07 06 2021 FRODE SVARTDAL 1 KOGNITIV PSYKOLOGI

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 1 KOGNITIV PSYKOLOGI, KOGNITIV ATFERDSTERAPI (CBT) Frode Svartdal Ui. Tø September 2014

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 2 Historikk Behaviorismen (fra ca. 1910) Sosial læringsteori (fra ca. 1940) Kognitiv psykologi (fra ca. 1960)

07. 06. 2021 3 FRODE SVARTDAL Behaviorisme Hull John Watson (1913) Tolman Guthrie Skinner

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 4 Behaviorisme II • Metodologisk (Tolman, Hull) Behaviorisme • Radikal (Skinner)

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Behaviorisme III • Metodologisk behaviorisme • Teori er OK! • Hull: Hjelpebegreper for å knytte S – R • Tolman: Kognitive kart • Radikal behaviorisme • Skinner: «Do we need theories of learning? No!» • Skinner: Eksperimentell atferdsanalyse 5

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Den kognitive revolusjon (1960 ) Metodologisk behaviorisme Radikal behaviorisme 6 Kunstig intelligens Computervitenskap Matematikk Lingvistikk Kognitiv psykologi Eksperimentell atferdsanalyse

07. 06. 2021 Behaviorismen (fra ca. 1910) FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori (fra ca. 1940) 7 Kognitiv psykologi (fra ca. 1960)

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 8 Sosial læringsteori I Forløpere • Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen • Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) • Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition • Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) • Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori II Rotter (1954) • Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) • Sosialisering Bandura & Walters (1963) • Læringsprinsipper • Observasjonslæring og imitasjon • Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) • Personlighet 9

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori Integrasjo n av • Klassiske læringsprinsipper • Kognisjon • Sosialpsykologi • Klinisk/anvendt fokus 10

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 11 Sosial læringsteori: Bandura • Resiprok determinisme • Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning • Kognisjon viktig • Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) • Stedfortredende læring • Informasjon fra observert erfaring viktig • Foregripe • Forventninger styrer hva man gjør • Selv-regulering • Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll • Selv-refleksjon • Meta-forståelse av en selv

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Bandura: Self-efficacy (”mestringstro”) • Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” • Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet • Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, … 12

07. 06. 2021 Behaviorismen (fra ca. 1910) FRODE SVARTDAL Sosial læringsteori (fra ca. 1940) 13 Kognitiv psykologi (fra ca. 1960)

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi (ca. 1960 ) 14 Alan Turing (1950): Computing machinery and intelligence • Opprør mot behaviorismen • Ideer fra tilgrensende områder • Datateknologi, kunstig intelligens (Turing), lingvistikk (Chomsky), kybernetikk (Wiener) • Vekt på kognisjon i psykologisk fungering • Kognisjon: Persepsjon, læring, hukommelse, språk, tenkning • K. i forhold til handling • K. i forhold til emosjoner/følelser • K. i forhold til avvik og lidelse • K. i terapi (Ellis, Beck, Meichenbaum)

07. 06. 2021 15 FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi Mennesket: et informasjonsbehandlings-system Psykologiske teorier behøver ikke forholde seg til fysiologi Datamaskiner kan simulere psykologiske prosesser • • • Informasjonsbehandling Hukommelse Språk Tenkning Persepsjon Handling Emosjoner Motivasjon

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 16 Kognitiv psykologi u har d n a vord det” h e k tar er ik “Det vordan du h men 121 -180 det,

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 17 Kognitiv psykologi: Appraisal Kognitiv vurdering Emosjon Kroppslig aktivering Ulike vurderinger = ulike konsekvenser

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 18 Lenke

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 19 Kognitiv psykologi: Oppmerksomhet • Vi har begrenset oppmerksomhet • Vi kan fokusere på noe (og dermed utelate andre ting) Lenke

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Framing Elisabeth Loftus: “Øyevitner” 20

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 21 Kognitiv psykologi: Bias Mye av forskningen innenfor kognitiv psykologi angår bias (slagsider) i hvordan vi oppfatter og tenker • Tolkning av informasjon • Illusorisk korrelasjon: Vi ser sammenhenger der ingen sammenheng eksisterer • Konsistens-bias: Vi husker bedre det som er samsvarende med hva vi mener eller tror • Ankring: Noe (eks. førsteinntrykk) farger totalinntrykket • Motivasjonelle bias • Self-serving bias (attribusjon): Vi gir oss selv kredit hvis det går bra, men klandrer andre hvis det går dårlig • Verdensoppfatning • Illusion of control: Vi antar større grad av kontroll over tilværelsen enn riktig er • Optimismebias: Vi er urealistisk optimister

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Kognitiv psykologi: Oppsummert Appraisal (oppfatning) Oppmerksomhet Framing Bias – skjevheter i tolkning 22

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 23 Kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi Aron Beck (1965): Cognitive therapy Albert Ellis (1955): Rational emotive behavior therapy Donald Meichenbaum (1970): Cognitive behavior modification … • • • Angst Depresjon Spiseforstyrrelser Kronisk ryggsmerte Personlighetsforstyrrelser Psykoser (inkl. schizofreni) Rusmisbruk Fibromyalgi Rehabilitering Søvnvansker

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL CBT Tanker Følelser Problem Atferd Fysiske opplevelser 24

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 25 CBT - eksempel Obs! Forsiktig Angst Ryggplager Vondt i ryggen Ikke løfte tungt «Ryggfobi»

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Utdypende om kognitiv terapi 26

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 27

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 28 Grunnantakelser • Overbevisninger, oppfatninger vi har om oss selv, verden eller framtiden • Ikke klart bevisst for oss • Jeg er dum, Jeg klarer meg ikke alene, Jeg må ikke vise følelser, Jeg fortjener å ha det ille, Jeg er ingenting verd, Jeg kan bli såret, Jeg kan bli undertrykt, Folk er ikke til å stole på, Jeg er svært spesiell, Jeg må hele tiden gjøre inntrykk og imponere, Jeg må absolutt ikke gjøre feil, Alle mennesker kan utnyttes, Jeg er annerledes enn andre, Ingen bryr seg egentlig om meg, Jeg vil bli forlatt til slutt, Det vil skje noe forferdelig, Jeg vil mislykkes, Ingen vil være i stand til å like / akseptere / respektere meg, Alle må like meg, Jeg bør alltid være snill, Jeg er isolert og forlatt

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 29 Leveregler • Bygger på uhensiktsmessige grunnantakelser • Avledede, sekundære og betingede antakelsene kan ha et ”negativt” eller et ”positivt innhold” • Leveregler aktiveres i bestemte situasjoner • • • Hvis jeg holder følelsene for meg selv, så vil jeg bli likt Hvis jeg er avhengig av andre, så er jeg en plage Hvis jeg er helt selvstendig, så er jeg ok. Hvis jeg er selvstendig vil det utløse skyld, selvforakt og kanskje ødelegge forholdet til mor Hvis jeg gjør som andre vil, så slipper jeg skyldfølelse og bråk Hvis jeg opplever og uttrykker ubehagelige følelser, så vil jeg skade mine nærmeste Hvis jeg unngår å kjenne på hvordan jeg har det, så slipper andre å plages med meg Hvis andre får vite hvem jeg er, så vil de avvise meg Hvis jeg er anonym og tildekkende, så vil jeg bli akseptert

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 30 Kompensatoriske strategier • Handlinger og atferd vi foretar for å takle de uhensiktsmessige grunnantakelsene eller levereglene vi har • Kompensatoriske strategier - en form for selvforsvar • Eksempel 1: For å unngå uhensiktsmessige grunnantakelser som sier at jeg er mislykket, kan jeg unngå å tenke på situasjoner som får meg til å føle meg mislykket • Eksempel 2: Jeg kan unngå situasjoner som bekrefter en antakelse om at jeg er mislykket • Kompensering = man velger det motsatte av antakelsen for å skjule det grunnantakelsen sier • Eksempel: Jeg føler med mislykket eller dum. Kompenserende strategi: Jeg oppsøker situasjoner der jeg kan demonstrere det motsatte

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL 31 Tankemønstre • Feiltolkinger, tankefeil, kognitive forvrengninger, kognitive forstyrrelser, dysfunksjonell tenkemåter 1. Alt eller intet tenkning. Verden beskrives som svart eller hvit. Mennesker blir enten snille eller stygge. Dagen er god eller dårlig. 2. Katastrofetenkning. Alle situasjoner kan få det verst tenkelige resultat. En liten bagatell blir til en katastrofe. Vi overdriver i negativ retning. 3. Generalisering. Fra en enkel situasjon trekker jeg den konklusjon at erfaringen må gjelde alle situasjoner. Hvis jeg gjør en feil, så er også alt det andre jeg har gjort feil. 4. Vilkårlig tankeslutning. Jeg bygger mine tanker på forhastede slutninger. Før jeg har hørt hele historien har jeg bestemt meg hvordan det skal ende. 5. Kikkertsyn. Ved denne tankefeilen blir en situasjon forstørret eller forminsket slik at vi ikke får en realistisk oppfatning av det vi oppfatter. 6. Tankelesning. Vi tar det for gitt at vi vet hva andre tenker om oss. Vi sjekker ikke ut om det virkelig stemmer. 7. Følelsesmessig tenkning. Dette innebærer at vi tar våre følelser som bevis på at noe er riktig. Hvis jeg er redd for å bruke heis, så er heiser farlige. 8. Personalisering. Vi tenker alltid at negative hendelser har noe med meg selv å gjøre. Jeg tar på meg ansvaret for noe jeg ikke er delaktig i. 9. Årsaksforklaring. Vi tenker ut en årsak til våre problemer som kan være tilfeldig eller som ikke kan kontrolleres. 10. Skulle, burde eller måtte tenkning. Årsaken til denne måten å tenke på kan skyldes negative leveregler. Resultatet av denne måten å tenke på kan bli skyldfølelse, dårlig samvittighet eller motstand.

07. 06. 2021 FRODE SVARTDAL Automatiske tanker • raske og vanskelige å huske • kortvarige og ikke gjennomtenkte • oppstår i bestemte situasjoner • kan være uforståelige • ikke viljestyrte • ikke umiddelbart bevisste før vi fokuserer på dem 32

07. 06. 2021 Primær fokus for behandling FRODE SVARTDAL 33