Karin Gustavsen Samfunnsforsker Telemarksforskning Fattigdom Om helse hverdagsliv

Karin Gustavsen Samfunnsforsker - Telemarksforskning Fattigdom: Om helse, hverdagsliv og bolig

Det handler om å overleve og å leve. . Bolig- og bygningspolitikk Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo godt og trygt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. (http: //www. regjeringen. no/nb/dep/krd/tema/bolig-_og_bygningspolitikk. html? id=943)

Boligsosialt arbeid http: //www. regjeringen. no/nb/dep/krd/tema/andre/boligsosialt_arbeid. html? id=516363 n n I Norge er det kommunene n som har hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har derfor lagt til rette for at kommunene skal ha gode nok forutsetninger til å ivareta dette ansvaret. Under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområde har regjeringen satt følgende hoved- og arbeidsmål for 2009: Hovedmål: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet Arbeidsmål: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Arbeidsmål: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Arbeidsmål: Økt boligsosial aktivitet i kommunene

Boligens betydning for folk flest • Fysisk: tak over hodet • Sosialt: møteplass • Helse: trivsel, velvære, ro, struktur • Symbolsk: identitet, status, posisjon

Familie og oppvekst Regjeringen arbeider for at barn og unge skal få en trygg oppvekst og for at familier skal leve i sikkerhet – både økonomisk og sosialt.

Disposisjon; Sosial ulikhet i helse Fattigdom: Omfang og hverdagsliv. Beretninger. Barn som lever i fattigdom: Hverdagsliv og utfordringer Fattigdom og boligutfordringer

Sosial ulikhet i helse - Vi har lenge ment at ulikheten i Norge har vært lav. - Johan P. Mackenbach og medarbeidere fant at forskjellene både i selvrapportert helse og dødelighet målt er større i Norge (og Sverige) enn gjennomsnittet i Vest-Europa. - Andre komparative studier for blant annet OECDområdet, Vest. Europa og Norden viser at Norge har betydelige sosiale ulikheter i helse, og det samme finner vi i ulike norske studier.

Sosial- og helsedirektoratets strategi mot sosial ulikhet i helse Gradientutfordringen Det finnes omfattende dokumentasjon på at det eksisterer betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge som danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen.

Sosial ulikhet i helse n Helseforskjeller berører mao ikke bare bestemte yrkesgrupper, de fattigste eller de med kortest utdanning. n Det er en kontinuerlig økning i helseplager med synkende sosioøkonomisk status gjennom hele befolkningen. Helseforskjellene danner mao en gradient.

Sosial ulikhet i helse (Kilde: folkehelseinstituttet ( www. fhi. no, se eks. http: //www. fhi. no/dav/1 AE 74 B 1 D 58. pdf) n Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. n Dette er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? n n n Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

Sosial ulikhet i helse i Norge • forekommer i alle aldersgrupper • gjelder for begge kjønn • er store uansett mål på sosial status • gjelder for mange ulike mål på helse • har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke • danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

Sosial ulikhet i helse n Ingen biologiske grunner til forskjellene n Sosiale årsaker n Det er mulig å gjøre noe med det

Tannhelse n St. meld. nr. 35 (2006 -2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning n Den sosiale ulikhet i tannhelse i stor grad følger sosial ulikhet i helse. Sosioøkonomiske faktorer hos foreldrene har betydning for barns tannhelse. n

Fattige og tannhelse n Det aller verste med å være fattig er å ikke ha råd til å gå til tannlegen, viser undersøkelse fra 2008 ( fami ) n Rundt ni prosent av Norges befolkning oppgir at de ikke har råd til en tannlegetime.

Tannhelse og selvfølelse: Dårlige tenner truer selvfølelsen n När professor Björn Klinge viser frem sine råtne tenner, blir han møtt med avsky. ”Om jag tar jag av mig min låtsasprotes och visar mina riktiga tänder blir jag åter respekterad. Men så enkelt är det inte för de fattiga. n ”Tandhälsan är fortfarande en klassfråga i Sverige. ”

Tannhelse og selvfølelse: Dårlige tenner truer selvfølelsen n n Fra. Stmld. 35, pnkt 5. 2. 3: ”Pene og friske tenner har økt i betydning sett i sosial sammenheng”.

Sosial ulikhet i helse - Barn n Norske barn er blant de friskeste i verden Kroniske tilstander som astma, allergiske sykdommer, psykiske lidelser og overvekt har erstattet tidligere tiders infeksjonssykdommer n Barns helse viser klare sammenhenger med sosial ulikhet n

Sosial ulikhet i helse - Barn og unges helse ( Fra Gradientutfordringen) n Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt n Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

Sosial ulikhet i helse - Barn n Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. n Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003 b).

Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

Sosial ulikhet i helse - Barn En sosial gradient i mobbing Barn av foreldre med lav utdanning blir oftere mobbet enn barn av foreldre med høy utdanning (Nordhagen et al, 2005). Barn fra familier der foreldrene hadde mindre enn 12 års utdanning, hadde 30 til 40 prosent høyere risiko for å bli mobbet sammenlignet med barn i familier der foreldrene hadde mer enn 12 års utdanning. Det var 40 prosent høyere risiko for å bli Mobbet hvis foreldrene var alene om omsorgen.

Sosial ulikhet i helse - Barn n n NOVA – studie av barn og levekår: Finner at barn og unge i familier med lav inntekt, er utsatt hva gjelder psykisk helse. I materialet som så langt er undersøkt, ingen direkte sammenheng mellom økonomi og somatisk helse Men det skal vurderes å studere nærmer barn og unge i familier med særlig utsatt økonomi (Sandbæk ( 2008 (red. ) )

Gir vond oppvekst dårlig helse? n Studier tyder på at dårlige oppvekstvilkår virker inn på helsen senere i livet. n Jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større risiko for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder.

Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet ”Majoriteten av de fattige bare er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. – Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet”, sier Ole Rikard Haavet ( lege og 1. am. . ved UIO). ”Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet”.

Fattigdom Selvforsterkende prosess : Fattigdom er ofte relatert til depresjon, depresjon leder ofte til rusmiddelmisbruk, som igjen skaper mer fattigdom. Dette er en ond sirkel barn må beskyttes mot, sier dr. med Ole Rikard Haavet. (Foto: Sidsel Skotland, Fra Rus og Avhengighet nr. 6. 2006)

Fattigdom n En belastning i seg selv - sitat fra kreftrammet mann: ” Den dårlige økonomien er like tung å bære som selve kreftlidelsen. ” ( Vanvittig mye å finne ut av. Grønningseter og Gustavsen mfl. 2007 )

Referanser: n n For referanser, se boka; ” Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Per-Arne Stolanowski og Karin Gustavsen Tvetene. Cappelen Akademisk 2005. For bestilling via nett: http: //www. cappelen. no/main/katalog. aspx? f=7858

Sosial ulikhet: Fattigdom n n Det er bla påvist at fattige lever kortere enn ikke-fattige, vi finner systematisk ulikhet i helse, utdanning, kosthold, tannhelse og spebarnsdødelighet mellom ulike sosioøkonomiske grupper i den norske befolkning Ref: Arntzen Anett: (1996): ”Sociodemographic factors and outcomes of pregnancy”. Department of Population Health Sciences National Institute of Public Health. Utjamningsmeldinga Gradientutfordringen

Stadig flere svenske barn lever i fattigdom Kilde: http: //fami. no/nyheter 2006 jan. htm n - Kløften mellom rike og fattige vokser og en kvart million svenske barn lever under økonomiske knappe forhold. Det sier professor Tapio Salonen i Växjö som forsker på barns økonomiske vilkår. (Västerbottens. Kuriren, 27. 01. 06) Les mer>>

Sverige: Barnefattigdommen stabiliseres og forskjellene øker (FAMI – Nytt mars 2008) n n En ny rapport fra Rädda Barnen viser at 12, 6 prosent av Sveriges to millioner barn lever i fattigdom, det innebærer at 242 000 barn lever i økonomisk utsatthet. Ny studie; Harju, Anne (2008). Barns vardag med knapp ekonomi: En studie om barns erfarenheter och strategier

Ny rapport: Hver fjerde brite er fattig n Januar 2006 ble presentert resultater fra en undersøkelse om fattigdom og sosial eksklusjon i Storbritannia. Undersøkelsen viser at fattigdom er et økende problem blant den britiske befolkningen. n Den politikk som er blitt ført siden 1979 har resultert i en enorm redistribuering av ressurser, fra de fattige til de rike. Og ulikhetene i inntekt og helse har økt, heter det i en pressemelding fra The Policy Press (Fami, 24. 01. 06) Pressemelding fra The Policy Press, University of Bristol

Fattigdom: Norge n n n Hva er fattigdom Hvem er fattige i Norge Hvordan arter det seg Ref: n n n Underlid, Kjell (2005) : Fattigdommens psykologi Fløtten, Tone: (1999): ”Sosial ulikhet. Fattigdom i Norge” FAFO rapport- 303 1999 Stolanowski, Per Arne og Tvetene Karin Gustavsen, (2005): ”Har vi råd, mamma – om inntektssikring og fattigdom”. Cappelen akademisk.

Fattigdomsbegrepet n n I både den norske og internasjonale fattigdomsforskningen har det vært en kontinuerlig debatt om hvordan fattigdom skal forstås og defineres, og i den kvantitative tradisjonen om hvordan den skal måles. Et viktig skille har gått mellom fattigdom forstått absolutt og relativt. (Stjernø 1994).

Fattigdom målt som relativ deprivasjon n Innenfor fattigdomsforskningen i nyere tid, i samfunn som defineres som velferdssamfunn, er det den relative teorien som har dominert. n Fattigdom er innenfor denne teorien et spørsmål om den totale fordelingen av ressurser i samfunnet og derved et spørsmål om ulikhet.

Fattigdom målt som relativ deprivasjon n n Peter Townsend framholder at fattigdom er et sosialt fenomen, som må studeres i lys av den levestandard som er alminnelig i samfunnet: « Individer, familier og grupper i befolkningen kan betraktes som fattige når de mangler ressurser til å skaffe seg det kostholdet, delta i de aktiviteter og ha de livsforhold og bekvemmeligheter som er vanlig eller i det minste alminnelig akseptert i det samfunnet de tilhører. Ressursene deres er så langt under gjennomsnittsindividets eller gjennomsnittsfamilien at de blir utelukket fra de vanlige livsmønstre, vaner og aktiviteter. » ( Townsend 1979, etter Stjernø 185: 39, jf. Stjernø 1994)

Norge og fattigdomsmål St. meld. 6 (2002 – 2003) ” Tiltaksplan mot fattigdom”. Denne stortingsmeldingen var det første offentlige dokument som anvendte begrepet fattigdom om sider ved det norske samfunn. Tiltaksplanen redegjør for den norske fattigdommen slik samarbeidsregjeringen forstår den. Fattigdom defineres her som følger: n ”Med fattigdom forstås at personer har så lav inntekt, eventuelt i kombinasjon med høye nødvendige utgifter til sykdom, funksjonshemning mv. , at de over lengre tid ikke får dekket grunnleggende velferdsbehov. I tiltaksplanen legges til grunn lavinntekt, målt ved 50 prosent av medianinntekten, som varer i tre år som en hovedindikator på fattigdom. ” n

Omfanget av fattigdom i Norge SSB Rapport 2008/19: Økonomi og levekår for ulike grupper 2007, Tall fra 2005 n Regjeringens definisjon: 50% av medianinntekten minimum 3 år: n 3% av befolkningen = 139. ooo

Omfanget av fattigdom i Norge SSB Rapport 2008/19: Økonomi og levekår for ulike grupper 2007, Tall fra 2005 n EUs anbefaling/råd: 60% av medianinntekten i minimum 3 år: 8% av befolkningen: 368. 000

Omfanget av fattigdom i Norge - årlig basis, tall for 2006 http: //www. ssb. no/emner/05/01/iffor/tab 2008 -03 -07 -04. html Regjeringens mål: 269. 000 --- eks. studenter: 194. 000 n EUs mål: 538. 000 ---- eks. studenter: 450. 000 n

Fattigdom: Hvem rammes? Fattigdommen rammer ikke tilfeldig; n Først og fremst enslige forsørgere som rammes n Etniske minoriteter fattigdomsutsatt n Arbeidsledighet er den viktigste årsaken til fattigdom, og lav utdanning den viktigste årsak til arbeidsledighet

Fattigdommens psykologi n n Underlid Kjell (2005): ” Fattigdommens psykologi. Oppleving av fattigdom i det moderne Norge. Samlaget. ”Formålet med psykologisk fattigdomsforskning bør være å få tilgang til fattige sin subjektivitet, dvs opplevelser i form av tanker, følelser, adferd og sosial samhandling”

Hovedkonklusjon Underlid har kategorisert fattigdommens psykologi i 4 ”essenser” : n n Opplevd uttrygghet Hemming/tap av autonomi Sosial devaluering Truet selvbilde og selvoppfattning

Funn: n n n n Informantene føler skyld og skam fordi de ikke klarer seg uten økonomisk hjelp fra staten Mange kvier seg for å be sosialkontoret om hjelp De fleste føler de blir negativt vurdert både når det gjelder personlighetstrekk og egenskaper. De mener andre oppfatter dem som verdiløse, late, arbeidssky, kravstore, mislykkete, dumme og udugelige, dvs følelsen av vanære og devaluering. Ofte unnlater sosialtjenesten å benytte seg av helsetjenester på grunn av pengemangel Suppe og grøt er vanlig middagsmat. Næringsrik mat har de ikke råd til, og kostholdet blir derfor gjerne dårlig De har konstant økonomiske bekymringer. Uttrygghet og fryktrelaterte helseproblemer gir lavere livskvalitet Fattigdomsopplevelsen forsterkes i sommerferier og helger, til jul og 17. mai. Særlig gjelder det de som har barn. De fleste kvier seg for å oppsøke sosialtjenesten og opplever seg dårlig behandlet.

Vedr. Underlids undersøkelse n Barn som lever i familier der voksne har det slik som rapportert i Underlids studie, skal håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

Barnefattigdom n n n Hva er det Hvem/omfang Hverdagshistorier Se referanser: n Hjelmtveit Vidar (2004) Barn og unge i familier med langvarig økonomisk sosialhjelp. Sammendragsrapport Redd Barna, rapportnr. 43 -04. n Stolanowski, Per Arne og Tvetene Karin Gustavsen ( 2005) ”Har vi råd, mamma? – om inntektssikring og fattigdom”. Cappelen akademisk 2005 n Tvetene, Karin Gustavsen: (2001) ” Jeg prøver å få det til å bli borte av seg selv” Om barn som lever i familier som over tid har mottatt økonomisk sosialhjelp og deres håndtering av hverdagens møte med økonomiske krav. Hovedoppgave i sosiologi – Universitetet i Oslo 2001. Ytrehus Siri (2004): Fattige barn i Norge Hvem er de og hvor bor de. Fafo rapport 445: 2004 ”Fattidom blant barn, unge og familier – et kunnskaps- og erfaringshefte”. Utgitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Rapport – januar 2006. n n

Barnefattigdom; Omfang England. Ridge viser til at det i 2000 var 3. 9 millioner barn (nær 1/3 av alle barn i Storbritannia), som lever i fattigdom. n

Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): n n n Familieliv: Barn og unge fra lav-inntektsfamilier beskytte sine foreldre Skolehverdag: Barn og unge fra lav-inntektsfamilie føler seg utenfor et fellesskap de oppfatter er dominerende Vennskap og sosiale nettverk som verdi: Barn og unge fra lavinntektsfamilier har langt større problemer med å beholde adekvat sosiale nettverk

Ridge: Funn - nøkkeltemaer fra studien ( side 140): n Barnefokusert sosial eksklusjon: Dataene viser at barn og unge fra lav-inntektsfamilier er svært bekymret for å se annerledes ut, ikke ha mulighet til å ”passe inn” og er bekymret for hvilke sosiale implikasjoner dette kan ha for dem.

Barnefattigdom n Ridge fant også at fattige barn opplevde at de ble mobbet i større grad enn andre barn, de hadde langt høyere grad av mistrivsel på skolen, fravær av ferie og opplevelser vanlig, de er bekymret for skolen, for sine foreldre og for fremtiden.

Barnefattigdom i Norge: Omfang ( 2004) n Omfanget av barn som lever i fattigdom i Norge henger sammen med hvilken definisjon vi legger til grunn. n Om vi legger til grunn regjeringens definisjon av fattigdom, som ligger på 50% av medianinntekten, finner vi ca 30 0000 fattige barn i Norge. n Legger vi til grunn EUs definisjon av fattigdom som er 60% av medianinntekten ca. 60. 000 barn. n 70% av medianinntekten, øker antall fattige barn betydelig og vi finner hele 110 000 barn

Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg Barn i lavinntektsfamilier 1996 – 2004 : SSB * Perioden 1996 og 2004 : Flere barn i familier med lavinntekt. * Klar økning etter år 2000. • Uansett målemetode er det altså et økende antall barn som tilhører familier som ikke har hatt den samme inntektsveksten som befolkningen generelt. (SSB Rapport 2007/33 )

Fortellinger Hentet fra boka ”Har vi råd mamma? , om inntektssikring og fattigdom”. Stolanowski, Per Arne og Tvetene, Gustavsen Karin. Cappelen akademisk 2005

Om å ha dårlig råd n Dag (16) forteller: ”Vi har ofte lite penger, vi har dårlig råd. Mamma er litt stressa på det”. Dag fortalte følgende om hvordan han kjente igjen de periodene hvor det var svært lite penger: n ”Da er det mer brødmat. Men vi har ikke så ofte middag egentlig. Men når det er veldig lite penger, da er det ikke noe pålegg i kjøleskapet. Da har mamma på forhånd kjøpt opp mye brød og milkeyway. Da vet jeg at det lite penger, for det er billig mat. ”

Vidar Hjelmtveits (2004) studie viser følgende funn (samsvarer med funn i studien til Gustavsen Tvetene (2001), Tess Ridge 2002 og Haju (2008) viser tilsvarende funn) n n n mange savn bevisst sin situasjon som fattig innsnevret sosialt handlingsrom 1/3 sosialt isolert mange reagerer med resignasjon

I Hjelmtveits materiale gir barna gjennomgående uttrykk for at de har for lite av følgende goder n n mat: ”det merkes at vi har lite penger på slutten av måneden – da er det tomt kjøleskap” klær: ”jeg ønsker meg mest klær – klær og penger. ” ”jeg merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre. ” ”skulle ønske det hadde vært skoleuniform. ” ferier og reiser: ”jeg har aldri vær i utlandet, vi har ikke hatt råd. ” fritidsaktiviteter: ”jeg kunne ikke være med på kino, bading og andre sånne ting. ” ”det koster jo penger å komme inn i skibakker og å dra på fjellet og sånt, det har vi aldri gjort. ”

Ungdommene opplever sin egen livssituasjon i en sosial sammenheng, hvor de sammenligner seg med andre: n n n - ”jeg har jo alltid følt at jeg er fattigere enn andre. ” (gutt, 16) - ”det var litt kipt å ikke ha penger, ikke kunne kjøpe ting og imponere venner. ” (gutt, 16) - ”jeg har ikke alt det venninnene mine har, de har mer, liksom. ” (jente, 10) - ”de sier ”dere har ikke råd til det, dere”, liksom. ” (jente, 13) - ”det er mye venninnene mine kan gjøre som koster penger, det kunne jeg også ha lyst til, men jeg har jo ikke råd. ” (jente, 14) - ”jeg var sju – åtte år, da begynte jeg å merke at dette var ikke så gøy liksom, å ha mindre penger enn de andre i klassen. ” (jente, 15)

Barnefattigdom n Hjelmtveit sier videre: ”Savnet av selve de materielle godene og aktivitetene innebærer altså samtidig en opplevelse av sosial deprivasjon. Det å ikke ha ting og ikke kunne gjøre ting har samtidig en tilleggsdimensjon som handler om sosial rangering. ”

Barnefattigdom Fra Hjelmtveits studie: n ”du blir utenfor hvis du ikke har noen penger, de andre tenker at vi kan ikke drive og spandere på henne hele tiden, så vi får droppe å spørre henne om å være med på ting. ” (jente, 15) n - ”jeg sier bare at nei det gidder jeg ikke være med på, men det har også gjort at jeg har mistet kontakten med mange. (jente, 17)

Prosjektet Barn og levekår – NOVA - Nye data fremlagt august 2008 Foreldre og barn Eier sjeldnere de tingene som utgjør "standardpakken". n Barna har langt oftere opplevd å ikke få penger til aktiviteter med venner

Opplevelse av skam (Fra Harju, Anne (2008) En felles erfaring i forhold barna har som opplever begrensninger når det gjelder sosial delaktighet, er at barna uttrykker en følelse av skam og redsel for ikke å passe inn og for at være annerledes For å unngå disse følelsene og denne redselen, arbeider både barn og foreldre aktivt med å minske gapet til andre barn. Foreldre prioriterer barna fremfor seg selv. Å leve med knapp økonomi handler slik sett om kontinuerlig forebyggende arbeide, for å unngå opplevelsen av skam og utestengning, dernest for å kunne fremstille seg slik man ønsker.

Fra Harju, Anne (2008) Barn i overgangsbolig og barn som bor i flerfamilieboliger ”Det är jobbigt faktiskt. Det som är det jobbiga är att jag inte kan tala om för mina kompisar var jag bor för det är skämmigt. ”

Fra Harju, Anne (2008) Barn i overgangsbolig og barn som bor i flerfamilieboliger Liknende oppfattninger forteller barn som bor i overgangsboliger i en annen studie. Der gir barna uttrykk for at skolearbeidet blir skadelidende på grunn av konsentrasjonsproblemer, skam, søvnprobemer og sykdom ( Andersson & Swärd 2007).

Prosjektet Barn og levekår - NOVA n Foreldre og barn n Analysene viser at det er klare korrelasjoner mellom deprivasjon rapportert av foreldrene og deprivasjon slik barn opplever det. Generelt, når foreldrene rapporterer at familien er deprivert på et gitt område (bolig, forbruk, pengemangel) øker dette risikoen for at barn er depriverte på de samme indikatorene. Foreldrerapportert boligdeprivasjon minsker sjansene for at barnet har sitt eget rom, og alvorlig boligdeprivasjon (det at foreldrene rapporterer om tre eller flere problemer med boligen) gjør barn mindre villige til å ta med venner hjem.

Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna n n Studier antyder imidlertid at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

Fattige sliter med å leie bolig De store utleiefirmaene godtar nemlig ikke betalingsgaranti fra sosialkontoret. http: //www. nrk. no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1. 3761810 17. 10. 2007

Fattigdom og boligutfordringer n Fysisk: tak over hodet. Utfordring; stabilitet, forutsigbarhet. Ofte henvist til dyrt og usikkert leiemarked, eller til dårlige kommunale ordninger n Sosialt: møteplass. Barn rapporterer at de synes det er flaut å ta med venner hjem, de skammer seg over boligen og møblene

Fattigdom og boligutfordringer Helse: trivsel, velvære, ro, struktur Fattige barns helseutsatthet kan forklares blant annet med dårlig inne- og uteklima. ( historier fra n helsesøstre, artikkel i samfunnsspeilet, dr. arbeidet til Anna Harju ) Symbolsk: identitet, status, posisjon I Norge ”bygger vi oss” til identitet og status. Fattige er derved dobbelt utsatt: De har dårlige mulighet for å bo i helsebringende boliger, og gjennom boligens symbolske betydning avdekker de sin elendighet n

Bolig og Det norske medisinsk selskap n Når det gjelder boliger og boligbygging, gjelder dette ikke minst på grunn av at kostnadene gir rammevilkår som griper inn i levesettet på en måte som går langt utover det som rent fysisk har med det å bo å gjøre. Det griper også inn i helse og betingelser for helse. (http: //www. dnms. no/index. php? art_id =214&kat_id=3)

Hareide: - De fattige ble glemt (VG 30. 04. 2009) n Han føler seg sikker på at finanskrisen og økende ledighet vil føre til enda flere fattige i Norge. En ytterligere tilnærmet stillstand i størrelsen på sosialhjelp og bostøtte vil føre til at gapet mellom inntektsvekst for folk med arbeid og de fattige vil øke ytterligere.

Sosial boligbygging kan løse boligkrisen Byggekunstprofessor Tore Brantenberg mener tiden igjen er inne for å regulere boligmarkedet. - Noen blir tapere når markedet er mantra, mener professoren. n Sosial boligbygging, forklarer han, er et samspill hvor tre faktorer er viktig: Gunstige statlige låneordninger, for eksempel gjennom Husbanken. En kommunal tomtepolitikk hvor kommunen sørger for billige tomter. Prisregulering, for eksempel gjennom et borettslag. I dag justeres prisene på borettslagsleiligheter av tilbud og etterspørsel. Fram til «frislippet» på 1980 -tallet ble prisene kunstig holdt nede. - Sosial boligbygging har løst problemer før, men er i dag kommet i miskreditt. I dag er en eksempelvis redd alt som har med prisregulering å gjøre. Markedet er mantra, mener Brantenberg. Han kaller det markedsstalinisme.

Fattige og bolig: Tiltak n Boligsosialt arbeid vs n Sosial boligbygging n To sider av samme sak? Grunnleggende sett ulike virkemidler? n

Barnekonvensjonen; Barnas egne menneskerettigheter n n Barnekonvensjonen stadfester at barn er selvstendige mennesker men egne rettigheter, og ikke ”vedheng” til foreldre/foresatte. Regulerer blant barns politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. n Bygger på prinsippet om at barnets beste alltid skal komme først i alle situasjoner, over alt. n Er overordnet annen lovgivning dersom denne ikke gir barna de rettigheter de har etter barnekonvensjonen

Bekjempelse av fattigdom n Kanskje er det slik at debatten om fattigdomsbekjempelse nå først og fremst bør dreie seg om å drøfte grunnleggende perspektiver som menneskesyn, menneskerettigheter og samfunnssyn. Og at fattigdomsbekjempelse forstått slik faktisk kan vise seg og være den avgjørende veien mot felles mål om å sikre god folkehelse, arbeidskraft og opprettholdelse av høyt velferdsnivå, for alle ( Gustavsen i Magasinet Velferd februar 2008).