Tilbakefall ved depresjon sa Hammar Professor Ph D

Tilbakefall ved depresjon Åsa Hammar Professor, Ph. D Specialist in Clinical Neuropsychology HELSE BERGEN Haukeland Universitetssykehus

Alvorlig depresjon (MDD) Forekomst Kjønn Tilbakefall

Fakta om kostnader- Depresjon • Uten mer satsing på psykisk helse kommer 12 milliarder arbeidsdager til å gå tapt til depresjon og angstlidelser, hvert år fram til 2030. • Det fører til et tap på 925 milliarder dollar, 7570 milliarder kroner, hvert år. • Ved å bruke 147 milliarder dollar på å øke psykologbehandlingen og medisinering med antidepressiva vil arbeidsstyrken i verden øke 5 prosent. • For hver dollar myndighetene bruker på utvide det psykiske behandlingstilbudet, får de fire doller igjen som følge av større arbeidskapasitet og bedre helse i befolkningen. Kilde: Chrisholm et al (2016) Lancet Psychiatry 3, 5: 415 -424

Fakta om kostnader- Depresjon Norge: Psykiske lidelser koster oss 185 milliarder kroner per år, men kun 13 prosent av kostnadene er behandlingskostnader. Resten er såkalte indirekte kostnader, som tapt produktivitet, trygder og andre samfunnskostnader. Kilde: A. Holte Folkehelseinstituttet https: //www. nrk. no/norge/dette-koster-verden-12 -milliarder-arbeidsdager-iaret-1. 12899045(fra NRK. no)

Begrepsavklaring • Response- (symptomreduksjon) • Remission- (min. 3 uker m symptom < 10 MADRS og < 7 HDRS) • Relapse- (symptomer i min. 2 uker) • Recovery- (min 4 (6) mnd efter onset av remisjon) • Recurrence- (en ny episode) (Rush et al. , 2006).

Risiko faktorer Risiko faktor Kjønn Første episode (onset) Tilbakefall (recurrence) Kvinne ------ Lav ------ Relasjonsstatus (partner/singel) Singel ------ Alder ved første episode ---- Jo yngre-desto større risiko Antall tidligere episoder ----- Jo fler- desto større risiko Sosioøkonomisk status Familie historie av psyk lid Høy risko Høy risiko Symptom belastning ved første episode ---- Jo fler symptomer- desto større riskio Komorbide psyk lidelser Høy risiko Burcusa & Iacono (2007) Clin Psychol Rev

Psykologiske og Psykososiale risiko faktorer Risiko faktor Kognisjon (tankemønster) Personlighet Stressfulle livshendelser Sosial støtte Første episode (onset) Tilbakefall (recurrence) Neg bias Nevrotisisme Øket risiko Beskyttelsefaktor Burcusa & Iacono (2007) Clin Psychol Rev

Scar teorier • • • Psykososial Kognisjon (tankemønster) Personlighet Nevrokognitiv funksjon Stressfulle livshendelser

Psykologiske intervensjoner for å forebygge tilbakefall • Review: ”Effectiveness of psychological interventions in preventing recurrence of depressive disorder: Meta-analysis and Meta-regression” Biesheuvel-Liefeld et al (2015) J. of Affective Disorders 174: 400 -410 – Results: Preventive psychological interventions were significantly better than treatment as usual in reducing risk of relaspe and recurrence and also more successful than antidepressants – The prevantive effect of psychological intervention was usually better when the prevention was preceded by treatment in the acute phase – Conclusions: There is supporting evidence that preventive psychological interventions reduce risk of relapse or recurrence in major depression • 25 RCT studies with Cognitive behavioural psychotherapy; CBT; Interpersonal Therapy; Mindfulness based cognitive therapy

Emosjonelle symptomer Kognitive symptomer ü Senket stemningsleie ü Vansker med konsentrasjon og ubesluttsomhet ü Redusert evne til å kjenne glede og interesse ü Følelse av skyld og mindreverdighet ü Psykomotorisk agitasjon eller retardasjon Depresjon ü Tanker om døden Biologiske symptomer ü Søvnløshet eller for mye søvn ü Trettbarhet eller mangel på energi nesten daglig ü Betydelig vekttap, eller nedsatt appetitt

«Til tider, opplever jeg at livet er tungt, jeg tenker mye og bekymrer meg mye. Føler rett og slett at hodet ikke fungerer. Hukommelsen min er også svært svekket. Jeg har utfordringer med å få struktur i hverdag og livet generelt » Pasient med depresjon

N O L A EM I T O CO GN ITIV BIOLOGICAL E

Hukommelse Eksekutiv Funksjon Verbal - Visuell Læring Planlegge - Organisere Initiere Mental fleksibilitet Inhibisjon Korttids huk. - Langtids huk. Gjenkalling – Gjenkjenning Arbeidshukommelse (Working Memory) Fonemisk flyt - Semantisk flyt Kreativitet (Nevro) Kognitiv funksjon Oppmerksomhet Prosesseringshastighet Konsentrasjon Skift av fokus Psykomotorisk tempo Reaksjonstid Impulsivitet Motorisk hurtighet Automatisk Arbeidshukommelse

Remission Symptom reduction Normality Relapse New episode I Depression symptoms III II Low MDD Cognitive function } HDRS ≤ 18 MADRS ≤ 20 From: Hammar, Å. & Årdal, G. (2009). Cognitive functioning in major depression – a summary. Frontier Human Neuroscience 3: 26. doi: 10. 3389/neuro. 09. 026. 2009

Relation between Cognitive impairment and Depression -3 hypotheses- 1) Cognitive impairment as mood-dependent effect. STATE 2) Cognitive impairment as a consequence of damaging effects on the brain caused by depression, possibly caused by the neurotoxic effects of MDD. SCAR 3) Cognitive impairment as the reflection of a trait or other vulnerability to depression. TRAIT

Major studies • • Reccurent MDD 10 -year follow-up studie Reccurent MDD 1 year follow-up studie First episode depression- 1 year follow-up Remission- project 1 - year follow- up • First episode depression- 5 year follow-up

Metode • Nevropsykologiske tester • Eksperimentelle tester • f. MRI • Cortisol • Selv rapportering Kognitiv fungering Emosjonell informasjon prosessering Nevrale og biologiske korrelat Livskvalitet Ruminering Selvrapportert kognitiv fungering

The neurocognitive profile of MDD (Recurrent and First Episode) Cognitive function Effortful inf. process. Acute phase Symptom reduction impaired (Rec) normal (FE) (Hammar et al. , 2003 a) (Hammar et al. , 2012) Inhibition impaired (Hammar et al. , 2009) (Hammar et al. , 2010) (Schmid & Hammar, 2013 a) Semantic fluency Visual memory Verbal memory normalized (Rec) (Hammar & Årdal, 2012) (Hammar et al. , 2003 b) (Hammar et al. , 2012) impaired (Hammar et al. , 2009) (Årdal & Hammar, 2010) (Schmid & Hammar, et al. , 2011) (Schmid & Hammar, 2013 b) impaired (Hammar et al. , 2010) (Schmid & Hammar, 2013 a) (Schmid & Hammar, et al 2011) (Schmid & Hammar, 2013 b) impaired normalized (Hammar & Schmid, 2013) normal/impaired (Hammar et al. 2011) Planning/Organisation impaired (Rec) normal (FE) Remission normal (Hammar & Schmid, 2013) normal/impaired (Hammar & Årdal, 2013) normal (Hammar et al. , 2010) Ps. mot. tempo normal (Hammar et al. , 2010) normal

Stroop task (Hugdahl version) • Color naming: • Word reading: red yellow green blue white • Inhibition: red green yellow white black white yellow black green red

D-kefs: Color-Word Interference Test

Stroop interference score Stroop Inhibition 100 RT (seconds) 90 80 70 60 Patient Group * 50 * * Control Group 40 30 20 Phase 1 Baseline Phase 2 Phase 3 1) 2) 6 months fllw Time 1) Hammar, Å. , Sørensen, L. , Årdal, G. , Ødegaard, K. , Kroken, R. , Roness, A. , & Lund, A. (2009) "Enduring cognitive dysfunction in unipolar major depression: A test-retest study using the Stroopparadigm. " Scandinavian Journal of Psychology 2) 10 year fllw Årdal, G & Hammar, Å (2011) "Is impairment in cognitive inhibition in the acute phase of Major Depression irreversible? Results from a 10 year follow up study. " Psychology and Psychotherapy: Theory, Research and Practice

Recurrent depression – nine months follow-up

FIRST EPISODE MDD * *

FIRST EPISODE MDD * * * Signifikant forskjell mellom gruppene (p<. 05) Schmid, M. & Hammar, Å. (2013). Cognitive function in first episode major depressive disorder: Poor inhibition and semantic fluency performance. Cognitive Neuropsychiatry, DOI: 10. 1080/13546805. 2012. 754748. Schmid, M. & Hammar, Å. (2013). A follow-up study of First Episode Major Depressive Disorder. Impairment in inhibition and semantic fluency – potential predictors for relapse? Frontiers in Psychology, 4, 1 -13. Doi: 10. 3389/fpsyg. 2013. 00633

Hammar, 2014

Tap av mestring Nevrokognitive vansker i hverdagen Negativ tenking Negative selv representasjon Øket sårbarhet for TILBAKEFALL

Intervensjon (Cog. Med) Kognitiv trening- Working memory 5 uker, 5 dager i uken a 35 -40 minutter (coach) http: //www. cogmed. com/qm

1) 2) 3) 4) Pasient gruppe- Intervensjon (N=48) Pasient gruppe- Aktiv kontroll (N=48) Kontroll gruppe- Intervensjon (N=48) TMS Pasient gruppe- Intervensjon (N=48)

Hvilke endringer har du merket deg? Jeg vil si jeg har mindre vansker med å komme i gang og er motivert til å ta initiativ til hverdagslige ting. (Kvinne, 39)

Hvilke endringer har du merket deg? Jeg har fått en tro på at det er mulig å trene hjernen. Jeg opplever å ha blitt en god del bedre til å konsentrere meg og hukommelsen er bedret. (Kvinne, 58)

Hvilke endringer har du merket deg? Det har hjulpet meg mye å få informasjon om kognitive vansker etter å ha vært deprimert. Tidligere har jeg skammet meg litt over å ha slitt med arbeidsminnet og oppmerksomheten. (Kvinne, 55)

Hvilke endringer har du merket deg? Vanskelig å si hvilke endringer som har vært. Jeg tror jeg konsentrerer meg bedre over det folk sier. Er lettere for meg å starte og fullføre en leseøkt. Jeg pleier årlig å ha en vanskelig periode i januar. Jeg har vært noe nedstemt i den perioden denne gangen også, men ikke likte tungt som andre år. Det tror jeg kanskje har noe med treningen å gjøre. (Mann, 34)

Hva var positivt med kognitiv trening? Bra måte å starte dagen på. Er mer fokusert og produktiv. Tidligere ble jeg lett distrahert og sjekket mobilen ofte og det tok lang tid før jeg kom i gang med lesingen. Nå klarer jeg å konsentrere meg bedre. Jeg har kjent på en slags flow. Det gikk også veldig bra på eksamen og jeg fikk en A. Det er selvsagt andre ting i livet mitt som har påvirket at det går bra for meg. For eksempel har jeg fokus på å leve sunt og meditere. Generelt sett vil jeg si at det er lenge siden jeg har hatt det så bra som nå. Treningen har gitt meg mestringsfølelse. Jeg kunne ønske å fortsette treningen. Har vært en liten nedtur å ikke starte dagen med trening i det siste. Vil forsøke å finne lignende apper å fortsette å trene med. (Kvinne, 34)

Ruminering

Success in RSS Questionnaire 100% 80% 60% 40% 20% 0% p =. 38 RSS Total Score success p =. 18 Brooding p =. 62 Reflection no change p =. 62 Depression no succes

Nonscaled Scores - Individual effects • Average change: – M = 1. 85, SD = 2. 95 – Md = 1. 75 – pi = 0. 8, p=. 05* • Average change: • M = 0. 95, SD = 7 • Md = 3. 5 • pi = 0. 6, p=. 36

Hammar fra Best Practise Januar 2016

Pia Hansson (Ph. D cand) Marit Schmid (Ph. D) Mari Strand (Ph. D) Guro Årdal (Ph. D)

MCF- group: Master students, Ph. D candidates, testtechnicians and clinical psychologist, specialist: E. Ronold; G. Hjetland, I. Bogen; P. Hansson; H. Wolf; R. Hopsdal; S. Mykleboost; A. Øfsthus; L. Hohmann; R. Raudeberg; Ø. Nødttveit 2015 -2016

Prof. Christopher Beevers, University of Texas Prof. Jutta Joormann, Yale Prof. Bob Murison, Ui. B Prof. Sheri Johnsen, Berkeley PI Prof. Åsa Hammar, Ui. B Prof. Richard Porter, Otago, NZ Dr. Torill Ueland, Ui. O Prof. Rebecca Elliott, Manchester University, Prof. Stefan Koelsch, Prof. Ketil Ødegaard, UK Ui. B Prof. Anders Lund, Ui. B

Collaboration • • • • • Anders Lund, Professor Ui. B Kenneth Hugdahl, Professor Ui. B Bob Murison, Professor. Ui. B Ketil Ødegaard, Professor Ui. B Stefan Koelsch, Professor Ui. B Mari Strand, Dr. Helse-Bergen Guro Årdal, Dr. Helse-Bergen Marit Schmid, Dr. Stadped Vest Pia Hansson, Psykolog, Region Skåne, Sverige Ute Kessler, Dr. Helse-Bergen Rebecca Elliot, Dr. Manchester University, UK Jutta Joormann, Professor Yale, USA Sheri Johnsson, Professor Berkeley, USA Torill Ueland, Dr. NORMENT, Ui. O, Oslo Eivind Ronold, Psykolog Olaviken Mike Oram, Dr. University of St. Andrews, Scotland UK Richard Porter, Professor, University of Otago, NZ Christopher Beevers, Professor, University of Texas, USA Anders Hovland, Dr. Ui. B

r o f k ! k n a e T t e h m o s k r e m opp