UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET Historikk og definisjon Symptomer Konsekvenser

UTBRENTHET I ARBEIDSLIVET • • • Historikk og definisjon Symptomer & Konsekvenser Kartlegging: MBI og BBI Utbredelse og forekomst Funn i arbeidslivet, utviklingsforløp Proaktive tiltak

Referanser: • Annual Review of Psychology February 2001, Vol. 52, pp. 397 -422 (doi: 10. 1146/annurev. psych. 52. 1. 397) JOB BURNOUT av Christina Maslach, Wilmar B. Schaufeli, and Michael P. Leiter • Furnham, s. 343 • Matthiesen; S. B. s. 287 -312 i Einarsen & Skogstad (2000) Det gode Arbeidsmiljø

Historikk • Freudenbergers (1975) studier av arbeidstakere som arbeidet innen helse; registrerte emosjonell utarming, tap av motivasjon og medvirkning (commitment) • Maslach(1976) studier av emosjoner på arbeidsplassen, registrerte nedsatt engasjement i sosiale relasjoner mellom arbeidstaker og klient

Tidlige funn • Arbeidsoppgavene med personlig engasjement resulterer over tid (2 år ? ) i emosjonell utmattelse • Depersonalisering (kynisme), tingliggjøring, som mestringsstrategi for å håndtere krevende klienter • Mange klienter (klient-overbelastning), omfattende negativ tilbakemelding fra klienter, og mangel på ressurser, påvirker behandler-klient interaksjonen, bl. a. med utvikling av non-verbal distanserende adferd • Klientrelasjonen får konsekvenser for kollegaer og familiemedlemmer

Tidlige tiltak • Arbeidsgrupper, seminarer og konferanser om temaet ’burnout’ hvor helsearbeidere kunne utveksle synspunkter og erfaringer med hverandre (’workshops’)

1980 – 1990 tallet • I tillegg til helsearbeidere, trekkes flere faggrupper inn som målgrupper: lærere • Utbrenthet betraktes som en form for arbeidsbelastning med tilknytning til jobbtilfredshet, organisatorisk tilknytning og turnover • Flere yrkesgrupper inkluderes: IT-bransjen, militæret, ledere • Spørreskjemametoder: Maslach Burnout Inventory (MBI) • Longitudinelle studier av arbeidsmiljø og påfølgende helseeffekter

3 dimensjoner ved utbrenthet 1. Emosjonell eller følelsesmessig utmattelse nødvendig komponent av syndromet, belastnings -dimensjonen, emosjonell og kognitiv distansering 2. Depersonalisering, distansering psykisk og fysisk fra andre, tingliggjøring av menneskelige relasjoner, ’kynisme’ 3. Reduserte personlige prestasjoner, unyttighet, redusert virkningsevne, redusert selvaktelse

3 dimensjoner ved utbrenthet (2) • Utmattelse kan ha sammenheng med arbeidsmessig overbelastning • Kynisme kan ha sammenheng med vanskelige mellommenneskelige relasjoner • Mangel på virkningsevne kan ha sammenheng på redusert mental kapasitet

Symptomer på utbrenthet: 1. Somatiske forhold • • Hodepine Søvnvansker Vekttap Fordøyelsesbesvær Utmattelse og tretthet Engstelse Hyppig forkjølelse/influensa

Symptomer på utbrenthet: 2. Adferdsforandringer • • • Økt irritabilitet Hyppig forandring av stemningsleie Redusert toleranse for frustrasjon Økt mistenkelighet i forhold til andre Større villighet til å ta høy risiko Overforbruk av alkohol og beroligende stoffer

Symptomer på utbrenthet: 3. Arbeidsprestasjoner • Redusert yteevne (anvender mer arbeidstid, men med mindre produktivitet) • Senket initiativ • Senket interesse for arbeidet • Redusert evne til å fungere effektivt under høyt belastningsnivå • Tiltagende rigid tankesett (infleksibel tankegang, mangelfull kreativitet)

’Differensialdiagnose? ’ • Er symptomene forenelige med depressjon? ICD-10: F 32. x • Jobb-relatert neurasteni, ICD-10: F 48. 1 • Er symptomene forenelige med lav jobbtilfredshet?

Utviklingsforløp 1. Er det ildsjelene som brenner ut? 2. Er det langvarig arbeidsbelastning som resulterer i utbrenthet? 3. Er det overbelastning eller underbelastning som fører til utbrenthet? 4. Er det et utviklingsforløp, først depersonalisering, deretter ineffektivitet, til slutt utmattelse?

Utviklingsforløp utbrenthet Studie av sykehusansatte sykepleiere: a) Stressfulle relasjoner til overordnede øker de ansattes følelse av utmattelse b) Høy grad av utmattelse resulterte i kynisme, spesielt blant sykepleiere med lav sosial kontakt med likesinnede c) Vedvarende kynisme førte til nedsatt følelse av å strekke til i arbeidet (Leiter & Maslach, 1988)

Følgetilstander av utbrenthet 1) Prestasjoner i arbeidet avtar, tilbaketrekninger, fravær, turnover, uheldig effekt på kollegaer, tiltagende personalkonflikter, arbeidskvalitet reduseres 2) Helseeffekter: generelle stresssymptomer, medikament- og alkoholmisbruk

Årsaksmodeller - situasjonsforhold • Jobb-karakteristikker – Arbeidsbelastning, tidspress, – Rolle-konflikter, rolle-tvetydighet – Mangel på arbeids-ressurser – Mangel på støtte fra overordnet – Mangel på informasjon og kontroll – Mangel på deltagelse i beslutningsprosesser – Mangel på autonomi

Årsaksmodeller – situasjonsforhold • Stillings-karakteristikker (studier i USA, Nederland, Finland, Norge) – Service-yrker – Utdanning – Omsorgsyrker – Høye emosjons-krav i stilling

Årsaksmodeller – situasjonsforhold • Arbeidsorganisasjon

Årsaksmodeller – individuelle faktorer • Demografiske variabler – Alder – Kjønn – Ekteskapelig status – Utdanningsnivå • Personlige egenskaper – Hardhausene beskyttet – Nevrotisisme sårbarhetsfaktor ?

Tiltak - intervensjoner • Individrettede: Sentrale spørsmål: – Kan individer lære seg mestringsteknikker? – Kan disse teknikkene anvendes i arbeidet? – Finnes det nye teknikker som påvirker utbrenthet? (Stress Innoculation Training, avslapning, tidsplanlegging, selvsikkerhets-trening, rasjonelle beslutnbinger, sosial ferdighetstrening, team-bygging, meditasjon o. a. )

Tiltak - intervensjoner • Organisasjonsrettede • Internasjonal enighet om at forbedringspotensialene er store ved organisasjonsrettede tiltak – implementeringen er vanskelig