Lringspsykologi PSY1001 Frode Svartdal Ui T V2014 1

  • Slides: 47
Download presentation
Læringspsykologi – PSY-1001 Frode Svartdal Ui. T V-2014 1 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Læringspsykologi – PSY-1001 Frode Svartdal Ui. T V-2014 1 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Siktemål Bli kjent med… l grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien l viktige

Siktemål Bli kjent med… l grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien l viktige diskusjonstemaer, kontroverser l viktige anvendelsesområder 2 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Hva er læring? l Endringsprosess – Atferd endres som følge av erfaring l l

Hva er læring? l Endringsprosess – Atferd endres som følge av erfaring l l – ”Atferd” i en vid forstand l – Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, … Læring har en funksjon l l 3 Stukket av veps fobi mot veps Fobi mot veps behandling vepsefobi borte Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø) Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø) 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Læring: Definisjon • Erfaring atferd endres som følge av • erfaringen Erfaring = Individets

Læring: Definisjon • Erfaring atferd endres som følge av • erfaringen Erfaring = Individets erfaring l Men: Artens ”erfaring” ofte av betydning Individets utvikling = ontogenesen – Artens utvikling = fylogenesen – Komplisert samspill mellom disse – 4 Fobi - utvikles gjerne overfor dyr eller situasjoner som er relatert til artens overlevelse - funksjonelt å være redd en veps - ikke funksjonelt å være redd en fugl 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Eksempler på læring 5 • Smaksaversjon: Jeg spiser mat med en bestemt smak og

Eksempler på læring 5 • Smaksaversjon: Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken • Flyskrekk: Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly • Masing belønnes: En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk • Toleranse: Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Hvilken betydning har læringspsykologi? Betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. svært

Hvilken betydning har læringspsykologi? Betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. svært mange psykologiske prosesser • Tilpasning til et miljø Terapi Språkutvikling Undervisning Holdningsendring Utvikling av perseptuelle ferdigheter • … • • • 6 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Ulike læringsformer l l Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer –

Ulike læringsformer l l Habituering og sensitisering Klassisk betinging Operant/instrumentell betinging ”Komplekse” læringsformer – – 7 Observasjonslæring Innsikt Problemløsning … 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Ulike atferdsformer l Reflekser: Ufrivillig atferd – – l Handlinger: Viljestyrt atferd – –

Ulike atferdsformer l Reflekser: Ufrivillig atferd – – l Handlinger: Viljestyrt atferd – – 8 En stimulus utløser en respons Eksempel: Vindpust mot øyet blunking En handling utføres ”for å oppnå” noe Eksempel: Kjøper lodd vinner i Lotto 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Refleks l En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons

Refleks l En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons STIMULUS – – RESPONS Vindpust mot øyet Mat i munnen Morfin injisert Inntak av sukker R S 9 blunking sikling smertereduksjon økt aktivitet 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Vokabular l Stimulus – En hendelse … – Eksempler: l l 10 En lampe

Vokabular l Stimulus – En hendelse … – Eksempler: l l 10 En lampe tennes Pappa er til stede En person rødmer … 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Vokabular l Respons – Noe en levende organisme gjør eller reagerer med – Eksempler:

Vokabular l Respons – Noe en levende organisme gjør eller reagerer med – Eksempler: l l 11 En person stammer En rotte trykker på en spak En person rødmer … 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Vokabular l l 12 ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming –

Vokabular l l 12 ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons Stimulus og respons defineres i hver situasjon Svært åpne begreper 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Habituering • • • 13 Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon

Habituering • • • 13 Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Habituering 14 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Habituering 14 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Sensitisering • • 15 Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av

Sensitisering • • 15 Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Habituering og sensitisering l l 16 Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende

Habituering og sensitisering l l 16 Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig Samme underliggende prosess? 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt sensitisering Nettoeffekt habituering 17 07. 11.

Thompson: Habituering vs habitueringprosess; sensitisering vs sensitiseringsprosess Nettoeffekt sensitisering Nettoeffekt habituering 17 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Nobelprisen i fysiologi 1904 forskning på fordøyelessystemet Ivan Pavlov – klassisk betinging • Russisk

Nobelprisen i fysiologi 1904 forskning på fordøyelessystemet Ivan Pavlov – klassisk betinging • Russisk fysiolog, St. Petersburg • Studerte spyttutskillelse (salivering) i forbindelse med fordøyelse • Målte mengde spytt hos hunder når de fikk mat 18 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging Utgangspunkt: s En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre:

Klassisk betinging Utgangspunkt: s En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR) Prosedyre: s En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger BS + US 19 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse s s s s 20 BS + US UR BS …

Klassisk betinging: Tilegnelse s s s s 20 BS + US UR BS … BR + US UR BR = lært respons i situasjonen; øker i styrke over trials 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US

Klassisk betinging: Tilegnelse BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US Tid 21 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging • Foregår raskest hvis • BS presenteres litt før US = Kontiguitet

Klassisk betinging • Foregår raskest hvis • BS presenteres litt før US = Kontiguitet mellom BS og US • BS blir et signal på at US snart kommer = Kontingens mellom BS og US 22 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging l Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som

Klassisk betinging l Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS Lille Albert & rotta (Watson & Rayner): • BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd) • BS (hvit rotte) redsel • ”BS” (hvit kanin) redsel 23 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging l Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende

Klassisk betinging l Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli • • • 24 BS (1000 Hz) + US ”BS” (1300 Hz) + … BS (1000 Hz) + US osv. … 1000 Hz BR 1300 Hz ingen BR 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene

Klassisk betinging: Ekstinksjon BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US 25 • Læring : BS US • Ekstinksjon: BS … 07. 11. 2020 = BR Frode Svartdal

Klassisk betinging • • Ekstinksjon Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause

Klassisk betinging • • Ekstinksjon Spontan tilbakekomst Responsen øker i styrke etter en pause i ekstinksjon 26 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging l l l 27 Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres

Klassisk betinging l l l 27 Tilegnelse: BR etableres til BS Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS Ekstinksjon: BR avlæres Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet – – 28 Pavlov: Kontiguitet BS-US

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Kontingens vs. kontiguitet – – 28 Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | US: | | |

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Pavlov: Kontiguitet BS: | | US: | | | | | tid Dvs. : BS og US inntreffer med kort intervall; perfekt kontiguitet mellom BS og US 29 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: |

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: | | | | | tid Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt predikerbarhet mellom BS og US 30 BS US med 100% sannsynlighet 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: |

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Rescorla (ca. 1965): Kontingens BS: | | US: | | | | tid Kontiguitet BS US: 50% sannsynlighet 31 07. 11. 2020 Mao: US kommer alltid i nærvær av BS (= kontiguitet), men predikerbarheten er fraværende Frode Svartdal

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? • En situasjon hvor

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger Hva er egentlig klassisk betinging? • En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli • • • 32 Metronomtikking mat i munnen Sprøyte med morfin smertereduksjon … 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse • • Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966)

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse • • Fobier Aversjonslæring (Garcia & Koelling, 1966) • Fryktbetinging (Watson & Rayner, 1926) • Toleranse (Siegel, 1983) • 33 … 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Smaksaversjon l l l Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall Garcia

Smaksaversjon l l l Støy – sjokk Smak – kvalme Laaaaangt BS-US intervall Garcia og Koelling, 1966 34 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Toleranse Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US 35

Smertereduksjon etter få administrasjoner av US Toleranse Smertereduksjon etter mange administrasjoner av US 35 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” 36 – En respons som etterfølges av en behagelig

Operant/instrumentell betinging Thorndike (1898): “Effektloven” 36 – En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen – En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging l Edward L. Thorndike – – – 37 Katt i bur (men

Operant/instrumentell betinging l Edward L. Thorndike – – – 37 Katt i bur (men mange andre situasjoner) Blind prøving og feiling (”trial and error”) Læring skjer gradvis Discrete-trial Konneksjonisme… 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Tid til escape = avhengig variabel Thorndike Discrete-trial situation 38 07. 11. 2020 Frode

Tid til escape = avhengig variabel Thorndike Discrete-trial situation 38 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Fri-operant: s s s SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens) Fri

Operant/instrumentell betinging Fri-operant: s s s SD (diskriminativ stimulus) R (respons) SR (konsekvens) Fri operant – kan studere atferd i ”fri flyt” 39 07. 11. 2020 Frode Svartdal

B. F. Skinner 40 07. 11. 2020 Frode Svartdal

B. F. Skinner 40 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging • Primærforsterkere: • • 41 • Stimuli som har effekt uavhengig av

Operant/instrumentell betinging • Primærforsterkere: • • 41 • Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli Mat, vann, sex, … 07. 11. 2020 Sekundærforsterkere • • Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere Klikk fra foringsmekanisme mat Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging • Positiv forsterkning • • En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser

Operant/instrumentell betinging • Positiv forsterkning • • En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons Spiller i Lotto – vinner Spiller mer i Lotto • Negativ forsterkning • • • 42 07. 11. 2020 En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons Hodepine slapper av hodepine borte Hodepine SLAPPER AV … Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging • • Positiv straff • • Negativ straff • En respons avtar

Operant/instrumentell betinging • • Positiv straff • • Negativ straff • En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer Masing “IKKE MAS!” masing avtar • En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent “Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen” MERK: POSITIV FORSTERKNING: • 43 Masing “IKKE MAS!” masing fortsetter 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av

Operant/instrumentell betinging Ekstinksjon: En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere Ekstinksjon 2: En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører 44 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) 45

Operant/instrumentell betinging Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker) 45 • Per gjør lekser overdreven ros mindre motivert til å gjøre lekser = POSITIV STRAFF av lekselesning • Per maser får skjenn av mor mer eller like mye masing = POSITIV FORSTERKNING av masing 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes

Operant/instrumentell betinging Differensiell forsterkning • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes • Forsterke RASK TALE hos foreleser Shaping • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad • 46 Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser 07. 11. 2020 Frode Svartdal

Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons • En fysisk respons vi kan observere • Eksempel • •

Operant/instrumentell betinging Enkeltrespons • En fysisk respons vi kan observere • Eksempel • • Rotta trykker ned en spak med høyre forben … Klasse av responser • En kategori av responser vi har definert • Eksempel • • • 47 Spaktrykking hos en rotte Langsom tale hos en foreleser Aggresjon hos en skoleelev 07. 11. 2020 Frode Svartdal