Psykologi Intro Frode Svartdal Ui T V14 09

Psykologi: Intro Frode Svartdal Ui. Tø V-14 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 1

Pensumboka: Martin et al. (2013) n Meget grundig og omfattende n …nesten for grundig og omfattende… n Pedagogisk (forklarer og eksemplifiserer) n Diskuterende n Oppdatert n Tilpasset europeiske brukere 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 2

Grunnleggende premisser Martin et al. 18 forskjellige temaer 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 3

PSY-1000 PSY-1001 PSY-1002 Metode Historie PSY-1001 «Alle» temaer • • Beskrivelse Forståelse Integrasjon Vurdering Nivå PSY-1000 Utvalgte temaer 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL • Beskrivelse

Denne gang 1. 2. 3. 4. 5. 6. Hva er egentlig ”psykologi”? Historie og moderne perspektiver Viktige temaer Metode – kjapp skisse Psykolog(i)utdanningen i Norge Studieråd 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 5

Studieråd 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 6

Studieråd n Tenk 3 nivåer n Studieferdigheter n n n Konkrete kunnskaper n n 1000 nye ting skal læres! Oversikt n 09. 06. 2021 Er mine ferdigheter som student gode? Hva kan forbedres? Alle de 1000 tingene kan samles i gode landskapsbilder som gir oversikt FRODE SVARTDAL 7

Studieråd Lag deg en plan Aktiv, spørrende, “faglig” sosial • • • Bli kjent medstudenter Diskutere fagstoff med andre Ta ordet i en gruppe Si at du ikke er enig i noe Si at du er enig i noe Spørre om noe du ikke forstår Takke hvis du får god hjelp Forklare noe til en annen Delta på seminar … 09. 06. 2021 • • Hva vil du med årsstudiet? Hva gjør du for å komme i havn? Vurder underveis: Fungerer det du gjør i forhold til planen? Endre på det som ikke funker Gode lesevaner • • Lese på en måte som gir deg forståelse Lese jevnt gjennom semesteret Skrive oppsummeringer av det du leser Lese grundig, nøye, detaljfokusert Lese kjapt, bla gjennom boken Sjekke ulike kilder om samme tema … FRODE SVARTDAL 8

Studieråd My. Psych. Lab Vær kritisk til stoff fra nettet! www. wikipedia. no – ingen faglig sjekk på innholdet www. snl. no – fagansvarlige som sjekker www. ted. com – mange ypperlige foredrag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 9

Hva er psykologi? 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 10

Hva er psykologi? STUDIET AV INDIVIDETS Reaksjoner Handlinger … Kognisjon Tanker Opplevelser Forventninger … Følelser Motivasjon … Emosjon Atferd 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 11

Hva er psykologi? n n n Carlson et al. : ”Psychology is the scientific study of behavior” ”-logi” = vitenskap, lære Psyke (opprinnelig, fra gresk): ”liv”, ”pust” Psyke (i dag): ”mind and behavior” ”Mind” = … hmmm… ”Behavior” = … hmmm… Psykologi = ”det vitenskapelige studiet av levende organismers handlinger, reaksjoner, tanker, følelser, …” 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 12

Psykologiens temaer n Atferd, handling n n Kognisjon n n Oppfatning av andre, handling overfor andre, atferd når andre er til stede Individuelle forskjeller n n Negative: Smerte, avsky, mislike, frykte; Positive: Lyst, like, ønske, ville Sosial atferd n n Endring med økende alder, endring som følge av erfaring Følelser og motivasjon n n Oppfatninger, forståelse, vurderinger, beslutninger, bedømmelser Utvikling og endring n n Det vi gjør; reaksjoner på noe Intelligens, evner, personlighet, (psykisk) helse Biologiske korrelater n 09. 06. 2021 Hjerne, nervesystem, hormonsystem FRODE SVARTDAL 13

Psykologiens tema Sosial Handlinger Reaksjoner • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 14

Psykologiens tema Sosial Tanker Oppfatninger Fordommer Forventninger Skjemaer • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 15

Psykologiens tema Sosial Like Mislike Glede Frykt Smerte • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 16

Psykologiens tema Sosial CNS ANS Hormoner Gener Skader Evolusjon • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 17

Normer Verdier Andres nærvær Språk Kultur Psykologiens tema Sosial • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 18

Psykologiens tema Sosial • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL IQ Personlighet Helse Kognitiv stil Individuelle forskjeller 19

Psykologiens tema: Eksempel Sosial Aggresjon • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 20

Psykologiens tema: Eksempel 2 Sosial Fedme • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 21

Psykologiens tema: Eksempel 3 Sosial Smerte • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 22

Psykologiens tema: Eksempel 4 Sosial Valg • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 23

Psykologiens tema: Eksempel 5 Sosial Depresjon • Atferd • Kognisjon • Emosjon Biologisk grunnlag 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Individuelle forskjeller 24

Psykologien er… n Omfattende! n n Forskningsbasert n n 20 (+/-) delområder Sterk vekt på holdbarhet i konklusjoner Praktisk anvendbar n 09. 06. 2021 Klinisk (terapi), rådgivning, konsultasjon, … FRODE SVARTDAL 25

Andre kjennetegn: n n Vitenskap er kumulativ: Ny kunnskap bygger på allerede etablert kunnskap Sterk vekt på biologisk grunnlag for atferd og mental aktivitet n Evolusjonsperspektiv n Analyser foregår på ulike nivåer n 09. 06. 2021 “Levels of analysis” – samme fenomen kan belyses på ulike nivåer FRODE SVARTDAL 26

Tilnærminger og perspektiver 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 27

www. psychclassics. yorku. ca/ Historie Forløpere (filosofi) Viktige senere forløpere og fagområder De store skolene Strukturalisme 1893 Locke Berkeley Hume Descartes Kant Darwin Galton Fysiologi Anatomi Medisin 09. 06. 2021 Wundt, Titchener Viktige senere retninger Psykobiologi 1929 Lashley, Hebb, Sperry Funksjonalisme 1896 Første psyk. laboratorium Wundt 1879 James, Dewey, Angell Psykoanalyse 1895 Freud Gestaltpsykologi 1912 Wertheimer, Köhler, Koffka Behaviorisme 1913 Humanistisk psykologi 1961 Maslow, Rogers Kognitiv psykologi 1965 Miller, Neisser Watson, Skinner FRODE SVARTDAL 28

Dagens psykologi: Ingen «skoler» men perspektiver Tematisk bestemt 09. 06. 2021 Biologisk Kognisjon Motivasjon Utvikling Sosial Personlighet Klinisk … FRODE SVARTDAL 29

Dagens psykologi: Ingen «skoler» men temaer Språkutvikling Holdningsendring Stamming Spiseforstyrrelser 09. 06. 2021 Fobier FRODE SVARTDAL 30

Dagens anvendte psykologi: Ingen «skoler» men «best kunnskap» og «best practice» Klinisk psykolog får en pasient med fobi Hva sier forskningen i dag? • Årsaker • Behandling Fobi Kognitiv terapi 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 31

Moderne perspektiver/disipliner 09. 06. 2021 >20 temaer. FRODE SVARTDAL 32

Psykodynamisk perspektiv • • Freud: Psykoanalyse Vektla • • • Ubevisste prosesser Betydningen av uløste konflikter I dag: Psykodynamisk perspektiv 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 33

Atferdspsykologi • • • Opprinnelig: Watson (1912) Tema: Atferd Behaviorismen: • • • Watson Hull Skinner … I dag: Atferdsanalyse (se www. atferd. info) 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 34

Ulike behaviorismer n Watson: Behaviorismens far n n Vekt på objektivitet og observerbarhet Senere behaviorister Hull, Tolman (purposive behaviorism) forløpere for kognitiv psykologi n Vekt på modeller og teori: n Vekt på beskrivelse av lovmessigheter (ikke teori): Skinner (radikal behaviorisme) http: //www. storenorskeleksikon. no/ Behaviorisme 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 35

Biologisk perspektiv • • • Darwin: Utviklingslæren Medisin, hjerneforskning, genetikk, … Hvilke biologiske mekanismer er viktige for ulike psykologiske fenomener? • • Hjernen Nervesystemet Hormonsystemet Dominerende felt i moderne psykologi 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 36

Kognitivt perspektiv • • • Historisk: Gestaltpsykologi Moderne: Betydningen av kognisjon for ulike psykologiske funksjoner Kognisjon: Det som har med tenkning – i en vid forstand – å gjøre • • • 09. 06. 2021 Informasjonsbehandling Problemløsning … FRODE SVARTDAL 37

Sosialt perspektiv • Individet i en sosial sammenheng • • Sosialpsykologi: Stort, viktig tema! Kultur, samfunn – hva betyr dette for hvordan vi er, tenker, osv? 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 38

Moderne psykologi: Ulike perspektiver / analysenivåer Biologisk psykologi Læringsperspektiv Sosialpsykologi Kognisjon Nevropsykologi Klinisk 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 39

Ulike analysenivåer: • Reduksjonisme • • • Genetisk: Genetiske mekanismer, heritabilitet, tvillingstudier, adopsjonsstudier, … Nevrokjemisk: Transmittermekanismer, hormoner, drugs, … Hjerneprosesser: Anatomi, blodgjennomstrømming i hjernen, … Atferd: Handlinger, reaksjoner, … Kognisjon, mental aktivitet: Tenkning, problemløsning, … Individuelle forskjeller: Personlighetstrekk, kjønnsforskjeller, … Sosialt, kulturelt: Sosial situasjon, kultur, … 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 40

Litt om metode 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 41

Forskning innenfor psykologi … 1. Beskrive fenomener Hvor utbredt er egentlig spiseforstyrrelser i befolkningen, hva mener vi egentlig med ”spiseforstyrrelse”? 2. Beskrive sammenhenger mellom fenomener Er det en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og slankehysteri blant idrettsutøvere? 3. Forklare: Beskrive årsaksmekanismer Hva kommer det av at noen utvikler spiseforstyrrelser? 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 42

Åsak-virkning (kausalitet) Kausalitet • Årsaker inntreffer før sine effekter • • Årsaker kan påvirke sine effekter med ulik styrkegrad • • • Virussmitte forkjølelse Svak: Stress øker sjansen for å bli forkjølet Sterk: Vindpust mot øyet blunking Et fenomen kan ha flere årsaker • • 09. 06. 2021 Virussmitte 30 % forkjølet Virussmitte + stress 50 % forkjølet FRODE SVARTDAL 43

Kausal mekanisme = spesifikasjon av en virkningsmekanisme Vanerøyker: Stress røyking Mulig mekanisme (Schachter): Stress nikotin utskilles i urin mindre nikotin i blodet røykesug Schachter: ”Røykerens sjel sitter i blæren” 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 44

Korrelasjonskoeffisienten Samvariasjon (korrelasjon) Korrelasjon kan måles (eks. Pearson r) r kan være fra -1 - +1 (r = 0 – ingen samvariasjon) To forhold kan samvariere, men kausalitet behøver ikke være involvert Eksempler: • • 09. 06. 2021 Vekt – skostørrelse Alder – inntekt Observasjon av vold – egen aggresjon Røyking – hjerteinfarkt FRODE SVARTDAL 45

Korrelasjon =. 68 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 46

Samvariasjon Korrelasjon • Observasjon av TV-vold egen aggresjon Retningsproblemet Observasjon av vold egen aggresjon Egen aggresjon observasjon av vold Tredjevariabelproblemet Egen aggresjon Observasjon av vold 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 47

Forskningsmetoder n Eksperimentell n n Manipulerer variabler kausalitet Ikke-eksperimentell n n n 09. 06. 2021 Observerer variabler Beskrivende Korrelasjonell (savariasjon mellom variabler) FRODE SVARTDAL 48

Reifikasjon n Psykologiske begreper er abstrakter n Aggresjon, læring, motivasjon, depresjon, personlighetstrekk, … n … og eksisterer derfor ikke i en konkret forstand n Reifikasjon (s. 5): Anta at noe ekisterer på en kokret måte fordi vi har gitt det et navn n n “Per er aggressiv” “Per har mye aggresjon i seg” “Nominal fallacy” (s. 47): Noe “forklares” når vi gir fenomenet et navn n 09. 06. 2021 “Per lider av essensiell hypertensjon” (dvs. høyt blodtrykk uten påviselig årsak…) FRODE SVARTDAL 49

Vitenskap vs. falsk vitenskap 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 50

Pseudovitenskap 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 51

Pseudovitenskap vs. vitenskap 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 52

Dagliglivskunnskap & common sense n n “Det vi alle vet”, kulturell kunnskap Ordtak n n «To hoder tenker bedre enn ett» «Jo flere kokker, desto mer søl» MEN n Forskning har vist at vi ofte tenker lite rasjonelt og med systematiske slagsider n Dagliglivskunnskap har et ukjent grunnlag n Dagliglivskunnskap er ofte basert på eksempler n Dagliglivskunnskap er ofte selvmotsigende 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 53

Bias i kognisjon: Eksempler n n n n Ankring – vi legger for stor vekt på et bestemt holdepunkt i bedømmelse (som for eksempel når noe som inntreffer først i en sekvens av informasjon dominerer totalinntrykket) Illusorisk korrelasjon – vi ser sammenhenger de ikke finnes Bekreftelsestendens – vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet Konsistens-bias - vi husker bedre det som er samsvarende med hva vi mener eller tror Optimismebias - tendens til ønsketenkning Overkonfidens – vi er sikre der vi burde vært mer forsiktig (svar folk gir med « 99% sikkerhet» er ganske ofte gale) Tilgjengelighet – vi overvurderer betydningen av noe fordi dette noe er kjent eller lett tilgjengelig 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 54

Andre bias av betydning for feilaktige faglige oppfatninger n Groupthink – en gruppe kommer til en gal konklusjon pga konformitet innad i gruppen n n Forskergrupper, kommisjoner Biased forskning – utredninger og undersøkelser som gjøres på oppdrag av statlige organer, bedrifter, osv. for å “vise at noe virker” n n n “Tiltak X har gitt bedre skoleprestasjoner” “Antirøykekampanjen har hatt positiv effekt” Biased fortolkning – forskningsresultater beskrives bevisst galt n 09. 06. 2021 Statsråd Halvorsen: “Ny-GIV-prosjektet fungerer etter hensikten og løfter de faglig svake elevene mest” (se neste side) FRODE SVARTDAL 55

09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 56

Har psykologien noe å bidra med? 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 57

Har psykologien noe å bidra med? n n n Ja! Praktisk: Nesten 7000 psykologer i Norge (2012) Teoretisk/forskningsmessig: Mange sterke bidrag n n n 09. 06. 2021 Daniel Kahneman: Nobelprisen i økonomi for viktige bidrag kognitiv psykologi Elisabeth Loftus: Hukommelse … … … FRODE SVARTDAL 58

Psykolog(i)utdanningen i Norge n Psykolog Tromsø og Bergen: n Årsstudiet profesjonsstudiet Oslo og Trondeim: n n Profesjonsstudiet (opptak fra VGS) Master n 09. 06. 2021 Årsstudiet Bachelor Master FRODE SVARTDAL 59

Psykogiutdanningen i Norge Profesjonsstudiet cand. psychol. Søke om tittel ”psykolog” Psykolog Masterstudiet master i psykologi 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 60

Hvor havner folk med psyk-utdanning? n n Psykologer helsevesenet, privat praksis, forskning/undervisning Mastere forskning/undervisning, konsulentvirksomhet, div. annet 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 61

Psykologforeningen: www. psykologforeningen. no/ Psykologer i Norge n n n Av landets nesten 7000 psykologer er ca. 80% offentlig ansatte 55% av psykologene arbeider innenfor helsevesenet 15% arbeider innen skoleverket, i den pedagogiskpsykologiske tjenesten (PPT) og kompetansesentra 10% innen forskning/undervisning 10% i selvstendig/privat praksis, klinisk eller som konsulenter 10% annet, bl. a. stillinger i næringslivet 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 62

Hva med mastere? n n Antall: 5 -800? Får typisk ikke klinisk jobb Får typisk jobb! Typisk tilfredse med sin utdanning Norsk psykologiforbund: www. psykologisk. no/ 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 63

Mastere 09. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 64