Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Opplring

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Opplæring for TID-administratorer (del av basiskurset i TID) Forskningssenteret for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom Sykehuset Innlandet

Opplæringsprogram for TID - administratorer • Hva betyr det å være TID-administrator? • Repetisjon av TID og hovedprinsippene i metoden • Gjennomgang av TID-manualen med vekt på utredningsfasen. Innhold i sjekklisten. Om nødvendig grundig gjennomgang kartleggingsverktøyene • Hva er sokratisk dialog? • Hvordan evaluerer man tiltakene? • Refleksjonsmøtet: Gjennomgang av deler av møtet ved kasuistikk fra deltakerne (fra egen praksis) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 2

Hva betyr det å være TID-administrator? • Lære seg TID-modellen ekstra godt (manual og film) slik at man blir trygg på arbeidsmetoden • Lære seg å støtte og veilede andre, dvs. hjelpe resten av personalet til å bruke alle fasene i TID-modellen og få dem aktivt med i problemløsningsarbeidet • Lære seg (evt. i samarbeid med andre) å lede et refleksjonsmøte i TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 3

Man trenger ikke være ekspert… • …. . TID-administrator kan be om støtte. Kursholder vil være tilgjengelig for spørsmål og diskusjoner i etterkant av opplæringen, og bidra under første refleksjonsmøte • For øvrig gjelder «fake it until you make it» , og at øvelse gjør mester! • Gjør ditt beste som TID-administrator - det er godt nok (så lenge du følger manualen ) • Ingenting «galt» kan skje (forutsatt at du følger manualen ) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 4

TID er oppdelt i tre faser 1. Utredningsfasen: Observasjon og kartlegging av fakta som er relevante for situasjonen/problemet. Utredningsarbeid. Varighet fra 1 dag til 3 -4 uker. 2. Refleksjonsfasen: Refleksjonsmøte(r) er strukturert etter prinsipper i kognitiv terapi. Planlegging av SMART(e) tiltak. Varighet ca. 1 - 1 ½ time. 3. Tiltaks – og evalueringsfasen: Teste ut SMART(e) tiltak. Systematisk evaluering. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 5

6

TID-manualen • Første fase i TID: Utredningsfasen: Døgnobservasjonsskjema på målsymptomene (det vi ønsker endring på) • • • Skjema kan kopieres fra manualen eller lastes ned fra hjemmesiden Bruk spesifikke NPI-fargekoder (se manualen) Registrer kun 1 -3 viktige symptomer, i tillegg til søvn på skjemaet Registrer også normal/positiv atferd (hvit farge) Alle som er involvert i omsorgen for personen må bidra til at døgnregistreringen blir utført TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 7

TID-manualen forts. • Første fase i TID: Utredningsfasen forts. : – Kartlegging av atferds - og psykiske symptomer ved hjelp av NPI-NH (nevropsykiatrisk evalueringsguide) og Cornell, (finnes i permen, tidmodell. no eller aldringoghelse. no) – NPI-NH og Cornell er nødvendig for å få en god oversikt over alle symptomene – Kan brukes for å vurdere hva som er viktigst å behandle – Kan også brukes til evaluere effekt av behandlingen/tiltakene man blir enige om å teste ut TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 8

TID-manualen forts. • Første fase i TID: Utredningsfasen: – Legeundersøkelse: • Personen bør få en ny legeundersøkelse dersom det er mer en 3 måneder siden sist eller påny ved nylig oppståtte symptomer • Hensikt: se om det er fysiske – somatiske forhold som forklarer personens atferd eller psykiske symptomer • Resultatet tas med til TID-refleksjonsmøtet TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 9

TID-manualen forts. • Første fase i TID: Utredningsfasen forts. : – Legemiddelgjennomgang • Legen bør gå gjennom personens medisiner sammen med en pleier dersom dette ikke er gjort på 3 måneder • Bør alltid gjøres ved nylig oppståtte symptomer • Utfra vanlig klinisk skjønn justeres medisiner (evt. slutter man med noen eller sette inn nye) med tanke på personens symptomer og atferd TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 10

Smerter ved demens • Personer med demens kan ha smerter uten å klare å utrykke dette verbalt • Smerter være en årsak til agitasjon/aggresjon • Smerter uttrykkes ofte gjennom uro, sinne grimaser, rop. Undersøkes best ved å observere personen når han/hun beveger seg eller under stell. • Hjelpemiddel: Kartleggingsverktøyet MOBID-2 (hjemmeside TID) • Ved usikkerhet kan en gjøre behandlingsforsøk med f. eks. Paracetamol 1 g x 3. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 11

KDV - Klinisk Demens Vurdering • Brukes til å vurdere om personen kan ha demens eller ikke, graderer tilstanden i mild, moderat eller alvorlig grad av demens • Personalet må kjenne personen -ha observert henne over tid • Det skal kun tas hensyn til pasientens mentale evner TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 12

ADL- funksjonsnivå • Personer med demens har nedsatt funksjonsnivå for ADL (aktiviteter i dagliglivet) • Systematisk kartlegging av ADL-funksjoner for å kunne tilpasse hjelpen • Å kreve for mye av personen kan bidra til økt uro og irritasjon • Å hjelpe for mye kan bidra til økt uro, irritasjon og redusert autonomi • Kartlegging av ADL er en systematisk gjennomgang av hva personen faktisk gjør/klarer, ikke hva vi mener han/hun burde klare • ADL-skjema: Barthel-ADL-indeks eller PSMS • Ta med skjemaet til TID-refleksjonsmøtet TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 13

TID-manualen forts. Første fase i TID: Utredningsfasen forts. : Personhistorie: • Hvis ikke bakgrunnsopplysninger allerede er innhentet: Bruk f. eks. skjema fra studiepermen, tidmodell. no eller fra aldringoghelse. no. • Skjemaet bør fylles ut som etter samtale med personen selv og/eller etter intervju i direkte møte med pårørende eller pr. telefon (ikke bare deles ut for utfylling) • Få fram viktige preferanser: Hva liker personen av mat, musikk, aktiviteter • Få fram personens ressurser • Viktige hendelser i livet som kan ha betydning for nåtiden • Personhistorien tas med til TID-refleksjonsmøtet TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 14

TID-manualen forts. • Første fase i TID: Utredningsfasen forts. : Oppsummering av personens sykehistorie (lege/sykepleier) • Sykepleier eller lege kan lage en oppsummering utfra journalen på hva slags sykdommer personen har hatt (hvis ikke dette allerede er gjort) • Hvis mangler opplysninger må disse hentes inn, f. eks. fra fastlege • Oppsummering skrives inn i journalen • Oppsummeringen tas med til TID-refleksjonsmøtet TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 15

16

Andre fase i TID: Refleksjonsfasen med refleksjonsmøter • Praktiske forberedelser: – Når: I løpet av 1 dag til 1 -2 -3 -4 uker, avhengig av hastegrad og utredning/kartlegging som er gjort. – Hvor: Stort nok til å romme de fleste av personalet – Utstyr: Flippover, tusjer og tavle, evt. whiteboard, eller bruk PC og prosjektor. Stoler til alle – Ledelse: Hvem leder – hvem skriver på tavle/PC, hvem er referent – Tavleskriver/referent PC: Skriver ned i stikkord det som blir sagt på møtet. Sjekk ut om det som blir skrevet er i overensstemmelse med det som blir formidlet TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 17

Tips til refleksjonsmøtet • Møtestruktur: Hold en viss orden samtidig som det må være rom for fleksibilitet. Spontane forslag noteres ned selv om de kommer på «feil» tidspunkt. Veksling mellom kolonnene kan være nødvendig • Hold tiden: Å holde tiden er en øvelse. Ta sikte på å ha 20 -30 minutter igjen til kolonnen for tiltak. • Hvordan lage problemliste ? Omformuler ordlyden slik at det blir et pasientproblem. Ta med på listen det som de fleste synes er viktig. Unngå å gå i dybden på dette tidspunktet. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 18

Tips til refleksjonsmøtet forts. • Start alltid møtet med en rask gjennomgang av personhistorien (få frem personen) og sykehistorie. Dette må forberedes – hvem tar ansvaret? • Problemliste skrives på tavla eller på flippover ved siden av. Prioriter ved nummerering • Kolonneskjema på tavle eller dataframviser? Fordelene med PC og framviser er at det er lett å rette underveis, og man har referatet klart. • Dersom man hverken har tavle eller PC tilgjengelig: Bruk 5 ark fra flippover og tape dem opp på veggen • Vær nøye på hva som hører hjemme i de ulike kolonnene. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 19

Sokratisk dialog i refleksjonsmøtet • Brukes som en måte å diskutere på – logisk refleksjon ved hjelp av spørsmål • Hensikt: Komme fram til ulike måter å forstå det man observerer og har kartlagt i første fase, for å finne fram til de mest hensiktsmessige måtene å forstå personens atferd og symptomer på • Husk ABC- modellen: Det finnes flere måter å forstå en og samme situasjon, symptom eller atferd på. Ingen er sanne eller uriktige, men noen hjelper oss videre (og er derfor mer hensiktsmessige) TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 20

Sokratisk dialog: 5 enkle spørsmål som eksempler 1. Grav dypere: Få fram konkrete og presise forståelser, f. eks. : ”Hvis vi forstår dette slik, hva betyr det da for oss, og for personen? ” 2. Be om begrunnelser for og imot ved tolkninger: ”Hva taler for – hva taler mot din forståelse? ” 3. Finnes det andre måter å forstå det hele på ? Hva vil det i så fall kunne bety? Hva om vi ser det slik? (kom med forslag) 4. Personens perspektiv: ”Hvis du var personen i denne situasjonen, på denne avdelingen, hva tror du at du ville tenkt da? 5. Oppsummer alltid det som er blitt sagt før en går videre, og sjekk ut om felles forståelse er oppnådd: ”Hvis jeg har forstått deg/dere rett, så er det slik at…. Har jeg forstått deg/dere riktig? ” TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 21

Tips til refleksjonsmøtet forts. : • «Tiltaket eller behandlingen virker bare noen få ganger» . Vi kan ikke kreve at et tiltak skal virke hver gang • «Hun slår og kjefter bevisst? Det virker så planlagt. » Redusert impulskontroll er ofte årsaken, særlig ved frontale skader. Personen har reduserte valgmuligheter grunnet sykdom. • «Vi tror hun klarer mer enn hun egentlig gjør. Hun vil helst ha mest mulig hjelp. » Eksekutiv svikt dvs. evne til å komme i gang med handlinger, skyldes ofte selve hjerneskaden. • «Vi føler oss maktesløs. Ingenting vi gjør nytter, han er like dårlig uansett» . Å føle seg maktesløs dvs. tenke at en er uten makt, kan handle om et ønske om å «makte» mer enn det som faktisk er mulig å få til i virkeligheten og samtidig undervurdere det en faktisk gjør. TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 22

Refleksjonsmøtet forts. : Følelseskolonnen • Følelser er enkeltord: Sinne, redsel, angst, uro, glede, lykke osv. • Personalet setter ord på sine egne følelser overfor personen og situasjonen rundt. Disse skrives i kolonnen som enkeltord • Få tak i hvilke tanker som ligger bak på følelsene. Skriv disse tankene ned i «tankekolonnen» under de andre tolkningene • Hensikten er å få snakket om det som kjennes vanskelig. Refleksjon om dette kan lette/endre ubehagelige følelser • Er det fornuftige og hensiktsmessige tanker bak følelsene? Kan tankene som utløser følelsene endres ? TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 23

Refleksjonsmøtet forts. : SMARTe tiltak i tiltakskolonnen • Tiltakene kan gjerne være kreative, og iverksettes på ulike nivå. Husk at de skal bare testes ut i første omgang • Hvordan utforme dem for at de skal være SMARTe: – Hva skal skje – detaljert hvordan – hvilket utstyr er nødvendig osv. – Hvem (med navn om mulig) er ansvarlig(e) – Når skal tiltakene utføres – Hvordan skal de evalueres, og til hvilket tidspunkt? Dette skrives i kolonnen for evaluering • Oppsummer tolkninger og tiltak TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 24

Tiltaks – og evalueringsfasen Hvordan vet vi om tiltakene virker ? Ved å diskutere disse 5 punktene for hvert tiltak, eller for tiltakene samlet: 1. Har tiltakene vært gjennomført som planlagt? 2. Hvis ikke tiltakene har vært gjennomført som planlagt må man sjekke ut hvorfor. 3. Har de hatt ønsket effekt på målsymptomene? 4. Har de hatt uheldige effekter eller bivirkninger som betyr at de må endres eller stoppes? 5. Skal tiltakene videreføres? I så fall, hvor lenge, og når og hvordan skal man gjennomføre neste evaluering? TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 25

Øvelse: Kasuistikk for TID- refleksjonsmøte • Presentasjon av personhistorie og sykehistorie • Lag problemliste • Prioriter i problemlista • Lag kolonner • Noter ned fakta (alltid: hva skjer, når, hvor ofte, i hvilke situasjoner, sammen med hvem? ) relatert til problemstillingen, tolkninger basert på de fakta som er til rådighet, «personalets» følelser, tiltak som en konsekvens av de tolkninger man tenker er mest aktuelle og hensiktsmessige, ansvarlig for gjennomføring, tid for evaluering og hvordan det skal evalueres TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens 26