SUBSTANTIV SUBSTANTIV EGENNAVN FELLESNAVN NAVN P MENNESKER LAND

SUBSTANTIV

SUBSTANTIV � EGENNAVN � FELLESNAVN � NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER � Skrives med stor forbokstav � ORD MED EN, EI ELLER ET FORAN � KAN BØYES I ENTALL, FLERTALL, BESTEMT OG UBESTEMT FORM � Fellesnavn er navn på mange av samme slag. � Skrives med små bokstaver

�Noen substantiver forteller hvilket land en person kommer fra, for eksempel svenske, nordmann, spanjol. Disse substantivene skal ha liten forbokstav. Liten forbokstav skal du også bruke i navn på dager, måneder og høytider. Eksempler: mandag, påske, jul, januar, juli

Substantiv EGENNAVN FELLESNAVN � Lise, Sarah, Abir, Nils, �hus, vindu, bord, tak, Hans, Mohamed � Nilsen, Hansen, Pedersen � Norge, Eritrea, Sudan, Somalia, Afghanistan, Libya � Oslo, Paris, London, Kabul, Asmara, Kongsberg � Lågen, Glomma � Tunhovdfjorden, Mjøsa gulv, ark, viskelær, penal �gardin, vegg, stol, pult, blyant, linjal, �dør, tavle, lampe, saks, bok

3 forskjellige kjønn: 1. hankjønn 2. hunkjønn 3. intetkjønn

Bøying av substantiv Entall, ubestemt form hankjønn hunkjønn intetkjønn Entall, bestemt form en gutten ei jente jenta et huset Flertall, ubestemt form Flertall, bestemt form gutter jenter hus guttene jentene husa/ husene

� Hun har en gutt. � Gutten bor på Kongsberg. � Hun liker å erte gutter. � Hun kjenner alle guttene på Norefjord.

�Jeg har ei jente. �Jenta mi heter Nina. �Mange jenter har langt hår. �Jentene på Rødberg er pene.

� Vi eier et hus. � Huset vårt er rødt. � I gata vår er det mange hus. � I husene bor det familier.

Ord som bare brukes i entall abstrakter dåp, dåpshandlinger �beundring �dåp �humør �død �mørke �søvn �tillit �trøst �varme �tørst �ærlighet �gjeld �fred �hevn �nytte �nød �sult

Ord som bare brukes i entall stofford dobbeltrolle �kjøtt Jeg så tre bjørner Det var mye bjørn i disse traktene. � hvalross � laks � orm � rein � ulv � sel � torsk � ørret � kvist � løk � stein �gress �mel �tjære �olje �koks �ull �vin �tobakk

Ord som bare brukes i flertall Latinsk flertall på a Latinsk flertall på i �faktum – flere fakta �En stimulus – flere �plenum – flere plena �medium – flere media �visum – flere visa stimuli

Ord som bare brukes i flertall Lånord fra engelsk: �chips �cornflakes �koks �snacks Caps-ord �binders �kjeks �pins �tips �triks �tanks �scones �øreklips �kaps

Spesiell bøyning, ord på –ium, -ie �et akvarium –akvariet-flere akvarier- alle akvariene � Et massemedium-massemediet-flere massemedier-alle massemediene � Disse hankjønnsordene bøyes som ordene ovenfor: � Bakterie-bakterien-bakterier-bakteriene (m) � Glorie � Orgie � Premie � Serie � Studie

Dobbelt bestemmelse �Er spesielt for norsk og svensk språk �Substantivet bestemmes både av den etterhengte artikkelen og av et utpekende ledd.

Dobbelt bestemmelse �Den pene dama, heter Hannah. �Jeg vil lese den boka. �Han kjøpte det huset. �Dette programmet ble laget i fjor. �Det er hatten min. �De bøkene der er interessante. �Denne pennen er blå �Disse pennene er blå.

Dobbel bestemmelse �Når substantivet har �Den ukjente soldaten konkret individuell betydning: �Den hvite mannnen (en bestemt mann, han som i formiddag fikk en malerpøs over seg) (en bestemt person) �Den norske sjømannen (han som var innom butikken i går)

Latinske substantiver �Latin hadde ikke noen bestemt artikkel, så disse ordene brukes sjelden eller ikke med artikkel på norsk: �maksimum �publikum �unikum �basis �ekvator �praksis �pluss �minus

Yrke, klasse, stilling, nasjonalitet, religionstilhørighet �Et substantiv som betegner yrke, stand, klasse, stilling, nasjonalitet, religionstilhørighet o. l. , altså en (mer eller mindre) bestående egenskap, opptrer uten artikkel i vendinger som disse: �Hun er lege. �Abel ble sauegjeter. �Han er sosialdemokrat og katolikk. �De valgte ham til konge.

Ikke alltid bestemt artikkel ved substantiv som ender på –on: �Han gikk til stasjonen. �Hun snakker i telefonen.

Karakteristikk med ubestemt artikkel �Når det predikativet karakteriserer en person på en eller annen måte, dvs tillegger ham en eller annen egenskap, da har vi derimot ubestemt artikkel: �Han er en tyv. �Han er en idiot. �Han er et geni. �Han er et svin. �Ha er en drittsekk.

Faste vendinger med enkelt bestemmelse �Den første kjærlighet �Det gode selskap �Den siste hvile �Det glade vanvidd �Den siste olje �De brede lag �Det frie ord �De evige jaktmarker �Det annet kjønn �Den evige fred �Det glade budskap �Den siste mohikaner �Det første bud �De skrå bredder �Det norsk flagg �Den franske revolusjon

Enkelt bestemmelse �Det hvite hus �Den hvite mann �Den røde plass �Den evige sne �Den ukjente soldat �Den største uro �De lekreste retter �Han så ut som den verste fant �Dette kan det ikke være den minste tvil om. �Det franske kjøkken

�…med den forklaring at han hadde vært syk. �Hun satte seg det mål å ta eksamen. �…de forholdsregler som vi må ta. �…den vei han måtte vandre

GENITIV 1 �Genitiv kan du lage ved å legge til -s til et substantiv. Både egennavn og fellesnavn kan få eieform. �elevens bok �lærerens stemme �Sverres hoppetau �skipets kaptein

GENITIV 2 �Genitiv kan du lage ved hjelp av preposisjoner. �Boka til eleven, stemmen til læreren, hoppetauet til Sverre, kapteinen på skipet

Genitiv 3 �Noen substantiver ender på -x og -s. Disse kan få genitiv med apostrof. �Sveits' landsbyer, Marx' teorier

GENITIV 4 �Vi bruker genitiv i tidsuttrykk foran et annet substantiv. �ti minutters pause �to ukers ferie �fem års avspasering

GENITIV 5 �Vi har en del faste uttrykk med genitiv etter til. �Vi gikk til fots. �Gjestene satte seg til bords. �Vi dro til fjells.

GENITIV 6 �I flere tilfeller kan det være lurt å unngå genitiv på -s. �bygdas folk – bygdefolket �luftas fuktighet – luftfuktigheten

Konkrete og abstrakte substantiv �Substantiv vi kan se, høre eller ta på, kaller vi konkrete substantiver. Abstrakte substantiver kan vi ikke se, høre eller ta på. KONKRETE: �mann, klode, hund, gutt, hyl ABSTRAKTE: �Kjærlighet, tanke, følelser, tid

OPPGAVER �http: //www. norsknettsk ole. no/ressurssidene/vie w. cgi? &link_id=0. 6262. 6 271&spraak=bm �http: //ndla. no/nb/node/ 20356? fag=27&meny=6 08

KILDER www. norsknettskole. no