HVA SKJER OG HVORFOR Ulike tiltak for mte

HVA SKJER OG HVORFOR? Ulike tiltak for å møte utfordringer i naturfag Realfagkonferansen 12. april 2010 Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen 1

Hva skjer og hvorfor? • I løpet av det kommende året skjer følgende: – 21. 12. 10: Total måneformørkelse – 04. 01. 11: Solformørkelse sett fra Sør-Norge (85 %) • Hvorfor en solformørkelse? • Har jeg misforstått oppdraget? 2

Grubletegning

Hva er utfordringene i naturfagene? • Sett fra elevenes ståsted – Mange liker naturfag – For lite praktisk – For kjedelig – Angår ikke meg • Sett fra lærerens ståsted – Manglende kompetanse – Ønsker mer tid for å kunne arbeide praktisk – For omfattende og vage læreplaner – Ønsker mer ”styring” fra nasjonalt nivå • Sett fra skolemyndighetenes side – Implementeringen av Kunnskapsløftets ulike sider svikter i for stor utstrekning på skolenivå 4

Dynamiske læreplaner? • På høring i disse dager: Forslag til justeringer av læreplanen i naturfag, spesielt for 1. trinn i videregående skole • Dette varsler at departementet vil gjøre alvor av såkalte dynamiske læreplaner • Derfor blir det viktig å samle kunnskap om hvordan læreplanene virker, om svakheter og uheldigheter, og hva som er verdt å beholde og utvikle videre • Men: det er noen utfordringer i kjølvannet av dynamiske læreplaner: GREP og hvordan endringer av læreplanen blir gjort kjent for lærere. Hvilke konsekvenser får dette for det daglige arbeidet i klasserommet? 5

Forutsetninger for endring • Før en læreplan endres, må Utdanningsdirektoratet utrede endringsforslaget. I utredningen skal det framgå hva som endres, begrunnelse for endringene og konsekvensene av endringene. Det skal også redegjøres for eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser. Utredningen skal sendes på høring, slik at berørte parter får anledning til å uttale seg om forslaget og blir gjort oppmerksomme på at det kan komme en endring. 6

Endringer for ungdomstrinn og Vg 1 • Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i kompetansemål i fellesfaget naturfag for å gjøre dem mer relevante for alle utdanningsprogram og for å sikre bedre progresjon. Samtidig foreslår Utdanningsdirektoratet at alle elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha det samme innholdet i naturfag på Vg 1. Forslag til endringer i hovedområdet verdensrommet etter 10. trinn • beskrive planetenes bevegelse over himmelen ved bruk av animasjoner og forklare hvordan sol- og måneformørkelser og årstider oppstår 7

Eksempler på endringer Kompetansemålet • gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes foreslås endret til • gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes • vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet på egne og andres observasjonsdata Foreslås endret til • vurdere kvalitet på framstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger 8

Veiledning til læreplanen • Læreplanene er for vage innholdsmessig • Progresjonen blir vanskelig å planlegge når læreren ikke har den nødvendige kompetansen • Tolkning av læreplanen forutsetter innsikt i hva kompetansemål er • Forskerspiren, grunnleggende ferdigheter og vurdering gir ekstra utfordringer • Etter hvert ble det en politisk vilje til å lage en veiledning til læreplanene, men ikke til alle hovedområdene 9

Veiledning til naturfagplanen • Hovedområdet: Fenomener og stoffer og Forskerspiren i den grad den kan knyttes opp til Fenomener og stoffer • For hele løpet fra 1. trinn til 11. trinn • • • 10 Fra kompetansemål til Forslag til læringsmål Forslag for hvert årstrinn Forslag til progresjon Forslag til undervisningsaktiviteter for å nå læringsmålene Eksempler på ”rike” undervisningsopplegg Artikler som forsøker å ta opp sentrale utfordringer for naturfaget

Artikler: • • • 11 Hva er naturfag? Kunnskapsløftet og tolkning av læreplanen i naturfag Naturfag er et eksperimentelt fag Tilpasset opplæring i naturfag Grubletegninger Naturfag, læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter Vurdering i naturfag Ekskursjoner i naturfag Å arbeide med rapporter i naturfag Sikkerhet i naturfagundervisningen Forskerspiren og systematisk laboratoriearbeid i Vg 1

Skolen og ulike læringsarenaer • Samfunnet ønsker at skolen ”utvider klasserommet” til å omfatte andre læringsarenaer, og at arbeidslivet bidrar til at klasserommet får tilført kompetanse som øker kvaliteten på undervisningen • Prøve ut modeller for ulike tiltak som knytter skole og arbeidsliv nærmere sammen • Tilrettelegge for autentiske læringsarenaer/vise relevans • Bidra til økt rekruttering til realfagene 12

Fra Realfag for framtida For å øke rekrutteringen til realfag og teknologiske fag i høyere utdanning, forskning og arbeidsliv, er det viktig å gjøre realfagene mer virkelighetsnære og meningsfylte for elevene 13

Eksempler på prosjekter • Den naturlige skolesekken • Geofaget og feltarbeid • Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole • NAROMs elevprosjekt: Can. Sat: brusboks-satellitt innenfor Teknologi og forskningslære Institutt for marin teknikks arbeid med modellbygging innen To. F • Tek. In: Teknologi og design: Flerfaglig prosjekt • Lektor II-ordningen 14

Den naturlige skolesekken skal • bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. • legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 15

Den naturlige skolesekken skal videre: • koordinere læringsressurser innenfor de aktuelle områder • opprette nettverk av organisasjoner som driver skolerettet virksomhet • bidra til å utnytte skolens nærmiljø som læringsarena og bruk av ulike regionale og nasjonale ressurser • Gjøre det mulig for alle elever å utnytte kropp og sanseapparat 16

Føringer for Natursekken • Læreplanbasert: kompetansemål og læreplanverk. Bidra til å realisere sentrale sider i den generelle læreplanen • Forskerspiren som gjennomgående arbeidsmåte • Grunnleggende ferdigheter • Perspektiv: Bærekraftig utvikling • Faglig bredden – – 17 Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Mat og helse

Re: kr: utt mmm • Kunnskapsgrunnlaget for handling er ikke alltid tilstede, heller ikke når det gjelder å velge tiltak for å rekruttere til realfagene • ”Forskningsparaplyen” Re: kr: utt – Rose: Relevance of Science Education – Vilje-con-valg – IRIS – Skriv ditt valg – mm 18

Lektor II - ordningen • Lektor II er en ordning som innebærer at yrkesaktive i arbeidslivet blir knyttet direkte til undervisning i realfag i grunnskolen og i videregående skole der hvor skolen/faglæreren ser behov for og nytte av å få tilført kompetanse • 41 skoler er med i en utprøving • Det er satt av midler på statsbudsjettet til videreføring av ordningen • Naturfagsenteret er sekretariat for ordningen 19

Lektor II-ordningen skal: • gi økt læringsutbytte i realfagene • bidra til økt rekruttering til realfag • utvikle relasjonene mellom skole og arbeidsliv • Vise fagenes relevans i arbeidslivet 20

Praktisk arbeid i naturfagene • Det er krav i læreplanen til å arbeide praktisk • Læreplanen har ingen krav til hvor mye praktisk arbeid eller feltarbeid som skal gjennomføres • I Forskerspiren, i innledning og i kompetansemål finnes formuleringer som forutsetter praktisk arbeid • Tidsfaktor, utstyrsmangel og mangel på inspirerende, motiverende og læringsmessig gode forsøk blir brukt som unnskyldning • Spørsmål til ettertanke: Har vi for stor tro på at læring forutsetter at læreren må gjennomgå teorien og gjenta mye av det som står i læreboka? • Naturfagsenteret arbeider for å gi gode eksempler på praktisk arbeid som gir et skarpere fokus på læring 21

Realfag for framtida: ”noen smakebiter” • Flere timer til naturfag? Timetallet er økt i de to foregående tiltaksperiodene: Matematikk 160 årstimer, naturfag 29 årstimer (barnetrinn). I naturfag ligger Norge lavt sammenliknet med andre land Sitat fra Realfag for framtida: ”Det er derfor på sikt et mål å øke timetallet i naturfag for å gi rom for praksis og gjennom det gi bedre opplæring” • Krav tilsettingskompetanse? ”Det skal arbeides for å utvide kompetansekravene til å gjelde matematikk og naturfag på alle trinn i grunnskolen” 22

Skoleutvikling som lokalbasert etterutdanning • Satsingen på etter- og videreutdanning har i stor grad dreidd seg om å utdanne enkeltindivider • Lite satsing på skoleutvikling innen realfagene, men noen tilløp har vi registrert • Nytt prosjekt på trappene innenfor Realfag for framtiden: Lokalbasert etterutdanning av realfagslærere 23

Sitat fra Realfag for framtida • ”For at individuell etter- og videreutdanning ved den enkelte skole skal få full effekt, må den enkelte lærers nyvunne kompetanse samtidig møtes med lokal skoleutvikling i fag” • Derfor: faglig nettverksbygging i realfagene ved skoler og mellom skoler lokalt • Hvert nettverk får tildelt en veileder fra lærerutdanningen innen UH-sektoren • Ordningen skal prøves ut i noen regioner i Norge fra i år 24

Jenter og realfag Matematikksenteret og Naturfagsenteret har fått i oppdrag å utvikle tiltak som kan øke rekrutteringen av jenter til realfag Handlingsplanen for likestilling 2. 4 Prosjekt Jenter og realfag • Noen aktuelle temaer i prosjektet vil være virkning av ulike mentorordninger, fagenes ”image” i jenteperspektiv/ gutteperspektiv, spredning av tiltak som anses som gode. Tiltaket følges også opp i strategiplanen for realfag • Realfag for framtida 25

Innholdsmessige utfordringer i naturfag • Forskerspiren • Teknologi og design • Grunnleggende ferdigheter • Vurdering • Det bærekraftige perspektivet innenfor de gitt kompetansemålene 26

Vurdering i naturfag • Ny nettside om vurdering fra Utdanningsdirektoratet Vurdering for læring • Oppgavebank for naturfag utvikles 27

Ny lærerutdanning for grunnskolen • Ny struktur som gir rom for: – Styrking av det faglige innholdet – Styrking av det fagdidaktiske innholdet 28

Grubletegning

Endring på gang? • Learning by doing • Learning 30 by doing