0 0 Kurs i blgeflygning 3000 m i
0. 0 Kurs i bølgeflygning. 3000 m i termikk over Jotunheimen. Oksygenhøyde? Foto Erlend Sørbye Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 1
0. 1 Innhold 0. 0 Bølgeflygning. Bilde av Jotunheimen 0. 1 Innhold 0. 2 Norske rekorder 0. 3 Innledning 0. 4 Svensk – norsk ordliste 1. Fly på lokal, hjemmeflyplass. Lag egen lokal presentasjon 2. Landingsrunden 3. Hang 4. Bølger – Lebølger 5. Rotorer 6. Føhngap 7. Ulykke i Sverige 2015 8. Ulykke i Norge 2015 9. Fartsmåleren og riktig flyhastighet. VNE og IAS 10. Bestemmelser for høydeflygning med seilfly. Artikkel 690 11. Oksygen – O 2 12. Transponder 13. Ising 14. Kulde og trege ror 15. Hva er ikke dekket i dette kurset 16. Litteratur og referanser 17. Frekvenser 18. Linker Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 2
0. 2 Norske rekorder 2016 Altitude Records Absolute Altitude Ragnhild Lindqvist 28. 03. 02 7620 m Gain of Height Ragnhild Lindqvist 28. 03. 02 6175 m Jantar Std 2 Vågå Absolute Altitude Christer Lie Gain of Height Christer Lie 28. 03. 02 10349 m 28. 03. 02 9271 m LS 7 Vågå Absolute Altitude Erik Rasmussen Gain of Height Erik Rasmussen 03. 04. 96 7160 m 29. 03. 94 5520 m Janus C ASK-21 Vågå Distanse Records Ingen registrerte? Jon Erik Lygren og 26. 03. 14 384 km Duo Discus X Os - Sandane T/R Arnulf Snekvik og Jo Inge Bjørø Duo Discus X Omarama NZ Kristoffer Samuelsen 29. 11. 16 1056 km Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 3
0. 3 Innledning • Dette kurset er utarbeidet med litteratur fra andre kurs og hendelser. • For å få god lærdom bør litteraturen under leses. Spesielt SVEDANOR kurset av Robert Danewid. Dette kurset har utdrag av det vi trenger å kunne for å bli gode bølgeflygere. • Hver seilflyklubb må lage sitt eget kapittel om sitt nærområde. Tønsberg 31. 01. 2017 Svein Larssen Leder SUK S/NLF Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 4
0. 3 Innledning Regel: Artikkel 690 - BESTEMMELSER FOR HØYDEFLYGING MED SEILFLY Litteratur: 1. SVEDANOR Kompendium fjellflygning 2014 av Robert Danewid. 50 sider. Sist endret i februar 2015 2. Boka «Dancing with the wind» av Jean-Marie Clement. 300 sider 3. Svensk havarirapport: SHK - RL 2016: 03 Olycka Pirttivuopio 6 april 2015 motorsegelflygplanet SE-UPT G 103 C TWIN III SL. 4. Hendelsesrapport: 17/2015. Fatal ulykke utredes av SHT. LN-GNA ASW 24 Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 5
0. 4 Svensk – Norsk ordliste • • • syrgas – oksygen – O 2 våg – bølge – wave lebølger – lävågor – Lee waves moln – sky bogsere – slepe føhngluggar – føhngap - foehn gap Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 6
1. Fly på lokal, hjemmeflyplass. • Hver klubb må lage sin egen lokale informasjon om sin flyplass. De kjenner forholdene best. • For følgende flyplasser er det laget informasjon: – Oppdatert høsten 2016 • • • Vågå - SVEDANOR Kompendium fjellflygning Klanten - Bølgeflygning ENKL Klanten lokale forhold Sandane - Bølgeflygning ENSD Sandane lokale forhold ? ? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 7
2. Landingsrunden • Under gode bølge og hangforhold er det som regel sterk vind med mulighet for rotor, stig og synk. • Landingsrunden må derfor tilpasses dagens forhold. • Sjekklisten tas som vanlig men så tidlig at man har mulighet til å endre innflygningen: • • Standard sjekkliste før landing: 3 x. B. Bane, Belter, Brems. 3 x. H. Høyde, Hjul, Hastighet. • Høyde på merket i dag? • Hastighet i dag? Fra 200 til 500 m? Fra 90 til 150 km/t? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 8
2. Høyde på merket? 250 meter på base. Uventet synk over fjorden. Nødlanding i sjøen ved Sandane. Hendelse 21/2016 Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 9
3. Hangets form? Prøv deg fram Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 10
3. Hangregler 1. Alle svinger skal foretas ut fra hanget. 2. Møtende fly holder vanlig høyretrafikk 3. Fly forbi et fly som innhentes på innsiden (nærmest hanget). • Sikkerhetsråd: • Fly ikke for nær hanget og aldri inn over hanget, hvor det kan være turbulens og kraftig fallvind. • Hold god hastighet. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 11
Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 12
3. Termikk utløst på hanget Du flyr langs en bratt og høy hangkant. Det løsner termikkbobler langs kanten. • Hvordan skal du fly for ikke å miste kontrollen på flyet når du får løft på ytre ving og synk på indre ving? Bildet er fra boka: Dancing With the Wind av Jean-Marie Clément. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 13
4. Videoer med bølger • https: //youtu. be/YAd 2 qj 7 AOv. Y? list=PLf. Hkfa. V 5 x 0 UGdo. Qn. Cs_i. Byc. E 3 Fy. ITe. Ttf&t=68 • https: //www. youtube. com/watch? v=2 Gr. C 5 Vzc. G 4 I&index=3&list=PLf. Hkfa. V 5 x 0 UGdo. Qn Cs_i. Byc. E 3 Fy. ITe. Ttf » Høyre klikk med musa og velg : Open hyperlink • • Legg merke til: Vindhastighetene. Hvordan bølgene varierer i form på samme sted. Hvordan føhgap kommer og går. • NB! Filmhastigheten er raskere enn virkeligheten Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 14
Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 15
Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 16
Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 17
Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 18
4. Bølger teori • Lufta blir satt i svingninger av et fjell eller en dal. • Faktorer: Hastighet, Tetthet på lufta, Temperatur, Stabilitet, Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 19
4. Bølger teori • Lävågor • På samma satt som det bildas stationära vågor i vattnet nedströms av en sten på botten av en bäck, kan det bildas vågor i luften bakom ett hinder, t ex ett berg. • Observera att det handlar om stående vågor, inte att jämföra med de vågor som rör sig på en vattenyta. • Teorin för dessa stationära vågor är tämligen komplicerad och vi skall här endast behandla några grund-läggande principer. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 20
4. Bølger teori • Vågor uppstår i stabila luftmassor. • De allra bästa förhållandena uppträder, då ett extremt stabilt lager ligger mellan två mindre stabila skikt. • Vindriktningen bör vara någorlunda vinkelrät mot hindret och i regel behövs en vindhastighet i höjd med bergskammen på åtminstone 30 km/h. Vindriktningen bör vara någorlunda konstant med höjden och vindhastigheten skall öka med höjden, för att vi skall få utpräglade lävågor. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 21
4. Fem enkle regler • Lufta: 1. Ustabilt i bunn 2. Stabilt tykt lag i mitten 3. Ustabilt i topp • Vind: 4. Hastighet > 30 km/time men økende oppover 5. Retningen er konstant Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 22
4. Bølger flytter seg rundt flyet Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 23
Forhold som genererer sterke bølger er: 1. En gradvis økning i vindhastighet med høyde 2. Vindretning innen 30 ° vinkelrett på fjellet 3. Sterke høydevinder i en stabil atmosfære 4. Vind på fjelltoppen => 35 km/t (20 knop) Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 24
4. Bølger. Noen påstander og oppsummering Konstant temperatur Flatere bølger ved høyere vindhastighet. For sterk vind gir dårligere forhold Bra, Stabile luftmasser Dårlig, Ustabile luftmasser pga. sola som genererer termikk Høyere temperatur gir lengre bølgelengder. Blir det kaldere i høyden kan det gi gode forhold Liten betydning Termikk ødelegger Intensiteten på fjæra, bølgene er avhengig av «stivheten» i lufta. Temperatur og masse Bølger kan genereres på cumulusene på lik linje med fjell Kald luft. Vinter Varm luft. Sommer Konstant vind Vindhastighet Høyden på fjellet Ustabile luftmasser Intensitet Termikk. Ustabile luftmasser med stabile luftmasser høyere opp Svingningene er avhengig Høyere masse (temp) lengre bølglengde. av massen Differansen mellom temperatur gradient på oppstigningskurven og adiabaten. Bølgelengder Europa: Vind 50 -100 km/t. Bølgelengde: 5 -10 km Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 25
5. Rotor sky i dagslys og ved solnedgang Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 26
5. Rotorer. Forsiktig! Voldsom turbulens. • Den mest utvecklade rotorn finner man i regel i låg nivå under den första vågen. • Ibland kan rotorns position upptäckas genom att det bildas söndertrasade s k rotormoln i rotorns översida. Avsaknad av rotormoln betyder emellertid ingalunda att rotorn är svag eller saknas eftersom det endast är fuktigheten som är avgörande för eventuell molnbildning. • De största rotorerna kan sträcka sig från marken till en bit ovanför hindrets nivå och det är inte ovanligt att den turbulenta strömningen helt ändrar markvindens riktning. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 27
6. Føhgap Om föhngluggen sluter sig under dig har du hamnat i en mycket farlig situation! Var alltid försiktig vid flygning upp i föhngluggar!!! Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 28
6. Føhgap Dannes over Notodden, Frya, Vågå, Voss og Klanten? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 29
7. Ulykke Sverige. RL 2016: 03. Praktisk prøve av nødutsprång fra seilfly Med anledning av olyckan har Segelflygförbundet genomfört praktiska prov, på marken, avseende nödutsprång. Fyra personer, som inte tidigare segelflugit, gavs en normal genomgång före flygning. Därefter beordrades de att ”hoppa”. Medeltiden för att nödfälla huven, lossa fastbindningsremmarna, kliva ur och dra i fallskärmens utlösningshandtag var 23 sekunder. Den som var snabbast genomförde detta på 12 sekunder Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 30
7. Ulykke Sverige. RL 2016: 03. Hvor lang tid har vi? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 31
7. Ulykke Sverige. RL 2016: 03. Risiko for å havne i en sky? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 32
7. Ulykke Sverige. RL 2016: 03. Løftekraft på flyet med og uten luftbremser • Under normal flygning er løftekraften jevnt fordelt. – Se den svake buete streken fra ving til ving. • Når vi drar luftbremser er løftekraften de røde strekene • Ved høy hastighet kan vingen brekke av kreftene • Grensen for å åpne luftbremser er for noen: I det gule fartsområdet bare positiv last og max 3. 5 g. I denne ulykken var den estimert til 350 km/t. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 33
7. Ulykke Sverige. RL 2016: 03. Mistet kontroll i skyen? Då piloten tappade de visuella referenserna är det sannolikt att svängen fortsatte förbi vindögat och att flygplanet därmed drev längre in i molnet. Väl djupt inne i molnet fanns inga möjligheter att utan gyroinstrument återta kontrollen över flygplanet. Det enda alternativet i ett sådant läge är att ta ut luftbromsarna i god tid innan maximalt tillåten fart passeras. Eftersom piloten inte hade tränat på eller hade utbildning i detta förfarande är det förståeligt att han inte kom på att ta ut luftbromsarna i tid. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 34
7. ASG 29 E grenser i gult område 210 -270 km/t og < 3500 m Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 35
8. Ulykke Bjorli 2015 Rapport: 17/2015. Fatal ulykke – utredes av SHT • Kjente fakta: • Det var bølgeflygning fra Bjorli. Flere fly var i lufta og fløy i området. • Piloten har hoppet i lav høyde over høyereliggende terreng. Fallskjermen rakk ikke å åpne seg helt. • Piloten døde på stedet. Flyet lå ikke langt fra piloten. • SUK vet ikke per september 2016 hva årsaken er, men SUK ber klubbene tenke igjennom hvordan de utfører bølgeflygning. • Se de neste to sidene. • SHT utreder ulykken. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 36
8. Ulykke Bjorli 2015 Rapport: 17/2015. Fatal ulykke – utredes av SHT. • Konsentrasjon og Mental kapasitet: • • • Hva kan man utsette kroppen for før konsentrasjon går ned under bølgeflygning? Høyden – O 2 - Hvordan er oksygennivået i blodet under flyturen? Kulde Holder man seg varm eller begynner man å fryse? Varmesåler? Drikke Uansett årstid trenger man væske over lengre tids flygning. Mat - Er det kaldt trenger man energi for å holde varmen. • Når går sola ned? Når stopper dagens flygning? • • • Ut fra årstid bør det diskuteres på briefing hvor lenge det er fornuftig å fly ut fra lokale forhold. Det er lyst lenge i flere tusen meters høyde, men: Når blir det mørkt nede i dalen? Når kan man senest foreta en trygg landing på flylassen eller på et utelandingsjorde? • Vedlikehold av oksygenutstyr: • Oksygen utstyr - ettersyn, service og håndtering Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 37
8. Ulykke Bjorli 2015 Rapport: 17/2015. Fatal ulykke – utredes av SHT. • Med ulykken i minne bør vi se på hvordan klubbene organiserer bølgeflygningen og hva slags teoretisk og praktisk tilbud de gir sine medlemmer? • • Klubbene oppfordres til å diskutere bølgeflygning før sesongen starter: • Hva er bra i klubben? • Har alle medlemmene gode nok kunnskaper? • Hva kan forbedres i klubben? • Har det vært noen hendelser i klubben? • Opererer klubben sikkert? • Er alt utstyret vedlikeholdt og på plass? • Klubbregler? Begrensninger for: høyde, vindstyrke, skyer, landingstid eller kunnskap/erfaring? • Trenger klubben hjelp på noen måte? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 38
9. Fartsmåleren måler det dynamiske trykket. Fartsmåleren er kalibrert for: Standard atmosfære 1013 h. Pa, 15°C ved 0 m. Når trykket og tettheten i lufta går ned, vi flyr høyere, viser fartsmåleren derfor lite. • Over 3000 meter viser fartsmåleren for lite • • Höjd IAS TAS 6100 185 250 7600 168 250 9150 154 250 12200 124 250 Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 39
9. Maksimal flyhastighet. VNE IAS • VNE – Never exceed speed i km/time (IAS) • VNE varierer med flytype. Se tabellen under. Følg derfor aldrig et annet fly i bølgen uten å vite din egen VNE for den aktuelle høyden. • Hastighetene er beregnet ut fra både strukturelle grenser og flutter beregninger. • F. eks. har ASG 29 E en strukturell begrensning på 270 km/t, men en flutter begrensning på TAS til max. 321 km/t. Grensene er gitt med det forbeholdet at flyet er i god stand inkludert all mylartape. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 40
Høyde i ASK 21 meter ASK 21 Mi < 2000 < 3500 < 4000 < 5000 < 6000 < 7000 < 8000 < 9000 < 10000 < 11000 < 12000 < 13000 280 267 255 239 226 Duo Discus T ASW 19 B Duo Discus 250 241 229 217 205 194 183 172 162 141 ASG 29 E 255 225 200 180 155 135 Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 270 263 249 236 223 211 198 187 175 162 ASH 26 E Generelt Birger B. 270 255 240 225 210 195 180 165 41
10. BESTEMMELSER FOR HØYDEFLYGING MED SEILFLY. Artikkel 690. Kort utdrag av bestemmelsen: • Flyging under 3500 m • Ved flyging under 3500 meter kreves det ikke oksygen. Ved langvarig flyging mellom 1500 og 3500 meter anbefales det likevel at man nå og da tar noen åndedrag oksygen. • Flyging mellom 3500 og 7000 m • I dette høydesjiktet kreves oksygentilførsel. Pusting i oksygen bør påbegynnes ved bakkenivå og senest ved 1500 m. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 42
11. Oksygen – Syrgas - O 2 Lufta inneholder 78% Nitrogen og 21% Oksygen. Samme blandingen fra bakkenivå og oppover Bakkenivå: 1 bar luft gir 0, 21 bar oksygentrykk i lungene Høyt oppe: 0, 5 bar (5500 m) luft gir 0, 11 bar oksygentrykk i lungene Når blir trykket for lavt for nok O 2 å komme inn i lungene? • Våre lunger fungerer ikke optimalt som gassvekslings organer i store høyder. • • Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 43
11. Oksygen – Syrgas - O 2 • Løsning: • Vi tilfører oksygen for å øke oksygentrykket i lungene. • Andelen av oksygen blir større enn 21% • I 10000 meter puster vi 100% oksygen • Men siden trykket er lavt må vi tilføre oksygen med overtrykksmaske. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 44
11. Oksygen – Syrgas - O 2 • Lite oksygen betyr at hjernen slutter å virke • Tabellen viser tiden man har til å gjøre korrigerende tiltak etter bortfall av oksygen. Høyde ft meter Teoretisk ytelsestid i trykk kammer Praktisk ytelsetid i seilfly 18000 5490 20000 6100 22000 6710 25000 7625 30000 9150 34000 10370 20 -30 min < 10 min 8 -10 min 3 -5 min 1 -2 min 0, 5 min 10 -15 min < 5 -6 min 4 -5 min 2 -3 min 0, 5 -1 min < 0, 5 min Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 45
11. Tid kvar at leva ved O 2 svikt Tid att komma ned til 5000 m Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 46
11. Oksygensystemer 1. Demand system – EDS - Leverer bare O 2 når man puster inn. Mengde justert av regulator. 2. Konstant flow system – Konstant flow. Bruker mer O 2. Flowmengde justert av ventil. 3. Overtrykksmasker – Trykk i maska. O 2 strømmer ned i lungene når man åpner munnen. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 47
11. Forbruk med EDS • EDS forbruk: • 0, 4 liter/minutt /per person/3000 meter • Dvs ca. 0, 8 liter/minutt på 6000 meter Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 48
11. Oksygen – Syrgas - O 2 Beregnet forbruk. Flasketrykk 150 bar • 2 piloter. 5 liters flaske. Flasketrykk 150 bar. Min flasketrykk 50 bar. 6000 m • Konstant flow: Forbruk 6 liter/min. 2 personer • (150 liter-50 liter)*5 liter/6 liter/min =83 min • 1 time 23 minutter • EDS system: Forbruk 1, 6 liter/min. 2 personer • (150 liter-50 liter)*5 liter/1, 6 liter/min =312 min • 5 time 12 minutter Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 49
Fase Likegyldig Snikende fare! Mettning O 2 Høyde meter Mulige symtomer og kliniske signaler 90 -93 % 1500 til 3000 Reduksjon av synet ved lave lysnivåer Hyperventilasjon Hodepine Reduksjon i kapasitet til å utføre nye oppgaver eller til å håndtere en kritisk situasjon Vekslende vurderingsevne, vanskeligheter med mental vurderingsevne. Reduksjon i koordinasjon og skriving. Redusert effektivitet og ytelse, demping av reflekser Tunnelsyn, falmende fargesyn, dobbeltsyn. Prikking Gjesping Forvirring, euforisk, følelse av velvære, etterfulgt av søvnighet Kompenserende Latent fare! 80 -90% 3000 til 4500 Perturbasjoner Mental uro Hengende fare! 70 -80% 4500 til 6000 Reduksjon i evnen til å fly Svimmelhet, tap av balanse Vanskeligheter med å uttrykke seg Nedgang i nevromuskulær koordinasjon Tunnelsyn, falmende fargesyn tap av følsomhet for smerte Variable intellektuelle funksjoner Tap av hukommelse Vekslende vurderingsevne Tap av bevissthet Kritisk 60 -70% 6000 til 7500 Problemer med blodsirkulasjon Sentralnervesystemet slutter å virke Kramper Kardiovaskulær kollaps Død Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 50
11. EDS systemet Mountain High EDS-system Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 51
• 11. EDS systemet Mountain High EDS-system EDS - Electronic Delivery System. Testes og settes på riktig innstiling før start. • N – Oksygentilførsel starter med en gang. – Standard tilførsel beregnet for en frisk person med normal kropp. • D 5/D 10: Utsatt start. D står for delay. – Uniten starter oksygen flow først når den kommer til innstilt høyde. D 5/D 10 er 5000/10000 fot. • F 5/F 10/F 15/F 20: Oksygentilførsel starter med en gang, men det tilføres litt ekstra oksygen ut fra høydesettingen. – Anbefales for alle “eldre” seilflygere. • R/M – Reserve/manuell. Max flow for å komme seg etter lavt O 2 i blod. • Om vi sjunker från topphöjd direkt ner i landningsvarvet tar vi ej av oss maskerna förrän efter landning Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 52
11. Innstilling av Mountain High EDSO 2 D 1 • Standard oksygenmengde er beregnet ut fra en gjennomsnittlig stor mann ved god helse. • For å vite hvilket oksygenbehov du har må du måle blodet ditt med oksygenmåler. • Tabellen neste side viser levert oksygen mengde per innhalering. • Det er anntall innhaleringer, antall gode pust, som bestemmer hvor mye oksygen man får i seg. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 53
11. Innstilling av Mountain High EDSO 2 D 1 Levert oksygen mengde: Flowmengde i standard cm 3. Setting Oksygen fra Meter Høydejustert N Alltid, høydejustert Ja D 5 D 10 Fra 5000 ft Fra 10000 ft 1500 3000 Ja Ja F 5 F 10 F 15 F 20 Standard + 5000 ft Standard + 10000 ft Standard + 15000 ft Standard + 20000 ft 1500 3000 4500 6100 Ja Ja R/M Alltid, maximalt Nei O 2 mengde 3000 m 6000 m 24 64 Standard fra 5000 Standard fra 10000 24 40 50 64 74 90 116 124 136 120 Standard + 5000 Standard + 10000 Standard + 15000 Standard + 20000 Maximal flow Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 54
11. Innstilling av Mountain High EDSO 2 D 1 Hva skal jeg velge? • Anbefaling for alle som ikke har stor erfaring med bølgeflygning og sitt eget oksygenopptak: • Skal du raskt rett opp i en bølge. • Start med F 10 • ellers: • 0 til 3000 m F 5 - Standard + 5000 ft • 3000 m til 4500 m F 10 - Standard + 15000 ft • 4500 m til 6000 m F 15 - Standard + 15000 ft Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 55
11. Innstilling av Mountain High EDSO 2 D 1 Termikkflygning. • Skal du fly hele dagen under 3500 meter men vil ha litt ekstra tilskudd av oksygen for å klarne hjernen. • En typisk dag med høy fjelltermikk. • Bruk N – Tilførsel av Standard oksygenmengde som justerer seg etter høyden. • Oksygenforbruket er lite og en oksygenflaske vil vare hele dagen. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 56
11. EDS system kanyler • Brukes med kanyle som er tilpasset nesa. • Stor nese trenger stor kanyle som tetter. • Må tette delvis for å få rett mengde O 2 og trigge alarmen Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 57
11. Hva kan feile med Mountain High • Setting – Er riktig setting, mengde O 2, valgt? • Pusteteknikk – Gjennom nesa eller munn? – Ikke glem å puste via kanylen i nesa? – Sitter kanylen riktig i hele tiden? • Alarm – Alarmen går sent. Normalt mellom 0, 5 - 2 min. – Stol ikke på alarmer. Kontroller utstyret ofte. • Batteri – Tomt for strøm Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 58
11. Hva kan feile med Mountain High • Lengde på 4 mm slange fra regulator til EDS er max 1, 5 meter • Lengre slange kan gi for lite O 2 pga friksjon i slangen og for lavt trykk i slangeenden. • Forskjellig lengde i for og baksetet? • Korteste slange får mest O 2? • Enkelt trinns regulator trenger flasketrykk på 30 bar for å få nok O 2. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 59
11. Hva kan feile med Mountain High • Testing & Verification: • Dynamic flow testing is performed with the regulator feeding through a mass-flow meter at the end of 20 feet of 6 mm O. D. 4 mm ID tubing • to guarantee that the regulator will operate up to four EDS units at 18, 000 ft. with a cylinder pressure as low as 500 psig. (35 bar) Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 60
11. Måle oksygennivå i blodet • Måler oksygennivå Sp. O 2 og puls. Settes på en finger for enkel måling under flyturen. • Pulox 39, 80 Eur. • http: //friebe. aero/Aviation-Equipment/Miscellaneous/Pulsoxymeter. html Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 61
11. Hva kan trigge Hypoxia i 6000 meter? • Hva kan gjøre at du plutselig får hypoxia? • «Glemmer» å tilføre kroppen O 2, puste, en liten stund. • Prate • Hoste • Spise • Tisse Prat med pauser. Fly ikke når du er syk. Sett ingenting i halsen? Spis små biter rolig. Husk å puste under utførelsen • Planlegges og forebygges med å puste ekstra O 2 Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 62
11. Eksempel på reserve oksygenutstyr. • COBHAM nød oksygen utstyr. • 414 mm langt. • Designet for å festes til stolen i en F 16 Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 63
11. Eksempel på reserve oksygenutstyr • Mountain High utstyr: • Frakt vanskelig pga. restriksjoner for oksygen. Må bestilles i Europa. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 64
11. Reserve oksygenutstyr har også noen utfordringer? • Festes hvor? – På fallskjermen? – Ha det løst i cockpit? Plass? • For hvilke nødsituasjoner er det tiltenkt? • Hvordan koble til/fra utstyr i bruk? • Hvor lang tid har man på seg før det må være operativt? • Hvordan foreta nødutsprang? • Er utstyret i veien eller godt plassert? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 65
11. Har vi tenkt på alt? Spørsmål? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 66
12. Transponder • Oslo Control this is LNGIM – position Klanten FL 65 Transponder 7000. • 7000 – Almenn VFR-kode bruker inntil ny er tildelt • 7100 – Standard kode for seilfly • Nödkoder • 7500 = Kapring - Aircraft hijacking (ICAO, worldwide) • 7600 = Radiofeil – Lost Communication (ICAO, worldwide) • 7700 = Nöd. Emergency (ICAO, worldwide) • Används vid nöd, kan t. ex. även vara när man flugit vilse. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 67
12. Transponder Les bruksanvisningen for din transponder • IDT knappen använder man när en flygledare ber dig identifiera dig. • Det finns tre moder (tryck på knappen): SBY är ett standby läge då den ”värmer” upp. Inga signaler går ut. • ON Transpondern är igång och skickar ett svar när den får en förfrågan. Dock så sänds ingen höjdinformation. Får enbart användas när en flygledare säger till att stänga av höjdrapporteringen. Det kan ske när höjden felar mer än 90 meter (300 fot) mot verklig höjd. • ALT, altitude, normalt driftläge. I detta läge sänds även flygplanets höjd. Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 68
13. Kan et seilfly ise ned? Gaustatoppen 1883 moh. Foto: Pål Berglund Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 69
13. Ising • • Skydråper Ising ved skydråper (skyis, tåkerim) forekommer når underkjølte skydråper treffer et objekt. Isveksten er bestemt av tilført vannmengde per tidsenhet per eksponert flate, og øker derfor med luftens vanninnhold og hastighet. Da små dråper lettere følger luftstrømningen rundt objektene enn større, øker ismengden også med dråpestørrelsen. Fare! Isingsfaren er størst ved sterk vind, i skyluft med mye underkjølt vann (typisk ved temperatur mellom 0 og − 10 °C), og på steder som er utsatt for skytåke (fjelltopper). • Dersom vannavsetningen er større enn frysehastigheten, vil dråpene bevege seg med vinden og fryse langs sidene på objektet. • Dette er f. eks. ofte tilfellet på flyvinger som treffes av svært mye vann per tidsenhet. Kilde: Harstveit, Knut Erik. (2009, 20. mars). Ising. I Store norske leksikon. Hentet 8. desember 2016 fra https: //snl. no/ising. • • Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 70
13. Ising • Ising på fly fører til økt luftmotstand og til at vingenes strømlinjeprofil endres slik at løfteevnen reduseres. • Ising på haleflate og ror kan gjøre det vanskelig å holde flyet under kontroll – Teflon voks på vingene kan redusere problemet. – Vurder å avslutte flyturen • Luftbremser kan fryse fast. – Smøres med et tynt lag med vaselin. – Testes før landing. • Hooden kan fryse innvendig. Utåndingsluft – Blir sikten redusert for mye må turen avbrytes Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 71
14. Kulde og trege ror Rorene blir trege fordi greas og olje stivner. Normalt ikke et problem men årsaken er fett og/eller olje som blir stivere pga kulden. Vanlig grease, EP 2, har spesifikasjon: -25°C til +125°C Dette er hva som brukes utenfor seilflymiljøet: Mobilgrease 28 - Syntetisk smørefett for fly Spesifikasjon: -54°C til 177°C Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 72
15. Hva er ikke dekket av dette kurset? Men bør tenkes på • Vedlikehold av oksygenutstyr • Gelcoat – Pørøsitet – Fuktighet og krakelering i kulde • • • Batterier: Batterikapasitet 7 Ah ved 20°C (nytt batteri) Batterikapasitet nå ved minus -25°C ? Forbruk per time? 0, 25 eller 0, 5 Ah ? Hvor lenge har jeg nok strøm? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 73
16. Litteratur og referanser • SHK - RL 2016: 03 Olycka Pirttivuopio 6 april 2015 motorsegelflygplanet SEUPT G 103 C TWIN III SL. http: //www. havkom. se/om-shk/civil-luftfart • SVEDANOR Kompendium fjellflygning 2014 av Robert Danewid. • 50 sider. Sist endret i februar 2015 • Boka «Dancing with the wind» av Jean-Marie Clement. 300 sider • Store Norske Leksikon. Ising. https: //snl. no/ising, • Store Norske Leksikon. Atmosfæren Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 74
17. FREKVENSER • 5. 12 Use of frequency 123. 500 • Pilots flying in G-class airspace may use 123. 500 for blind reporting. This frequency is a general pilot to pilot chit-chat frequency used all over Norway outside controlled airspace. • Hvilke frekvenser blir brukt der jeg fly? Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 75
18. LINKER • • IPPC Internet Pilot Planning Centre - https: //www. ippc. no/ippc/index. jsp Ta med høydevinder på briefingen. • Kan det bli bølger og/eller rotorer? • https: //www. ippc. no/ippc/turbulencemaps. jsp • – Turbulence Warning Maps. Vertical og Horizontal og Animation med vind. Norske flyplasser - Privat side til grovplanlegging - http: //www. norskeflyplasser. no/public. aspx? pageid=61191 • https: //youtu. be/YAd 2 qj 7 AOv. Y? list=PLf. Hkfa. V 5 x 0 UGdo. Qn. Cs_i. Byc. E 3 Fy. ITe. Ttf&t =68 • https: //www. youtube. com/watch? v=2 Gr. C 5 Vzc. G 4 I&index=3&list=PLf. Hkfa. V 5 x 0 UGdo. Qn. Cs_i. Byc. E 3 Fy. ITe. Ttf Bølgeflygning 2017 -01 S/NLF 76
- Slides: 76