Lringspsykologi intro profesjonsstudiet Frode Svartdal Ui T H2010

  • Slides: 80
Download presentation
Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal Ui. Tø H-2010 1 31. 10. 2020 Frode

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet Frode Svartdal Ui. Tø H-2010 1 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Hensikt med kurset Bli kjent med… l grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien

Hensikt med kurset Bli kjent med… l grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien l viktige diskusjonstemaer, kontroverser l viktige anvendelsesområder 2 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Læringspsykologi l Hjemmeside: http: //uit-psyk. net/laring/ l Svartdal & Flaten: Læringspsykologi – l Eikeseth

Læringspsykologi l Hjemmeside: http: //uit-psyk. net/laring/ l Svartdal & Flaten: Læringspsykologi – l Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse – 3 http: //psyk. cc/lbok/ http: //www. atferd. info/ 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Hva er læring? l Endringsprosess – Atferd endres l l – ”Atferd” i en

Hva er læring? l Endringsprosess – Atferd endres l l – ”Atferd” i en vid forstand l – Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, … Læring har en funksjon l l 4 Ikke fobi mot veps stukket av veps fobi mot veps Fobi mot veps behandling vepsefobi borte Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø) 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Læring: Definisjon • • Erfaring atferd endres som følge av erfaringen Erfaring = Individets

Læring: Definisjon • • Erfaring atferd endres som følge av erfaringen Erfaring = Individets erfaring l Men: Artens ”erfaring” ofte relevant Individets utvikling = ontogenesen – Artens utvikling = fylogenesen – Ontogenese – fylogenese? l Lære å snakke l Utvikle en fobi l Reirbygging hos fugler l … – 5 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Eksempler på læring • • • 6 Jeg spiser mat med en bestemt smak

Eksempler på læring • • • 6 Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon) Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk) En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse) Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs.

Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser • • • 7 Tilpasning til et miljø Terapi Språkutvikling Holdningsendring Utvikling av perseptuelle ferdigheter … 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot

Hvilken betydning har læringspsykologi? Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks. : • Langtidseffekt ved intervensjoner 8 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Ulike læringsformer l l Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer –

Ulike læringsformer l l Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer – – 9 Observasjonslæring Innsikt Problemløsning … 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Ulike atferdsformer l Reflekser: Ufrivillig atferd – – – l Handlinger: Viljestyrt atferd –

Ulike atferdsformer l Reflekser: Ufrivillig atferd – – – l Handlinger: Viljestyrt atferd – – 10 En stimulus utløser en respons Eksempel: Vindpust mot øyet blunking Merk: Definisjonen av ”refleks” En handling utføres ”for å oppnå” noe Eksempel: Kjøper lodd vinne i Lotto 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Refleks l En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons

Refleks l En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons STIMULUS – – 11 RESPONS Vindpust mot øyet Mat i munnen Morfin injisert Inntak av sukke 31. 10. 2020 blunking sikling smertereduksjon økt aktivitet Frode Svartdal

Vokabular l Stimulus – En hendelse … – Eksempler: l l 12 En lampe

Vokabular l Stimulus – En hendelse … – Eksempler: l l 12 En lampe tennes Pappa er til stede En person rødmer … 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Vokabular l Respons – Noe en levende organisme gjør eller reagerer med – Eksempler:

Vokabular l Respons – Noe en levende organisme gjør eller reagerer med – Eksempler: l l 13 En person stammer En rotte trykker på en spak En person rødmer … 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Vokabular l l 14 ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming –

Vokabular l l 14 ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons Stimulus og respons defineres i hver situasjon Svært åpne begreper 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Habituering • • • 15 Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon

Habituering • • • 15 Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Habituering 16 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Habituering 16 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Sensitisering • • 17 Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av

Sensitisering • • 17 Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Habituering og sensitisering l l 18 Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende

Habituering og sensitisering l l 18 Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende prosess? 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt habituering 19 31. 10. 2020 Frode

Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt habituering 19 31. 10. 2020 Frode Svartdal Nettoeffekt sensitisering

Klassisk betinging Utgangspunkt: s En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre:

Klassisk betinging Utgangspunkt: s En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre: s 20 31. 10. 2020 En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse s s s s 21 BS + US UR BS …

Klassisk betinging: Tilegnelse s s s s 21 BS + US UR BS … BR + US UR BR = lært respons i situasjonen; øker i styrke over trials 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US

Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US Tid 22 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging • Foregår raskest hvis • BS presenteres litt før US = Kontiguitet

Klassisk betinging • Foregår raskest hvis • BS presenteres litt før US = Kontiguitet mellom BS og US • BS blir et signal på at US snart kommer = Kontingens mellom BS og US 23 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging l Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som

Klassisk betinging l Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS Lille Albert & rotta: • BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd) • BS (hvit rotte) redsel • ”BS” (hvit kanin) redsel 24 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging l Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende

Klassisk betinging l Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli • • • 25 BS (1000 Hz) + US ”BS” (1300 Hz) + … BS (1000 Hz) + US osv. … 1000 Hz BR 1300 Hz ingen BR 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene

Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US 26 • Læring : BS US • Ekstinksjon: BS … 31. 10. 2020 = BR Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon 2 BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og

Klassisk betinging: Ekstinksjon 2 BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører: • Læring : BS US = meget sannsynlig BS US = lite sannsynlig • Ekstinksjon: BS US = noe sannsynlig 27 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging • • Ekstinksjon Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause

Klassisk betinging • • Ekstinksjon Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause i ekstinksjon 28 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging l l l 29 Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres

Klassisk betinging l l l 29 Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS Ekstinksjon: BR avlæres Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet – – 30 Pavlov: Kontiguitet BS-US

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet – – 30 Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | US: | | |

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | US: | | | | | tid Dvs. : BS og US inntreffer med kort intervall; perfekt kontiguitet mellom BS og US 31 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: |

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: | | | | | tid Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt predikerbarhet mellom BS og US 32 BS US med 100% sannsynlighet 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: |

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: | | | | tid BS US: 50% sannsynlighet 33 31. 10. 2020 Mao: US kommer alltid i nærvær av BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? • En situasjon hvor

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? • En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli • • • 34 Metronomtikking mat i munnen Sprøyte med morfin smertereduksjon … 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse • • Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966)

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse • • Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966) • Fryktbetinging (Watson & Rayner, 1926) • Toleranse (Siegel, 1983) • 35 … 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Smaksaversjon l l l Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall Garcia

Smaksaversjon l l l Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall Garcia og Koelling, 1966 36 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Toleranse Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US 37

Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Toleranse Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US 37 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Blokkering l 38 Støy hindrer etablering av lys som BS 31. 10. 2020 Frode

Blokkering l 38 Støy hindrer etablering av lys som BS 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” 39 – En respons som etterfølges av en behagelig

Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” 39 – En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen – En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging l Edward L. Thorndike – – – 40 Katt i bur (men

Operant/instrumentell betinging l Edward L. Thorndike – – – 40 Katt i bur (men mange andre situasjoner) Blind prøving og feiling (”trial and error”) Læring skjer gradvis Discrete-trial Konneksjonisme… 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Tid til escape = avhengig variabel Thorndike Discrete-trial situation 41 31. 10. 2020 Frode

Tid til escape = avhengig variabel Thorndike Discrete-trial situation 41 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Fri-operant: s s s SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens) Fri

Operant/instrumentell betinging Fri-operant: s s s SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens) Fri operant – kan studere atferd i ”fri flyt” 42 31. 10. 2020 Frode Svartdal

B. F. Skinner 43 31. 10. 2020 Frode Svartdal

B. F. Skinner 43 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging • • Primærforsterkere: • • 44 Stimuli som har effekt uavhengig av

Operant/instrumentell betinging • • Primærforsterkere: • • 44 Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli Mat, vann, sex, … 31. 10. 2020 Sekundærforsterkere • • Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere Klikk mat Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging • Positiv forsterkning • • En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser

Operant/instrumentell betinging • Positiv forsterkning • • En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons Spiller i Lotto – vinner Spiller mer i Lotto • Negativ forsterkning • • • 45 31. 10. 2020 En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons Hodepine slapper av hodepine borte Hodepine SLAPPER AV … Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging • • Positiv straff • • Negativ straff • En respons avtar

Operant/instrumentell betinging • • Positiv straff • • Negativ straff • En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer Masing “IKKE MAS!” masing avtar • En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen” MERK: POSITIV FORSTERKNING: • 46 Masing “IKKE MAS!” masing fortsetter 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av

Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere Ekstinksjon 2: En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører 47 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) 48

Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) 48 • Per gjør lekser overdreven ros mindre motivert til å gjøre lekser = POSITIV STRAFF av lekselesning • Per maser får skjenn av mor mer eller like mye masing = POSITIV FORSTERKNING av masing 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes

Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes • Forsterke RASK TALE hos foreleser Shaping • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad • 49 Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons • En fysisk respons vi kan observere • Eksempel • •

Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons • En fysisk respons vi kan observere • Eksempel • • Rotta trykker ned en spak med høyre forben … Klasse av responser • En kategori av responser vi har definert • Eksempel • • • 50 Spaktrykking hos en rotte Langsom tale hos en foreleser Aggresjon hos en skoleelev 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Kontinuerlig forsterkning (CRF) Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer

Operant/instrumentell betinging Kontinuerlig forsterkning (CRF) Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer Intermitterende (partiell) forsterkning Forsterker responser I en responsklasse av og til – – 51 Ratio: Hver n-te respons Intervall: Første respons etter n sekunder Fast: Bestemt antall responser eller sekunder Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant betinging 52 31. 10. 2020 Merk: VR/VI = GLATTE KURVER FR/FI = MØNSTRE

Operant betinging 52 31. 10. 2020 Merk: VR/VI = GLATTE KURVER FR/FI = MØNSTRE I KURVENE Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning 53 • Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser

Operant/instrumentell betinging Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning 53 • Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser under læring (”more for less”) • Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell forsterkning (responsen blir ”sterkere”) 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) PREE: • Intermitterende forsterkning (50%) = sterk respons under

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) PREE: • Intermitterende forsterkning (50%) = sterk respons under ekstinksjon • Kontinuerlig forsterkning (100%) = svak respons under ekstinksjon 50% 100% • Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: 54 http: //www. sv. uit. no/seksjon/psyk/pree 4_norsk. pdf 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) l PREE: – – l l Gjelder både klassisk

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE) l PREE: – – l l Gjelder både klassisk og operant betinging For interesserte: – 55 Intermitterende forsterkning sterk respons under ekstinksjon Kontinuerlig forsterkning svak respons under ekstinksjon http: //www. sv. uit. no/seksjon/psyk/pree 4_norsk. pdf 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Escape (unnslippe) – – 56 Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon

Operant/instrumentell betinging Escape (unnslippe) – – 56 Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons Hodepine SLAPPE AV hodepine forsvinner 31. 10. 2020 Avoidance (unngåelse) – – Negativ forsterkning(? ) – unngår en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons Slappe av før hodepine inntreffer ikke. Frode Svartdal

Anvendelse Ny utgave 2010 • • Atferdsterapi Anvendt atferdsanalyse • 57 Se http: //www.

Anvendelse Ny utgave 2010 • • Atferdsterapi Anvendt atferdsanalyse • 57 Se http: //www. atferd. info (Norsk bok!) 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Eksempel, anvendelse: Smerte l l Smerte (eks. rygglidelser) Smerte – – – Viktig funksjon:

Eksempel, anvendelse: Smerte l l Smerte (eks. rygglidelser) Smerte – – – Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre eller avhjelpe smerte l l l – 58 Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding … Smerteopplevelse er i fokus 31. 10. 2020 Frode Svartdal

 • Oppmerksomhet • Forventninger • Belønningsmekanismer • Unngåelsesatferd Psykologisk • Medisinbruk (tar en

• Oppmerksomhet • Forventninger • Belønningsmekanismer • Unngåelsesatferd Psykologisk • Medisinbruk (tar en pille ”ved behov”) • ”Ryggfobi” Smerte Primær • Gjelder svært mange mennesker • Enkle tiltak god effekt • Enorm samfunnsøkonomisk betydning 59 Læringspsykologiske prinsipper høyst relevante for å forstå og endre/avhjelpe Artikkel deles ut! 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging l Hos mennesker: – – Kontingensforming: Direkte effekt av læringsbetingelser (“ubevisst læring”)

Operant/instrumentell betinging l Hos mennesker: – – Kontingensforming: Direkte effekt av læringsbetingelser (“ubevisst læring”) Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst læring”) l l Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming og regelstyring Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker? Stoff om regelstyring: http: //uit-psyk. net/regel/ 60 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess 61 l Prosedyre: Hva gjør eksperimentator? l Atferdsmessig prosess: Hva gjør

Prosedyre vs. prosess 61 l Prosedyre: Hva gjør eksperimentator? l Atferdsmessig prosess: Hva gjør forsøksperson/ -dyr? 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Prosedyrer l Stimulus presenteres (S) – l Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus

Prosedyrer l Stimulus presenteres (S) – l Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus (BS + US) – l Klassisk betinging Stimulus presenteres etter at en bestemt respons har inntruffet (R S) – 62 Habituering og sensitisering Instrumentell/operant betinging 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess l Forskjeller mellom klassisk og operant betinging – Prosedyre l l

Prosedyre vs. prosess l Forskjeller mellom klassisk og operant betinging – Prosedyre l l – Prosess l l 63 Klassisk: BS + US uavhengig av atferd Operant: SR presenteres avhengig av atferd Klassisk: BS BR Operant: R øker i sannsynlighet 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess Klassisk: BS BR mat (US) Implisitt: Operant: Implisitt: 64 R mat

Prosedyre vs. prosess Klassisk: BS BR mat (US) Implisitt: Operant: Implisitt: 64 R mat (SR) SD R mat (SR) BS BR 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess l Salivering hos Pavlovs hund BR = SALIVERING Klassisk: BS -

Prosedyre vs. prosess l Salivering hos Pavlovs hund BR = SALIVERING Klassisk: BS - BR - US (mat) Operant: SD R SR Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen? 65 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Prosedyre vs. prosess l Hakkking hos duer R = HAKKING Operant: Klassisk: SD BS

Prosedyre vs. prosess l Hakkking hos duer R = HAKKING Operant: Klassisk: SD BS - R BR SR US (mat) Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen? 66 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Biologi og læring En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser •

Biologi og læring En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser • • 67 Smaksaversjon Etablering av frykt + Begrensninger i hva som kan betinges Nevrale mekanismer i læring 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Innsikt (Köhler, 1925) • 68 Aper lærte å bruke redskaper (pinner,

Kognisjon og læring Innsikt (Köhler, 1925) • 68 Aper lærte å bruke redskaper (pinner, kasser) for å få fatt i en banan (i taket, utenfor et bur) 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Köhlers innsikt MEN: • Tidligere erfaring (Köhler brukte aper uten kjent historie)? • 69

Köhlers innsikt MEN: • Tidligere erfaring (Köhler brukte aper uten kjent historie)? • 69 Birch, 1952 MEN: • Biologiske særtrekk ved aper (aper liger å leke med pinner og kasser). • 31. 10. 2020 Schiller, 1952 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Kognitive kart (Tolman) * Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten,

Kognisjon og læring Kognitive kart (Tolman) * Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten, uavhengig av forsterkning (belønning) 70 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Kognitive kart: • Sterk støtte i nyere forskning • Olton: Radial maze • Fugler

Kognitive kart: • Sterk støtte i nyere forskning • Olton: Radial maze • Fugler lagrer mat på flere tusen steder om sommeren – finner den om vinteren 71 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Forventning og “surprise” i klassisk betinging • 72 Rescorla & Wagner,

Kognisjon og læring Forventning og “surprise” i klassisk betinging • 72 Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer US 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Latent læring (Tolman & Honzik, 1930) – – – 73 Gr.

Kognisjon og læring Latent læring (Tolman & Honzik, 1930) – – – 73 Gr. 1: Alltid mat Gr. 2: Aldri mat Gr. 3: Mat fra 11. dag 31. 10. 2020 Frode Svartdal

K. Lashley (1926): Hva læres? Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint

K. Lashley (1926): Hva læres? Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for belønning Labyrint fylt med vann Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen S-R-prediksjon: Dårlig prestasjon Kognitiv prediksjon: Samme prestasjon 74 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Observasjonslæring (Bandura) • • • Lærer fra en modell (snarere enn

Kognisjon og læring Observasjonslæring (Bandura) • • • Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring) Iimitasjon vs. observasjonslæring Observasjonslæring: • • • 75 Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen? Hvilke konsekvenser kan oppnås? Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser? 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Kognisjon og læring Fenomen vs. tolkning av fenomen Eksempler: Observasjonslæring • • Tolkning 1:

Kognisjon og læring Fenomen vs. tolkning av fenomen Eksempler: Observasjonslæring • • Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura) Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon Köhlers innsiktsstudier • • 76 Tolkning 1: Innsikt (Köhler) Tolkning 2: Lek (Schiller) 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Behaviorismen John Watson, 1913: Behaviorism • • 77 Psykologiens tema = atferd Atferd =

Behaviorismen John Watson, 1913: Behaviorism • • 77 Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Behaviorisme Watsons etterfølgere: • Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… • Flere ”behaviorismer”: • • 78

Behaviorisme Watsons etterfølgere: • Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… • Flere ”behaviorismer”: • • 78 Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Behaviorisme • Metodologisk behaviorisme: • Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper

Behaviorisme • Metodologisk behaviorisme: • Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås • • Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer • • Tolman: Kognitivt kart Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi • 79 Tolman: Kognitivt kart Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer 31. 10. 2020 Frode Svartdal

Radikal behaviorisme l l l Skinner Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”)

Radikal behaviorisme l l l Skinner Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”) ”Radikal” = altomfattende, konsekvent Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi) Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) • 80 Verbal behavior (Skinner, 1957) 31. 10. 2020 Frode Svartdal