Psykologi Intro integrasjon og oversikt Frode Svartdal Ui

Psykologi Intro – integrasjon og oversikt Frode Svartdal Ui. Tø Rogaland okt. 2012 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 1

Psykologiens temaer n Kognisjon n n Endring n n Affekt, holdninger, tiltrekning, antipati, … Det sosiale individ n n Utvikling, læring, motivasjon, terapi, … Det emosjonelle individ n n Persepsjon (oppfatning av noe), hukommelse, tenkning, språk, … Samhandling, sosial kognisjon, gruppeprosesser, … Individuelle forskjeller n n 10. 03. 2021 Normal variasjon: Evner, intelligens, personlighet Normalitet vs. patologi: Psykiske lidelser, … FRODE SVARTDAL 2

Sansning og persepsjon Sansning = stimulering av et sanseorgan Persepsjon = tolkning av sanseinntrykk 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 3

Sansning: Synssansen 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 4

Persepsjon n Persepsjon er påvirket av vår erfaring n konstruktiv: vi bidrar selv i fortolkningen n automatisert n “selvsagt” (vanskelig å ikke la seg fange av en tolkning) n 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 5

Persepsjon: Påvirket av erfaring 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 6

Persepsjon: Påvirket av erfaring Lys 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 7

Persepsjon: Konstruktiv Kontekst avgjør hvordan noe oppfattes 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 8

Persepsjon: Konstruktiv Gestaltpsykologene (Wertheimer, Köhler, Koffka) Prinsipper for persepsjon Nærhet Likhet Closure 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 9

Persepsjon: Konstruktiv hukommelse n Bartlett (1932): Hukommelse som en kreativ (konstruktiv) prosess n n Folk leste en historie/så på bilder senere gjenfortelling etter hukommelsen var preget av at folk “konstruerte” sin egen meningsfulle tolkning I dag: Vitnepsykologi (Loftus) 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 10

Persepsjon: Konstruktiv 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 11

Persepsjon: ”Selvsagt” 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 12

Persepsjon: ”Selvsagt” Se: http: //www. michaelbach. de/ot/sze_shepard. Tables/index. html 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 13

Persepsjon - illusjoner 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 14

Persepsjon - illusjoner 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 15

Sosial persepsjon n Persepsjon kan være av objektive stimuli: objekter, lukter, lyder, … n sosiale stimuli: mennesker, sosiale hendelser, … n 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 16

Sosial persepsjon n Inntrykksdannelse av en annen person n Sosial persepsjon/sosial kognisjon n n Førsteinntrykk Sentrale trekk ved personen (“kald”, “varm”) Hvordan oppfatter/tenker om andre, oss selv, sosiale situasjoner? Attribusjon n 10. 03. 2021 Hvordan årsaksforklarer vi sosiale hendelser? FRODE SVARTDAL 17

Attribusjon: Eksempel n Sosial hendelse: n n Per strøk til eksamen i matte Hvordan forklarer vi slike hendelser? n Typisk ut fra situasjoneller disposisjonelle årsaker n n 10. 03. 2021 Situasjonell: “Per strøk fordi oppgavene var så vanskelige” Disposisjonell: “Per strøk fordi han er dum” FRODE SVARTDAL 18

Attribusjon: Betydning n n Betyr det noe hvordan vi attribuerer? Eksempel: n n 10. 03. 2021 1. Jeg mislykkes “Å, jeg er så dum” vs. 2. Jeg mislykkes “Oppgavene var så vanskelige dette semesteret” 1 er disposisjonell, stabil vanskelig å endre 2 er situasjonell, ustabil lett å endre FRODE SVARTDAL 19

Attribusjon: Betydning n Lært hjelpeløshet (Seligman, og senere attribusjonsteori) n n Attribusjon ved suksess og fiasko (skole) n n Attribusjon til ukontrollerbare, stabile årsaker: ”Det nytter ikke uansett hva jeg gjør” Effekter av attribusjoner (B. Weiner) Attribusjon i tolkning av andres atferd n 10. 03. 2021 En annen skubber til deg: Uhell vs. ond hensikt FRODE SVARTDAL 20

Attribusjon: Betydning n n Wilson og Linville (1982): Sammenhengen mellom lært hjelpeløshet og prestasjon hos nye studenter Nye studenter startvansker i studiet. Nye studenter er sikkert spesielt utsatt hvis de etablerer uheldige attribusjonsmønstre, dvs. hvis de etablerte stabile, interne og globale attribusjoner til startvanskene. Eksperimentgruppe: Oppmuntret til å forandre attribusjoner overfor de problemer, fra stabile til ustabile årsaker (a) færre sluttet studiene etter 2. studieår (b) bedre karakterer ett år etter undersøkelsen (c) presterte bedre på en standardisert akademisk test Kontrollgruppe: Ingen beskjed 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 21

Læring • • Erfaring • • • Endring av atferd som følge av erfaring Egenerfaring Andres erfaring Erfaring • • 10. 03. 2021 Konsekvenser av handling: Feil, positive og negative utfall, … Sammenheng mellom ting vi opplever: ”Føler meg så uggen i dag” senere forkjølelse FRODE SVARTDAL 22

Læring: Ulike læringsformer Klassisk betinging n Operant/instrumentell betinging n Kognitive læringsformer n 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 23

Læring: Klassisk betinging Pavlov En etablert refleks knyttes til en ny stimulus 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 24

Læring: Klassisk betinging 1. Mat sikling 2. Ringing mat 3. Ringing sikling 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 25

Læring: Klassisk betinging Ulike nøytrale stimuli kan knyttes til en stimulus … som utløser en ulært ubehagsreaksjon 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 26

Læring: Klassisk betinging n En tidligere nøytral stimulus får ny “mening”: Den signaliserer at en viktig biologisk stimulus vil inntreffe n Eksempel: Kreftpasient får morfin mot smerte n n n 10. 03. 2021 Sprøytestikk i starten: Ingen spesiell “betydning” Sprøytestikk senere: Varsler at kroppen får tilførsel av en viktig biologisk stimulus, morfin Toleranse: Effekten av morfininjeksjonen reduseres ved gjentatt administrasjon FRODE SVARTDAL 27

Læring: Klassisk betinging Effekt av morfin tidlig i behandlingen Effekt av morfin etter gjentatt administrasjon Forklaring: Kroppen “lærer” ved å etablere en motreaksjon som hemmer effekten av morfininjeksjon 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 28

Læring: Klassisk betinging Andre viktige eksempler hvor klassisk betinging er viktig: n n 10. 03. 2021 Læring av frykt, fobier Læring av aversjon mot smak, lukt …dvs. situasjoner hvor autonome reaksjoner til stimuli foregår Behandling av frykt, fobier, smaksaversjon FRODE SVARTDAL 29

Læring: Læring ved konsekvenser n n Klassisk betinging angår læring knyttet til reflekser Operant/instrumentell betinging angår væring knyttet til handlinger n n n 10. 03. 2021 Kjøper flakslodd, skraper gevinst Øker sannsynligheten for at man kjøper flakslodd Konsekvensene påvirker fremtidig sannsynlighet FRODE SVARTDAL 30

Læring: Læring ved konsekvenser n n Viktige forskere: Thorndike, Skinner Prinsipper: n n n 10. 03. 2021 Belønning - forsterkning Straff - reduksjon Ekstinksjon – avlæring av lært respons FRODE SVARTDAL 31

Læring: Læring ved konsekvenser n n Hos mennesker: Læring ved konsekvenser behøver ikke være bevisst Belønning av og til gir vanligvis sterk læring n n n 10. 03. 2021 Eksempler Masing hos en 4 -åring Spilleatferd Nevrotisk atferd … FRODE SVARTDAL 32

Bevissthet, ubevissthet n n n Viktig tema i psykologiens historie, men da gjerne i form av ubevissthet (Freud) Viktig tema i moderne psykologi Hva er bevissthet (og det motsatte)? n n 10. 03. 2021 Bevissthet: Erkjennelse (og sevlerkjennelse), verbal beskrivelse, gjenkjennelse, kontroll Ubevisst: At vi ikke er i stand til å erkjenne, kan ikke lett verbalisere, lav grad av kontroll FRODE SVARTDAL 33

Bevissthet, ubevissthet n Mye av det vi gjør, gjør vi automatisk, uten bevisst tenkning Handling på “autopilot” n n Hvorfor? n n Sosiale ritualer (hilsing) Svar på anmodninger … Gjør noe ofte (automatiseres lav grad av bevisst styring) Viktig skille: n n 10. 03. 2021 Automatisert (lav grad av bevissthet) Kontrollert (høy grad av bevissthet) FRODE SVARTDAL 34

Hukommelse, glemsel • • • Alt vi ”kan”, er lært huskes Hukommelse: Inntak, lagring, gjenhenting Vi ”kan” ting på ulike måter • Semantisk: Informasjon, fakta: Lett å verbalisere • • Episodisk: Erindring om noe som har hendt • • ”Jeg glemmer aldri de vaflene bestemor lagde” Prosedyriell: Handlinger, ferdigheter • • ”Jeg husker oppskriften på vaffelrøre” ”Jeg kan lage vafler” Ulik grad av bevissthet vedr. hva vi husker • • 10. 03. 2021 Eksplisitt (husker bevisst) Implisitt (husker indirekte) FRODE SVARTDAL 35

Hukommelse, glemsel n Former for hukommelse n Episodisk: Bestemte erfaringer, hendelser n n Semantisk: Kunnskaper, informasjon (vet at) n n “New York er en av verdens største byer” Prosedyriell: Vet hvordan n 10. 03. 2021 “Jeg husker godt da jeg besøkte New York første gang” “Jeg kan lage byens beste brød” FRODE SVARTDAL 36

Hukommelse, glemsel Konstruktiv hukommelse n Hukommelse er ikke alltid en gjenhenting av noe vi vet eller har opplevd, men noe vi … antar, mener, tror … vi har opplevd n Mao: Vi fyller inn hull og skaper like mye som vi gjenhenter n Vitneutsagn n False memory syndrome 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 37

Tenkning, skjemaer n Skjema: En forestilling om hvordan noe er n n “En tyv … “ Vårt skjema av en “tyv” vekkes til live “Eva er hjemmeværende husmor…” Vårt skjema av en “husmor” vekkes til live Skjemaer letter oppfatning av virkeligheten, … men vil samtidig kunne forlede oss: Det vi ikke ser, “fyller vi inn” ut fra skjemaet 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 38

-Emosjonelle uttrykk Emosjoner -Fysiologiske reksjoner Selv-rapporterte følelser Humør (mood) Affektive lidelser Personlighets trekk Sekunder Minutter 10. 03. 2021 Timer Dager Uker FRODE SVARTDAL Måneder År Hele livet 39

Emosjoner Komponenter: • • • Kognitive Fysiologiske Atferdsmessige 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 40

Motivasjon n n Det som driver oss til handling Ulike faktorer n n n 10. 03. 2021 biologiske (eks. mangeltilstand) kognitive (eks. balansetenkning) emosjonelle (tiltrekkes, frastøtes) handling (eks. balansetenkning) incentiver (noe som lokker) … FRODE SVARTDAL 41

Og MYE mer… 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 42

Teori: Et eksempel 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 43

Dissonansteori n n Leon Festinger (1957) Dissonans n en ubehagelig emosjonell tilstand n n oppstår hvis det er konflikt mellom to tanker, eller mellom tenkning og handling Eksempel: “Jeg røyker” og “Jeg vet at det er farlig å røyke”) Dissonans n motivert til å få denne redusert n n 10. 03. 2021 enten ved å endre atferd (slutte å røyke) eller underminere kognisjonen (“jeg har nå hørt at det ikke er så farlig å røyke”; “Anna har røykt siden hun var 8, nå er hun 95 år gammel og er frisk som en fisk”). FRODE SVARTDAL 44

Dissonans anvendt • • Du er i et selskap, og blir budt en rett som ser j…… ut. Du spiser, men dette var ikke spesielt godt, nei Tenk deg at dette skjer hos en venn som sier følgende: • • “dette MÅ du prøve” (STERK OPPFORDRING), eller “prøv dette hvis du vil smake noe nytt” (SVAK OPPFORDRING) Du spiser altså Ut fra dissonansteori, i hvilken situasjon vil du, hvis du bes om å vurdere maten etter at du har spist den, like den best? 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 45

Dissonans anvendt II En parallell studie: To grupper barn: • En gruppe fikk STRENG beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) • En annen gruppe fikk MILD beskjed om ikke å leke med en attraktiv leke, så mulighet til å leke med leken (en mulighet de ikke benyttet) Begge gruppene ble så bedt om å vurdere den “forbudte leken”. Hvilken av gruppene vil vurdere den forbudte leken som mest attraktiv? 10. 03. 2021 FRODE SVARTDAL 46