VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HST 2007 Hst
- Slides: 186
VELKOMMEN TIL FORELESNINGER I SELSKAPSRETT HØST 2007 Høst 2007 Docs: 620822 Advokat Kristin Normann Partner dr. juris Advokatfirmaet Selmer DA
1. FORDELING AV ULIKE SELSKAPSTYPER REGISTRERT I FORETAKSREGISTERET 2006 Aksjeselskap 50, 20 % - 192 168 stk Andre 5, 76 % Selskap med begrenset ansvar 0, 59 % Enkeltpersonforetak 33, 18 % Ansvarlig selskap med delt ansvar 4, 67 % Ansvarlig selskap 5, 47 % Allmennaksjeselskap 0, 13 % - 505 stk side 2
II. 1 § Rettskilder ANS Lovgivning: – – § Selskapsloven 21. juni 1985 nr. 83 Sjøloven (nr. 39 1994) §§ 101 flg. om partrederier Foretaksregisterloven nr. 79 1985 Regnskapsloven, konsesjonsloven, konkurranselovgivning Sentrale teoretiske fremstillinger: – Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 – Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. utg. 2004 – Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. utg. 2007 side 3
II. 2 § Rettskilder AS og ASA (1: 3) Lovgivning – (Aksjeloven 4. juni 1976 nr. 59) – Aksjeloven 13. juni 1997 nr. 44, (asl. ) – Allmennaksjeloven 13. juni 1997 nr. 45, (asal. ) § Forarbeider – NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper (Aksjelovgruppen/Magnus Aarbakke) – Ot. prp. nr. 36 (1993 -94) – Innst. O. nr. 45 (1994 -95) – Forhandlinger O. (1994 -95) s. 627 – NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning (Aksjelovutvalget/Erling Selvig) – Ot. prp. nr. 23 (1996 -97) – Innst. O. nr. 80 (1996 -97) side 4
II. 2 § Rettskilder AS og ASA (2: 3) Lovgivning forøvrig – Foretaksregisterloven nr. 78/1985 – Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 – Regnskapsloven 17. juni 1998 nr. 56 (erstatter flere av reglene aksjeloven 1976 kap 11 om årsoppgjør, konsernoppgjør m. m. ) – Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 – Næringslovgivning for øvrig, f. eks. konsesjons/ konkurranselov – Revisorloven nr. 2/1999 – Børsloven nr. 74/2007, i kraft 1. november 2007 - børsforskriften, forskrift 29. juni 2007, i kraft 1. november 2007 – Verdipapirhandelloven nr. 75/2007, i kraft 1. november 2007/1. januar 2008 - verdipapirforskriften, forskrift 29. juni 2007, i kraft 1. november 2007 § Selskapsdirektivene – Link til EU side, se disposisjonen pkt. 11. 2 – Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om samarbeidsområde 27. november 1992 nr. 109 (EØS) m. v. (EØS-loven) side 5
II. 2 § Rettskilder AS og ASA (3: 3) Sentrale teoretiske fremstillinger – Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 – Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg. , Oslo 2006 eller 1. utg. , Oslo 1998 – Magnus Aarbakke, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004 § Nettsteder – www. osloboers. no – www. tolkingsuttalelser. dep. no – Corporate Governance http: //www. oslobors. no/ob/norskeselskaper, – 28. juni 2004 Høringsbrev fra Justisdepartementet (http: //www. odin. dep. no/jd/) side 6
II. 2. 1 § § Oppbygging – asl. og asal. (1: 2) Lovene har samme kapittelinndeling Så vidt mulig har lovene samme paragraftall der reglene i de to lovene er innholdsmessig det samme – Kapittel 1 • Lovens virkeområde. Definisjoner – Kapittel 3 • Regler om selskapitalen – Jf. kapittel 8 om utbytte – Jf. kapittel 9 om selskapets adgang til å erverve egne aksjer – Jf. kapittel 12 om nedsettelse av aksjekapitalen – Kapittel 4 • Regler om forholdet mellom selskapet og aksjeeierne – Kapittel 5 – 7 • Selskapsorganene side 7
II. 2. 1 Oppbygging – asl. og asal. (2: 2) Kapittel 10 - Kapitalforhøyelse Kapittel 11 - Særskilte finansieringsformer Kapittel 12 - Nedsetting av aksjekapitalen Kapittel 13 - Fusjon Kapittel 14 - Fisjon Kapittel 15 - Omdanning til annen selskapsform Kapittel 16 - Oppløsning og avvikling Kapittel 17 - Erstatning Kapittel 18 - Rettergangsregler Kapittel 19 - Straff Kapittel 20 - Særskilte selskaper Kapittel 21 - Ikrafttredelse og overgang side 8
III. 1 Definisjon av ”selskap” § Ingen alminnelig definisjon av selskapsbegrepet i norsk rett § Alminnelig utgangspunkt sel. § 1 -2 første ledd bokstav a, jf. § 1 -1 første ledd ”§ 1 -2. Definisjoner. I denne lov menes med: a) selskap: virksomhet som nevnt i § 1 -1 første ledd, ” ”§ 1 -1. Lovens alminnelige virkeområde. (1) Loven gjelder når en økonomisk virksomhet utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko, og minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for virksomhetens samlete forpliktelser. Loven gjelder også hvor to eller flere deltakere har et ubegrenset ansvar for deler av forpliktelsene når disse deler til sammen utgjør virksomhetens samlete forpliktelser. ” § Teori: ”et rettsforhold mellom to eller flere parter, som er basert på avtale eller annet faktisk grunnlag, og som går ut på at partene seg i mellom og i tilfelle overfor omverdenen skal utøve virksomhet for partenes felles regning og risiko”. side 9
III. 2. 2 Ansvarlig selskap - definisjon (1: 2) § Sel. §§ 1 -2 litra b), jf. 1 -1 (1): ”ansvarlig selskap: selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådan overfor tredjemann” § Rt. 1989 s. 296 – Safe Drilling side 10
III. 2. 2 § Ansvarlig selskap - definisjon (2: 2) ”virksomhet”, sel. § 1 -1 (1) – Aktivitet av et visst omfang og en viss varighet – Selskapets egen formue atskilt fra deltakernes særformuer – Nettopartssameie eller bundet sameie § ”felles regning og risiko”, sel. § 1 -1 (1) – Aktiv opptreden for felles regning – Heftelsesformen utad overfor tredjemann – Den enkeltes eller samtlige deltakeres adgang til å forplikte de øvrige side 11
III. 2. 3 ”Ubegrenset personlig ansvar”, sel. § -1 (1) § § 1 Selskapets ansvar, sel. § 2 -1 (1) Selskapsdeltakernes ansvar, § 2 -4 (1) Ubegrenset – ingen beløpsgrense, gjenstands eller verdigrense Deltakernes ansvar er ”direkte, lett subsidiært og solidarisk”, sel. § 2 -4 (1), jf. (2) side 12
III. 2. 4 ”Opptre som sådan overfor tredjemann”, jf. sel. § 1 -2 (1) b) § § § Sel. § 2 -1 Kan pådra forpliktelser Har representanter til å handle for seg Kan være saksøkt/saksøker Kan få dom mot selskapet som er bindende for deltakerne – Unntak: Indre selskaper, sel. § 1 -2 (1) c) Grensen ANS og tingsrettslig sameie – Sameieloven § 1: En eller flere ”eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings eller høvetall” side 13
III. 2. 5 § § Selskaper med personlig ubegrenset deltageransvar som ikke er ansvarlig selskap Partrederier, jfr. sel § 1 -1 fjerde ledd første punktum og sjøloven kapittel 5. Samarbeidsavtaler mellom rettighetshaverne i utvinningstillatelser mv etter petroleumsloven, jfr. sel § 1 -1 fjerde ledd annet punktum. side 14
III. 3. 1 Innledning § Asl. § 1 -1 (2): ”Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. ” § Asal § 1 -1 (2): ”Med allmennaksjeselskap forstås ethvert selskap 1. hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, og 2. som i vedtektene er betegnet som allmennaksjeselskap, og 3. som er registrert som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret. ” side 15
III. 3. 2. 1 § § Selskap - definisjon Begrenset deltakeransvar, jf. asl. § 1 -1 (2) Aksjeeierne hefter bare med sitt innskudd overfor selskapskreditorene – Heftelsen er indirekte, asl. § 1 -2 Økonomisk formål Kan ha én eller flere deltakere, jf. asl. /asal. § 3 -1 (2) side 16
III. 3. 2. 2 ASA - § Faktiske forskjeller AS og eksempler AS typiske trekk – færre aksjeeiere – færre ansatte – nærmere tilknytning mellom eierne og driften av selskapet § ASA typiske trekk – flere eiere – flere ansatte – eiere ikke tilknyttet driften - ”finansielle investorer” § NB: Beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven side 17
III. 3. 2. 3 AS og § § § Lovbestemte forskjeller ASA - eksempler Bare ASA kan hente inn kapital ved henvendelser til allmennheten. Bare ASA kan børsnoteres. AS kan ikke utferdige tegningsinnbydelser rettet til et ubestemt antall personer, jf. asl. § 10 -1 første ledd tredje setning Kravet til minimum aksjekapital er forskjellig, asl. /asal. § 3 -1 (100. 000/1. 000) NB: Beskriver typetilfeller, men er ingen fastlagt grense definert i loven side 18
III. 3. 3 § § Begrenset deltakeransvar Definisjonen i asl. § 1 -1 (2) og asal. § 1 -1 Asl. § 1 -2 side 19
III. 3. 4 § § § Selskaper med begrenset deltakeransvar som ikke er AS/ASA Forutsetningen i asl. § 1 -1 annet ledd nr. 1 og nr. 3. Foreninger og stiftelser, jf. stiftelsesloven Samvirkeforetak, asl. § 1 -1 (3), jf. lov 29. 6. 2007 nr. 81 side 20
III. 3. 5 § § Virkningene av at aksjelovene kommer til anvendelse Asl. § 1 -1 (2) loven regulerer ”ethvert selskap” med begrenset ansvar En rekke preseptoriske regler kommer til anvendelse side 21
III. 4. 1 Innledning § Oppsummering av hovedtrekkene ved ansvarlige selskaper og aksjeselskaper side 22
III. 4. 2 Fellesnevner ”selskap” – deltagerne driver felles virksomhet side 23
III. 4. 3 Deltageransvaret er forskjellig side 24
III. 4. 4 Felles – opptrer ”som sådan” overfor tredjemenn side 25
IV. 1 § § Behovet for rettsregler om den enkelte selskapsform Rasjonaliseringshensyn – f. eks regulering av de danske anpartsselskapene vs. regulering av de norske AS’ene Hensynet til sikkerhet og forutberegnelighet side 26
IV. 2. Ansvarsformenes betydning for utforming av de øvrige selskapsrettslige regler side 27
IV. 3. 1 Overordnede hensyn § § Instrument for samfunnet og næringslivet til å skape produksjon og arbeidsplasser Verdiskapning side 28
IV. 3. 2. 1 Selskapets eiere (aksjeeiere/aksjonærer) § § § § Likhetsgrunnsetningen, asl. /asal. § 4 -1 Reglene om organisasjon av virksomheten, kap. 6 Regler om forholdet mellom aksjeeierne Minoritetsvern, f. eks. asl. /asal. § 6 -28 Beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold, særlig ASA, f. eks. asal. § 5 -4 første ledd, siste setning Regler om omsetning av eierandeler (aksjer), asl. /asal. §§ 4 -16 til 4 -23 Regler om rett til utløsning ved mislighold. Finnes bare i AS, asl. § 4 -24 og 4 -25 side 29
IV. 3. 2. 2 § § § ”Uansvarlig selskap” – kreditorbeskyttelse Kreditorenes interesser i at aksjekapitalen virkelig innbetales til selskapet og at aksjeeiernes råderett over selskapitalen til selskapsfremmende formål begrenses, f. eks. asl. /asal. §§ 2 -5, 2 -6 og 219 Sikre at aksjekapitalen blir i selskapet, f. eks asl. /asal. § 8 -1 Sanksjonsregler for styret og daglig leder, f. eks asl. /asal. § 17 -1 side 30
IV. 3. 2. 3 § § Selskapets ansatte Regler om bedriftsforsamling, als. /asal. § 6 -35 Rett til å kreve at ansatte representeres i styret, asl. /asal. § 6 -4 tredje ledd side 31
IV. 4 § § § § Ekskurs - Corporate Governance Utspring i USA – Calpers I dag ulike coder – OECD fra 1999 Winther kommisjonen Rapport 4. november 2004. EU kommisjonens action plan, jf. linken som er angitt under punkt 2. 2 Norsk anbefaling: endelig 7. desember 2004 www. osloboers. no Corporate governance debatten og linken til asl. /asal. § 6 -12. For hvem ”styrer” selskapsstyret? Selskapsinteressen og ”stakeholders vs. shareholders” – Norsk Hydro høsten 2001 – nedleggelse av arbeidsplasser på Herøya – Senere lignende prosess i bl. a. Årdal § § § Kortsiktig gevinst versus langsiktig avkastning Hydro – diskusjoner om Hydros opsjoner sommer 2007 Ny asal. § 6 -16 a) side 32
V. 1. 1 Aksje- og allmennaksjeselskaper er et eget rettssubjekt ”juridisk person” § § Selskapet driver egen virksomhet Selskapet har felles forpliktelser Aksjeeiernes ansvar: indirekte og begrenset Aksjeselskap og allmennaksjeselskaper: – Rettighets- og – Forpliktelsessubjekter § Selskapet har partsstilling overfor domstol – Tvml. § 42 – Ny tvml. § 2 -5 side 33
V. 1. 2 I hvilken utstrekning kan aksjeeierne og selskapet identifiseres side 34
V. 1. 3 Når får selskapet status som ”juridisk person” – selskapets ”fødsel” § Viktige skjæringstidspunkter – Stiftelse – Registrering § § § Hovedregelen: registrering, jf. asl. /asal. § 2 -20 Formålet med registreringskravet Før registrering: erverve rettigheter og pådra seg forpliktelser som følge av stiftelsesdokumentet, jf. asl. /asal §§ 2 -1 og forutsetningsvis 2 -4 side 35
V. 1. 4 Opphør av selskapets status som ”juridisk person” – selskapets ”død” § To måter å avvikle selskapet – Frivillig avvikling – Tvangsoppløsning § Utgangspunkt: – Sletting i foretaksregisteret, jf. rettspraksis § § Gjelder ikke ubetinget Selskapet er eget rettsubjekt inntil: – – Eiendeler er realisert Utestående fordringer er inndrevet Gjeld er dekket Mulig overskudd er utdelt til aksjonærene side 36
V. 1. 5 Gjennomskjæring av aksjeselskapsformen side 37
V. 1. 5. 1 Innledning og problem – eksempel, Rt. 1989 s. 1198 (1: 3) Leieavtale/enerett til servering A/S Gardermoen Flyrestaurant (leietaker) Luftfartsdirektoratet (utleier) Overdragelse krever utleiers samtykke Særlige forhold Aksjonærene Gunnar og Gudrun Bjerke Aksjeeierne Gunnar og Gudrun Bjerke overdrar aksjene til Braatens Safe side 38
V. 1. 5. 1 Innledning og problem - gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning (2: 3) D C E F aksjeeiere A AS-selskap kontrakt (økonomisk forpliktelse) ? B medkontrahent side 39
V. 1. 5. 1 Innledning og problem - (3: 3) § Er det behov for å ”gå bak” ansvarsbegrensingen? – Selskapet mangler midler til å dekke sine forpliktelser – Andre mulige ansvarssubjekter • Daglig leder • Styremedlemmer – Store beløp – ”Aksjonæransvar” – på hvilke grunnlag? side 40
V. 1. 5. 2 § § § Oversikt over ulike grunnlag for ”aksjonæransvar” Erstatningsansvar, asl. /asal. § 17 -1 (1) Medvirkeransvar, asl. /asal. § 17 -1 (2) – NY Identifikasjon Gjennomskjæring av aksjeeiernes ansvarsbegrensning Aksjonærene blir betraktet som personlig – direkte og ubegrenset – ansvarlige deltagere side 41
V. I. 5. 3 Rt. 1996 s. 672, Kongeparken (1: 4) (KONGEPARKEN) (NYE KONGEPARKEN PARK HOLDING AS (1991) Eiendomsselskap Datterselskap: Kongeparken AS - drift - service - markedsføring Styret = styret i Holding + 1 nytt medlem = adm dir Aksjekapital: Overført fra Park Holding Lån fra aksjonærer i Park Holding med Garanti fra Park Holding Minimum 1. 6 mill. 350. 000 side 42
V. I. 5. 3 Rt. 1996 s. 672, Kongeparken (2: 3) § Utilbørlig? – Oppdeling eier-/driftsselskap? - nei – Morselskapet full kontroll? - nei – Økonomisk ubalanse mellom selskapene - nei – Underkapitalisert? - nei (ansvarlig lånekapital på 1, 6 mill) side 43
V. I. 5. 3 Rt. 1996 s. 672, Kongeparken (3: 3) § Kongeparken ble behandlet som eget selskap inntil siste måneden før konkursen – – – Ikke felles regnskaper Inntekter/utgifter ført der ”de hører hjemme” Formelle forhold i orden Oppsummering: Argumentasjon velkjent Skal (svært) mye til før gjennomskjæring kan skje side 44
V. I. 5. 4 Rt. 1996 s. 742, Minnor (1: 2) AKER Eier MINNOR AS Minnors styre: ansatte i Aker og Elkem Låneavtale Nordlandsbanken saksøkte: • Minnor AS • Styremedlemmene • Eierne side 45
V. I. 5. 4 Rt. 1996 s. 742, Minnor (2: 2) § § Legitimt å ta risiko Legitimt at morselskapet har full kontroll over datterselskapet Ingen underfinansiering Ingen utilbørlig sammenblanding: Formelt og reelt skille mellom ”mødrene” og ”datteren” side 46
V. 1. 5. 5 § Oppsummering av rettstilstanden Ot. prp. nr. 55 (2005 -2006) s. 125 side 47
V. 2. 1 Ansvarlige selskaper som eget rettssubjekt § § Kan et ANS og indre selskap være subjekt for rettigheter og forpliktelser? Forpliktelser ikke så viktig, jf. sel. § 2 -4 Forpliktelser: størst interesse innad i selskapet, jf. regressreglene Selskapsloven § 1 -2 (1) jf. § 1 -1 bygger på flg. : – Rådigheten over rettighetene er en selskapssak (ikke en sak for den enkelte deltaker – Selskapet opptrer som sådan overfor tredjemann – Utgangspunktet: Selskapet er eget rettssubjekt, men må løses konkret i forhold til den enkelte regel (utgangspunktet gjelder ikke det indre selskap) side 48
V. 2. 2 Identifikasjon mellom selskapet og deltager? § Identifiseres i en viss utstrekning: – Tvangsloven § 4 -10, dom mot selskapet kan fullbyrdes mot den enkelte deltager – Rt. 1995 s. 91, Bjerkvikdommen – obiter dictum side 49
V. 2. 3 Ansvarlige selskaper – ”fødsel” og ”død” § § Selskapets ”fødsel” – Når selskapsavtalen blir bindende (eller på basis av faktiske forhold) Selskapets ”død” – Krever at det er foretatt en alminnelig avvikling av selskapet side 50
V. 3 § § Sammenligning mellom aksje- og allmennaksjeselskaper og ANS Både AS/ASA og ANS er egne rettssubjekter Utgangspunktet er mindre absolutt for ANS enn for AS/ASA side 51
VI. 1. 1 Innledning § § § Begrepet selskapsdeltaker ANS – sel. § 1 -2 bokstav b, c og d: Felles betegnelse: ”Deltaker” KS – to typer deltakere – Komplementar: deltaker med ubegrenset ansvar, jf. sel. § 1 -2 bokstav f – Kommandittist: deltaker med begrenset ansvar, sel. § 1 -2 bokstav g side 52
V. 1. 2 Hvem kan være deltager i ANS § § Sel. § 2 -2 (1): Fysiske personer Juridiske personer ”av enhver art” – AS – utenlandsk selskap – m. v. § Unntak – Stiftelser, boer – offentlige institusjoner sammen med private, men kan etablere interkommunalt selskap med kommuner og fylkeskommuner som deltakere etter lov 1999 nr. 6. side 53
VI. 1. 3 Den enkelte deltakers rettigheter § To hovedtyper: – Organisatoriske: Rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse – Økonomiske: Retten til andel av selskapets overskudd side 54
VI. 1. 4 Den enkelte deltakers plikter § § Økonomiske ansvar for selskapets forpliktelser, sel. § 2 -4 Normalt plikt, ikke bare rett til å delta i ledelsen av selskapets virksomhet, forutsatt i sel. § 2 -20 side 55
VI. 1. 5 Innbyrdes fordeling av rettigheter og plikter mellom deltagerne § Fordeling av økonomiske rettigheter – Hovedregel er fordeling etter antall deltakere, sel. § 225 (1) – I selskaper med deltageransvar: fordeling etter den brøk som gjelder ved fordeling av ansvar for gjelden, sel. § 2 -25 (3) § Fordeling av plikter – Utgangspunktet: deltagerne hefter ubegrenset og solidarisk, jf. sel. § 2 -4 (1) – Regress mot selskapet, sel. § 2 -5 (1) § Organisatoriske rettigheter i ANS – Øverste selskapsorgan er selskapsmøte, sel. § 2 -8 – Hvilken innflytelse har den enkelte deltager? • Stemmerett følger som hovedregel person og IKKE eierandel, forutsetningsvis sel. § 2 -12 (1) annen setning side 56
VI. 1. 6 Atskillelse av selskapsandel og kapitalandel § Ikke atskilles, sel. § 2 -28 – Unntak: kapitalandel kan overdras særskilt side 57
VI. 1. 7 Registrering av deltagerne § Ingen plikt til eierregistrering, men må meldes til foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 2 -1 (3) jf. § 3 -4 side 58
VI. 2. 1 innledning side 59
V. 2. 2 Hvem kan eie aksje? § Hvem kan eie aksje? – – Fysiske personer Selskaper Andre sammenslutninger Aksjeselskap som på grunn av avtale eller selskapsandeler i et annet aksjeselskap har bestemmende innflytelse i det andre selskapet, utgjør et konsern, asl. /asal. § 1 -3 (2) side 60
VI. 2. 3 Rettigheter knyttet til aksje § Eierbeføyelsene knyttet til en aksje deles i to: – Økonomiske – Organisatoriske § § Grensen er ikke skarp, f. eks. vil det kunne knyttes betydelige verdier til organisatoriske rettigheter (f. eks. kontrollpremie) Økonomiske rettigheter – utbytte – Utbetaling ved kapitalnedsettelse, oppløsning av selskapet og innløsning av aksjer § Organisatoriske rettigheter – Omfatter rettigheter som gir innflytelse på selskapets ledelse – Sentralt: stemmerett, møterett og talerett på generalforsamling side 61
VI. 2. 4 Plikter knyttet til den enkelte aksje side 62
VI. 2. 5 Likhetsprinsippet § § § Alle aksjer i selskapet har lik rett dersom ikke annet er bestemt i lov eller vedtekter, jf. asl. /asal. § 4 -2 Innflytelse beregnet etter kapitalandel istedenfor etter ”hoder” som i ANS Beslutninger som medfører inngrep i likhetsprinsippet, krever kvalifisert flertall, se asl. /asal. § 5 -18 (2) og § 5 -20 nr. side 63
VI. 2. 6 Atskillelse av eiendomsretten til aksjen og rettigheter knyttet til aksjen (1: 2) § Organisatoriske rettigheter – utgangspunkt ikke atskilles – Modifikasjoner: • Fullmakt, asl. /asal. § 5 -22 • Forvalterregistrerte aksjer, bare i ASA, asal. § 4 -10 – Bare for utenlandske eiere – Form for fullmaktsforhold – Men gir bare rett til å ivareta aksjeeierens økonomiske rettigheter side 64
VI. 2. 6 Atskillelse av eiendomsretten til aksjen og rettigheter knyttet til aksjen (2: 2) § Økonomiske rettigheter – vid adgang til atskillelse – Selskapets adgang krever • Vedtekstbestemmelse, ved stiftelse forutsetningsvis asl. /asal. § 2 -2 • Senere vedta vedtektsbestemmelse, asl. /asal. § 5 -19 (1) – Aksjeeiers adgang til å skille økonomiske rettigheter fra aksjen: • Utbytte for 2 års periode, asl. /asal. § 8 -3 (2) • Pantsettelse av aksjen, retten til utbytte kan overdras til panthaver – Ikke tidsbegrenset – MEN, panthaver oppebærer utbytte ”i pantsetters interesse” side 65
VI. 2. 7 Registrering av aksjeeiere § § § Aksjeeierbok, asl. § 4 -5 Etablere verdipapirregister i en verdipapirsentral, asl. § 4 -4 ASA: Plikter å opprette et verdipapirregister, asal. § 4 -4 side 66
VII. 1. 1 Stiftelse § § § Normalt ved uttrykkelig avtale Registrering er intet vilkår for etablering av ANS Krav til avtalens innhold etter sel. § 2 -3 (2) – et nødvendig vilkår for stiftelse? Annet grunnlag enn avtale; f. eks. sameigeloven § 4 ”Faktisk” grunnlag side 67
VII. 1. 2 Innskudd § § § Ingen lovbestemt innskuddsforpliktelse, sel. § 2 -6 (1) Avtales innskudd, skal dette reguleres i selskapsavtalen, sel. § 2 -3 (2) e Ingen krav til egenkapital i ANS side 68
VII. 1. 3 Registrering § § § Alle næringsdrivende selskaper, fregloven § 2 -1 første ledd nr. 3 Indre selskap skal ikke registreres, sel. § 1 -2 (1) c Registreringen intet vilkår for at selskapet kan pådra seg forpliktelser side 69
VII. 1. 4 Ugyldighet § Ugyldige selskapsavtaler får betydning: – I forholdet mellom avtalepartene – Men: også overfor 3. mann § For ANS: kommer likevel de alminnelige formuerettslige reglene til anvendelse side 70
VII. 2. 1 Stiftelse (1: 5) § § Detaljerte regler om stiftelse i asl. /asal. kap. 2 Tre hovedhensyn bak reglene: – klarhet om selskapets eksistens og innhold – beskytte den enkelte deltaker som går inn i selskapet – sørge for at deltakerne oppfyller visse minstevilkår som motytelse til den begrensede heftelsen for selskapets forpliktelser side 71
VII. 2. 1 Stiftelse (2: 5) § Asl. /asal. 1997 – Åpner bare for Simultanstiftelse § Aksjespredning til allmennheten oppnås ved – Salg (spredningssalg) – Etterfølgende kapitalutvidelse/-forhøyelse § Begrunnelse – Lovteknisk forenkling – Erstatte stifterne med styret ved henvendelse til allmennheten side 72
VII. 2. 1 Stiftelse (3: 5) § To (tre) trinn i stiftelsesprosessen: – Opprettelse av stiftelsesdokument med vedlegg – Underskriving av stiftelsesdokumentet – (Registrering i Foretaksregisteret) § Når gjelder stiftelsesreglene? – Nyetablering – Omdanning fra annen selskapsform – Fusjon ved stiftelse av nytt selskap, asl. /asal. § 13 -4 annet alternativ – Fisjon ved stiftelse av nytt selskap, asl. /asal. § 13 -4 annet ledd, første alternativ – Omdanning fra AS til ASA, asl. 15 -1 annet ledd, noen av stiftelsesreglene gjelder side 73
VII. 2. 1 Stiftelse (4: 5) § Stiftelsesdokumentet – asl/asal. § 2 -1 (1), minstekrav til dokumentets innhold – asl/asal. § 2 -1 (2), ytterligere krav til innhold dersom: • Tingsinnskudd • Noen skal ha særlige rettigheter i forbindelse med stiftelsen • Selskapet skal dekke utgiftene ved stiftelsen § Minimumskrav til stiftelsesdokumentet, asl. /asal. § 2 -1 første ledd, jf. §§ 2 -2 og 2 -3 – Vedtekter, jf. § 2 -2 – Øvrige krav, jf. § 2 -3 • • • § Stifternes navn m. v. Antall aksjer hver stifter skal tegne Aksjeinnskuddet Tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd Styremedlemmer og revisor Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, jf. asl. /asal. § 21 annet ledd som viser til §§ 2 -4 og 2 -5 – Akjseinnskudd med annet enn penger/tingsinnskudd • Krav til redegjørelse etter asl. /asal. § 2 -6 – AS – revisor bekrefter selskapets redegjørelse – ASA – utarbeides av uavhengig sakkyndig side 74
VII. 2. 1 Stiftelse (5: 5) § Selskapets adgang til å dekke stiftelsesutgiftene – Asl. /asal. § 2 -5, se i sammenheng med § 2 -8 • Aksjeinnskuddet skal regnes netto etter fradrag for utgifter til stiftelse, asl. /asal. § 2 -8 tredje ledd annen setning • Selskapet skal ha en egenkapital etter åpningsbalansen som minst svarer til selskapets aksjekapital, § 2 -8 fjerde ledd side 75
VII. 2. 2 Aksjeinnskudd og aksjekapital § Krav til minimum aksjekapital, asl. /asal. § 3 -1 – AS: 100. 000 – ASA: 1. 000 § § Fordelt på en eller flere aksjer som lyder på SAMME beløp, asl. /asal. § 3 -1 (2) Aksjenes pålydende skal fremgå av vedtektene, asl. /asal. § 2 -2 (1) nr. 5 Aksjenes pålydende ”Aksjekurs” og ”tegningskurs” side 76
VII. 2. 3 Registrering § § § Meldes til Foretaksregisteret innen 3 måneder, asl. /asal. § 2 -18 (1) Ved fristoversittelse nektes registrering, asl. /asal. § 2 -18 (3) Registrering er betinget av at aksjekapitalinnskuddet er innbetalt i sin helhet, asl. /asal. § 2 -11 side 77
VII. 2. 4 Det uregistrerte selskapets rettsstilling § § Uregistrert selskap kan i begrenset utstrekning erverve rettigheter/pådra seg forpliktelser, jf. asl. /asal. § 2 -20 Reservasjon: asl. /asal. § 2 -1 (2) jf. §§ 2 -4 og 2 -5 side 78
VII. 2. 5 Særlig om ansvaret for det uregistrerte selskapets forpliktelser § § § Personlig ansvar for den som inngår avtalene på vegne av det uregistrerte selskapet, asl. /asal. § 2 -20 (2) Kan inngå avtale med kreditor for å unngå personlig avtale Neppe tilstrekkelig å angi at man undertegner på vegne av selskap under stiftelse, Rt. 2003 s. 566 side 79
VII. 2. 6 Medkontrahentens adgang til å fragå avtale inngått med uregistrert selskap § § Hevingsadgang dersom selskapet ikke er registrert innen fristen, asl. /asal. § 2 -20 (3), og Medkontrahenten ved avtaleinngåelse ikke visste at selskapet var uregistrert side 80
VII. 2. 7. 1 § § § Innledning Ugyldig aksjetegning ved stiftelse, asl. /asal. § 2 -10 Gjelder tilsvarende anvendelse ved kapitalforhøyelse, asl. /asal. § 10 -7 Aksjetegning – rettslig karakteristikk – Gjensidig bebyrdende avtalemellom tegnerne og selskapet – Utgangspunktet – reguleres av alminnelige avtalerettslige regler – Modifikasjoner av hensyn til tredjemann • Andre aktuelle og fremtidige tegnere • Kreditorene – Spesialregler i asal. og lov om verdipapirhandel (prospekt) side 81
VII. 2. 7. 2 § Sondring mellom sterke og svake ugyldighetsinnsigelser Svake ugyldighetsinnsigelser og mangelfulle/uriktige opplysninger i tegningsgrunnlaget – Kun gjøres gjeldende før registrering i Foretaksregisteret – Asl. /asal. § 2 -10 (2) første setning, jf. § 10 -7 (3) – Eksempler • Labogasdommen, Rt. 1996 s. 1463 • T 5 PC saken – pyramidespill § Sterke ugyldighetsinnsigelser – Kan gjøres gjeldende etter registrering i Foretaksregisteret – Asl. /asal. § 2 -10 (3) annen setning, jf. § 10 -7 (3) – Eksempler • Rt. 2003 s. 1574 Scandic Markiser AS, mislighold etter registrering kan ikke gi grunnlag for tilbakebetaling av aksjeinnskudd • Rt. 2001 s. 1513 Vading Motor AS, selskapet kan påberope seg manglende kompetanse hos styret for å hevde seg ubundet av kapitalutvidelse også etter registrering side 82
VII. 2. 7. 3 § § Aksjetegnerens alternative beføyelser (1: 3) Selskapet kan de lege lata ikke holdes erstatningsansvarlig overfor sine aksjonærer som følge av uriktige opplysninger ved (stiftelse) kapitalforhøyelse Sammenheng med den begrensede adgangen til å påberope seg at aksjetegning er ugyldig. Det økonomiske resultatet langt på vei det samme for Selskapet side 83
VII. 2. 7. 3 § § Aksjetegnerens alternative beføyelser (2: 3) Vedtatt ny bestemmelse i asal. § 10 -7 (3) om adgang til å utstede skadesløserklæring tilrettelegger Selskapet kan etter norsk rett ikke holdes erstatningsansvarlig overfor tegner som følge av feil i tegningsinnbydelse/prospekt etter at kapitalutvidelsen er registrert i Foretaksregisteret side 84
VII. 2. 7. 3 § Aksjetegnerens alternative beføyelser (3: 3) Lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer, Lov 18. mai 2001 nr. 22 – ”§ 1. Ved emisjon (kapitaforhøyelse) eller salg av statens aksjer i Statoil ASA kan selskapet med samtykke av Kongen stille nødvendige garantier i forbindelse med emisjonen eller salget, herunder avgi skadesløserklæring for krav som følge av uriktige, villedende eller mangelfulle opplysninger i de prospekter som benyttes ved fremsettelse av tilbudet om å tegne eller kjøpe aksjer i selskapet. Slike garantier skal fastsette en beløpsmessig grense for selskapets ansvar, på hvilket tidspunkt garantien bortfaller og angi andre bestemmelser om omfanget av selskapets ansvar. ” – ”§ 2. Krav etter garantier avgitt i medhold av § 1 kan gjøres gjeldende mot Statoil ASA uten hinder av ellers gjeldede selskaps- og verdipapirrettslige prinsipper og regler. ” side 85
VII. 2. 7. 4 § § Andre ansvarssubjekter enn selskapet Styrets medlemmer Tilrettelegger (meglerhus/corporate avdelinger) side 86
VIII. 1 Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Punktene VIII. 1. 1 – VIII. 1. 3 § Formelle krav til selskapsavtalen – Sel. § 2 -3 (1) • Skriftlighet • Datert • Underskrift § Minimums innholdskrav til selskapsavtalen – Sel. § 2 -3 (2) § Endring av selskapsavtalen – Krever enighet fra samtlige deltagere, sel. § 2 -3 (1) annen setning – To endringsmåter: • Påskrift selskapsavtalen • Undertegning protokoll fra selskapsmøte side 87
VIII. 1 Selskapsavtalen i ansvarlig selskap Punktene VIII. 1. 4 – VIII. 1. 7 § Adgangen til å fravike selskapsloven – Hovedregel ikke fravike – Unntak – i realiteten kan selskapsloven fravikes, jf. sel. § 1 -4 § § § Tolkning og utfylling av avtalen, LE-1999 -00771 Advokatfirmaet Flod & Co ANS Rimelighetssensur av selskapsavtalen Motstrid mellom selskapsavtalen og andre avtaler mellom selskapsdeltagerne side 88
VIII. 2. 1 Innledning § Vedtekter = selskapets ”lover” – Grunnleggende – Varig karakter § Loven oppstiller krav om vedtektsform for å kunne fravike enkelte bestemmelser, f. eks. : – § 4 -15 – § 5 -3 – § 6 -6 – § 6 -24 aksjeklasser omsetningsbegrensninger unntak fra regelen om at hver aksje gir én stemme unntak fra regelen om styrets funksjonstid unntak fra regelen om styrets beslutningsdyktighet side 89
VIII. 2. 2 Lovens minimumskrav til innholdet av vedtektene (1: 2) Foretaksnavn AS/ASA Asl. § 2 -2 nr. 1 – Asal. § 2 -2 nr. 2 Begrunnelse: Identifisere selskapet Forretningskontor Asl. § 2 -2 nr. 2 – Asal. § 2 -2 nr. 3 Begrunnelse: Aksjonærene, andre private, offentlige myndigheter kommer i kontakt med selskapet, LB-200646705 Eurosmart AS Virksomhet Asl. § 2 -2 nr. 3 – Asal. § 2 -2 nr. 4 Begrunnelse: • Setter grenser for styrets kompetanse • Setter grenser for det alminnelige GF’s flertalls kompetanse Aksjekapitalens størrelse Asl. § 2 -2 nr. 4 – Asal. § 2 -2 nr. 5 Begrunnelse: Ledd i regelverk til å beskytte kreditorene side 90
VIII. 2. 2 Lovens minimumskrav til innholdet av vedtektene (2: 2) Aksjenes pålydende Asl. § 2 -2 nr. 5 – Asal. § 2 -2 nr. 6 Begrunnelse: Angir den enkelte eierandel i selskapet. Har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet Antall styremedlemmer Asl. § 2 -2 nr. 6 – Asal. § 2 -2 nr. 8 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Asl. § 2 -2 nr. 7 – Asal. § 2 -2 nr. 9 Begrunnelse: EU’s Annet selskapsdirektiv art. 2 bokstav d Antall aksjer Asal. § 2 -2 nr. 7 Begrunnelse: EU-s Annet selskapsdirektiv art. 3 Hvilke saker skal behandles på ordinær GF Asl. § 2 -2 nr. 8 - Asal. § 2 -2 nr. 9 Begrunnelse: Informasjon Om selskapet skal registreres i VPS Asl. § 2 -2 nr. 9 Begrunnelse: AS: Rettsvernregler, ASA: VPS-loven § 1 -2 § 2 -2 annet ledd Begrunnelse: jf. § 1 -1 tredje ledd nr. 2 side 91
VIII. 2. 3 § § Adgangen til å fravike aksjelovene i vedtektene Konkret fortolkning Sentralt – hensynet bak lovgivningen – Kreditorene – Minoritetsvern – Ansatte side 92
VIII. 2. 4 § § § Tolking og utfylling Utgangspunktet alminnelig tolkning Presisering – ordlyd og objektiv fortokning størst vekt Rt. 1967 s. 133 Johs Hansen Rederi side 93
VIII. 2. 5 Særlig om tolkning av vedtektenes virksomhetsangivelse § Begrenser styrets kompetanse – Eksempel: Agder lagmannsrett 5. mars 1991, ansvar for styremedlemmer § Begrenser generalforsamlingens kompetanse § Dn. B NOR Bank ASA Vedtekter § 1 -2 – Selskapets formål er innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder å utføre alle forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at banker utfører. Holdingselskapet Dn. B NOR ASA Vedtekter § 1 -2 – Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning. § side 94
VIII. 2. 6 § Rimelighetssensur av selskapets vedtekter Diskusjon i teorien om avtl. § 36 kan benyttes side 95
VIII. 3. 1 Innledning og definisjon § Andenæs’ definisjon av aksjonæravtale: ”en avtale mellom nåværende og potensielle aksjonærer eller mellom og tredjemann om utøvelse av aksjonærrettigheter i selskapet” disse kontraktsrett Aksjonæravtale selskapsrett side 96
VIII. 3. 2 Avtaleforholdet mellom partene § Hva kan reguleres i aksjonæravtale? Eksempler: § Økonomiske rettigheter – Retten tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse – Fortrinnsrett til nye aksjer ved emisjon – Beslutning om utbytte § Forvaltningsrettigheter – Stemmerett og andre rettigheter på GF (stemmerettsavtale) – Avtaler som skal styrke minoritetsrettigheter § Disposisjonsrettighet (retten til å overdra aksjer) – Drag along rights – Tag along rights side 97
VIII. 3. 3 Selskapets stilling § Aksjonæravtale binder ikke selskapsorganene side 98
VIII. 3. 4 § Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (1: 3) Illustrere ved to eksempler – Rt. 1995 s. 46 – RG. 1992 s. 1982 Agder side 99
VIII. 3. 4 Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (2: 3) § Rt. 1995 s. 46, Nimbus Aksjonærer: Nimbus Brudevold Kværneland børsnotert selskap Vedtektsfastsatt stemmerettsbegrensning Nimbus - Brudevold: Avtale om at B skulle stemme i samsvar med N’s instrukser Motstrid: vedtekter - avtale Hel eller delvis ugyldighet ? side 100
VIII. 3. 4 Inngåelse og tolkning av aksjeeieravtaler (3: 3) RG 1992 s. 982 Agder Vedtektsbestemmelse - Aksjonærene forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer MOTSTRID med: Aksjonæravtale - En mindre krets aksjonærer forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer side 101
VIII. 3. 5 § Mislighold Utgangspunkt – alminnelig kontraktsrettslige regler passer dårlig side 102
VIII. 3. 6 § Valget mellom aksjonæravtale eller vedtektsregulering PRO Aksjonæravtaler – Kan inngås før selskapet stiftes – Enklere å endre enn vedtektene – Avtalefriheten strekker seg lenger enn adgangen til å regulere forholdet i vedtektene – Partene har ikke det nødvendige vedtektsflertall § CONtra aksjonæravtaler – Vedtektsregulering kan være bedre valg ved regulering av permanent karakter – Knytter seg betydelig usikkerhet til aksjonæravtalens rettsvirkninger. Aksjonæravtaler har som utgangspunkt ikke selskapsrettslige virkninger – Aksjeeieravtaler får ikke publisitet (kan også være en fordel) side 103
VIII. 3. 7 Virkningen av at aksjeeieravtale overdras til ny eier § § Utgangspunkt – avtalen bortfaller Uenighet om godtroende erverver er bundet av avtalen side 104
VIII. 3. 8 Forholdet til foretaksregistreringsregler og børsregler § § Kan ikke registreres i Foretaksregisteret Børsens opptaksregler 5. 4 punkt 25 side 105
VIII. 3. 9. 1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (1: 4) § Telianoravtalen pkt. 9. 8 ”Dersom det oppstår motstrid mellom bestemmelser i Avtalen og bestemmelser i Vedtektene, og med mindre noe annet følger av det som står i Avtalen, skal bestemmelsene i avtalen ha forrang” side 106
VIII. 3. 9. 1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (2: 4) § Telianor ”Partene skal gjøre alt de kan for å endre Vedtektene for å eliminere slik motstrid og skal sørge for at bestemmelsene i denne avtalen implementeres i vedtektene” side 107
VIII. 3. 9. 1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (3: 4) Styret 4 + 4 8 aksjonærvalgte 4 ansatterepresentanter styremedlemmer + 12 medlemmer Vedtektsfeste • Kvalifisert flertall på 9 styremedlemmer Vedtektsfeste • Kvalifisert flertall på 10 styremedlemmer side 108
VIII. 3. 9. 1 TELENOR – TELIA avtalen, en illustrasjon (4: 4) Aksjonæravtale inngått mellom: Den norske stat Den svenske stat Tingsinnskudd I egenskap av aksjeeiere i: Newtel AB (”TELIANOR”) Morselskap Datterselskap TELENOR TELIA side 109
VII. 3. 9. 2 § Aksjonæravtale som ikke sikrer partenes rettigheter ”Selskapets aksjonærer består av tre likeverdige parter, A, B og C. 1. Styret i Selskapet skal bestå av 3, alternativt 6 medlemmer. 2. Styre- og varamedlemmer skal bestå av representanter valgt av den enkelte part. Dersom styret skal bestå av tre medlemmer velger hver av partene ett styremedlem og ett personlig varamedlem på generalforsamlingen. 3. Styret og styrets formann velges for ett år av gangen. Styrets formann velges etter tur av A, B og C. 4. Forut for eventuell overdragelse av aksjer plikter selger å informere om denne aksjonæravtale. Ny aksjonær har plikt, men ikke rett til å ter inn i denne aksjonæravtalen. ” side 110
VIII. 3. 10 § Oppsummering Eksempler på rettslige problemer i tilknytning til aksjonæravtaler: – Partene har ulik oppfatning om avtalevilkår • tolkingsspørsmål – Aksjonæravtalen misligholdes av en part. Er heving hensiktsmessig for den part hvis rett er krenket? – Kan heving av aksjeeieravtalen gi en part rett til å kreve selskapet oppløst? – Kan en aksjeeieravtale pålegge styret forpliktelser? – Hvordan løse motstrid vedtekter – aksjeeieravtale? – Kan aksjeeieravtalen inneholde regler om særlige flertallskrav i styret? – Kan valg av styret delegeres til andre – Kan avtale inneholde bestemmelser om adgangen for enkeltaksjonærer til å instruere styret? side 111
IX. 1. 1 Grensen mellom selskapsfordring og særfordring § § Selskapsfordring Særfordring Avgjøres etter fortolkning av selskapsavtalen Selskapsdeltaker som betaler selskapsforpliktelse får refusjonskrav, jf. §§ 2 -5 og 2 -26 (2) side 112
IX. 1. 2 Selskapskreditors stilling overfor selskapet § Valgrett for selskapskreditor – Selskapet og deltakerne hefter solidarisk overfor selskapskreditor, jf. § 2 -4 – Deltakeransvaret er direkte § § Modifikasjon - ikke ubetinget prinsipalt, kreditor må først fremme krav mot selskapet, jf. § 2 -4 annet ledd (beneficum ordinis) Det kan åpnes konkurs i ANS, dekn. § 4 -2, jf. sel. § 4 -1 side 113
IX. 1. 3 Selskapskreditors forfølgning mot den enkelte selskapsdeltager side 114
IX. 1. 4 Det lovbestemte deltageransvaret overfor selskapskreditor side 115
IX. 1. 5 Fravikelse av det lovbestemte deltageransvaret § § § Hovedregelen om det prinsipale og solidariske deltaker ansvaret kan fravikes ved avtale. Heftelsesformen skal registreres, fregl. § 3 -4 For eksempel: – Kan avtale delt ansvar (pro rata ansvar) – Kan avtale en mer omfattende beneficum ordinis enn hva som følger av sel. § 2 -4 (2) side 116
IX. 1. 6 Innfriende deltagers regress § § Selskapsdeltaker kan straks kreve tilbake det han har betalt av fellesforpliktelser hos selskapet, sel. § 2 -5 (1) (uten fradrag for det han selv har betalt) Deretter om nødvendig regress hos øvrige selskapsdeltakere etter fradrag av hans andel av gjelden, § 2 -5 (2), jf. § 2 -4 (2) Den enkelte hefter i regressomgangen etter den andelen som følger av selskapsavtalen Dersom en deltaker ikke kan betale, fordeles hans andel blant de øvrige side 117
IX. 2. 1 Grensen mellom selskapsfordring og særfordring § § Selskapsfordring Særfordring Dekning av aksjonærs særfordring er utdeling etter asl. /asal. § 3 -6 Kan bare skje på den måten som er angitt i § 3 -6 side 118
IX. 2. 2 Selskapskreditorenes stilling overfor selskapet § § § Bare selskapskreditorene kan kreve dekning hos selskapet Aksjeeiernes særkreditorer kan beslaglegge hans aksjer Aksjeselskapet kan tas under konkursbehandling side 119
IX. 2. 3 Selskapskreditorenes stilling overfor aksjeeierne personlig § Aksjeeiers ansvar overfor kreditorene er begrenset og indirekte, asl. /asal. § 1 -2 § Kreditorene kan ikke saksøke aksjeeierne for selskapets forpliktelser side 120
X. 1. 1 Grensen mellom selskapets eiendeler og deltagernes øvrige midler § Grensen mellom selskapsformuen og deltakernes særformuer side 121
X. 1. 2 Eierrådighet (1: 3) § Utøvelse av selskapets eierrådighet, jf. reglene om forvaltningen av selskapet under romertall XI – Den enkelte deltaker kan ikke råde over en andel av selskapets midler som tilsvarer hans eierandel – Deltaker kan bare råde over sin selskapsandel side 122
X. 1. 2 Eierrådighet (2: 3) § § Selskapet ANS har fordring mot debitor A Selskapsdeltaker B skylder A penger. A er derfor særkreditor A fremmer sitt krav mot B Selskapsdeltaker B kan ikke motregne med selskapet ANS krav mot selskapsdebitor A side 123
X. 1. 2 Eierrådighet (3: 3) § § Selskapskreditor C gjør gjeldende selskapets krav mot selskapsdeltaker B Selskapskreditor C skylder samtidig selskapet penger og derfor også selskapsdebitor B kan benytte selskapets krav mot C til motregning mot Cs krav (dersom selskapets krav er ubetinget) Begrunnelse: selskapets midler benyttes til å betale selskapets forpliktelse side 124
X. 1. 3 Egenkapital og fremmedkapital § § EK = summen av verdien av alle selskapets eiendeler – gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Gjeld side 125
X. 1. 4 Utdeling til deltagerne av selskapets midler (1: 2) § § Utgangspunktet er regnskapsloven nr. 56 1998’s regler sett i sammenheng med selskapsloven Årsregnskapet består av to deler: – Resultatregnskapet – Balansen § § Resultatregnskapet gir et bilde av selskapets drift i regnskapsåret (oversikt over utgifter og inntekter) Balansen har en oppstilling over selskapets eiendeler og gjeld side 126
X. 1. 4 Utdeling til deltagerne av selskapets midler (2: 2) § § § Resultatregnskapet skal angi resultatet for året, regnskapsl. § 6 -1 pkt. 24 Er resultatet positivt, skal overskuddet godskrives selskapets balanse, regnskapsl. § 6 -2 C, II Deklaratorisk lovgivning: overskudd/underskudd deles ”etter hoder”, sel. § 2 -25 (1) – Andel av selskapets overskudd godskrives den enkelte deltakers kapitalkonto i selskapets balanse – Underskudd belastes den enkelte deltakers kapitalkonto § Begrensninger i utdelingsadgang kan avtales side 127
X. 1. 5 Selskapets adgang til å beslutte utdeling av selskapets midler § § Selskapsmøte fastsetter selskapets årsregnskap og dermed hva som skal utbetales i utbytte, sel. § 2 -26 (3) Loven åpner for at hele årsoverskuddet kan utdeles side 128
X. 2. 1 Eierrådighet § § § Aksjeeierne (selskapsdeltagerne) kan bare råde over aksjene, ikke over selskapsformuen Prisen på selskapets aksjer kan både være høyere og lavere enn den forholdsmessige andelen av selskapets formue andelen representerer Eksempel: selskapet er ”priset til 2 x bok” side 129
X. 2. 2 Aksjelovenes regler om ”selskapitalen” (1: 5) § § § Lovens regler skal sørge for at den registrerte aksjekapital virkelig tilføres selskapet, f. eks. §§ 2 -6, 2 -7, 2 -12 og 2 -19 Skal bidra til at selskapitalen beholdes i selskapet, f. eks. §§ 8 -1, 8 -5, 8 -6 og 8 -10 Materielle regler om krav til forsvarlig egenkapital, asl. /asal. §§ 3 -4 og 3 -5 Skal begrense bruken av selskapital til formål uten tilknytning til selskapet, f. eks. §§ 3 -8 og 3 -9 Skal forhindre at ledelsen beriker seg selv på selskapets bekostning, f. eks. §§ 6 -17 og 17 -1 side 130
X. 2. 2 Aksjelovenes regler om ”selskapitalen” (2: 5) § Eksempel åpningsbalanse fra stiftelsesdokument [115. 000 Bankinnskudd ] Sum eiendeler [115. 000] Aksjekapital 100. 000 Overkursfond [1. 000] Sum innskutt egenkapital [101. 000] Gjeld (stiftelsesutgifter) [14. 000] Sum gjeld og egenkapital [115. 000] side 131
X. 2. 2 Aksjelovenes regler om ”selskapitalen” (3: 5) § Sondringen mellom fri og bundet egenkapital § Fri egenkapital kan benyttes til: – – – Utbytte asl. /asal. § 8 -1 (3) Konsernbidrag - § 8 -5 Selskapets tilbakekjøp av egne aksjer, § 9 -3 Selskapets adgang til å gi gaver, § 8 -6 (3) Yte lån/stille sikkerhet for personer i bestemte stillinger, § 8 -7 side 132
X. 2. 2 Aksjelovenes regler om ”selskapitalen” (4: 5) Bundet egenkapital – Aksjekapital + bundne fonds – Jf. asl. /asal. §§ 3 -2 og 3 -3 § § Egenkapital = eiendeler – gjeld Hvilke regnskapsposter utgjør selskapets bundne egenkapital? – – Aksjekapitalen Overskuddsfond Fond for vurderingsforskjeller Jf. asl. /asal. §§ 3 -1 til 3 -3 side 133
X. 2. 2 Aksjelovenes regler om ”selskapitalen” (5: 5) § Hva gjør reglene om bundet egenkapital – Setter kvantitative begrensninger på selskapets disposisjoner – Baseres på formelle kriterier – Sier intet om selskapets adgang til å råde over bestemte eiendeler side 134
X. 2. 3 Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (1: 3) § § § Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene knytter seg til, jf. asl. /asal. § 3 -1 (2) Aksjenes samlede pålydende utgjør selskapets totale aksjekapital Aksjenes pålydende angir den enkeltes eierandel i selskapet Eierandelen har betydning for retten til utbytte og andre rettigheter i selskapet Aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende skal angis i vedtektene, asl. § 2 -2 nr. 4 og 5 og asal. § 2 -2 nr. 5 og 6 side 135
X. 2. 3 Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (2: 3) § § § Aksjenes pålydende vil fremgå i Foretaksregisteret, fregl. § 3 -1 nr. 1 og § 3 -1 a nr. 1 Verdipapirregister: aksjeeierregisteret inneholder opplysninger om størrelsen på aksjekapitalen og aksjenes pålydende, jf. asl. § 4 -4 jf. asal. § 4 -4 (2) nr. 2 og 3 Aksjenes pålydende angir det minste beløp som må innbetales ved stiftelsen side 136
X. 2. 3 Aksjekapital og krav til aksjekapitalens størrelse (3: 3) § Hva er aksjekapital – – § § Innskuddskapital Tallangivelse ”Mellomstasjon for tanken” – abstrakt størrelse Ikke knyttet til bestemte eiendeler Hva betyr det at ”selskapet har tapt sin aksjekapital”? Aksjekapital er en egen post i selskapets balanse, regnskl. § 6 -2 I nr. 1 side 137
X. 2. 4 § Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (1: 4) ”Forsvarlig” egenkapital i asl. /asal. § 3 -4 vurderes ut fra: – Risiko ved virksomhetens art – Omfanget av virksomheten side 138
X. 2. 4 § § § § Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (2: 4) Virksomheten må tilpasses egenkapitalen EK vurderes ut fra forutsetningen om fortsatt drift, så lenge denne forutsetningen er mest sannsynlig Den reelle egenkapitalen; ikke den balanseførte skal legges til grunn basert på en forsvarlig vurdering Selskapets gjeldseksponering Forholdet mellom gjeld og egenkapital Type fremmed finansiering Kortsiktig versus langsiktig finansiering Risikoen ved virksomheten påvirker kravet til egenkapital side 139
X. 2. 4 § § Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (3: 4) Handleplikt ved tap av egenkapital regulert i asl. /asal. § 3 -5 Handleplikten utløses hvis – EK ikke er forsvarlig, jf. asl. /asal. § 3 -4 – ”…det må antas at selskapets egenkapital er mindre enn halvparten av aksjekapitalen” , jf. asl. /asal. § 3 -4 side 140
X. 2. 4 § Krav til egenkapitalens størrelse og handleplikt ved tap av egenkapital (4: 4) Krav til forsvarlig egenkapital, Asl. /asal. § 3 -4, eksempel Styrets ansvar forsvarlig egenkapital Anleggsmidler – Immaterielle eiendeler 0 – Varige driftsmidler 1 500 – Finansielle anleggsmidler 0 Sum 1 500 Omløpsmidler – Varer 400 – Fordringer 1 500 – Bank / Kontanter 300 Egenkapital – Innskutt kapital 100 – Opptjent kapital 900 Sum 2 200 Sum 1 000 Gjeld – Avsetning forpliktelser 200 – Langsiktig gjeld 800 – Kortsiktig gjeld 1 700 Sum 2 700 Totalt 3 700 Totalt side 141 3 700
X. 2. 5 Utdeling (1: 6) § § Utdeling er regulert i asl. /asal. § 3 -6 ”Utdeling fra selskapet mv. (1) Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon eller fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. (2) Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen. (3) Når bestemmelser i denne loven setter beløpsmessige begrensninger for adgangen til utdeling fra selskapet, er det en eiendels balanseførte verdi som er bestemmende ved vurderingen av om verdien ligger innenfor begrensningene. Departementet kan i forskrift fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av fri og bundet egenkapital når årsregnskapet er ført i en annen valuta enn norske kroner. side 142
X. 2. 5 Utdeling (2: 6) § Nærmere om utbyttebegrepet: – Krav til sammenheng mellom aksjeeiet og utbetalingen, Rt. 1995 s. 1026 Sandakergården § Eksempler på utbytte – Utbetaling av kontanter, overdragelse av fordringer, ettergivelse av gjeld, overdragelse av aksjer, fast eiendom, løsøre, vederlagsfri bruk, leie til pris under markedspris § Rt. 2000 s. 2033 – spørsmål om rådgivningshonorar anses som utbytte. – ”Jeg antar at utbyttesynspunktet må forbeholdes tilfeller der rådgivningen må sees som en klar særfordel for de selgende aksjeeierne” § Grensetilfeller: – Ansatt som samtidig er ansatt i selskapet – grensen lønn/utbytte – Overføringer av verdier på grunnlag av gjensidig bebyrdende avtaler er ikke utbytte. Må skje til markedsvilkår. – Utdeling til andre enn de som er aksjeeiere på overføringstidspunktet side 143
X. 2. 5 Utdeling (3: 6) § Tre kumulative vilkår, jf. asl. /asal. § 8 -1: – Selskapet må ha en egenkapital i forhold til senest godkjent balanse som etter visse fradrag overstiger aksjekapitalen og visse bundne fonds, jf. første ledd – Selskapet må ha en egenkapital som overstiger 10 % av balansesummen, jf. annet ledd – Det må gjøres fradrag i det beløpet som er gjenstand for utdeling (fri egenkapital) for underskudd som forventes å inntre etter balansedagen, jf. tredje ledd § (Forsiktighetsregelen, jf. fjerde ledd) side 144
X. 2. 5 Utdeling (4: 6) § Mer om fradragspostene, jf. første ledd – Udekket underskudd – Forskning/utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel – Pålydende verdi av egne aksjer – Kreditt og sikkerhetsstillelse – Avsetning etter lov og vedtekter side 145
X. 2. 5 Utdeling (5: 6) § Mer om annet ledd – Selskapet kan ikke dele ut utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er eller blir mindre enn 10 % av balansesummen – Ikke fradragsposter (GW; FOU o. l. ) – All egenkapital teller med fullt ut ved beregningen – Alle utdelinger etter balansedagen som påvirker EK må hensyntas side 146
X. 2. 5 Utdeling (6: 6) § Mer om forsiktighetsregelen i fjerde ledd – Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å inntreffe § Negative resultater og tap side 147
XI. 1. 1 Selskapsmøte (1: 4) § § § ANS – selskapsmøtet Øverste selskapsorgan, § 2 -8 (1) Eiermøte Obligatorisk organ, jf. sel. § 2 -8 forutsetningsvis Alminnelig regel at alle selskapsdeltakerne har rett til å delta, § 2 -8 (2) side 148
XI. 1. 1 Selskapsmøte (2: 4) § Selskapsmøtets myndighetsområde/kompetanse – Øverste myndighet, sel. § 2 -8 (1) – Hvis ANS ikke har styre/daglig leder, kan selskapsmøte treffe beslutning i alle saker – Selskapsmøte kan instruere/omgjøre styrets og daglig leders vedtak dersom annet ikke er avtalt, men ikke treffe vedtak i første hånd i saker som hører under andre organers kompetanse side 149
XI. 1. 1 Selskapsmøte (3: 4) § Stemmerett – Bare deltakerne (ikke ansatte representanter, sel. § 29), § 2 -12 – Utgangspunkt er at det gjelder krav om enstemmighet – Stemmeretten følger normalt person og ikke selskapsandel (hver deltaker har én stemme) – Kan fravikes side 150
XI. 1. 1 Selskapsmøte (4: 4) § Den enkelte deltagers forvaltningsmyndighet – Praktisk dersom selskapet ikke har styre/daglig leder – Sel. § 2 -20 første ledd: Den enkelte deltaker kan foreta handlinger som er naturlige og rimelige ledd i den daglige driften og som andre deltakere ikke har motsatt seg – Dersom selskapet har styre/daglig leder har deltaker ikke slik kompetanse side 151
XI. 1. 2 Styret § § § Sel. § 2 -13 Fakultativt organ Ikke minstekrav til antall medlemmer Styret velges av selskapsmøtet, jf. § 1 -13 første ledd, annet punktum Styret kompetanse er å forestå den alminnelige forvaltningen av selskapets anliggender, § 2 -13 (1) annet punktum Kompetansefordeling styre/daglig leder, sel. § 2 -18 (3) side 152
XI. 1. 3 Daglig leder side 153
XI. 1. 4 Selskapets representasjon (1: 2) § § § Representasjonsrett er rett til å forplikte selskapet i forhold til tredjemann Mest vidtrekkende representasjonsrett er retten til å tegne selskapet; signaturrett eller firmategningsrett Innebærer en alminnelig adgang til å forplikte selskapet Prokura, se prokuraloven 1985 nr. 80 § 1. Omfatter ikke retten til å selge/pantsette fast eiendom Daglig leders representasjonsrett side 154
XI. 1. 4 Selskapets representasjon (2: 2) § § § Selskapsmøtet forvalter selskapet, mens den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma, sel. § 2 -21 første ledd Det kan avtales at bare en eller noen deltakere skal ha signaturrett eller at signaturretten må utøves i fellesskap, sel. § 2 -21 første ledd annet punktum Dersom selskapet har et styre, tilligger signaturretten dette, sel. § 2 -21 annet ledd Styrets signatur inneholder ikke saklige begrensninger Signatur tilligger styret som kollegialt organ dersom selskapsmøtet ikke har bestemt noe annet side 155
XI. 2. 1 Innledende bemerkninger § § Økt fokus på eierstyring og selskapsledelse de senere årene Formål: bidra til økt verdiskapning side 156
XI. 2. 2 Oversikt over aksjelovenes lovfestede organer § § § Generalforsamling, asl. /asal. kap. 5. , obligatorisk Styre, asl. /asal. § 6 -1, obligatorisk Daglig leder, asl. /asal. § 6 -2 – Obligatorisk i ASA – Obligatorisk i AS med aksjekapital over 3 millioner § Bedriftsforsamling, asl. /asal. § 6 -35, som utgangspunkt obligatorisk dersom selskapet har over 200 ansatte side 157
XI. 2. 3 Generalforsamling (1: 2) § § § Øverste selskapsorgan, asl. /asal. § 5 -1 Eiernes organ Skal fatte vedtak i beslutninger som er av grunnleggende betydning for selskapets organisasjon, f. eks. vedtektsendringer, asl. /asal. § 5 -18 Velger styret, § 6 -3 Treffer beslutninger i saker av vesentlig betydning for aksjonærene, f. eks. om utdeling av utbytte, § 5 -5 (2) Kan gi styret retningslinjer og instruere i enkeltsaker, omgjøre styrevedtak side 158
XI. 2. 3 Generalforsamling (2: 2) § § § Stemmerett – utgangspunktet: Hver aksje gir én stemme, asl. § 5 -3/asal. § 5 -4 Stemmeretten er knyttet til aksje og kan ikke overdras til andre Stemmerett i AS/ASA knyttes til kapitalinnehav og ikke prinsippet om at hver aksjonær har én stemme Utslag av det aksjerettslige likhetsprinsipp, asl. /asal. § 4 -1 Ulike former for stemmerettsbegrensninger kan følge av lov eller vedtekter, asl. § 5 -3/asal. § 5 -4 side 159
XI. 2. 3 Flertallskrav på generalforsamling (1: 4) § § § Alminnelig flertall, asl. /asal. § 5 -17 (simpelt flertall, mer enn 50 % av stemmene) GF er vedtaksført uten hensyn til antall fremmøtte Kan fravikes i vedtekt og lov Valg/ansettelser: relativt flertall, § 5 -17 (2) Kvalifisert flertall: – Vedtektsendringer, § 5 -18 (1) – ”Negativ kontroll” side 160
XI. 2. 3 Flertallskrav på generalforsamling (2: 4) § § § 5 -18 (2): Tilleggskrav i forhold til kravet i første ledd. Det vil si at kravet i første ledd må være tilfredsstilt – PLUSS: Beslutningen må ha tilslutning fra eiere av 2/3 av den representerte kapital i den klassen som får sine rettigheter forringet § 5 -18 (2) annen setning: Halvdelen av stemmene fra de aksjeeiere som ikke eier aksje i noen annen klasse må ha stemt for § 5 -18 (3): Det kan inntas STRENGERE krav i vedtektene side 161
XI. 2. 3 Flertallskrav på generalforsamling (3: 4) § § 5 -19: Oppstiller krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den aksjekapital som er representert på GF – Aksjeeiernes rett til utbytte eller selskapsformuen reduseres på annen måte enn bestemt i § 2 -2 annet ledd – Vedtektsendringer som gjelder omsetningsbegrensninger som styresamtykke, forkjøpsrett, aksjeeiere skal ha bestemte personlige egenskaper side 162
XI. 2. 3 Flertallskrav på generalforsamling (4: 4) § § 5 -20 enstemmighetskrav – Fra samtlige berørte aksjonærer (ikke bare fremmøtte) – Gjelder bare for allerede utstedte aksjer – Særlig inngripende vedtak § Hva innebærer § 5 -20 nr. 2 ”innskrenkning i retten til å erverve aksjer”? side 163
XI. 2. 4 Bedriftsforsamling side 164
XI. 2. 5 Styret § § Underordnet generalforsamling (og bedriftsforsamling) overordnet daglig leder Styret er som hovedregel bundet av GF direktiver og instruks i enkeltsaker Styret må ikke iverksette GF vedtak dersom disse strider mot lov eller vedtekter, § 6 -28 annet ledd Oppgaver – – Asl. /asal. § 6 -12 – forvaltning Asl. /asal. § 6 -13 – kontroll Flytende grense mellom de to Styrets plikter i større utstrekning lovfestet i 1997 loven enn tidligere – Bidra til økt bevisstgjøring om styrets plikter – Gjør det enklere for en domstol å ilegge styremedlemmene erstatningsansvar i ettertid side 165
XI. 2. 6 Daglig leder § § § Representerer selskapet på områder som faller under den daglige ledelse daglig drift § 6 -32 Daglig leder kan gis prokura eller signaturrett, § 6 -31 (se også prokuraloven nr. 80 1985 § 1) Fullmakt etter alminnelige avtalerettslige regler side 166
XI. 2. 7 Selskapets representasjon (1: 5) § § § Et aksjeselskaps representanter er angitt i §§ 6 -30 (Styret) og § 6 -31 (Daglig leder) Styret kan alltid representere selskapet utad og forplikte det gjennom avtaler Det samlede styret tegner selskapets firma, asl. /asal. § 6 -30 En annen ordning kan fremgå av vedtektene eller fullmakt, § 6 -31 Det skal fremgå av melding til Foretaksregisteret hvem som representerer selskapet, fregl. § 3 -1 nr. 6 og § 3 -1 a nr. 7 side 167
XI. 2. 7 Selskapets representasjon (2: 5) § Overskridelse av myndighet – Asl. /asal. § 6 -33 angir en legitimasjonsregel: • Selskapet kan bli forpliktet på de vilkår som angis i § 6 -33, selv om selskapsrepresentanten overskrider sin saklige kompetanse, f. eks. fordi: – Representanten overskrider det vedtektsfestede formålet, – Styret handler i strid med instruks fra GF, – Daglig leder handler i strid med styreinstruks, – Styret ikke er beslutningsdyktig, – Inhabile styremedlemmer har deltatt side 168
XI. 2. 7 Selskapets representasjon (3: 5) § Overskridelse av myndighet (forts. ) – § 6 -33 gjelder ikke: • Ved overskridelse av preseptorisk funksjonsfordeling mellom selskapsorganene • Ved overskridelse av preseptoriske regler utenfor aksjelovene, f. eks. Rt. 1995 s. 46 Nimbus (jf. gjennomgangen av aksjonæravtaler) • Om selskapet er forpliktet i slike tilfeller avgjøres av andre regler side 169
XI. 2. 7 Selskapets representasjon (4: 5) § Overskridelse av myndighet (forts. ) – Styret inngår avtale som er i strid med selskapets vedtektsbestemte formål – Utgangspunktet: asl. /asal. § 6 -33, § 2 -2 nr. 3 for AS og § 2 -2 nr. 4 for ASA og fregl. § 10 -1 (1) – Vurdering av medkontrahentens gode/onde tro – Oppsummering: selskapets vedtektsbestemte formål har liten betydning som begrensning i styrets legitimasjon side 170
XI. 2. 7 Selskapets representasjon (5: 5) § Overskridelse av myndighet (forts. ) – For at selskapet skal være ubundet kreves at medkontrahenten ”forsto eller burde ha forstått” at den/de som representerte selskapet overskred sin myndighet OG – At det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre disposisjonen gjeldende – Uklart hva som ligger i sistnevnte krav side 171
XI. 2. 8 Avtaler som krever generalforsamlingens godkjennelse side 172
XI. 2. 9. 1 § § Innledning Videreføring av tidligere rettstilstand (aksjelovene av 1910, 1957 og 1976) Nytt i 1997 lovene: – Åpner nå for ugyldighetssøksmål anlagt av de ansatte eller fagforening som omfatter 2/3 av de ansatte side 173
XI. 2. 9. 2 § Kan fremmes av – – § § § asl. /asal. § 5 -22 til 5 -24 søksmålsberettigede og søksmålsfrist Aksjeeier Styremedlem Daglig leder Flertall av ansatte Ikke krav til ”rettslig interesse” 3 -måneders frist Oversittes fristen er vedtaket ugyldig, asl. /asal. § 5 -23 side 174
XI. 2. 9. 3 asl. /asal. § 5 -22 (1) ”en beslutning av generalforsamlingen” § § § Bare adgang til å angripe realitetsvedtak Ikke adgang til å angripe vedtak som gjelder selve saksbehandlingen, men uriktig saksbehandling kan føre til at selve realitetsvedtaket blir kjent ugyldig Rt. 2003 s. 1501 Winge Reisebureau – Saksbehandlingen må ha hatt innvirkning på resultatet side 175
XI. 2. 9. 4 asl. /asal. § 5 -22 (1) ”er blitt til på en ulovlig måte eller for øvrig er i strid med loven eller selskapsvedtekter” § § Viser til vedtakets materielle innhold Gjelder ikke brudd på aksjelovens bestemmelser og ulovfestede aksjerettslige prinsipper, ikke lovgivningen generelt, jf. f. eks. asl. /asal. § 5 -21 Gjelder ikke brudd på aksjeeieravtale Gjelder brudd på vedtekter side 176
XI. 2. 9. 5 § § asl. /asal. § 5 -22 (1) ”en aksjeeier …kan reise søksmål” Ikke krav til rettslig interesse Aksjeeier behøver ikke være personlig berørt Ikke krav om at aksjene er ervervet før vedtaket ble truffet Ikke krav om at aksjeeier var tilstede da GF traff vedtak – Men, kan ikke gå til sak dersom aksjeeieren stemte for vedtaket side 177
XI. 2. 9. 6 § § § Dom for ugyldighet asl. /asal. § 5 -24 Ekstraordinær rettskraftvirkning: Hovedregel er at dom binder bare selskapsparter Dom som frifinner selskapet – hovedregel gjelder Unntak i asl. /asal. § 5 -24 – Dom som kjenner GFs vedtak ugyldiger bindende for alle som har rett til å reise søksmål etter asl. /asal. § 522 § Forholdet til 3. mann – Hovedregelen gjelder – dommen binder ikke 3. mann – Særlige regler i asl. /asal. § 6 -34 om avtaler inngått med styret som er ugyldig valgt side 178
XII. 1. 1 Hvorvidt andel kan skifte eier § Hovedregel for ANS – selskapsandel kan ikke overdras – Sel. § 2 -28 § Begrunnelse – Selskapsdeltagernes personlige ansvar – Personlig innsats i selskapet side 179
XII. 1. 2 Erververs stilling overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltagerne § Erverver trer inn i avhenders stilling m. h. t. Rettigheter og plikter, jf. sel. § 2 -30 (1) side 180
XII. 1. 3 Erververs stilling overfor selskapskreditorene § § § For forpliktelser som påhvilte selskapet ved overdragelsen hefter overdrager/erverver solidarisk, jf. sel. § 2 -30 (2) Solidaransvaret opphører når kreditor fritar avhender for ansvaret For forpliktelser som oppstår etter overdragelsen hefter bare erverver side 181
XII. 2. 1 Hvorvidt aksjen kan skifte eier (1: 2) § § Utgangspunkt: aksjer kan overdras AS: lovbestemte omsetningsbegrensninger gjelder dersom noe annet ikke er fastsatt i vedtektene – Forkjøpsrett, asl. §§ 4 -19 til 4 -23 – Styresamtykke, asl. §§ 4 -15 (2), 4 -16 og 4 -17 side 182
XII. 2. 1 Hvorvidt aksjen kan skifte eier (2: 2) § ASA: Fritt omsettelig dersom annet ikke er fastsatt i vedtektene (lov, avtale) – Forkjøpsrett må evnt. vedtektsfestes, asal. § 4 -5 (1) jf. (4) – Samtykke fra styret må evnt. Vedtektsfestes, asal. § 415 (2) side 183
XII. 2. 2 Erververs stilling (1: 2) § Aksjeselskap – Erverver har meldeplikt til selskapet, jf. asl. § 4 -12 – Har betydning for å bli innført i aksjeeierboken, jf. asl. § 4 -7 – Betydning for retten til å utøve aksjeeierrettigheter, jf. asl. § 4 -2 – Erverver må respektere samme forpliktelser som etter lov og vedtekter påhviler aksjeeierne på ervervstidspunktet side 184
XII. 2. 2 Erververs stilling (2: 2) § Allmennaksjeseselskap – Særlig intern meldeplikt for primærinnsidere, asal. § 412 • Sammenheng med verdipapirrettslige regler om innsidehandel (vphl. § 3 -3), og meldeplikt til børsen (vphl. § 4 -1) – Erververen får ikke bedre rett enn avhender til utbytte og utdelinger, asal. § 4 -13 (2) – Erverver må respektere vedtektene, asal. § 4 -13 (3) – Begrensninger i retten til å omsette/pantsette aksjer som ikke er registrert kan gjøres gjeldende mot erverver i ond tro side 185
XII. 2. 3 Avhenders stilling § § § I aksjeselskaper kan tidligere eier utøve rettigheter som aksjeeier så lenge disse ikke er gått over på erverver, asl. § 4 -2 (2) Unntak fra prinsippet om at aksjonærrettigheter bare kan utøves av den som reelt sett er aksjeeier, Rt. 1966 s. 1210 Polaris I allmennaksjeselskaper, asal. § 4 -2 (2) endret fra 1. januar 2007, samme kan nå avtales i ASA. side 186
- Velkommen igen guds engle små melodi
- Engle fra guds høje himmel
- Mineresepter.no/mineresepter/velkommen.jsp
- Yuridik til haqida
- Mexican hst
- Dehis.hst
- Telekom sindikat
- Hst-sfn
- Hst realview
- Hst image
- Joyce travelbee menneske til menneske forhold
- Billeder til billedanalyse
- Henvisning til psykiatrisk udredning børn
- Stte
- Rettskilder til fots
- Tekst til kald det kærlighed
- Jakobinerklubben
- Forventninger til lønn
- Nasjonalsangen til norge
- 15 til 50
- Papkasser til farligt gods
- Beklædning til kahyt
- Genbrug til syd
- Blandet tall
- Aktiviteter til demente ældre
- Hvor du sætter din fod lyrics
- Dynamisk tingsrett til eksamen
- Excel afrund til nærmeste 50
- Mantiqiy qonunlar
- Klassetur til polen
- Mellemmåltider småtspisende
- Erhvervskaution
- Rettskilder til fots
- Otto leholt
- Sankar sengupta
- Til- en transferhulpmiddelen
- Fra bekymring til handling
- Elektronisk søkort til pc
- Tekst nu falmer skoven
- Byggeriets faser dispositionsforslag
- Flyums model
- Svaleskab til grøntsager
- Kulhydrattælling
- 4000/8000
- Taltavle til 1000
- Hr-2017-959-a
- Vognmandsportalen
- Titanic
- Tilvækstlæren
- Kim larsen jutlandia tekst
- Blandekort til barn
- Tromlerenser til korn
- Skjelettet
- Nutqiy etiket nima
- Treo overforbrug
- Udnyttelse af loftsrum
- I østen stiger solen op melodi
- Kvalitetssikringsskemaer
- Bolalarda nutq rivojlanishi ppt
- Lån til lægepraksis
- Til lags åt alle kan ingen gjera
- Det dufter lysegrønt tekst
- 13 skalaen
- Livet er en dejlig gave
- Demokratiutvikling i norge fra 1800-tallet og fram til 1945
- Faglig læsning fra læseproces til læreproces
- Integreringsloven og voksnes rett til opplæring
- Deskriptiv problemstilling
- Erhvervsøkonomi til akademiuddannelserne
- Grunnisolasjon
- Desimalform
- Subsumsjon eksempel
- Til julebal i nisseland tekst
- Diqqatlariniz ushin raxmet
- Livspolise
- Kalkulationer på buffet
- Suturtyper
- Pi i excel
- Det kimer nu tekst
- Begravelsestale til far
- Kom til mig alle i som er trætte
- 20 spørgsmål til knallert
- Høje levertal
- Julebal i nisseland tekst
- Fremstillinger af barndommen analyserende artikel
- Romantikken litteratur kjennetegn
- åbne landskab svensk tekst
- No power of hell, no scheme of man bible verse
- Globaløkonomi til marketing og service
- Luft til vand varmepumpe virkemåde
- Sangere på vei til lundamo
- Spansk a mundtlig eksamen
- Referere til forelesning
- Huskeregler til teori
- Forventninger til praksisveileder
- Konference bord
- Forslag til problemstilling
- Lydbyggeren
- Qosımsha
- Hvilken still passer til mig
- Prøveoplæg håndværk og design
- Skillema dinke dinke du tekst
- Bevegelsesystemet
- Erhvervsøkonomi til akademiuddannelserne
- Engelsk a skriftlig eksamen
- Arnulf øverland modernisme
- Maniodepressiv pårørende
- Sop resume eksempel
- Kankurator
- Pakkeliste til hyttetur vinter
- Søg kandidat au
- Hvem er olivia rasmus seebach
- Prven
- One more sleep til christmas
- Skabelon til problemformulering
- Kontinentalsystemet napoleon
- Jordbærskum godteri
- Rettskilder til fots
- Det kimer nu til julefest
- Refleksbuen til strekkerefleksen
- Impressiv dysfasi
- Ustoz haqida insho
- Kvadrattall til 1000
- Dynamisk tingsrett til eksamen
- Bilagsscanning
- Kvalitetssikringsskemaer til byggeri
- Umbraco kursus
- Imperier fra oldtid til nutid
- Bygghalm til hest
- Forslag til logo
- Introduktion til den finansielle sektor i danmark
- Vores verdenshistorie
- Sårhelingsfaser
- Arbejdsdelingsprincipper
- Jernvitriol blandingsforhold
- Omsagnsled til genstandsled
- Robert van til
- Tilxat turlari
- Globaløkonomi til marketing og service
- Der låg han med høy til pute
- Fader tak for nattens hvile
- Qaraqalpaq tili mamleketlik til
- Ringe til peru
- Havebruser med solceller
- Nominell kontantstrøm
- Skolerejse til stockholm
- Frazeologiya qaraqalpaqsha
- Genoplivning guidelines
- Ilk yozuvlar tarixi
- Proceso de la gestión del conocimiento
- Tømidler
- Spædbarn øjenbetændelse
- Gamle og nye karakterskala
- Fra vugge til krukke
- Referere til nesh
- Mmsea act of 2007
- Curso de word 2007
- Realizar
- Solver excel 2007
- Management by stephen p robbins 9th edition
- T. trimpe 2007 http //sciencespot.net/
- Sale of goods and supply of services act 2007
- Biochemistry sixth edition
- 2007 slang
- Micro office word 2007
- Inei censo 2007 resultados
- Boardworks ltd 2007
- Stevenson and black 2007 inclusion spectrum
- 5 mars 2007
- Regression analysis excel 2007
- Lær excel 2007
- Pmt function in excel 2007
- Goal seek in excel 2007
- Copyright 2007
- Riskesdas 2007
- Matlab 2007
- Unemployed formula
- Putting people first 2007
- Rio 2007
- Puntajes psu 2007
- Wariancja excel
- 29052007
- 23 september 2007
- Who building blocks framework 2007
- Cpo katalogas 2007
- Keputusan menteri pupr no 1044/kpts/m/2018
- Iso 17025 laboratory management system