DEPRESJON HOS ELDRE HISTORIKK SYMPTOMER VED MELANKOLI OG

DEPRESJON HOS ELDRE

HISTORIKK • SYMPTOMER VED MELANKOLI OG MANI VAR BESKREVET AV HOMER • ARISTOTELES • HIPPOKRATES ( 460 -377 F. KR. ) SNAKKET OM KROPPENS FIRE VÆSKER: SLIM, GULL GALLE, SVART GALLE OG BLOD ( GRESK: MELAS=SVART, CHOLE= GALLE) • ARETEUS FRA KAPPADOCIA : FOKUS OM MANI OG DEPRESJON SOM TILHØRER TIL DEN SAMME SYKDOMMEN • ROBERT BURTON : ‘’ THE ANATOMY OF MELANCHOLY’’ 1621 • JEAN PIERRE FALRET SNAKKER OM ‘’ FOLIE CIRCULAIRE ‘’ I 1851 OG JULLES BAILLARGER (1854) OM ‘’ LA FOLIE A DOUBLE FORME’’ • KRAEPELIN : MANISK-DEPRESSIV PSYKOSE ( 1899) • WERNICKE –KLEIST LEONHARD: UNI-BIPOLAR DEPRESJON. ANGST, PERRIS OG WINOKUR HADDE FOKUS OM BIPOLARUNIPOLAR AFFEKTIV LIDELSE • 1948 ICD I, 1952 DSM I • 1956 IMIPRAMIN ( ANAFRANIL)

DEPRESJON HOS ELDRE • ELDRE ENN 65 ÅR ( 60 ÅR) • ‘’TIDLIG DEBUT DEPRESJON’’ OG ‘’ SEINT DEBUT DEPRESJON’’ : IKKE NOE KLINISK FORSKJELL I FORBINDELSE MED Å STILLE DIAGNOSE IFØLGE STUDIENE

F 32. DEPRESSIV EPISODE PERSONEN LIDER VANLIGVIS AV -DEPRESSIVT STEMNINGSLEIE -INTERESSE- OG GLEDELØSHET -ENERGITAP SOM FØRER TIL TRETTBARHET OG REDUSERT AKTIVITET. UTTALT TRETTHET SELV ETTER LETTE ANSTRENGELSER ER VANLIG. ANDRE VANLIGE SYMPTOMER ER: (a) REDUSERT KONSENTRASJON OG OPPMERKSOMHET (b) REDUSERT SELVFØLELSE OG SELVTILLIT (c) SKYLDFØLELSE OG MINDRE VERDIGHETSFØLELSE( OGSÅ VED MILDE EPISODER) (d) TRISTE OG PESSIMISTISKE TANKER OM FRAMTIDEN (e) PLANER OM ELLER UTFØRING AV, SELVSKADE ELLER SELVMORD (f) SØVNFORSTYRRELSER (g) REDUSERT APPETITT

• DET SENKEDE STEMNINGSLEIET FORANDRER SEG LITE FRA DAG TIL DAG, VARIERER IKKE MED OMSTENDIGHETENE, MEN KAN VISE EN KARAKTERISTISK FAST DAGLIG VARIASJON • I NOEN TILFELLER KAN VÆRE ANGST, BEKYMRINGER OG MOTORISK AGITASJON MER FREMTRENDENDE ENN DEPRESJON. I ANDRE IRRITABILITET, TEATRALSK ATFERD, STORT ALKOHOL KONSUM ELLER FORVERRING PÅ FOBIER ELLER TVANGSTANKER ELLER HYPOKONDRISKE TANKER • VARIGHET: 2 UKER ( MINDRE HVIS SYMPTOMENE

SOMATISK SYNDROM 1. MANGLENDE INTERESSE- ELLER GLEDELØSHET OVERFOR AKTIVITETER SOM VANLIGVIS OPPLEVES SOM POSITIVE; 2. MANGLENDE FØLELSESMESSIG REAKSJON PÅ OMGIVELSER OG HENDELSER SOM VANLIGVIS OPPLEVES SOM HYGGELIGE; 3. OPPVÅKNING MINST TO TIMER TIDLIGERE ENN VANLIG; STERKEST DEPRESJON OM MORGENENE; 4. OBJEKTIVE TEGN PÅ SIKKER PSYKOMOTORISK RETARDASJON ELLER AGITASJON (BEMERKET ELLER RAPPORTERT FRA ANDRE MENNESKER); 5. MARKERT TAP AV APPETITT OG VEKT (OFTE DEFINERT SOM 5 % ELLER MER AV KROPPSVEKTEN I FOREGÅENDE MÅNED); 6. MARKERT TAP AV LIBIDO. VANLIGVIS BLIR IKKE DETTE SOMATISKE SYNDROMET VURDERT SOM TILSTEDEVÆRENDE UTEN AT RUNDT FIRE AV DISSE SYMPTOMENE KLART ER TIL STEDE.

DEPRESSIV EPISODE • MILD F 32. 0 ( 2 ELLER 3 SYMPTOMER ER TIL STEDE, PASIENTEN ER SANNSYNLIGVIS I STAND TIL Å FORTSETTE I DE FLESTE AKTIVITETENE) • MODERAT F 32. 1 ( 4 ELLER FLERE AV SYMPTOMENE ER TIL STEDE, PASIENTEN HAR SANNSYNLIGVIS STORE PROBLEMER MED Å FORTSETTE MED ORDINÆRE AKTIVITETER) • ALVORLIG F 32. 2 OG F 32. 3 ( MANGE AV SYMPTOMENE ER MARKERTE OG PLAGSOMME, SOMATISK SYNDROM ER TIL STEDE VANLIGVIS, SELVMORDSTANKER OG HANDLINGER ER UTBREDTE)

ICD KLASSIFIKASJON • F 0 X. X 3 DEMENS MED TILLEGGSSYMPTOMER HOVEDSAKELIG DEPRESJON • F 06. 3 ORGANISKE AFFEKTIVE LIDELSER • F 06. 6 ORGANISK EMOSJONELL LABILITET • F 06. 8 ANDRE SPESIFISERTE ORGANISKE PSYKISKE LIDELSER ( EKS: AVVIKENDE STEMNINGSTILSTANDER SOM INNTREFFER UNDER BEHANDLING MED STEROIDER OG ANTIDEPRESSIVA) • F 20. 4 POST-SCHIZOFREN DEPRESJON • F 25. SCHIZOAFFEKTIV LIDELSE ( F 25. 1 - DEPRESSIV TYPE F 25. 2 -BLANDET MANISK-DEPRESSIV TYPE) • F 31. BIPOLAR LIDELSE ( F 31. 3 - MILD ELLER MODERAT DEPRESJON, F 31. 4 ALVORLIG DEPRESJON UTEN PSYKOTISKE SYMPTOMER, F 31. 5 ALVORLIG DEPRESJON MED PSYKOTISKE SYMPTOMER) • F 33. TILBAKEVENDENDE DEPRESSIV LIDELSE ( F 33. 0. F 33. 1, F 33. 2, F 33. 3) • F 34. VEDVARENDE AFFEKTIVE LIDELSER ( F 34. 0 CYKLOTOMI, F 34. 1 DYSTYMI)

ETIOLOGI HYPPIGE ÅRSAKER TIL DEPRESJON • SOSIAL ISOLASJON, ENSOMHET • PENSJON, ENDRING AV SOSIAL STATUS, REDUSERT FUNKSJONSEVNER • FAMILIÆRE KONFLIKTER ( ARVESAKER) • LEGEMIDLER ( BETA-BLOKKER, BENZODIAZEPINER BL. A. )

• SORG - VANLIG SORG: I DEN FØRSTE MÅNEDEN OPPLEVER MAN NEDSATT HUMØR, ANOREKSI, SØVNVANSKER, EPISODER MED GRÅTING, FATIGUE , MANGEL PÅ INTERESSER, SKYLD AV OG TIL. IKKE ALVORLIG OG IKKE LANGVARIG, SUICIDALE TANKER ER SJELDEN. -PATOLOGISK SORG: SKYLDSFØLELSER , FØLELSER Å VÆRE VERDILØS, ØNSKE TIL Å VÆRE DØD, SUICIDALE TANKER, PSYKOMOTORISKE FORANDRINGER, Å FØLE SEG ‘’LAMMET, MUMMIFISERT ‘’

ETIOLOGI- FORTS. • 3 FRONTALE-SUBKORTIKALE KRETSER ER INVOLVERT I Å REGULERE HUMØRET (DORSOLATERAL PREFRONTAL CORTEXNUCLEUS CAUDATUS, ANTERIOR CINGULATE CORTEX- NUCLEUS ACCUMBENS, ORBITO-FRONTAL CORTEX- NUCLEUS CAUDATUS) • NEVROKJEMI: SEROTONERGT, ADRENERGT OG DOPAMINERGT SYSTEM ER INVOLVERT • IMMUNOLOGISKE OG INFLAMMATORISKE FAKTORER: -NEUTROFILE GRANULOCYTTER, MONOCYTTER, LYMFOCYTTER T AKTIVE ØKER I PERIFERISK BLOD -SEKRESJON AV PROSTAGLANDIN E 2 ØKER -HAPTOGLOBIN, CRP, ALFA 1 ANTITRYPSIN ØKER * IL, TNF ØKT I DEPRESJON OG DYSTYMI. PRO INFLAMMATORISKE CYTOKINER ØKER, ANTI- INFLAMMATORISKE CYTOKINER SYNKER. DISSE FORANDRINGER KAN FORKLARES FATIGUE, ANOREKSI, NEDSATT HUMØR, HÅPLØSHET, ANHEDONI, VANSKER MED FOKUS. • NEVROPATOLOGISKE STUDIER

ETIOLOGI FORTS. • NEVROENDOKRIN SYSTEM: - HPA AKSE (HYPERKORTISOLEMI, DEXAMETASON SUPPRESJONSTEST, MANGEL PÅ VARIASJONER I DØGNRYTME AV HPA AKSE) - LANGVARIG EKSPONERING TIL KORTIKOSTEROIDER ER INVOLVERT I REDUSERING AV DENDRITISK TETTHET OG ØKNING AV NERVECELLERS DØD (HIPPOCAMPUS HAR DEN HØYESTE KONSENTRASJONEN AV BÅDE GLUKOOG MINERALOKORTIKOIDER RESEPTORER) HØY KORTISOL LEVER SYNKER BDNF I HIPPOCAMPUS (ANTIDEPRESSIVA ØKER DEN)

ETIOLOGI-FORTS. • PSYKODINAMISK TEORI • INTERPERSONLIG TEORI • LÆRINGSTEORI • KOGNITIVE TEORIER • SOSIALE FORHOLDS OG LIVHENDELSERS BETYDNING FOR UTVIKLING AV DEPRESSIVE LIDELSER • EVOLUSJONÆRE PERSPEKTIVER PÅ DEPRESJONER

EPIDEMIOLOGI • DEPRESSIVE LIDELSER- HYPPIGSTE PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE • FOREKOMSTEN AV DEPRESSIVE SYMPTOMER ØKER MED ALDER (SPESIELT DEPRESJON MED MINDRE UTTALT SYMPTOMATOLOGI OG DYSTYMI) • ELDRE SOM HAR ØKENDE DEPRESSIVE SYMPTOMER HAR OVER TID HØYERE RISIKO FOR DØD ENN DE SOM HAR INGEN ELLER FÅ SYMPTOMER • DEPRESJON ER HYPPIG I HØYE ALDERSGRUPPER ( > 75 ÅR)

RISIKOFAKTORER (KRONISKE SYKDOMMER) • DEPRESSIVE EPISODER OG DYSTYMI I HISTORIE ØKER RISIKO FOR Å FÅ DEPRESJON SEINERE I LIVET • DIABETES ER RISIKO FOR DEPRESJON MEN DEPRESJON ER HØYERE RISIKO FAKTOR FOR Å UTVIKLE DIABETES • KRONISKE SMERTER ( REVMATOID ARTRITT), HOFTEBRUDD • NEVROLOGISK SYKDOM

DIAGNOSE- UTFORDRINGER • SOMATISK KOMORBIDITET Ø HJERTEKARSYKDOM, HJERNESLAG Ø KREFT ( PASIENTER MED KREFT, PARANEOPLASTISK SYNDROM- REDUSERT MATLYST, APATI, FATIGUE) Ø KRONISKE SMERTER Ø PARKINSONS SYKDOM Ø DEMENS • PSYKIATRISK KOMORBIDITET • DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK MED ANDRE PSYKIATRISKE SYKDOMMER

SYMPTOMER SOM OFTE KARAKTERISERER DEPRESJON HOS ELDRE: • HYPOKONDRISKE TANKER • URO, AGITASJON, RASTLØSHET • GLEMSOMHET, KONSENTRASJONSPROBLEMER • DEPRESSIVE VRANGFORESTILLINGER OM SKYLD, ØKONOMISK RUIN ( COTARDS SYNDROM VRANGFORESTILLINGER OM Å VÆRE DØD, INTERNE ORGANER ER RÅTNET, MAN ER STRAFFET FOR Å LEVE FOR EVIG) • DE DEPRESSIVE KLAGER MER OM SOMATISKE PLAGER (HODEPINE, MAGESMERTER, RYGGSMERTER BL. A. ) ENN NEDSATT HUMØR • ELDRE ENN 75 ÅR HAR DEN HØYESTE RISIKO FOR SUICID OG DE FLESTE AV ELDRE SOM BEGÅR SUICID HAR DEPRESJON

DEPRESJON VED PARKINSONS SYKDOM • RISIKOFAKTORER: Ø TIDLIG DEBUT AV PARKINSONS SYKDOM Ø LANGVARIG SYKDOM Ø DEPRESJON I HISTORIEN Ø KOGNITIV SVIKT Ø BRADYKINESI • BEHANDLING: 1. DIAGNOSTISERE MULIG ÅRSAK 2. OPTIMALISERE BEHANDLING MEDISINER MOT PARKINSONS SYKDOM 3. VURDERE PSYKOSOSIALE TILTAK 4. VURDERE ANTIDEPRESSIVA BEHANDLING (SSRI) 5. VURDERE ECT BEHANDLING 6. ELDEPRYL ( SELEGILIN) OG AZILECT ( RASAGILIN) – MAO-B HEMMER

DEPRESJON VED CEREBROVASKULÆR SYKDOM • HJERNESLAG ( PSYKOLOGISKE OG BIOLOGISKE ÅRSAKER TIL DEPRESJON: LOKALISASJON AV LESJONEN, NEVROTRANSMITTER DYSREGULERING, INFLAMMATORISKE PROSESSER) • HJERTESVIKT ( ISCHEMISK GRUNNLAG) OG HJERNESLAG ØKER RISIKO FOR DEPRESJON OG DEPRESJON ØKER RISIKO FOR HJERTESVIKT OG HJERNESLAG • ALDRING OG HELSE. NO: ‘’ VASKULÆR DEPRESJON’’ : - CEREBROVASKULÆR SYKDOM PREDISPONERER/ FREMSKYNDER / VEDLIKEHOLDER DEPRESJON - SYMPTOMER SOM OPPSTÅR HYPPIG: TAP AV INTERESSE OG GLEDE, TAP AV ENERGI, SVEKKELSE I EKSEKUTIVE FUNKSJONER, PSYKOMOTORISK HEMMING ELLER AGITASJON, SELVSKADE ELLER SUICID?

DEPRESJON OG DEMENS 1. DEPRESJON MED KOGNITIV SVIKT (‘’PSEUDODEMENS’’ ) 2. DEMENS OG DEPRESSIVE SYMPTOMER/DEPRESJON (ALZHEIMERS SYKDOM, VASKULÆR DEMENS, DEMENS MED LEWY LEGEMER) 3. DEPRESJON SOM DEMENSPRODROM 4. DEPRESJON- RISIKOFAKTOR TIL DEMENS

DIAGNOSE • ANAMNESE • KOMPARENTOPPLYSNINGER • SOMATISK UNDERSØKELSE • UTREDNING OG LEGEMIDDELANAMNESE

INTERVJUBASERTE GRADERINGSSKALA FOR DEPRESJON • MADRS (MONTGOMERY AND ÅSBERG DEPRESSION SCALE) • GDS (GERIATRISK DEPRESJONSSKALA) • HAD (HOSPITAL ANXIETY DEPRESSION SCALE) • CORNELL SKALA FOR DEPRESJON • NPI (NEVROPSYKIATRISK INTERVJUSKJEMA)

MADRS • KLINISK SEMISTRUKTURERT INTERVJU GJORT AV FAGPERSONELL • MÅLER DYBDEN AV EN DEPRESJON OG SOM HJELPEMIDDEL FOR Å FØLGE OPP EN BEHANDLING • DE SISTE 3 DAGENE • SKÅR: 0 -12 IKKE DEPRESJON ( FULLSTENDIG REMISJON OFTE < 7) 13 -19 LETT DEPRIMERT 20 -34 MODERAT DEPRIMERT 35 -60 ALVORLIG DEPRIMERT

MADRS

GDS (GERIATRISK DEPRESJONSSKALA) • SELVEVALUERINGSSKALA SOM AVDEKKER DEPRESJON HOS ELDRE • I NORGE ER DET ANBEFALT Å BRUKE SKALA SOM INTERVJU • DET KAN BRUKES BLANT SOMATISKE SYKE ELDRE OG LETT TIL MODERAT DEMENTE PASIENTER • EN SKÅR PÅ 11 INDIKERER DEPRESJON, MAN BØR FØLGES OPP OG DET UTFØRES MADRS

HAD • SELVUTFYLLING PÅ 7 ANGST- OG DEPRESJONSPØRSMÅL • SUM A ELLER SUM D: EN SKÅR PÅ 11 ELLER MER REGNES FOR Å VÆRE ET TILFELLE AV ANGST ELLER DEPRESJON SOM VIL TRENGE NÆRMERE UTREDNING OG EVENTUELT BEHANDLING, EN SKÅR PÅ 8 -10 ANSES SOM ET MULIG TILFELLE • SUM A + SUM D: 19 ELLER MER ANBEFALER NÆRMERE UTREDNING OG EVENTUELT BEHANDLING • MULIG Å FÅ SKÅRE SELV OM PASIENTEN IKKE HAR SVART PÅ 2 SPØRSMÅL ( SUMSKÅREN DELES MED ANTALL BESVARTE SPØRSMÅL OG SVARET GANGES MED 14)

CORNELL SKALA FOR DEPRESJON • UTVIKLET FOR Å KARTLEGGE TEGN OG SYMPTOMER PÅ ALVORLIG DEPRESJON HOS PERSONER MED DEMENS • SKÅR MELLOM 7 -11 INDIKERER MULIG GRAD AV DEPRESJON • SKÅR PÅ 12 ELLER MER INDIKERER MODERAT TIL ALVORLIG GRAD AV DEPRESJON • SKÅR UNDER 6: FORBUNDET MED FRAVÆR AV SIGNIFIKANTE DEPRESSIVE SYMPTOMER • INTERVJU MED PÅRØRENDE, INTERVJU MED PASIENTEN OG OBSERVASJON. ENDELIG SKÅR EN INTERVJUERENS KLINISKE INNTRYKK

NPI ( NEVROPSYKIATRISK INTERVJUSKJEMA) • INNHENTER INFORMASJON OM PSYKOPATOLOGI HOS PASIENTER MED HJERNELIDELSER (NPI BLE UTVIKLET TIL BRUK HOS PASIENTER MED AD OG ANDRE TYPER AV DEMENS) • KAN BRUKES TIL VURDERING AV ATFERDSENDRINGER VED ANDRE TILSTANDER • SPØRSMÅLENE GJELDER ENDRINGER I ATFERDEN ETTER AT SYKDOMMEN HAR BRØT UT ELLER ETTER DET SISTE BESØK (IKKE MER ENN 4 UKER) • SKÅRING BASERT PÅ HYPPIGHET, ALVORLIGHETSGRAD, PSYKISK BELASTNING.

BEHANDLING AV MILD TIL MODERAT DEPRESJON • PSYKOEDUKASJON • BEGRENSET OPPFØLGING AV HELSEPERSONELL • KID KURS • PSYKOLOGISK BEHANDLING : KOGNITIV ATFERDSTERAPI, INTERPERSONLIG TERAPI • SELVHJELPSTILTAK • MEDIKAMENTELL BEHANDLING

BEHANDLING AV MODERAT TIL ALVORLIG DEPRESJON • STRUKTURERT PSYKOLOGISK BEHANDLING BØR ALLTID TILBYS TO GANGER I UKA VED ALVORLIG DEPRESJON I AKUTT FASE • VED ALVORLIG DEPRESJON KOMBINERER MAN PSYKOTERAPI MEDISINER • MAN TAR HENSYN TIL PASIENTENS VALG OG MAN TILBYR PÅRØRENDE SAMTALE • VED PSYKOSE: MAN VURDERER Å LEGGE TIL ANTIPSYKOTIKA, ECT BEHANDLING. INNLEGGELSEN VURDERES.

TILBAKEVENDENDE DEPRESSIV LIDELSE • BÅDE STRUKTURERT PSYKOLOGISK BEHANDLING OG VEDLIKEHOLDSBEHANDLING MED ANTIDEPRESSIVA BIDRAR TIL Å REDUSERE RISIKO PÅ TILBAKEFALL • LITIUM ANBEFALES IKKE SOM ENESTE MEDIKAMENT FOR Å FOREBYGGE DEPRESJON HOS PASIENTEN SOM ER KJENT MED RISIKO FOR Å FÅ NY DEPRESSIV EPISODE • I SAMRÅD MED PASIENTER KAN MAN ANBEFALE LIVSSTILSENDRINGER (REGELMESSIG FYSISK AKTIVITET, NORMALISERING AV DØGNRYTME, BEGRENSET INNTAK AV RUSMIDLER BL. A. ) • PSYKOEDUKASJON I GRUPPER

BEHANDLING FOKUS PÅ SYMPTOMER, VARIGHET OG FUNKSJONSNIVÅ, SUICIDALE TANKER OG PSYKOTISKE SYMPTOMER. • PSYKOSOSIALE TILTAK • PSYKOFARMAKA • ECT BEHANDLING • TMS( TRANSCRANIAL MAGNETIC STIMULATION), VAGAL NERVE STIMULATION, DBS ( DEEP BRAIN STIMULATION) • LYSTERAPI ( DEPRESJON OG DIABETES, DEPRESJON OG PARKINSONS SYKDOM) HORNE- ØSTBERG MORNINGNESSEVENINGNESS SCALE • VIKTIG: KORREKSJON AV EVENTUELLE SANSEDEFEKTER; BEHANDLE ANEMI (FOLAT, VITAMIN B 12 ), VURDERE ERNÆRING, TAS TSH OG FT 4

PSYKOTERAPI • PSYKOTERAPI= BRUK AV PSYKOLOGISKE METODER I BEHANDLING AV PSYKISKE LIDELSER OG PROBLEMER • KOGNITIV ATFERDSTERAPI OG PROBLEMLØSNING TERAPI HAR BEST EFFEKT FRA PSYKOTERAPIER ( FORSKJELL FRA YNGRE GRUPPER ) • INTERPERSONLIG TERAPI OG LIFE REVIEW KAN VÆRE NYTTIGE TILNÆRMINGER • FÅ STUDIER : CUIJPERS OG AL. 2014, JOHNSONS OG AL. 2016 • NEGATIV EFFEKT AV BEHANDLING ER MINDRE VURDERT ENN VED MEDIKAMENTELL BEHANDLING ( NOEN AV PASIENTER BLIR VERRE I LØPET AV

KOGNITIV ATFERDSTERAPI TERAPEUTEN BØR VÆRE FLEKSIBEL OG KREATIV. HOS ELDRE BØR TAS I BETRAKTNING: • LITE SOSIAL NETTVERK, ENSOMHET • SOMATISKE LIDELSER ( SMERTER) • MEDIKAMENTELL BEHANDLING • ENDRING I KOGNITIVE FUNKSJONER v EKSEKUTIVE FUNKSJONER ( PLANLEGGING, ORGANISERING, STRUKTURERING, GJENNOMFØRING) v REDUSERT HUKOMMELSE OG OPPMERKSOMHET v REDUSERT TEMPO

KOGNITIV ATFERDSTERAPI- FORTS. • KORTERE TIMER MED HYPPIGERE INTERVALL • TELEFONSAMTALER MED TERAPEUTEN MELLOM TIMENE • Å KOMME HVOR PASIENTEN FINNES • Å INVOLVERE PÅRØRENDE • PLANLEGGE TRANSPORT • HUSKELAPPER • EKSPONERINGSTERAPI SAMMEN MED TERAPEUTEN ENN HJEMMELEKSER ALENE • ANGST: OFTERE HOS ELDRE MED DEPRESJON, ANGST BLIR ETTER BEHANDLING AV DEPRESJON

• MINDFULNESS BASERT KOGNITIV TERAPI v. FOREBYGGER NYE DEPRESSIVE EPISODER v. HJELPER ELDRE Å HÅNDTERE KRONISKE SMERTER BEDRE

KID (KURS I MESTRING AV DEPRESJON) • DELTAKERNE FÅR UNDERVISNING OM DEPRESJON OG OPPLÆRING I BRUK AV METODER FOR Å REDUSERE SYMPTOMER PÅ DEPRESJON • FOKUS: ENDRE TANKEMØNSTER OG HANDLINGER SOM VEDLIKEHOLDER OG FORSTERKER DEPRESJON • UNDERVISNING, PRAKTISKE OPPGAVER OG HJEMMEOPPGAVER • 8 UKER, EN GANG I UKA, 2 OG 1/2 TIME HVER GANG. OPPFØLGINGSMØTER: 4 UKER OG 8 UKER ETTER KURSAVSLUTNING

PROBLEMLØSNINGSTERAP I • ENKEL OG STRUKTURERT MÅTE Å IDENTIFISERE PASIENTENS PROBLEMER OG PRIORITERING AV LØSNINGER • HOS ELDRE MED MILD DEPRESJON • DEPRESJONHOSELDRE. NO ( MANUAL, SJEKKLISTE OG ARBEIDSHEFTE KAN SKRIVES UT FRA NETTSIDEN) • Å FOREBYGGE DEPRESJON: ELDRE MED ALDERSRELATERT MACULA DEGENERASJON • STRUKTURERT SAMTALE TEKNIKK SOM KAN GJENNOMFØRES AV HELSEPERSONELL I KOMMUNEN • DENNE METODEN AKTIVISERER PASIENTEN OG

SELVHJELPTILTAK Ø SELVHJELPLITTERATUR: v AARØE R. ‘’ OVERVINN DIN DEPRESJON’’ v BERGE T. , REPÅL A. ‘’ LYKKETYVENE. HVORDAN OVERKOMME DEPRESJON’’ v GILBERT P. ‘’Å BEKJEMPE DEPRESJON’’ v KENNERLY H. ‘’ Å BEKJEMPE ANGST’’ v WILHELMSEN I. ‘’ SJEF I EGET LIV- EN BOK OM KOGNITIV TERAPI Ø SELVBIOGRAFI: v LEWIS G. ‘’ SUNBOATING IN THE RAIN. A CHEERFULL BOOK ON DEPRESSION ‘’

SELVHJELPTILTAKFORTS. Ø NETTRESSURSER v. TRENING OG FYSISK AKTIVITET FRA HELSENORGE. NO v. VEILEDET SELVHJELP FRA NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI v WWW. DEPRESSION. ORG. NZ vØVELSER SOM MOTVIRKER DEPRESJON FRA NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI v‘’TAKK, BARE BRA…’’ KURS I FOREBYGGING OG MESTRING AV DEPRESJON. SPESIELT UTVIKLET FOR ELDRE MENNESKER SOM ER OVER 60 ÅR

PSYKODYNAMISK PSYKOTERAPI

ANALYTISK PSYKOLOGI: SENEX OG PUER

PSYKODINAMISK TERAPI – FORTS. • UTVIKLING SKJER FRA FØDSEL TIL DØDEN GJENNOM FORSKJELLIGE STADIER • TAP OG SORG ( SORG FOR SEG SELV, FOR ANDRE OG FOR UOPPFYLTE DRØMMER OG ASPIRASJONER) • HOS UNGE SOM GÅR I TERAPI ER DET MYE FOKUS PÅ Å FORANDRE LIVSTIL OG ATFERD. FOR ELDRE ER DET FOKUS MER PÅ INDRE KONFLIKT • ELDRE HAR SOMATISKE SYKDOMMER SOM MÅ INTEGRERES I TERAPIEN • DØDSPERSPEKTIV

INTERPERSONLIG PSYKOTERAPI • VED AKUTT DEPRESJON OG TIL Å FOREBYGGE NYE DEPRESSIVE EPISODER INTERPERSONLIGE PROBLEMER: v SORG OG TAP v. ROLLEOVERGANG v. INTERPERSONLIG KONFLIKT v. INTERPERSONLIG SVIKT DET TILPASSER SEG TIL ELDRE MED KOGNITIV SVIKT

PSYKOTERAPI • FAMILIETERAPI • HYPNOSE • IKKE MEDIKAMENTELL INTERVENSJONER PÅ SYKEHJEM • PEARLS, IMPACT, PROSPECT

• PREVENSJON AV DEPRESJON HOS ELDRE ALMINNELIGE TILTAK HAR IKKE VISST SÆRLIG EFFEKT • STRATEGIER SOM INKLUDERER SPESIELLE GRUPPER HAR VISST Å HA EFFEKT (DE SOM BOR ALENE, 2 ELLER 3 KRONISKE SYKDOMMER, UTTALT ANGST, KJENTE MED LAV MESTRINGSEVNER) • HØYERE MORTALITET HOS ELDRE MENN MED FØRSTE GANGprognostiske DEPRESJON ( MILD ELLER ALVORLIG) Negativ faktorer Somatisk sykdom Alvorlighetsgrad av depresjon Kronisk depresjon Hyperintense signal forandringer i hvit substans (dårligere respons til antidepressiva, dårligere effekt av behandling, høyere risiko for tilbakefall) Kognitiv svikt ( spesielt eksekutive funksjoner)

• ‘’OXFORD TEXTBOOK OF OLD AGE PSYCHIATRY’’ , SECOND EDITION • ‘’ LÆREBOK I PSYKIATRI’’, 4. UTGAVE • ‘’ KAUFMAN’S CLINICAL NEUROLOGY FOR PSYCHIATRIST’’, EIGHTH EDITION • FELLESKATALOGEN OG HELSEDIREKTORATETS NETTSIDER • HTTPS: //WWW. ALDRINGOGHELSE. NO/

TAKK FOR MEG.