Kurs i rettskildelre 4 avdeling Advokat Ola Nisja

Kurs i rettskildelære 4. avdeling Advokat Ola Ø. Nisja

Innledning I n Hva er rettskildelære? ¨ Hva man bygger på ¨ Hvordan man resonnerer Når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata Den juridiske metode - håndverket

Innledning II Metodelæren redegjør for hvordan man går frem for å ta standpunkt til juridiske spørsmål n Juridisk tenkemåte n

Innledning III Hvem bestemmer innholdet i rettskildelæren? n Rettspluralisme n Hvorfor rettskildelære er viktig (juristlivet og eksamen) n Hvordan den skal anvendes aktivt; sammenhengen med de øvrige fagene n

Perspektiver I n Perspektiver ¨ Common law og kontinentaleuropeiske sivilrettssystemer n n n Bruk av rettspraksis Forarbeider Lovtekst ¨ Norske rettskildelærer n Om Eckhoffs rettskildelære n Kritikk n Utviklingstendenser

Perspektiver II n Norsk rettskildelære synes å hente elementer fra begge de to store systemene ¨ Common law: n ¨ Sivilrettssystemene: n n Prejudikatslære Lovgivningsteknikk Bruk av forarbeider, formålsbetraktninger En tilnærming blant de europeiske systemene, særlig på grunn av implementering av EF/EØS-lovgivning Principles of European Law

Perspektiver III n Eckhoff er en representant for det dominerende rettskildesyn de siste tiår: rettsrealismen Formålet med Eckhoffs rettskildelære var å beskrive rettanvendelsesprosessen slik den faktisk fant sted – i første rekke i domstolene ¨ Inndeling i syv rettskildefaktorer: ¨ 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Lovtekster Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiver uttalelser Rettspraksis (dvs. domstolenes praksis) Andre myndigheters praksis Privates praksis Rettsoppfatninger (særlig i juridisk litteratur) Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet)

Perspektiver IV n Bjarte Askeland hevder i JV 2003 nr. 1 at norsk rettskildelære er i en brytningstid ¨ Særlig angripes Eckhoffs lære ved rettskildefaktoren reelle hensyn som en blanco fullmakt til selv å bestemme innholdet av en regel n Knut Bergo har fremmet en skarp kritikk i sin doktoravhandling ”Tekst og virkelighet i rettskildelæren” og i ”Høyesteretts forarbeidsbruk”

Perspektiver V n Fleischer: konsekvensene av en uholdbar (dårlig) juridisk metode kan forårsake ulykke for enkeltmennesker og for samfunnet. ¨ Kontroll over naturressurser (olje og fisk – økonomisk sone) ¨ Vern av naturen (erstatning til skogeiere)

Pensumsituasjonen n n Torstein Eckhoff/Jan E. Helgesen: Rettskildelære (5. utg. , 2001) Andre bøker: Andenæs x 2, Fleischer, Boe, Nygaard mv. Artikler i tidsskrifter Fagbøker som ikke går på metode spesifikt? Er det bedre å lese mye forskjellig enn det samme flere ganger?

Eksamensoppgaver ”JURIDISK EMBETSEKSAMEN – VÅREN 1999 - 4. AVDELING Oppgave nr. 2 - torsdag 27. mai 1999 Eksamenstid: Kl. 10. 00 -16. 00 Fra rettskildelæren: Om harmonisering av rettskildefaktorer og av rettsregler. ”

Eksamensoppgaver II Teorioppgaven n Gjennomgås kort hvis ønske (kurs dag 2) n

Eksamensoppgaver III ”PROFESJONSSTUDIETS FELLESDEL VÅREN 2001 Oppgave nr 3 - fredag 11. mai 2001 Eksamenstid: 0900 -1700 Fra rettskildelæren (metodelæren): Analyser og vurder rettskildebruken i Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt 1994 s. 721. Vurder rekkevidden av kjennelsen. Vedlagt: Utskrift av Rt 1994 s. 721 (4 sider). ”

Eksamensoppgaver IV Domsanalysen n Vil gjennomgås kort (kurs dag 3) n

Hvordan leser man dommer? n Eksempel

Læringskravene I n God forståelse Begreper: ”rettskilde”, ”rettskildefaktor”, ”argument” n Hvordan man finner disse n Hvordan man anvender disse n Relevans ¨ Slutning ¨ Vekt (viktig, vektlegges veldig sterkt) ¨

Læringskravene II n God forståelse: n Komparative metodespørsmål (sammenligning), eksempelvis § Privatrettslige/offentligrettslige metodespørsmål § Sammenhengen mellom tolkning av generelle rettsakter (normer) og individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom o. s. v. ) § Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten/EØS/EF-retten

Læringskravene III n Kjennskap Hovedtrekk ved prosesser hvorigjennom de viktigste rettsreglene skapes n Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære (også komparativ metode) n

Grunnleggende metode I n Rettsanvendelsens tre steg: ¨ Tolkning (relevans, slutning, vekt => rettsregelen); rettskildelæren ¨ Bevisbedømmelse (vurdering av sakens faktum); praksis ¨ Subsumsjon (faktum henføres under rettsregelen)

Grunnleggende metode II n Relevans ¨ Selvstendig (isolert sett) og uselvstendig (belyse andre kilder) relevans ¨ Generell (uten hensyn til faktum) og spesiell (i forhold til det konkrete faktum) relevans ¨ Hvorfor er en rettskildefaktor relevant?

Grunnleggende metode III n Slutning ¨ Hva kan vi slutte ut i fra den enkelte rettskildefaktor – tolkning i snever forstand ¨ Slutningsprinsipper

Grunnleggende metode IV n Vekt ¨ Harmonisering, avveining ¨ Dersom alle faktorene trekker i samme retning blir det ikke tale om noen vektomgang ¨ Vekt er relativt; egenvekt og relativ vekt

Kursets videre opplegg I n Kursdag 2: Betydningen av internasjonale faktorer i norsk rett n Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) forberedes grundig ¨ n Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) ¨ n Avgjørelser om samme tema: Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) og Høyesteretts dom av 31. januar 2006 (Abrahamsen m. fl. Mot SAS) Må også kunnes: Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen), Rt. 1997 side 580 (OFS-saken) Teorioppgaven

Kursets videre opplegg II n Kursdag 3: Tolkning av generelle rettsakter sammenlignet med tolkning av individuelle rettsakter; standardvilkår n Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) forberedes grundig ¨ n For øvrig: Rt. 1991 side 635, Rt. 1973 side 967 og Rt. 1998 side 1951 Domsanalysen

Utdelt materiale Side fra Contracts – Nutshells n Side fra Craig/de Burca: EU Law n To oversikter over støttelitteratur n

Kursdag 2 n Betydningen av internasjonale faktorer i norsk rett n Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) forberedes grundig ¨ n Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) ¨ n Avgjørelser om samme tema: Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) og Høyesteretts dom av 31. januar 2006 (Abrahamsen m. fl. Mot SAS) Må også kunnes: Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen), Rt. 1997 side 580 (OFS-saken) Teorioppgaven

Kursdag 2 n Folkeretten som rettskildefaktor ¨ EØS n EF-domstolens metode ¨ Menneskerettigheter n EMDs metode ¨ Øvrig folkerettslig metode ¨ Ulike domstoler – ulike holdninger? n Eksempel: EFTA-domstolen og EF-domstolen kommer til ulike resultater, Maglite-saken, Keck (EF) og Nille (EFTA) n I hvilken grad vil EFTA-domstolen overprøve norske Høyesterett? Forholdet til foreleggelser.

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) I Hva gjaldt dommen (faktum/bakgrunn)? n Hva sa Høyesterett? n Metodespørsmål n

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) II Tema: arbeidstakers krav om at en ny arbeidsgiver skal opprettholde innbetalingen av premie til arbeidstakerens tjenestepensjonsforsikring, på grunnlag av reglene i arbeidsmiljøloven kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse. n Forholdet til Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) n

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) III Foreleggelse for EFTA-domstolen (Gulating) n Foreligger en virksomhetsoverdragelse som faller inn under aml. § 73 A? n ¨ Forhistorien: bygger på EF-direktiv ¨ Rettspraksis fra EF-domstolen ¨ Uttalelser fra EFTA-domstolen ¨ Forarbeidene: hva sier disse?

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) IV Høyesterett deler EFTA-domstolens syn n Forskjellene fra Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) ”distinguishing the case” n

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) V n n n Spørsmål 2: omfattes pensjonsforpliktelsen? Språkversjoner (spesielt metodespørsmål) EFTA-domstolens uttalelser om ”forarbeider” Engelsk rettspraksis: Relevans? Slutning? Vekt? Reelle hensyn?

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) VI n n Går aml. videre enn direktivet? Bruk av forarbeider ” Jeg viser dessuten til at slike hensyn som er fremhevet i EFTA-domstolens uttalelse, har klar relevans også forståelsen av de norske reglene. ” ” Jeg finner det klart at den noe uklare forarbeidsuttalelsen på ett punkt i spesialmerknadene ikke kan føre til at norsk rett på dette punkt skal gi et videre vern enn direktivet. ”

Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) VII n ”Saken har reist prinsipielle rettsspørsmål. Selv om anken har ført frem, har den ankende part ikke vunnet frem når det gjelder det sentrale spørsmålet om det foreligger en overføring av virksomhet. Jeg er kommet til at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans. ”

Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) I Tema: Arbeidstakeres rett til å fortsette i stilling ved virksomhetsoverdragelse, jf. aml. kap. XII A n Folkerett/EØS-rett og norsk rett n HR foretar en redegjørelse for rettskildene n Spesielle metodespørsmål? n ¨ EØS Art. 6, skillet 2. mai 1992 ¨ Forholdet til rådgivende uttalelser

Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) II Bruken av EF-domstolens praksis n Bruk av obiter dictum? Betydning? n Kommisjonens forslag til endring av et direktiv: hva viser det at dette nevnes? n

Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) I n n n Tema: Er tilleggsskatt å anse som straff etter EMK art. 6 nr. 1, var bestemmelsen krenket, jf. også 7. TP art. 4 nr. 1 Legg merke til den metoden HR legger til grunn når EMK-rett vurderes; stiller Høyesterett seg ”friere” ved vurderingen av internasjonal rett? Situasjonen: FR gjelder som norsk lov (inkorportert)

Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) II n n n Rt. 1994 side 610 (Bølgepappkjennelsen): ”tilstrekkelig klar og entydig” (klarhetsdoktrinen) Rt. 1999 side 961 (Rest Jugoslavia-kjennelsen) (dissens 4: 1): ”verken ønskelig eller nødvendig å markere avstand til det som er sagt i bølgepappkjennelsen”, men: ”[d]et kan nok reises tvil om rekkevidden og den nærmere betydning av rettsoppfatningen” Hvordan behandler Høyesterett disse prejudikatene? Forholdet til prejudikatlæren.

Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) III Ny doktrine: ”rimelig klart”? n Norske domstoler skal ikke være for dynamiske, og heller ikke bygge inn sikkerhetsmarginer n Bruk av EMD-praksis i vurderingen (metoden) n

Rt. 2002 side 557 n n ” Det er videre i denne dommen på side 1007 flg. og i Rt-2001 -1006 på side 1015 -16, gitt uttrykk for at norske domstoler i tilfeller hvor det er tvil om hvordan en inkorporert menneskerettskonvensjon skal forstås, må foreta en selvstendig tolking av konvensjonen. Norske domstoler skal ved tolkingen av EMK benytte samme metode som EMD, men med den reservasjon at det i første rekke er EMD som skal utvikle konvensjonen. Dersom den tolking av en inkorporert konvensjonsbestemmelse som ut fra en slik bedømmelse har de beste grunner for seg, kommer i strid med annen norsk lovgivning, skal konvensjonsbestemmelsen gå foran, jf. menneskerettsloven § 3. Når lagmannsretten har lagt til grunn at konvensjonstolkingen må være « rimelig klar » for at annen norsk lovgivning skal kunne settes til side, bygger den således på en misforståelse av Høyesteretts uttalelser i plenumsdommen fra 2000. ” Se også Rt. 2002 side 509

Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen) I n n Tema: krav om erstatning etter bilansvarsloven og oppgjør etter ulykkesforsikring. Metode: Hvor langt en norsk lovbestemmelse kan tolkes innskrenkende for å unngå motstrid med EØS-retten, dersom lovgiveren uriktig har forutsatt at lovbestemmelsen er i samsvar med EØS-direktiv

Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen) II Saken gikk fra avdeling plenum n Gjelder et tilfelle hvor det i utgangspunktet er tale om at folkeretten er gjort til norsk rett n

Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen) III Vekten av EFTA-domstolens uttalelse n Bruken av praksis fra EF-domstolen n Direktivers og forordningers stilling i norsk rett, uttalelser om presumsjonsprinsippet (dommen er inntatt i domssamlingen) n Skal vi ha direkte virkning i norsk rett? n Forholdet mellom domstoler og lovgiver (over pkt. 8) n

Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen) III Mindretallet ved dommer Lars Oftedahl Broch: n Går langt i å si at domstolene bør rette opp feilen til lovgiver n (Mrk. Justitiarius Carsten Smiths votum, jf. hans artikkel i Lo. R fra 1978) n Mrk Høyesteretts resultat i Finnanger II n

Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen) III n Er det gitt at resultatet ville vært det samme dersom det ikke var to private parter?

Rt. 1997 side 580 (OFS-dommen) I Tema: Gyldigheten av et streikeforbud gitt ved provisorisk anordning n Gjelder de tilfellene der folkeretten ikke er inkorporert n Spørsmål om tilsidesettelse basert på ”alminnelige rettsprinsipper” n

Rt. 1997 side 580 (OFS-dommen) II Først vurderes hvorvidt det foreligger en folkerettsregel – legg merke til de kilder HR trekker inn n Deretter obiter dictum. Hvorfor? n Regelen: Ved klar motstrid går norsk rett foran n

Oppsummering n n Tilfelle der folkeretten er inkorporert (Bøhlerdommen) Tilfelle der folkeretten ikke er inkorporert (OFS-dommen) Tilfelle der folkeretten er inkorporert, men det er gjort feil (Finnanger-dommen) Folkerettslig metode; hvorledes har Høyesterett sagt at vi skal anvende EMK og folkeretten for øvrig (hvilke kilder er relevante, hvor tungtveiende etc. , jf. Eksempelvis Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen)).

Ruth Nielsen: Retskilderne n Nasjonalstatene må respektere sine folkerettslige forpliktelser under henvisning til det grunnleggende prinsippet om pacta sunt servanda, jf. Wien-konvensjonen om traktaters oppfyllelse art. 26. Derfor forrang. ¨ København, 2002 (7. utg) s. 52

Hvorfor skal/bør/kan vi se hen til internasjonale (og utenlandske) faktorer? De kan være en del av et norsk rettskildebilde, eksempelvis EØS-retten (kvalifikasjon) n De gir gode bidrag til hvordan norsk rett bør være (bidrag) n Harmonisering kan være et gode i seg selv (harmonisering) n

Utdelt materiale Arnesen, Sejersted m. fl. : EØS-rett (Oslo, 2004) s. 201 -203 n Finn Arnesen: Fra tidevannsbølge til rettskildeflom i Lo. R 2000 s. 513 n Gjennomgang av teorioppgave om prejudikatlæren n

Tilleggslitteratur n Finn Arnesen: Statens erstatningsansvar ved lovgivning i strid med EØS-avtalen i Tidsskrift for erstatningsrett nr 3 -4 (2005)

Kursdag 3 n Kursdag 3: Tolkning av generelle rettsakter sammenlignet med tolkning av individuelle rettsakter; standardvilkår n Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) ¨ n For øvrig: Rt. 1991 side 635, Rt. 1973 side 967 og Rt. 1998 side 1951 Domsanalysen

Perspektiver Hva er forskjellen på en lov og en standardkontrakt? n Agreed document? n Er kontrakten en rettskilde? Eller faktum? n Hva med standardvilkår? n Hva blir betydningen av om vi anser kontrakten for å utgjøre en rettskilde? n

Perspektiver Finnes det en egen ”kontraktsrettslig metode”? n Hva innebærer i så fall denne? n

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) I Hva gjaldt dommen (faktum/bakgrunn)? n Hva sa Høyesterett? n Metodespørsmål n

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) II Tema: Ansvar for skader på skip forårsaket ved mangler n Standard skipsbyggingskontrakt av 1981 n Oljelekkasje => brann => betydelige skader n Verkstedet bestred ansvar under henvisning til standardkontrakten n

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) III n Standardkontrakt: ”kontraktsvilkår utarbeidet på forhånd, og som tilsiktes anvendt i et ubestemt antall fremtidige, konkrete kontraktsforhold av en nærmere bestemt type” (Haaskjold, 2002)

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) IV n Utgangspunkt: kontraktens ordlyd, ”direkte og umiddelbar” ¨ n Slutning? Eller tolkning? Sml. lovens ordlyd Kontraktens tilblivelseshistorie (forarbeid/forhistorie? ) ¨ ¨ ¨ Tidligere standardkontrakt (tidligere lov) Utkast Brev fra H. R. adv. Brunsvig til Norges Rederforbund Brev, notater mv Brev fra Ole Lund til Norges Redeforbund Brunsvigs foredrag for Skipsbyggeriens Landsforening

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) V n Advokat Stephen Knudtzon (juridisk teori? )

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) VII n Mindretallet (Tjomsland og Langvand): ¨ Vektleggingen av forhistorie og korrespondanse – mindretallet/flertallet ¨ Advokat Knudtzons artikkel

Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) VII n Prejudikatsvurdering: ¨ Høyesterett i avdeling ¨ Dom i avtalerett fra Høyesterett - et område uten mange høyesterettsavgjørelser ¨ Prinsipielt spørsmål ¨ Dissens 3: 2 ¨ Fra 1991 – betydning ¨ Betydningen av at det gjelder en avtale/standardkontrakt (begrenser det rekkevidden? )

Rt. 1991 side 635 I Tema: skulle saken avgjøres ved voldgift eller for det ordinære domstolsapparat? Prosessforutsetning n Krav om avvisning n Avtalen (kontrakten) inneholdt en klausul som henviste til NLM 71, hvor art. 67 inneholder en voldgiftsklausul n

Rt. 1991 side 635 II n ”Voldgift innebærer at det settes opp en ’privat domstol’ som med bindende virkning avgjør den tvist den får seg forelagt, og er en naturlig konsekvens av det grunnleggende prinsipp om avtalefrihet. Så lenge man med begrensede unntak står fritt til å avtale hva man vil, må man også kunne avtale at visse bestemte personer skal avgjøre en tvist man har kommet opp i og på hvilken måte. ” ¨ (Ristvedt og Nisja: Voldgiftsloven og tvister i forretningsforhold i Tf. F 2005 s. 3)

Rt. 1991 side 635 III n Betydning av at det er tale om standardvilkår?

Rt. 1973 side 967 (Speditørdommen) I Tema: Hadde et spedisjonsfirma tilbakeholdsrett? n Ingen uttrykkelig avtale n Juridisk teori (Arnholm) n Anført hjemmel: alminnelige rettsregler og kutyme n Også kjent som (Campingvogndommen) n

Rt. 1973 side 967 (Speditørdommen) II n n NSAB § 16 første ledd (standardkontrakt) – uttrykk for kutyme? Juridisk teori (Vinding Kruse) ” Men jeg mener at når det - som her - foreligger innarbeidede bransjeregler, og disse verken kan anses uvanlige eller urimelige - hvilket jeg mener at speditørforbundets regler ikke kan sies å være - må kontrakten i mangel av annen avtale anses inngått på bransjens vanlige vilkår, jfr. Gaarder i Tf. R-1955 -228 flg. , særlig side 233, « Om avisenes annonseavtaler » . ” Betydning av kommisjonsloven (analogi? )

Rt. 1973 side 967 (Speditørdommen) III n Er standardkontrakter en rettskilde eller ”uttynnede krav til vedtagelse”?

Rt. 1998 side 1951 (Klubbendommen) I Tema: krav om erstatning på anbuds- og forvaltningsrettslig grunnlag n ”I mangel av avtalte regler legger jeg til grunn at prinsippene i NS 3400 må anvendes” n ¨ Betydningen n av enighet mellom partene? Ikke-vedtatt standardkontrakt

Rt. 1998 side 1951 (Klubbendommen) II En rekke bestemmelser i NS 3400 n Forvaltningsloven n

Utdelt materiale n Nisja: Standardvilkår – En oversikt i Tf. F 2003 s. 302 (utdrag)