Mandat for ny utredning av oppvekstsektoren Forml med

Mandat for ny utredning av oppvekstsektoren

Formål med denne gjennomgangen • Gi innsikt i det økonomiske utfordringsbildet • Presentere forslag til mandat for å: – Diskutere den/ gi innspill – Tydeliggjøre rolleforståelse – Diskutere samarbeid framover

Kommunens økonomiske situasjon • I grove trekk er kommunens største inntektskilde de frie inntekter fra staten • Frie inntekter er bygd opp av forskjellige komponenter

Krav til effektivisering "Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. " "Regjeringen ønsker å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å effektivisere med 0, 5 prosent, tilsvarer det 1, 2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten"

Dilemma Sentrale føringer vs. lokale behov og prioriteringer

Endring fra kommuneprp. til Statsbudsjett

Sentrale inntekter – negativ realvekst

Ellers blir kommunens økonomiske situasjon målt opp mot: • Gjeldsgrad • Netto driftsresultat • Størrelse på disposisjonsfond

Gjeldsgrad i planperioden

Avsetning og bruk - disposisjonsfond – I 2018 bruker vi mer enn vi avsetter, netto bruk 2, 8 mill. kroner – I økonomiplanperioden 2018 -2021 styrkes disposisjonsfondet med 15, 2 mill. kroner – Denne styrkingen er absolutt nødvendig pga. bortfall av inndelingstilskudd

Netto driftsresultat i % av driftsinntekt • Mål: 2%

Utvikling netto driftsresultat

Det økonomiske utfordringsbildet • • Negativ netto driftsresultat Fortsatt høy gjeldsgrad Størrelsen på disposisjonsfondet Bortfall av inndelingstilskudd • Vi styrer mot en langsiktig økonomisk ubalanse

En siste oppdatering For Inderøy utgjør dette en reduksjon på 6, 8 mill. fra og med 2019

Langsiktig ubalanse er en situasjon som kommunene må unngå – Jo større ubalanse dess mer omfattende kutt i tjenester – Risiko for å komme i konflikt med lovstandarder – Usikkerhet i organisasjonen, nøkkelpersonell slutter, rekruttering vanskeligere osv – Veien tilbake til balanse blir tyngre enn nødvendig

Plassering i kommunebarometeret 2010 - 2017

Kommunebarometeret om kommunens potensial for å kutte kostnader

Kommunal rapport: Framtidsbarometer Hvor høy eller lav risiko har din kommune i årene framover, målt mot resten av landet? Oversikten finner du her.

Om mandatet

Grunnlag «De økonomiske forutsetningene for tjenesteproduksjon og utvikling i Inderøy, er gjennom fremlagte forslag til statsbudsjett ytterligere forverret. -Rådmannen bes om å legge fram en politisk sak som skisserer organisatoriske og strukturelle omstillingsmuligheter med sikte på økonomiske gevinster innenfor oppvekstsektoren. Formannskapet oppnevnes som styringsgruppe og trekker opp rammene for det videre arbeidet, og det forutsettes at kvaliteten ivaretas. »

Forankring/utforming av mandat • Gjennomført dialog med representanter fra FAU Mosvik, Utøy og Lyngstad • Gjennomgang på enhetsledermøte • Gjennomgang på HTV-forum • Gjennomgang med rektor-/styrerkollegiet • Orientering i Folk/formannskapet i februar • Møte med ansatte skole/bhg. Mosvik, Utøy, Lyngstad • Realitetsbehandling av mandatet i formannskapet i mars

Prosjektorganisering

Framdrift • Man skal bruke hele 2018 for utredningen. Anbefalingen foreligger til siste kommunestyremøte i 2018 • Iverksetting fra og med skole-/barnehageår 2019/2020(? )

Innhold i mandatet • Organisering av Oppvekstområdet • Mulige strukturendringer innenfor oppvekstområdet • Etterbruk av eventuelle tomme skole/barnehagebygg • Hvordan man skal forholde seg til intensjonsavtale i utredningsarbeidet • Økonomiperspektivet • Involvering av aktuelle interessenter • Det miljømessige perspektivet

Organisering av oppvekstområdet • Utredningen skal anbefale forslag til organisering av oppvekstsektoren. I denne sammenheng skal det tas hensyn til den pågående OU-prosessen innenfor Helse og Omsorg. Det skal tas særlig hensyn til de «overlappende» tjenester og en hensiktsmessig organisering av de (eks. PPtjenesten, helsesøstertjenesten med flere). • Lederstrukturen skal avklares

Mulige strukturendringer • Man vil ta utgangspunkt i utredningen fra Pw. C • Utredning av barnehagesektor som tilleggsutredning (gjennom ekstern utredningskapasitet) • Man vil også vurdere muligheten for nybygg • Man har først og fremst fokus på alternativer som inneholder samlokalisering av både skole(r) og barnehage(r) • Ved gjennomgang av de ulike strukturalternativer, vil man ha mye fokus på det økonomiske perspektivet. I dette ligger det en grunnleggende forutsetning at foreslåtte strukturendringer holder et faglig og kvalitativ tilfredsstillende nivå • Skole- /barnehagekretsene Sandvollan, Røra og Sakshaug blir i mindre grad berørt enn de øvrige skole- barnehagekretsene. Men kretsgrenser vil bli tematisert • Vi vil ikke vil ta en nærmere vurdering av dagens skole- og barnehagestruktur.

Etterbruk av skole-/bhg. bygg • Utredningen vil ikke nødvendigvis presentere ferdige løsninger • Foreslå en videre framdrift/prosess knyttet til å finne ut mulige former for etterbruk • Det vil imidlertid være en sentral målsetting at eventuelle tomme bygg blir avhendet • Ikke privat skole-/barnehagedrift i gamle skole-/barnehagebygg • Kommunen bør imidlertid , også framover, påta seg et ansvar for at det fortsatt skal være aktivitet og «lys i vinduene» ved eventuelle endringer i oppvekststrukturen. Dette under forutsetning av at tomme bygg ikke skal saneres (som også bør være et reelt alternativ som skal vurderes i utredningen). I dette ligger det primært at kommunen skal være en fasilitator for aktivitet og at etterbruk vil skje i tett samarbeid med, og i regi, av lokale krefter.

Hvordan skal man forholde seg til intensjonsavtalen? • Det foreslås at det ikke tas hensyn til intensjonsavtalen – Mosvik bør være sidestilt med de øvrige kretsene • Det må presiseres at forslaget om å se bort fra intensjonsavtalen ikke automatisk vil si at skole og barnehagen skal legges ned

Økonomiperspektiv • Fokus på økonomi i budsjettvedtaket • Nedtoning av kvalitetsbegrepet • Størst innsparingspotensiale innen oppvekstsektor ifølge kommunebarometeret

Involvering av interessenter • I oppstartsfasen har det vært dialog/diskusjon med FAU Lyngstad, Mosvik og Utøy • Skille mer tydelig mellom involvering og høring • Ikke bruker-/innbyggerundersøkelser • Viktig med rolleavklaring i involveringsprosessen • Tidlig dialog med interessenter er viktig • Mandatet setter rammer for utredningsarbeidet • Innspill fra FAU vil, så langt det er mulig, bli svart opp i utredningen • Involvering av ansatte gjennom tillitsvalgtapparatet • Rektor-/styrerkollegiet gjennom egen referansegruppe

Det miljømessige perspektiv • I tilfelle nybygg: – man kan vurdere gevinstrealisering ved å gjøre nybygg mer klimanøytral, særlig ut fra et miljømessig perspektiv, men også ut fra et driftsmessig perspektiv

Ivaretakelse av ansatte • Inderøy kommune legger vekt på at prosedyrer ved omstilling/nedbemanning skal være korrekte og forutsigbare for alle parter. • Det er en forutsetning at den ansatte tilkommer de rettigheter som lov og avtaler hjemler • Rådmannen vil vurdere å avsette økonomiske midler for å kunne ivareta de berørte ansatte. Midler til å styrke kompetanseutvikling og for å håndtere omstillingen.

Rolleavklaring Fra forslag til retningslinjer for ytringsfrihet, lojalitet og varsling: • «Ansatte i Inderøy kommune har som alle andre, en grunnleggende rett til å ytre seg om kommunens virksomhet og om andre forhold. » • «Alle ansatte har imidlertid gjennom sitt arbeidsforhold taushets- og lojalitetsplikt til sin arbeidsgiver. » • Hvor går grensesnittet? ?

Fra forslag til retningslinjer: • «Du vil alltid kunne assosieres med din profesjon og yrkesrolle. Presiser derfor at du ikke ytrer deg på vegne av Inderøy kommune hvis det skulle være tvil om din rolle. » • «Du oppfordres til å vise nøkternhet og balanse, og til å sikre at de fakta du opplyser om er holdbare. » • «Du oppfordres til å vurdere nøye hvilken kanal som er egnet for dine ytringer. » • «Bruk av sosiale medier stiller store krav til offentlige ansattes etiske opptreden. Utvis klokskap. Husk at det kan være vanskelig å få slettet ytringer på Internett når de først er lagt ut. (…), vær bevisst på at slike medier er en tilgjengelig og offentlig arena og at du også når du opptrer som privatperson kan assosieres med din yrkesrolle. » • «Vær bevisst på at din rolle i organisasjonen kan påvirke hvordan du blir oppfattet. Relevante momenter her er nærhet til ledelsen, spesielt dersom du har en ledende stilling, og hvor nært forholdene du ytrer deg om ligger ditt ansvarsområde i kommunen. » • «I tilfeller hvor man er i tvil om hvordan man skal forholde seg, bør den ansatte ta kontakt med sin nærmeste leder. »