuen kan han ikke kreve at aksjeeierne gjør ytterligere innskudd eller gå på aksjeeieren personlig

7. 4 ”Aksjeselskap” (forts. ) • Som ikke er særskilt unntatt ved lov – Unntak i aksjeloven, jfr. § 1 -1 tredje ledd (se nærmere like nedenfor) – Unntak i særlovgivningen • Aktieselskapet vinmonopolet, jfr. lov 19. Juni 1931 nr. 18 § 3 tredje ledd • Sparebanker, jfr. lov 24. Mai 1961 nr. 1 § 1 fjerde ledd • Boligbyggelag, jfr. lov 6. Juni 2003 nr. 38 § 1 -1 annet ledd

7. 4 ”Aksjeselskap” (forts. ) • Nærmere om asl. § 1 -1 tredje ledd • Unntar visse selskaper fra definisjonen av aksjeselskaper, og dermed aksjelovens virkeområde – Nr. 1 allmennaksjeselskaper – Nr. 2 selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap – Nr. 3 samvirkeforetak

7. 4 ”Aksjeselskap” (forts. ) • Konsekvenser av at loven ”gjelder”, jfr. asl. § 1 -1 første ledd: – Når selskapsdeltakerne ønsker å begrense ansvaret overfor selskapskreditorene, så må de følge reglene i aksjeloven – Det er altså etter norsk rett ikke mulig med en sammenslutning med begrenset deltakeransvar som ikke følger aksjelovens regler

7. 5 Andre organisasjonsformer • Forening – Sammenslutning – Aktiviteten drives ikke for medlemmenes regning og risiko, bortsett fra at det gjerne betales en årlig kontingent. Det vil si at foreningen ikke har eiere – Driver gjerne ikke-økonomisk virksomhet (for eksempel idrett) eller de driver økonomisk virksomhet som skal komme medlemmene til gode – Ulovfestet – Selskap eller forening? Konkret vurdering. Momenter: deltakernes rådighet over sammenslutningens formue, fri inn-/utmelding

7. 5 Andre organisasjonsformer (forts. ) • Stiftelser – Ikke sammenslutning – Legaldefinisjon i stiftelsesloven § 2: Formuesverdi (formuesmasse) som ved testament, gave, eller annen rettslig disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art – Formuesverdien er stilt selvstendig til rådighet: • Stiftelsen har ikke eiere – Har i motsetning til foreninger ikke medlemmer – To typer stiftelser: alminnelige og næringsdrivende

7. 5 Andre organisasjonsformer (forts. ) • Samvirkeforetak – Lov om samvirkeforetak (samvirkelova) av 29. Juni 2007 nr. 81 – Definisjon i lovens § 1 • Fastsetter virkeområdet til samvirkelova • Angir en felles betegnelse på hvilke sammenslutninger som faller inn under loven – Definisjonen av samvirkeforetak inneholder fem elementer som alle må være oppfylt: 1. 2. 3. 4. 5. Det må foreligge en sammenslutning Krav om økonomisk hovedformål Krav om samhandling mellom foretak og medlem Krav om fordeling av avkastning etter samhandling/bruk Begrenset deltakeransvar

7. 6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? • Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? – Hvordan er forholdet mellom selskapsdeltakerne på den ene siden, og selskapskreditorene på den andre siden? • I normaltilfellene vil dette være klart: kreditor yter lån til ”AS X”, entreprenøren inngår avtale med ”Eiendomlux ANS” – Kreditor vet hvilket ansvar selskapsdeltakerne har for selskapsforpliktelsene

7. 6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts. ) • Spørsmålet er hvilken heftelsesform som gjelder når heftelsesformen ikke fremgår uttrykkelig • Beror på en tolkning av rettsforholdet mellom selskapsdeltakerne på den ene siden og selskapskreditorene på den andre side

7. 6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts. ) • Utgangspunkt for tolkningen er selskapsavtalens regulering av ansvarsformen • Dersom det ikke er særlig grunnlag i selskapsavtalen for at deltakerne har begrenset ansvaret for selskapsforpliktelsene, er hovedregelen i norsk rett at selskapet er et ansvarlig selskap – Dvs. at personer som i fellesskap driver økonomisk virksomhet i utgangspunktet hefter fullt ut (ubegrenset og personlig) forpliktelser knyttet til virksomheten

7. 6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts. ) • Gjeldsbrevloven § 2 første ledd ”ein for alle og alle for ein, om ikkje anna er sagt. ” selskapskreditorene • Rt. 1983 side 1401 ”Tøttavangen” ”Tøttavangen Hotell, Bondeheim og Kaffistove” Narvik Totalistlag, 50% Narvik Bondeungdomslag, 50% ?

7. 6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts. ) • Rt. 1983 side 1401 ”Tøttavangen” – Spørsmål retten tar stilling til er om Narvik Bondeungdomslag som medeier av Tøttavangen hefter for sammenslutningens gjeld, eller om Tøttavangen er en sammenslutning med begrenset deltakeransvar – Rettslig utgangspunkt: De som i fellesskap driver næringsvirksomhet, hefter fullt ut forpliktelser virksomheten pådrar seg. Skal ansvaret være begrenset, må det påvises et særskilt grunnlag. – Utgangspunkt for vurderingen: Tøttavangens vedtekter. • Ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet

7. 6 Hvilken ansvarsform gjelder i det enkelte selskap? (forts. ) – Utgangspunkt for vurderingen: Tøttavangens vedtekter • Ingen positiv bestemmelse om ansvarsforholdet • Organisasjonsform • Muligheter for å overdra eierandelen • Foretaksnavnet • Beskatningsmåten – Konklusjon: Det kan ikke påvises et særskilt grunnlag for at deltakeransvaret er begrenset. Bondeungdomslaget er ansvarlig for Tøttavangens forpliktelser

8. Grunnleggende selskapsrettslige prinsipper • Ansvarsformens betydning for utformingen av selskapsrettslige regler – Selskapsformen defineres etter deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene – Ansvarsformens betydning for utformingen av reglene

8. Grunnleggende selskapsrettslige prinsipper (forts. ) • Selskapsloven og aksjeloven inneholder regler som grovt kan deles inn i tre grupper: – Forutberegnlighetsregler – Kjøreregler som skal bidra til å unngå og skape tvil og tvist – Regler som skal ivareta 3. persons rettigheter, derunder minoritetsrettigheter og ansatteinteresser • Ulik lovregulering innenfor disse gruppene – Motstykke til ansvarsbegrensningen i AS er regulering av forholdet til selskapskreditorene

8. 2 Særlig om hensynene bak aksjeloven • Reglene i aksjeloven skal ivareta hensynet til 3 hovedgrupper: 1) 2) 3) (4) Selskapets eiere Selskapets kreditorer og andre kontraktsparter Selskapets ansatte Alminnelige samfunnsmessige hensyn? Typisk investorbeskyttelse)

8. 2 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts. ) • Selskapets eiere – – – Flertallsprinsippet, jfr. asl. § 5 -17 første ledd Likhetsgrunnsetningen, jfr. asl. §§ 4 -1, 5 -21 og 6 -28 Minoritetsvern • Aksjerettslige regler som gir den enkelte aksjeeier eller en gruppe av aksjeeiere som representerer mindre enn 50 % av stemmene i selskapet, rettigheter i selskapsforholdet – Regler som setter materielle skranker for hva generalforsamlingen eller selskapets ledelse kan beslutte – Regler som setter krav til saksbehandlingen eller det flertall som er nødvendig for å anse et vedtak for å være truffet – Regler som gir subjektive rettigheter til den enkelte aksjeeier eller til en gruppe av aksjeeiere. – Spesielle reaksjonsmuligheter

8. 2 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts. ) • Selskapets kreditorer og andre kontraktsparter – Krav om minste aksjekapital, jfr. asl. § 2 -1 (1) – Regler som sikrer at aksjekapitalen blir tilført selskapet, jfr. kapittel 2 – Regler som skal sikre at aksjekapitalen beholdes i selskapet, jfr. for eksempel asl. kapittel 8 om utdelinger

8. 2 Særlig om hensynene bak aksjeloven (forts. ) • Selskapets ansatte – Asl. § 6 -4 tredje ledd om styrerepresentasjon – Asl. § 6 -35 om bedriftsforsamlingen • Andre hensyn?

8. 3 Selskapslovens og aksjelovens fravikelighet • Selskapsloven – Sel. § 1 -4 • Selskapsloven er i utgangspunktet preseptorisk • Unntak uttrykkelige regler om fravikelighet: Loven kan fravikes i ”selskapsavtalen” (eks. § 2 -4 tredje ledd) eller ved ”avtale”(eks. § 2 -5 tredje ledd) • Unntak kan følge av sammenhengen: konkret vurdering av den enkelte regel

8. 3 Fravikelighet (forts. ) • Aksjeloven – Ingen alminnelig regel om fravikelighet – Lovbestemmelser om fravikelighet i vedtektsform (eks. § 4 -19) – Ellers: fravikeligheten må vurderes konkret i forhold til den enkelte regel • Tolkingsmomenter: – Bestemmelsens formål – verneregel? – Dersom det er en verneregel, vil det i utgangspunktet ikke kunne vedtektsfestes ordninger eller bestemmelser som reduserer den rett disse interessene har etter lovens regel

9. Selskapers rettssubjektivitet 9. 1 Aksjeselskaper • Aksjeselskaper er et eget rettssubjekt – Rettssubjektiviteten er forutsatt i asl. § 2 -20 første ledd • Hva innbærer det at aksjeselskaper er et eget rettssubjekt? – Selskapet kan erverve rettigheter – Selskapet kan pådra seg plikter -Selskapet er part i avtaler, og ikke aksjeeierne - Skille mellom selskapsforpliktelser og aksjeeiernes særlige forpliktelser

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Selskapet er eier av eiendommene selskapet disponerer i virksomheten sin • Selskapet har partsevne – Forvaltningsrettslige forhold – Prosessrettslige forhold (tvisteloven § 2 -5) – Strafferettslige forhold

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Når inntrer status som juridisk person? – Når selskapet er stiftet etter asl. § 2 -9, jfr. Rt. 1993 side 920 ”Bossplan” ”[det er ikke] tilstrekkelig holdepunkter for at selskapet er stiftet. Det må da legges til grunn at det ikke er noe selskap å åpne konkurs i. ” – Uttalelsen forutsetter at dersom selskapet hadde vært stiftet, ville det ha vært et selskap å åpne konkurs i, dvs. at selskapets status som selvstendig rettssubjekt inntrer ved stiftelsen – Registrering i Foretaksregisteret er ikke et vilkår for selskapets rettssubjektivitet

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Foretaksregistreringen har betydning for selskapets rettsevne – (Rettsevne: det å kunne ha rettigheter og plikter) • Asl. § 2 -20: registreringens betydning for selskapets evne til å ha rettigheter og plikter (rettsevnen) – Før selskapet er registrert i Foretaksregisteret er selskapets rettsevne sterkt begrenset, jfr. asl. § 2 -20 første ledd – Registrering i Foretaksregisteret er skjæringstidspunktet for når aksjeselskaper oppnår fullstendig rettsevne, jfr. asl. § 2 -20 første ledd – Formålet med reglene i § 2 -20 er å gjennomtvinge registrering og gi stifterne et insitament for å registrere aksjeselskapet

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Nærmere om § 2 -20 – Hovedregel: Før registrering kan selskapet som sådant ikke erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser overfor tredjepersoner, jfr. § 2 -20 første ledd • Selskapet kan ikke få grunnbokshjemmel til faste eiendommer • Selskapets erverv av løsøre kan ikke få rettsvern • Selskapets kan ikke binde seg ved gjensidig bebyrdende kontrakter – Unntak: Forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov, jfr. § 2 -20 første ledd • Krav på aksjeinnskudd • Skattekrav

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Gjelder det et unntak for gjensidig bebyrdende kontrakter? – Rt. 2006 side 26 ”Obela” • Konkursbegjæring mot et uregistrert aksjeselskap • Grunnlag for begjæringen: Krav på skyldig lønn og feriepenger, dvs. en gjensidig bebyrdende kontrakt Krav på arbeidsinnsats ”Obela AS” Arbeidstaker Krav på lønn og feriepenger

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • ”Obela AS” – Et uregistrert selskap kan ikke pådra seg en lønnsforpliktelse (Jfr. asl. § 2 -20 første ledd”), og da kan det heller ikke åpnes konkurs på grunnlag av en slik forpliktelse • Kjærmålsutvalget: – Ordlyden i § 2 -20 første ledd: Et uregistrert selskap kan ikke pådra seg en lønnsforpliktelse – Modifikasjon: snevert unntak for visse gjensidig bebyrdende kontrakter • Eks: aksjeselskapet selger et produkt og mottar forskuddsbetaling i henhold til kjøpekontrakten. Aksjeselskapet kan ikke beholde kjøpesummen og unnlate å levere salgsgjenstanden

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Avtaler med tredjemann som er inngått før registrering: asl. § 2 -20 annet ledd første punktum – Hovedregel: De som har pådratt forpliktelsen er personlig og solidarisk ansvarlige forpliktelsen • Typisk styret som sådant, styremedlem eller dgl. leder • Aksjeeierne er ikke som sådanne ansvarlige – Ved registrering av selskapet, overtar selskapet forpliktelsen, jfr. § 2 -20 annet ledd annet punktum – Utenfor anvendelsesområde til § 2 -20 annet ledd: • Forpliktelser som er pådratt på vegne av et ikke stiftet selskap • Personlig ansvar beror i slike tilfeller på alminnelige kontraktsrettslige regler

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) – Unntak: asl. § 2 -20 annet ledd første punktum. ”Annet må anses som avtalt med kreditor” • Dvs. krav om særlig avtale for å utelukke personlig ansvar • Når foreligger slik særlig avtale? – Avtalen med tredjemann inngås med ”AS X under stiftelse” • Er dette tilstrekkelig? Rt. 2003 side 566 ”XPO AS” ”XPO AS (under stiftelse)” Simon Yuen: ”den som har pådratt forpliktelsen” avtale Adeo -> Oter Eiendom (utleier) Er Simon ”personlig ansvarlig” overfor utleier? , jfr. § 2 -20 annet ledd, eller er ”annet avtalt”?

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Medkontrahentens rett til å gå fra en avtale han har inngått med et uregistrert aksjeselskap, § 2 -20 tredje ledd – Medkontrahentens rett til å gå fra en avtale beror som hovedregel på om han hadde kjennskap til at selskapet var uregistrert da avtalen ble sluttet eller ikke – Dersom medkontrahenten ikke visste at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet har han en ubetinget hevingsrett frem til selskapet registreres, jfr. § 2 -20 tredje ledd annet punktum • Begrunnelse for regelen: tredjemann inngår avtalen under forutsetning av at selskapet er registrert. Når denne forutsetningen ikke stemmer har en rett til gå fra avtalen (jfr. den alminnelige læren om uriktige forutsetninger)

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Rt. 1992 side 1430 ”Blandkjenn” Ing. T. Hagen: Stiftelse 15. april 1989 Salgsavtalen inngås Selger (Blandkjenn) Registrering i hever avtalen Foretaksreg 19. Juli 1989 Juni 1989 Oktober 1989 Selger kunnskap om at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet Mai 1990 – Heving av avtalen trenger ikke begrunnes i den manglende registreringen – Hevingsretten kan gjøres gjeldende også etter registrering, dvs. at innsigelsen om at selskapet var uregistrert ikke går tapt ved registreringen

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) – Dersom medkontrahenten visste at selskapet var uregistrert på avtaletidspunktet kan han som hovedregel ikke gå fra avtalen, jfr. § 2 -20 tredje ledd første punktum • Begrunnelse: Medkontrahenten inngår ikke avtalen under en uriktig forutsetning, han er nettopp klar over at selskapet ikke er registrert • Unntak: Selskapet registreres ikke innen fristen i § 2 -18 – Begrunnelse: Det er en forutsetning for medkontrahenten at selskapet registreres slik at det blir forpliktet etter regelen i § 2 -20 første ledd. Dersom denne forutsetningen ikke slår til, har medkontrahenten rett til å heve avtalen

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Opphør av status som juridisk person – Status som juridisk person opphører når selskapet ikke lenger kan ha betydning som rettsforhold mellom aksjeeierne – Aksjeselskapet kan ha slik betydning også etter at det er gjennomført avvikling, Rt. 1993 side 878 – Jfr. forutsetningsvis § 16 -11 – Selskapet har ikke lenger betydning som rettsforhold mellom partene når: • Eiendelene er realisert • Utestående fordringer er inndrevet • Gjeld er dekket • Mulig overskudd er utdelt til aksjeeierne

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Identifikasjon mellom aksjeselskapet og aksjeeierne: – Hva vil det si at aksjeselskapet og aksjeeierne identifiseres? • Selskap og aksjeeier sees under ett, slik at den enes handlinger får betydning for den andres. Aksjeeiers rettsstilling vil således avhenge av selskapets og omvendt

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • • Hovedregel: Ikke identifikasjon Identifikasjon mellom aksjeselskap og aksjeeier krever særlig grunnlag • Tre grupper av tilfeller: 1. Hensynet til den enkelte regels formål tilsier identifikasjon – Forsikringseksempelet (FAL. § 13 -8 om ”sikrede”) – Konkurrerende virksomhet

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) 2. Det foreligger særlige grunner for identifikasjon – Rt. 1989 side 1198 ”Gardermoen Flyrestaurant” Leieavtale/ enerett til servering AS Gardermoen Flyrestaurant Særlige grunner (forhold) Aksjeeiere: Gunnar og Gudrun Bjerke overdragelsesavtale Braathen Safe AS Luftfartsdirektoratet (utleier)

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) 3. Spørsmål om gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning slik at aksjeeieren blir ilagt personlig ansvar for selskapets forpliktelser (ansvarsgjennombrudd) – Ansvarsgjennombrudd vil si at aksjeeieren anses som skyldner for den aktuelle selskapsforpliktelsen ved siden av aksjeselskapet, slik at kreditorene kan gjøre sine selskapskrav gjeldende direkte mot aksjeeierne – ”Lifting the corporate veil”

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Er det behov for en regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett? – Aksjeeierne kan bli ansvarlige for selskapets forpliktelser på ulike grunnlag: – - Kontraktsrettslig grunnlag (eks garanti) – - Erstatningsansvar etter § 17 -1 første ledd om ansvar for tap som er voldt forsettlig eller uaktsomt – - Erstatningsansvar etter § 17 -1 annet ledd om medvirkeransvar - Identifikasjon mellom aksjeeier og tillitsmann e. l

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • To spørsmål 1. Har vi en alminnelig regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett 2. Vilkårene i en eventuell regel

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Rt. 1996 side 672 ”Kongeparken” Park Holding AS 100% Kongeparken AS selskapsforpliktelser 100% styremedlemmer Per Aarnes Per Edvardsen styremedlemmer Er Park Holding AS som 100% eier av Kongeparken AS ansvarlig for Kongeparken AS sine selskapsforpliktelser?

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Høyesterett tar ikke stilling til om det finnes en regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett • Dersom en slik regel finnes er vilkårene: 1. Det må fremtre som utilbørlig overfor selskapskreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen 2. Det har vært en sammenblanding mellom selskapene som medfører at selve det formelle selskapsforholdet ikke fortjener vern

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Momenter i utilbørlighets/sammenblandingsvurderingen: • Oppdeling i drift/eierselskap • Morselskapet har full kontroll • Økonomisk ubalanse mellom selskapene • Egenkapitalgrunnlaget • Felles regnskapsførsel? • Formelt skille mellom de to selskapene

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Kongeparken ble behandlet som et eget rettssubjekt inntil siste måneden før konkursen – Ikke felles regnskaper – Inntekter / utgifter ble ført på ”riktig” sted – Formelle forhold ok • Konklusjon: det skal mye til utilbørlighetsvilkåret er oppfylt

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Rt. 1996 side 742 ”Minnor” Aker ASA Elkem ASA Saksøker rettet krav mot: -Minnor as - Styremedlemmene -Eierne av Minnor AS Styremedlemmen er ansatte i Elkem og Aker

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Overfor eierne av Minnor AS (Elkem og Aker) ble det gjort gjeldende tre ansvarsgrunnlag: 1. Arbeidsgiveransvar • • Elkem/Aker ansvarlige som arbeidsgivere for styremedlemmene i Minnor AS: skadeserstningsloven § 2 -1. Arbeidsgiver ansvar for feil som arbeidstaker gjør i styreverv som de er satt inn av arbeidsgiveren i dennes interesser? Høyeste rett avviser skl. § 2 -1 som hjemmel for arbeidsgiveransvar. Ordlyden i § 2 -1 tredje ledd endret i etterkant av avgjørelsen: I dag fremgår det uttrykkelig at bestemmelsen ikke gjelder styreverv

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) 2. Organansvar • • Identifikasjon mellom Elkem/Aker og styremedlemmene? Høyesterett avviser slik identifikasjon

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) 3. Ansvarsgjennombrudd • • • Høyesterett tar ikke stilling til om det finnes en ulovfestet regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett Gjentar vilkårene fra ”Kongeparken”: Utilbørlighet og sammenblanding Vilkårene ikke oppfylt i dette tilfellet: – – Legitimt å ta risiko Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet Ingen underfinansiering Ingen utilbørlig sammenblanding. Formelt og reelt skille mellom morselskap og datterselskap

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Ansvarsgjennombrudd - oppsummering av rettstilstanden: – Kongeparken/Minnor: Tar ikke stilling til om det finnes en ulovfestet regel om ansvarsgjennombrudd i norsk rett – Dersom slik regel finnes: To vilkår – utilbørlighet og sammenblanding – Praksis viser at det skal svært mye til før vilkårene er oppfylt

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) • Ot. prp. nr. 55 (2005 -2006): – Spørsmål om ansvarsgjennombrudd bør løses i praksis – Spørsmålet om ansvarsgjennombrudd må ”vurderes i lys av de konkrete omstendighetene i det aktuelle tilfellet” – Tilfeller for det er særlig aktuelt med ansvarsgjennombrudd: • Miljøskader • Skader på tredjeperson • Helseskader på ansatte

9. 1 Aksjeselskaper (forts. ) – Selskapets kontraktsparter (frivillige kreditorer). • Krav om særlige omstendigheter som ”tilsier at medkontrahenten nærmest er ført bak lyset” • Momenter: – Underfinansiering – Markant overstyring

9. 2 Ansvarlig selskapers rettssubjektivitet • Sel. § 2 -1 første ledd – ”Ansvarlig selskap og kommandittselskap kan ha rettigheter, forpliktelser og partstilling overfor domstol og andre myndigheter” • […] kan ha rettigheter og forpliktelser” – Selskapet kan som sådant opptre som part i ethvert avtaleforhold på formuerettens område – Eks ”Eiendomlux ANS” er oppgitt som lånetaker i avtalen med banken – Betydning for rådigheten over selskapsrettighetene/eiendeler

9. 2 Ansvarlig selskap (forts. ) • ”[…] partstilling overfor domstol og andre myndigheter” – Generell partsevne i offentligrettslige sammenhenger – ”[…] andre myndigheter: Selskapet kan for eksempel opptre som part i forvaltningssaker etter forvaltningsloven

9. 2 Ansvarlig selskap (forts. ) • Spørsmål om identifikasjon mellom selskap og deltaker – Identifikasjon i spesiallovgivningen: • Skatteloven § 2 -2 annet ledd bokstav a: Det ansvarlige selskapet er ikke eget skattesubjekt • Ferieloven § 2 første ledd • Tvangsl. § 4 -10 første ledd • Foreldelsesloven § 25 nr. 1 gjelder ikke, dvs. foreldelse i ansvarlig selskapsforhold vurderes under ett for selskap og deltaker – Rt. 1997 side 1202

9. 2 Ansvarlig selskap (forts. ) • Identifikasjon på ulovfestet grunnlag – Betydningen av identifikasjonsspørsmålet i ansvarlig selskap – Rt. 1987 side 1246 ”Brøtan og Co”: Høyesterett unnlater å behandle det ansvarlige selskapet som et eget rettssubjekt i forhold til strl. § 276 jfr § 275

10. Kreditorenes stilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap: Selskapsdeltakernes ansvar for selskapsforpliktelser • Problemstilling: – Hvilket ansvar har selskapsdeltakerne overfor kreditorer forpliktelser som måtte oppstå i forbindelse med selskapet – Betydning for selskapskreditorene – Betydning for deltakerne

10. 1 Ansvarlig selskap • Selskapsforpliktelser og særforpliktelser – sel. § 2 -1 første ledd første punktum: ansvarlig selskap er et eget ansvarssubjekt. De forpliktelser selskapet som sådant hefter for, er selskapsforpliktelsene, og kreditorene for disse forpliktelsene er selskapskreditorene – den enkelte deltaker er også ansvarlig for sine særlige forpliktelser, såkalte særforpliktelser eller individualforpliktelser

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Selskapskreditors stilling overfor selskapet • Hvordan kan selskapskreditoren få dekket kravet mot selskapet? • Hvem som er ansvarssubjekt for selskapsforpliktelsene i ansvarlig selskap – Hvem kan kreditor rette kravet sitt mot?

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) – Selskapet som sådant og deltakerne personlig er samskyldnere (fellesheftelse) for selskapsforpliktelsene. Det er altså flere debitorer for selskapsforpliktelsene: selskapet og selskapsdeltakerne – Til tross for at selskapet og deltakerne er samskyldnere behandles de som én skyldner i enkelte sammenhenger. De viktigste identifikasjonsreglene er: • Tvangsfullbyrdelsesloven § 4 -10 første ledd • Foreldelsesreglene, jfr. Rt. 1997 side 1202

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Selskapskreditors forfølgning mot den enkelte selskapsdeltaker: Den lovbestemte hovedregel om solidaransvar – Sel. § 2 -4 første ledd er hovedregelen om selskapsdeltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene – Regulerer forholdet mellom på den ene siden selskapskreditorene, og på den andre siden selskapsdeltakerne – Regulerer hvordan kreditoren kan gå frem når han vil ha oppgjør for selskapsforpliktelsen

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Hovedregelen om ansvarsform er i henhold til § 2 -4 første ledd første punktum at selskapsdeltakerne ”svarer en for alle, og alle for en for selskapsforpliktelser – lovfester solidaransvar for selskapsforpliktelser – Gbl. § 2 første ledd

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Nærmere om solidaransvaret – At deltakerne er solidarisk ansvarlige innebærer to ting: • Samtlige selskapsdeltakere er fullt ut ansvarlige for hele gjelden • Selskapets eller en deltakers oppfyllelse frigjør samtidig de øvrige deltakerne i samme utstrekning som betaleren • Sel. § 2 -4 første ledd annet punktum: Hovedregelen om solidaransvar også gjelder for en deltaker som trer inn i selskapet etter at selskapet er stiftet

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Sel. § 2 -4 annet ledd: I hvilken rekkefølge må selskapskreditoren inndrive kravet? – Hovedregel: Kreditor må forsøke å inndrive selskapsforpliktelsen fra selskapet før han kan rette kravet mot selskapsdeltakerne – selskapskreditoren kan holde seg til deltakerne dersom selskapet ikke har betalt innen 14 dager etter at kreditor har rettet et påkrav mot selskapet – deltakerne har et beneficium i forhold til selskapet – to unntak i sel. § 2 -4 annet ledd annet punktum: • det er åpenbart at selskapet ikke kan betale • dersom selskapet ikke kan finnes

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Fravikelse av det lovbestemte deltakeransvaret – sel. § 2 -4 tredje ledd første punktum: paragrafens første og annet ledd kan fravikes i selskapsavtalen • Selskapsdeltakerne kan avtale annen ansvarsform • Selskapsdeltakerne kan avtale annen beneficium – En fravikelse av den lovbestemte ansvarsformen i selskapsavtalen kan ikke uten videre gjøres gjeldende mot tredjemann: • sel. § 2 -4 tredje ledd - avtalen må som hovedregel registreres i Foretaksregisteret for å få virkning overfor tredjemann • unntak dersom tredjemann kjente eller burde kjenne til at den lovbestemte ansvarsformen er fraveket

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Etter at avtalen om avvikende ansvarsform er registrert i Foretaksregisteret har den virkning overfor tredjemann uavhengig om denne kjente til avtalen eller ikke, jfr. fregl. § 10 -1 / sel. § 2 -4 tredje ledd annet punktum

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Innfriende deltakers regress – Forholdet innad mellom selskapsdeltakerne • Sel. § 2 -5 – § 2 -5 første ledd hjemler regress for en deltaker som har oppfylt en selskapsforpliktelse overfor selskapet – Annet ledd gjelder regressen overfor de øvrige deltakerne – Tredje ledd: Fravikelighet. Reglene kan fravikes ved alminnelig avtale mellom selskapsdeltakerne

10. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Kan en deltaker motregne med selskapets fordring? Selskapets medkontrahent, Eks. kopimaskinselg er Hovedkrav (kjøpesum) selskapsdeltaker Motkrav (mangelskrav) Ansvarlig selskap I utgangspunktet er ikke gjensidighetsvilkåret oppfylt, men ulovfestet unntak fra gjensidighetsvilkåret i ansvarlig selskapsforhold.

10. 2 selskapskreditorenes stilling i aksjeselskap • Asl. § 1 -2 første ledd slår fast at aksjeeierne ikke hefter overfor kreditor for selskapets forpliktelse • Aksjeselskapet er eneskyldner for selskapsforpliktelsene • Bestemmelsen i asl. § 1 -2 første ledd innebærer at den begrensning av aksjeeiernes ansvar som følger av stiftelsesgrunnlaget også er gjeldende overfor den enkelte selskapskreditor

11. Finansiering av virksomheten (derunder kapitalinnskudd) • 11. 1 Innledning: begrepene egenkapital og fremmedkapital – To måter å finansiere næringsvirksomhet på • Egenkapital • Fremmedkapital – Fremmedkapital: • Den del av kapitalen som tilhører andre, dvs. virksomhetens gjeld eller lånekapital. Innebærer en betalingsforpliktelse for virksomheten – Egenkapital: • Den delen av kapitalen som tilhører eierne, dvs. differansen mellom foretakets eiendeler og gjeld [EK = eiendeler minus gjeld]

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • Hvordan virksomheten er finansiert fremgår av balansen i selskapets årsregnskap – Regnskapsloven § 6 -2 – Eiendelsiden (§ 6 -2 A og B) viser selskapets økonomiske ressurser. For eksempel tomt, bygninger, maskiner eller bankinnskudd – Egenkapital/gjeldsiden (§ 6 -2 C og D) viser hvilke kapitalkilder selskapet har brukt for å skaffe seg de eiendelene den har

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) Eiendeler: Egenkapital/gjeld: (rskl. § 6 -2 A og B) (rskl. § 6 -2 C og D) Selskapets økonomiske ressurser (eiendeler) Hvilke kapitalkilder har selskapet brukt for å skaffe seg de eiendelene den har Egenkapital: I. 1. 2. 3. Innskutt egenkapital Selskapital (aksjekapitalen, asl. § 3 -1) Overkursfond (asl. § 3 -2) Annen innskutt egenkapital II. Opptjent egenkapital 1. Fond 2. Annen egenkapital (årsresultat, jfr. asl. § 8 -1(1)

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • 11. 2 Den selskapsrettslige reguleringen av selskapets finansiering • Selskapslovgivningen regulerer i utgangspunktet ikke fremmedkapitalen – Modifikasjon: for eksempel asl. /asal. kapittel 11 • Selskapslovgivningen har regler om egenkapitalen – 1) Regler om egenkapital ved stiftelsen av selskapet (innskudd og særlige egenkapitalkrav, se nedenfor punkt 11. 2 og 11. 3) – 2) Regler om egenkapital mens selskapet består, jfr. for eksempel asl. §§ 3 -4 og 3 -5 3) Regler om eiernes rett til å ta ut egenkapital (utdelingsreglene, se nedenfor punkt 15)

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • 11. 3 Ansvarlig selskap – ikke krav om kapitalinnskudd – Ingen lovbestemt plikt for selskapsdeltakerne til å yte innskudd i det ansvarlige selskapet, jfr. sel. § 2 -6 første ledd • Sammenhengen med deltakeransvaret – Unntak: selskapsavtalen eller særlig bestemmelse i selskapsloven – Ikke regler om bundet egenkapital for ansvarlige selskaper – Under forutsetning om avtale om innskuddsplikt • Kapitalinnskudd/tingsinnskudd • Ingen begrensninger med hensyn til hvilken type objekter • Forfall: ”straks” jfr. § 2 -6 annet ledd. unntak: annet er avtalt

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • 11. 4 Aksjeselskap - krav om kapitalinnskudd (aksjeinnskudd) – Aksjeinnskudd er det beløpet som skal betales for hver aksje, jfr. asl. § 2 -3 første ledd nr. 3 • Ufravikelig krav i aksjeloven at det gjøres et aksjeinnskudd som betaling for aksjene – asl. § 1 -2 annet ledd og asl. § 2 -3 første ledd nr. 2 jfr. nr. 3. – sikrer selskapet tilførsel av en viss minimumskapital

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • 1. 4. 2 Størrelsen på aksjeinnskuddet – Hver aksje må ha et bestemt pålydende, alle aksjer skal lyde på like stort beløp – Pålydende er verdien av den enkelte aksjen satt til et bestemt kronebeløp – Forutsatt at pålydende multiplisert med aksjenes antall utgjør selskapets aksjekapital – Aksjeinnskuddet kan ved stiftelsen aldri være lavere enn aksjenes pålydende (§ 2 -2 (1) nr. 5), jfr. asl. § 2 -12 som oppstiller et absolutt forbud mot tegning til underkurs – Aksjeinnskuddet kan på den annen side være høyere enn aksjenes pålydende, dvs. at aksjeinnskuddet kan omfatte overkurs – Pålydende sier ingenting om aksjens reelle verdi

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • 1. 4. 3 Pengeinnskudd og tingsinnskudd – Aksjeloven tillater at aksjeinnskudd gjøres med andre eiendeler enn norske penger • Hjemmel: § 2 -1 annet ledd – Aksjeinnskudd som gjøres med andre eiendeler enn penger (jfr. ordlyden i § 2 -1 annet ledd) = tingsinnskudd • En fast eiendom overføres til det nystiftede aksjeselskapet mot at stifteren får aksjer til en verdi som svarer til verdien av den faste eiendommen

11. 1 Finansiering av virksomheten (forts. ) • 1. 4. 4 Hvilke eiendeler kan brukes som tingsinnskudd? – Aksjeloven § 2 -7 – eiendeler som kan balanseføres etter regnskapsloven (rskl. § 6 -2 A og B) • alle slags realobjekter • alle slags finansobjekter – § 2 -7 annet punktum: absolutt forbud mot å bruke en arbeidsinnsats eller annen tjeneste for selskapet som aksjeinnskudd – Begrunnelse: tingsinnskuddet skal gi reelle dekningsmuligheter for selskapskreditorene – Tingsinnskuddets betydning for utformingen av stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2 -1 annet ledd (se nærmere

12. Stiftelse av ansvarlig selskap og aksjeselskap 12. 1 Ansvarlig selskap • 12. 1. 1 Stiftelsesvilkårene – sel. § 2 -3 – Selskapsavtale – Underskrifter • Sel. § 2 -3 om selskapsavtalen – Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale – Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget – Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Stiftelsestidspunkt – Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2 -3 første ledd • Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2 -3 annet ledd – selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3 -4 første ledd jfr. § 3 -3 første ledd nr. 1) • Foretaksnavneloven § 2 -2 annet ledd : ANS/DA – Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3 -4 første ledd annet punktum nr. 1)

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) – Selskapets formål (sml. fregl. § 3 -4 første ledd jfr. § 3 -3 første ledd nr. 3) – Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3 -4 første ledd jfr. § 3 -3 første ledd nr. 4) – Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har • Formålet med regelen i § 2 -3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2 -3 – Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret – Betydning forholdet til tredjemann

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Nærmere om selskapsavtalen: • Tolking og utfylling av selskapsavtalen: – Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper – Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett • Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen? • Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2 -32 • Rimelighetssensur av selskapsavtalen – Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene) – Avtaleloven § 36

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Rt. 1996 side 1463 ”Labogas KS” – Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2 -32 femte ledd jfr. annet ledd) – De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36 – Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler. […] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Ugyldig inngåelse av stiftelsesavtale – Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på grunnlag av ugyldighet? – Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler – Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å være i ond tro? • Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet – Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale • Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen – Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2 -10) – Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. sen ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold – Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • 12. 1. 5 Registrering – Fregl. § 2 -1 første ledd nr. 3: Ansvarlig selskap skal registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”) – Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven • Hvilke opplysninger skal registreres? – Fregl § 3 -4 første ledd første punktum jfr § 3 -3 nr. 1, 2, 3, 4, 9 og 10, og § 3 -4 annet ledd • Registreringsfristen, fregl. § 4 -1 første ledd første punktum

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) • Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4 -2 første ledd nr. 2 • Registreringens betydning – Ingen betydning for selskapets rettsevne – Fregl. § 10 -1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro) – Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret • For eksempel begrensninger i signaturretten

12. 1 Ansvarlig selskap (forts. ) – Fregl. § 10 -1 annet ledd • Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann • Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker • Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til forholdet

12. 2 Stiftelse av aksjeselskap • Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes – aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap” – regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd – Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene • formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv • verneregler som skal ivareta hensynet til selskapskreditorene og senere investorer i selskapet

12. 2 Stiftelse av aksjeselskap (forts. ) • 12. 2. 2. Stiftelsesdokumentet – – asl. § 2 -1 Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 13) De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2 -3 Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2 -1 annet ledd jfr. §§ 24 og 2 -5 • Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen •

12. 2 Stiftelse av aksjeselskap (forts. ) • 12. 2. 3 Stiftelsesutgifter – Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2 -5 første punktum , jfr. asl. § 2 -5 første ledd – Jfr. § 2 -8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd: • Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag for stiftelsesutgifter Eiendeler Ek/gjeld Totalt 20000 kroner Bankinnskudd: 80 000 Stiftelsesutgifter: AK 80 000 Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: 100000 § 2 -8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter Vedtektene: aksjekapital 100000 kroner

12. 2 Stiftelse av aksjeselskap (forts. ) Eiendeler EK/Gjeld Omløpsmidler Egenkapital Aksjekapital Bank 110 000 100 000 Kortsiktig gjeld 10 000 Sum eiendeler 110 000 Sum ek/gjeld 110000

13. Vedtekter/aksjonæravtaler

14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap

15. Utdelinger – reglene om deltakernes rett til selskapsformuen i ansvarlig selskap og aksjeselskap