atferd tilknytning SAMSPILL nevrovitenskap psykisk helse HELSE BIOLOGI
* atferd tilknytning SAMSPILL nevrovitenskap psykisk helse HELSE BIOLOGI diagnoser og sykdom BEVISSTHET identitet og narrativ kognisjon og læring stress /traumer
* «gi meg nye mødre, og jeg skal gi dere en annen verden» *
Tabula rasa Medfødt plan for utvikling og læring *
* setter sine avtrykk i «vertikale» dynamiske (psykoanalytiske) og behavioristiske forståelsesrammer *
«Barn uten mødre» (1944) Fourty-four juvenile thieves: Their characters and home life. The International Journal of Psycho Analysis, 25, pp 107 -127 * Barn uten mødre
* tvinger psykologien til å finne nye «horisontale» forklaringsmodeller og forståelsesrammer *
* motreaksjon på psykologiens fokus på at utvikling kan forstås uavhengig av kontekst * utvikling skapes av en gjensidig interaksjon mellom «an active, evolving, bio-psychiological human» og «the individuals, objects, and symbols in her og his environment» interaksjon foregår parallelt på ulike systemnivåer: * mikrosystem: * mesosystem: * * * foreldre, familie, skole, venner innbyrdes relasjoner mellom aktører i mikrosystemet (skole-hjem, venners venner, familie-slekt) eksonivå: ytre relasjoner som media, politikk makrosystem: kultur, verdier, belief-systems, muligheter kronosystem: både individ og omgivelser endres over tid * Utvikling – også feilutvikling – lar seg ikke avgrense til ett system, men må forstås som en kompleks økologi • Bonfenbrenner, 1974, 1977, 1979 • Jenson & Fraser, 2006 • Belsky, 1980 *
Sentrale bidrag: * kontekstuelle faktorer medierer utvikling (1) * risikofaktorer for feilutvikling kan ligge på en ulike nivåer rekke (2) * gode intervensjoner rettes mot proksimale prosesser ( foreldre – barn interaksjon, slekt/nettverk, vennegruppe, skole) (3) * gode intervensjoner handler om mer enn «metode» , slik som hjelperens personlige karakteristika og verdier (4) (1) (2) (3) (4) * Lochman, 2004; Osher et al, 2004) Dishion et al, 1999; Gorman-Smith et al, 2000 Jenson & Fraser, 2006; Bonfenbrenner, 1994 Baumann et al, 1997; Baumann & Dalgleish, 2011
* barnets individuelle karakteristika (temperament, genetikk m. v. ), foreldrenes personlighetstrekk og de aktuelle livsbetingelser inngår i konstante transaksjoner * spørsmålet er ikke om barnet er slik, eller om det har blitt slik på grunn av foreldrene, men om et både-og. * barnets atferd vil utfordre foreldrenes selvopplevde og faktiske styrke; og deres motsvar vil igjen påvirke barnets videre utvikling Sameroff and Chandler, 1975 Bugental, 1989 Bergum Hansen & Jakobsen, 200? *
* «runddansen» (1) * oppmerksom på foreldres egen opplevelse av «styrke» til å oppdra barnet (2) * Følelse av avmakt øker risiko for reaktiv håndtering, negative følelser og inkonsistent kommunikasjon (spesielt) i krevende samspill * lett aktivert fryktrespons hos foreldre er et varselsignal (3) * intervensjoner rettes mot å lære foreldre ferdigheter og tåleevne til å mestre utfordrende barnetatferd (4) (1) (2) (3) (4) * Sameroff, 1975; Belsky, 1984 Bugental, 1989 Bugental, 2009 Caspi et al, 2004; Van Wert, 2016
* «et emosjonelt bånd som dannes mellom barn og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd» (1) * en forutsetning for psykologisk overlevelse (2) * forutsetter voksnes sensitivitet til, tolking av og respons på barnets signaler (3) * skaper barnets «indre arbeidsmodell» , en kognitiv modell av relasjoner og av seg selv (selvfølelse og forventninger til andre) (4) * tilknytningskvalitet organiseres i hhv organiserte og desorganiserte strategier * Organiserte strategier er atferdsmønstre som barnet har tilpasset omsorgspersonens grad av tilgjengelighet: * Trygge barn opplever omsorgsperson som tilgjengelig, * * sensitiv/responderende og stabil Unnvikende barn opplever ikke omsorgspersonen som sensitiv og/eller responderende utvikler ikke forventninger om tilgjengelighet Ambivalente barn opplever omsorgspersonen som inkonsistent og lite predikerbar (5) * Desorganiserte strategier er sammenbrudd i tilknytningsatferd, spesielt når barnet er følelsesmessig aktivert (6) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Ainsworth et al, 1991 Crittenden & Ainsworth, 1989 Ainsworth et al, 1989 Crittenden, 1985 Ainsworth et al, 1978 Main & Solomon, 1986 *
Viktige bidrag: * tidlige tilknytningserfaringer er med på å forme barns «forventninger» om innhold og kvalitet av fremtidige relasjoner (1) * omsorgssvikt, neglekt, vold og overgrep påvirker tilknytningen, og kan som sådan øke risiko for feilutvikling (2) * indre arbeidsmodeller er dynamiske og påvirkelige av senere erfaringer. Tidlige erfaringer med omsorgspersoner påvirker derfor, men determinerer ikke senere utvikling (3) * intervensjoner rettet mot å sikre barn trygg tilknytning tidlig i livet er effektive (1) Ainsworth, 1979 (2) Catalano et al, 2005 (3) Scroufe et al, 1999 (4) Van Wert et al, 2016 (4) *
* Læring er kognitive prosesser som alltid foregår i sosiale kontekster (1) * Gjennom observasjon og imitasjon av andres atferd (modellering) (2) * Levende modeller * Instruksjon * Symbolsk * Gjelder både prososial og antisosial atferd (2) * Læring er ikke en passiv prosess. Barnets kognisjon, atferd og miljø påvirker hverandre gjensidig (reciprok determinisme) (3) * uheldig modellæring kan derfor også få konsekvenser for evne til selvregulering, problemløsning, tåle å bli stilt krav til og evnen til å inngå i stabile relasjoner (3) * Ytre forsterking (belønning/oppmerksomhet/straff) påvirker sannsynlighet for gjentakelse av atferd, men er ingen forutsetning for at atferdsrepertoar dannes (4) (1) (2) (3) (4) Bandura, 1971 Bandura, 1973, 1978 Snyder, Reid & Patterseon, 2003 Grusec, 1992 *
Sentrale bidrag *Barns avhengighet av tilgang til gode rollemodeller (1) *Læringseffekt av uhensiktsmessige modeller, spesielt når disse står nært (familie, venner) (2) *Behov for «social engineering» (3) *læringseffekt av inkonsistent foreldreskap og av nedverdigende og aggressiv kontroll (4) (1) (2) (3) (4) Tzeng et al, 1991 Aalsma, Liu & Wiehe, 2011 Van Marken, 1894 Herrenkohl et al, 2003 *
* stress kan påvirke biologien på to måter: * * enkeltstående dramatiske hendelser (1) vedvarende/periodisk eksponering over tid, (dose/effekt forhold) (2) * psykologisk belasting – som omsorgssvikt - kan påvirke utvikling og funksjon av nevrotransmittersystem, nevroendokrine systemer og immun systemer (3) * belastingen kan også påvirke barnets stress-respons-system (4) * samt cerebrale strukturer som prefrontal cortex (5) * ved slike påvirkninger blir konsekvensen ofte vansker med affektregulering (6) * barn reagerer ulikt, og identiske opplevelser vil ikke føre til utviklingsforstyrrelser hos alle (3) (1) (2) (3) (4) (5) (6) Johnson, 2005 Schenkel, 2005 De Bellis, 2005 Cicchetti & Toth, 2005 Mc. Crory, De Brito & Viding, 2010 Cicchetti & Lynch, 1995 *
Sentrale bidrag * kausale forhold som tidligere var skjermet av symptomdiagnoser avdekkes oftere * fokus på opplevelser fremfor egenskapsforklaringer * fokus på risiko for retraumatisering * vansker med affektregulering * relasjonens betydning * positivistisk legitimering * «biologiens magi? » (1) (2) (3) (4) (5) De Bellis, 2001 Perry, 2002 NCTSN, 2001 Nordanger et al, 2011 Herman, 1997 *
Biologi Fysiologisk adapsjon og forstyrrelse k tik en e Ep ig ce en Livsløpsvitenskapene Shonkhoff et al, 2012 * sci Sosialt og fysisk miljø o ur Ne Økologi Utvikling og helse Læring, atferd, fysisk og psykisk helse
* * * Den sentrale mekanismen er epigenetiske mekanismer: Prosesser i kromatimet i cellekjernen er følsomme for påvirkninger fra miljøet, og kan respondere med å slå gener av og på Epigenetiske prosesser i SNS responderer i særlig grad på psykososiale erfaringer Kan påvirke og endre stress-responssystem (HPA-akse) *
Psykologisk forskning i liten grad opptatt av prognostiske forløpsvurderinger. *
* most of psychological research is conducted on Weird people (1) * 70% studenter (1) Forskjeller innen domener som persepsjon, rettferdighet, samarbeid, kategoriseringer, moral, selv-konsept og motivasjon (1) Henich, Heine & Norenzayan, 2010 (2) Nisbeth, 2003 *
* er tilknytning universell ? * 751 mødre fra 15 ulike nasjoner spurt om hvordan «idealmoren» er. * Betydelig konsensus i fortellingen (beliefs) om den gode mor som varm, tilgjengelig, kjærlig, sensitiv og responsiv. * Større intragruppevariasjon enn intergruppevariasjon jvf (3) og (4) * Knyttes til familiekultur og sosio-demografiske forhold * Derimot betydelig variasjon i hvordan denne fortellingen «så ut i praksis» (1) * Er tilknytning noe man er, noe man har, eller noe man gjør ? * Stabile trekk vs dynamiske muligheter * Tilknytning og relasjon / kontekst * Mange former for parenting (2) * * * (1) (2) (3) (4) Autonomy Respeto Amae Mesman et al, 2016 Van der Weele De Merode, 2012 Walsh, 2012 *
• Cultural meaning systems defines parenting goal • Culture specific living conditions shape the neurobiology of affiliation • Cross-generational continuity transends immediate bonding context SYNCRONY FORMATION ATTACHMENT BEHAVIORAL CULTURE ATTACHMENT AS THE BASIS OF SOCIAL ORGANIZATION Feldman, 2015
- Slides: 25