Oppgaver og tjenester i norsk idrett modeller fordeling

Oppgaver og tjenester i norsk idrett - modeller fordeling og organisering

Innhold i presentasjonen 1. 2. 3. 4. Hvorfor må vi endre oss nå? Bakgrunn forslagene Oppgaver og tjenester Tre forslag til organisering

Styringsgruppa Nordis Vik Olausson Vibecke Sørensen Erik Røste Akershus idrettskrets Norges idrettsforbund Norges Skiforbund Tore Rømo Sigbjørn Johnsen Marit Wiig Sondre Sande Gullord Trøndelag idrettskrets Norges idrettsforbund Norges Golfforbund Norges idrettsforbund Side 3

Prosjektgruppa Trond Søvik Norges Kampsportforbund Side 4 Pål Kristen Rønnevik Norges idrettsforbund Tina Thorsen Hedmark idrettskrets Kjell Bjarne Helland Kari Uglem Karen Kvalevåg Trøndelag idrettskrets Norges Triatlonforbund Norges idrettsforbund

Hvorfor endring? Faktagrunnlag og forankring

IPD 2015 -2019 Utvikle en organisasjonsutviklingsplan som skal bidra til: • • • Effektivisering Bedre samhandling Strukturelle endringer

Organisasjonen forventer endring 1. 2. 3. Klar støtte til digitalisering SWOT-workshopene kritiserte organisasjonens ineffektivitet Faktarapporten påpekte en rekke svakheter

SWOT-workshop Side 8 Styrker Svakheter • Frivillighet og dugnadsånd • Idrettslig kompetanse gjennomsyrer hele organisasjonen • Ineffektive beslutningsprosesser med interessekamper som gjør organisasjonen treg og lite endringsdyktig • Idretten er en folkebevegelse med sterkt lokalt omdømme og samarbeid • Forutsigbar økonomi, gjennom enerettsmodellen • Sterke felles verdier • Samfunnsoppdraget: folkehelse, integrering, bygging av lokalsamfunn • Utydelige mål, roller, ansvar og mandater • Svake fellesfunksjoner og IT-systemer

SWOT-workshop Muligheter Trusler • • Ineffektivitet i egen organisasjon • • Mer digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser Utvikling av organisasjonen gjennom sammenslåing av ledd, flere fellestjenester, færre styre og bedre samhandling Større trykk på samfunnsoppdraget • Enerettsmodellen svekkes av endringer i politikken og utenlandsk konkurranse • Kommersielle aktører overtar • Verdiforfall • Anleggsmangel • Idretten blir for dyr • Mister oppslutning i folket Side 9

Hovedutfordringer 1. Små enheter, med liten mulighet for profesjonalisering og utvikling 2. Mange styrer over idrettslagene - krevende å gjennomføre fellesidrettslige tiltak 3. Tvil om idrettsanlegg blir vektlagt 4. Behov for flere/bedre fellestjenester 5. Tydeligere retning og styring fra NIF-sentralt 6. Krav om profesjonelle tjenester

Andre utfordringer 1. Kvaliteten på idrettsråd varierer. Oppfølging fra idrettskretsene fremstår tilfeldig 2. Idrettskretsene små. Preges av utydelige styringslinjer 3. De fleste særforbund er små. Mangler kapasitet - strever med ressurser til aktivitet 4. NIF: vanskelig å samles rundt felles mål. IPD blir generell og lite forpliktende

Ledermøtet 2018 resolusjon «Norsk idretts ledermøte ønsker utvikling av idrettens organisasjonsmodell, med mål om en effektiv og endringsdyktig organisasjon tilpasset morgendagens krav til medbestemmelse, forenkling og digitalisering, til beste for aktiviteten i klubber og landet rundt» . Side 12

Vi bør være best på å utvikle oss! Side 13 Foto: Karl Filip Singdahlsen

Mål for Moderniseringsprosjektet/prossessen • • Styrke idrettens medlemsfokus Effektiv organisasjon med tydelig ansvar og rollefordeling Gode og effektive digitale løsninger Enhetlig styring av idretten

Modernisering: tre områder

Prosjektets tre deler 1. 2. 3. Organisering og fordeling av tjenester og oppgaver Digitaliseringsprosjekt Enhetlig styring av idretten

Nye digitale løsninger skal gi…. • • Profesjonell forvaltning av egne data og medlemsregistre Effektive og smarte fellestjenester Moderne samhandlingsløsninger Relevante verktøy for kunnskapsdeling i hele organisasjonen

En ny organisasjonsstruktur skal gi…. Måloppnåelse gjennom helhetlig styring og beslutningsdyktighet, tydelige roller og ansvar, gode strategier, klare prioriteringer, ressursfordeling og oppfølging på nasjonalt og regionalt nivå. Robuste fagmiljøer som samhandler og tilfører organisasjonen nødvendig kompetanse og utvikling av norsk idrett på viktige innsatsområder som idrettslag, anlegg, paraidrett, bredde- og toppidrett.

Designprinsipper 1. Mest mulig ressurser til aktivitet 2. Forenkle/forbedre tjenester og service til medlemmer 3. Mer effektiv organisasjon • • • Side 19 Maksimere felles tjenester/funksjoner gjennom digitalisering Tydelig ansvar/rolle nasjonalt/regionalt Spissede kompetansemiljøer, effektive arbeidsformer og god samhandling Effektivisere politisk styring, tydelig rolleavklaring styre/adm. nasjonalt/regionalt Helhetlig styring gjennom mål, strategier, prioriteringer, ressursfordeling og oppfølging

Arbeidsgruppa Pål Kristen Rønnevik (leder) Leder forretningsutvikling og fornying Side 20 Anja Veum Magnus Sverdrup Breddeidrettssjef Leder av internasjonal avdeling Trond Pedersen Richard Taylor Utviklingssjef Olympiatoppen Ekstern konsulent

Mandat for arbeidsgruppen • • Reviderte premisser for organisering Oppgaver og tjenester for idrettslag Fellesoppgaver og tjenester Sikring av felles verdier og rammevilkår Organisering og fordeling av oppgaver som støtter overordnet mål for idretten Styringsmodell som sikrer felles måloppnåelse og riktig fordeling av ressurser Hva mener vi med norsk idrett?

Vi snur pyramiden - medlemmene først Medlemmenes behov Idrettslagenes oppgaver Særforbundenes oppgaver Idrettskretsenes oppgaver NIF sentralts oppgaver Side 22

Medlemmenes behov gjenspeiles i idrettslagenes oppgaver Admin av, og forutsetninger for, aktivitet • Admin av grupper og lag • Tilgang på, og admin av, utstyr • Fordeling av trenings- og kamptid • Skaffe, utdanne og utvikle trenere, dommere, tillitsvalgte • Intern kommunikasjon • Admin av medlemskontingent, salg av materiell, inkl fakturering • Arbeidsprosesser ifm andre inntekter: sponsing, kiosk, søknader osv • Admin av grunndataen om medlemmer, trenere, dommere og tillitsvalgte • Regnskap, budsjett, rapporter • Utøve arbeidsgiveransvar Side 23 Organisasjonsleddene over leverer hjelpesystemer felles tjenester, og spisskompetanse

Effektive organisasjoner krever gode prosesser Side 24

Rollene på toppen setter rammen Norges Idrettsforbund/ Idrettskretsene/ fellesidrettslinje Særforbundene/ særidrettslinje • Følge opp felles mål • • Jobbe med rammebetingelser og forvalte felles midler Jobbe med idrettens rammebetingelser og lovpålagte oppgaver Utvikle idrettslagene til å gi et godt idrettslig tilbud lokalt • Utvikle konkurranse-tilbudet Sørge for at idrettslagene har tilgang på kompetanse og tjenester slik at lagene kan anvende ressurser på idrettsaktivitet • Støtte opp under talentutvikling og toppidrett/ landslagene for idretten • Levere spisskompetanse • Levere kostnadseffektive felles tjenester av høy kvalitet • Støtte særforbundenes toppidrettsarbeid. • Sikre internasjonale ambisjoner og forpliktelser Side 25 • •

Tre modeller

Felles for alle modellene • • • Idrettsting hvert annet år Samme balanserte tingsammensetning Redusert antall medlemmer av styrer nasjonalt og regionalt Halve styret på valg hver gang Tydeliggjøring av roller og ansvar Idrettsråd slås sammen i soner, i hovedsak i sammenfallende med offentlige regionråd, samt egne i idrettsråd i de største byene • Like nasjonale regler for representasjon på regionenes ting Side 27

Styrenes rolle spisses • Styrenes rolle skal konsentreres om ansvar for politisk oppfølging av strategisk planverk, overordnede idrettslige rammebetingelser, fastsettelse av budsjett og godkjenning av regnskap • Idrettsstyret og styrene i Særforbundene skal, som i dag, i tillegg kunne til- og avsette generalsekretær • Alle styreverv skal kunne kombineres med annet lønnet arbeid eller andre styreverv med godtgjørelse

Felles for alle modellene • Ressursdeling • Størst mulig bruk av fellestjenester • Bruk av teamorganisering Side 29

Ressursdeling

Flere fellestjenester og deling av spisskompetanse 1. 2. 3. 4. 5. Mål, oppfølging og styring Økonomiforvaltning Medlem- og idrettsstøtte Innkjøp- og avtaleforvaltning Digitale fellestjenester

Eks: fellestjenesten «økonomiforvaltning» Spesifikasjon av tjenesten • Automatisert regnskapsførsel og avstemning • Digital håndtering av lønn, godtgjøringer og utgiftsrefusjoner • Tilgang på moderne betalingsløsninger • Inngående og utgående digital fakturahåndtering • Rådgivning og maler for avtaler og kontrakter • Ivaretakelse av offentligrettslige krav og forsvarlig internkontroll • Tilgang på relevant og oppdatert styringsinformasjon • Budsjettering og rapportering

Flere fellestjenester og deling av spisskompetanse 6. 7. 8. 9. 10. HR Kommunikasjon Juridisk støtte Markedsføring og sponsorarbeid Anlegg

Eks: medlems- og idrettslagsstøtte Spesifikasjon av tjenesten • Etablering, sammenslåing og avvikling av idrettslag. • Registrering av medlemmer og tillitsvalgte. • Løsninger for toveiskommunikasjon med ulike aktører innenfor idretten og samarbeidspartnere (CRM) • Medlemskontingent og lisenser. • Resultatservice. • Informasjonssikkerhet og personvern. • Søknader (f. eks. knyttet til ordningene med utstyrsstøtte og momskompensasjon) og ikkeøkonomisk rapportering.

Godt teamsamarbeid og effektiv deling av kompetanse Side 35

Styrke kompetansen gjennom formaliserte fagteam NIF sentralt SF 1 Fagansvar IK 1 SF 2 IK 2 SF 3 IK 3 osv. Klubbutvikling kompetanseutv Fagteam Anlegg Fagteam Para Fagteam Barn & ungdom Fagteam Andre områder Fagteam Idrettslagene / Særkrets

Effekt av team-modell • • • Flere spesialister inne hvert fagområde - tett og lik behandling i hele landet Økt samhandling = frigjøring av ressurser til aktivitetsutvikling Idrettskretsene får kompetanse særforbund og idrettslag vil benytte

Tre alternative forslag for organisering

Modell 1: 11 fellesidrettslige regioner (dagens idrettskretser) stimulere til særforbunds allianser. • • • 11 fellesidrettslige regioner Stimulere til allianser mellom særforbund ved bruk av økonomiske incentiver Maksimalt samme antall særkretser som fellesidrettslige regioner

Modell 1 Fordeler Ulemper • Demokratisk forankret regionalt ledd som samsvarer de forventede nye fylkesgrensene • Desentralisert fellesidrettslig struktur • Mer effektive særforbund • Bedre samsvar i strukturene mellom særkrets og fellesidrettslige regioner • Mer robuste idrettsråd • Tydeligere rollefordeling • Forsterket beslutningsevne • Forsterket kompetanse • • Side 40 Utfordrende for enhetlig styring av idrettskretsene Fellesidrettslige regioner med små miljøer Fortsatt mange særforbund med svært små miljøer Muligens redusert kontakt med kommunen ved regionalisering av idrettsråd

Modell 2: Syv regioner og samarbeid på særforbundssiden 1. Syv fellesidrettslige regioner (i dag kalt idrettskretser). 2. Olympiatoppen følger strukturen med syv regioner, klar styringslinje fra sentralt hold ressursmessig og faglig. 3. Egne regionstyrer: tydeligere og mer avgrensede mandat. 4. Skape færre robuste og utviklingsorienterte særforbund, samt samle flere i større fellesadministrative enheter/allianser. Ambisjonen er å redusere antallet særforbund med en tredjedel. Dette kan oppnås ved bruk av ulike incentivordninger. 5. Maksimalt samme antall særkretser som det er fellesidrettslige regioner.

Modell 2 Fordeler Ulemper • Sterkere og mer robuste fellesidrettslige miljøer som kan ta et regionalt perspektiv • Tyngde i dialog med fylkespolitikere og Stortingsbenkene • Muliggjør mer enhetlig styring og oppfølging regionalt • Enda mer effektive særforbund • Mer robuste idrettsråd • Tydeligere rollefordeling • Forsterket beslutningsevne • Forsterket kompetanse • Ikke « 1 til 1» i forhold til fylkeskommunene • Større geografisk distanse mellom regionalt fellesidrettslig organisasjonsledd og idrettslagene • Mulig redusert kontakt med kommunen ved regionalisering av idrettsråd • Noen mindre særidrettslige miljøer må bli del av større organisatorisk enhet • Mer intern spenning mellom grener i noen særforbund Side 42

Modell 3: syv regioner, direkte rapportering og færre særforbund 1. Syv fellesidrettslige regioner uten egne styrer – direkte rapporteringslinje til Norges Idrettsforbund. 2. Olympiatoppen følger strukturen med syv regioner, klar styringslinje fra sentralt hold ressursmessig og faglig. 3. Etablering av valgmøte i forkant av idrettstinget med valg av fellesidrettslig regional representasjon. Det må utredes nærmere hvordan en skal sikre en god og demokratisk representasjon på valgmøtene. 4. Skape færre, robuste og utviklingsorienterte særforbund, samt samle flere i større fellesadministrative enheter/allianser. Ambisjonen er å halvere antallet særforbund. Dette kan oppnås ved bruk av ulike incentivordninger. 5. Det skal være maksimalt samme antall særkretser som det er fellesidrettslige regioner.

Fordeler og ulemper ved modell 3 Fordeler Ulemper • Sterkere og mer robuste fellesidrettslige miljøer som kan ta et regionalt perspektiv • Tyngde i dialog med fylkespolitikere og Stortingsbenkene • Muliggjør enda mer enhetlig styring og oppfølging regionalt • Enda mer effektive særforbund • Mer robuste idrettsråd • Tydeligere rollefordeling • Forsterket beslutningsevne • Forsterket kompetanse • Ikke « 1 til 1» i forhold til fylkeskommunene • Ingen demokratisk fundert fellesidrettslig regional enhet • Ingen politisk representasjon som kan matche den regionale politiske strukturen • Større geografisk distanse mellom regionalt organisasjonsledd og idrettslagene • Muligens redusert kontakt med kommunen • Mange mindre særidrettslige miljøer må bli del av større organisatorisk enhet • Mer intern spenning mellom grener i noen særforbund Side 44

Mål for prosjektet • • Styrke idrettens medlemsfokus Effektiv organisasjon med tydelig ansvar og rollefordeling Gode og effektive digitale løsninger Enhetlig styring av idretten

Samrådene er del av en større prosess Ledermøte Forslagene publiseres Høringsnotatet publiseres Idrettsstyrets behandling Saken oversendes Idrettstinget Tinget fatter vedtak 26. mai Uke 38 Uke 43 13. des 24. april 2019 26. mai 2019 MILEPÆL ARBEID • Faktagrunnlag • Arbeidsgruppens 3 forslag • Samråd • Høringsuttalelser • Gjennomføre enklere tiltak