Hvorfor skal man ta p alvor demenssykdomer blant

Hvorfor skal man ta på alvor demenssykdomer blant mennesker med utviklingshemming? Økt levealder, økt antal eldre med utviklingshemming. n Større risiko for Alzheimer’s sykdom hos mennesker med Down syndrome n Usikkerhet i kommuner og boliger om både filosofi og hvordan man skal behandle og tilrettelegge tjenester. n Tjenestene er ikke forberet på fremvekst av demens. n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 1

Primærhelsetjenesten n Lite erfaring med mennesker med utviklingshemming og demens n Lite undervisning om tema n Lite henvisninger til spesialist/spesialundersøkelser n Ingen brukt utviklede standard intervjuer n Ingen standariserte basisline registreringer av ADL-funksjoner eller kognitiv funksjoner. Undervisning/demens Knut-Ove 2 Solberg

Spørsmålene Hva er demens? Hva skiller demens fra en livslang utviklingshemming? n Hvordan påvirker dette mennesker med utviklingshemming? Er påvirkningen forskjellig? n Vil alle personer med utviklingshemming bli påvirket i eldre alder? Hvorfor og hvem vil? n Hvordan skal dette møtes? Hvilke tjenester trengs? Hvem skal gi tjenestene? n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 3

OPPDAGER PRIMÆHELSETJENESTEN PSYKISK LIDELSE OG DEMENS n Oppdages/observeres av nærpersoner n Avhengig av kompetanse hos nærpersoner n Baserer seg på menneskers evne til å si fra n Underdiagnostisering av demens, depresjon, passivitet og angsttilstander Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 4

OPPDAGELSE n Falloon og Fadden har estimert av bare rundt 10% av tilfellene av psykisk lidelse blir henvist videre til spesialist. n En henvisning eller ei avhengig av rekke situasjonsbetingelser, sosial faktorer og type lidelse. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 5

Demens n n n n Mange betegnelser: Å bli gammeltullet (norrøn mytologi) Gå i barndommen Rørete, surrete Presenil Sløvsinn Åreforkalket ”Demens” betyr gal n ”Senil” betyr gammel Undervisning/demens Knut-Ove n Solberg 6

DEMENS n En kronisk ofte progredierende hjerneorganisk sykdom som fører til svikt av intellektuelle affektive og motoriske funksjoner. Begrepet aldersdemens benyttes dersom denne demenstilstand debuterer i høy alder. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 7

KLASSIFIKASJON AV ALDERSDEMENS n PRIMÆR DEGENERATIV DEMENS KORTIKAL DOMINANS Demens av Alzheimer type Frontallappsdemens Picks demens n SUBKORTIKAL DOMINANS Parkinson sykdom og demens Huntington sykdom og demens n ANNEN DOMINANS (Diffus Lewey body) n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 8

VASKULÆR DEMENS n MULTI INFARKT DEMENS (20 -30% av demens forekomster) (Innsnevring av blodårer i hjernen, arteriosklerotisk demens) OFTES SUBKORTIKAL DOMINANS Sykdom i de små kar Iskemisk-hypoksisk demens n ANNEN DOMINANS (blanding) Trombo-embolisk sykdom Strategisk store hjerneinfarkt Undervisning/demens Knut-Ove ANDRE (vaskulitter) Solberg 9

VASKULÆR DEMENS n Generelle kriterier for demens må være oppfylt n Ujevn kognitiv svikt n Fokal lidelse (pareser, refleksovervekt ensidig n Stadfestet cerebrovaskulær lidelse (sykehistorie, CT eller MR funn) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 10

SEKUNDÆR DEMENS n Normaltrykkshydrocephalus n Metabolske forstyrrelser n Nutrielle forstyrrelser n Intoksikasjoner n Alkoholassosiert demens n Infeksjoner i CNS (Aids, Syfilis, CJS. ) n Tumor /Traumaer Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 11

KRITERIER ? Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 12

ICD-10 kriterier for demens n 1) Svekket hukommelse 2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner n 3) Klar bevissthet n 4) Svekkelse på det emosjonelle, atferdsmessige eller sosiale området n 5) Varighet minst 6 måneder n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 13

DEMENS ICD 10 n Demens er et syndrom skyldes sykdom i hjernen, vanligvis kronisk el. progressivt, der flere høyere kortikale funksjoner blir forstyrret, herunder hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, forståelse, regneferdighet, læringskapasitet, språk og dømmekraft. Bevissthetsnivået er ikke redusert. Svekkelsen i kog. funk. blir ledsaget av svekkelser i følelsesmessig kontroll, sosial adferd eller motivasjon. Demens forekommer ved Alz. sykdom, karsykdommer og andre tilstander som primært el. sekundært påvirker hjernen. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 14

DSM-IV–TR kriterier AS A. The development of mutiple cognitive deficits manifested by both (1) Memory impairment (impaired ability to learn new n information or to recall previously learned information) (2) one (or more) of the following cognitive disturbances: (a) aphasia (language disturbances) (b) apraxia (impai. ability to carry out m. act. despite intact m funct) (c) agnosia (failure to recognize objects despite intact sensory f. ) (d) disturbance in executive functioning (planning, organizing, sequencing, abstracting) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 15

DSM-IV-TR kriterier AS B. The cognitive deficits in Criteria A 1 and A 2 each cause significant impairment in social or occupational functioning and represent a significant decline from previous level of functioning. n C. The course is characterized by gradual onset and continuing cognitive decline n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 16

DSM-IV-TR kriterier AS n D. The cognitive deficits in Criteria A 1 and A 2 are not due to any of the following: (1) other central nervous system condition that cause progressive deficits in memory and cognition (e. g cerebrovascular disease, Parkinson´s disease, Huntingtons disease, subdural hematoma, normal pressure hydrocephalus, brain tumor) (2) systemic conditions that are known to cause dementia (e. g hypothyroidism, vitamin B 12 or foloc acid deficiency, niacin deficiency, hypercalcemia, neurosyphilis, HIVinfection) (3) substance-induced conditions E. The deficits do not occur exclusively during the course of a delirium F. The disturbance. Undervisning/demens is not better Knut-Ove accouted for by another 17 AXIS I disoder (e. g. , Major. Solberg Depressive Disorder, Schizophrenia)

Kriterier DC-LD n n n Symptomene må ha en varighet på minst seks mnd. Symptomene må ikke være en direkte konsekvens av andre psykiatriske eller somatiske tilstander Symptomene må representere endringer fra tidligere nivå Det må dokumenteres endringer fra hvert enkelt område Redusert hukommelse må være tilstede Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 18

Kriterier n Funksjonsnedgang av andre kognitive evner må være tilstede n Endringene må ikke tilskrives nedsatt bevissthet n Redusert emosjonell kontroll og motivasjon eller endringer i sosial adferd Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 19

Oppsummering kriterier n n n n Redusert hukommelse Executive funksjoner påvirket Evnene til planlegging og handling er vesentlig svekket trenger som regel prompts for å igangsette handlinger Språk Evt. tap av lese/skrive ferdigheter Håndtere penger Selvstendighetsferdigheter Redusert emosjonell kontroll og motivasjon Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 20

Symptomer ved demens n Kognitive symptomer Redusert hukommelse Desorientering Nedsatt oppmerksomhet Redusert læringsevne Språkvansker Apraksi Agnosi Forståelse og handling i rom Redusert intellektuell evne n Emosjonelle og atferdsmessige symptomer Apati Aggresjon Personlighetsendring Tretthet Manglende interesse Vandring Angst Depresjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 21

DIAGNOSTISERING AV PSYKISK UTVIKLINGSH. n Umulig å benytte alle kriterier i diagnosesystemene for alvorlig psykisk utviklinghemmede n Må ha tilpassede kriterier n Man forutsetter at man vet mer om dette enn man gjør Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 22

Modifisert DSM-III kriterier for mennesker med utviklingshemming Klar indikasjon på reduksjon av nærminne og fjernminne i forhold til tidligere nivå (observert i dagliglivet) n Minst et av følgende: a. reduksjon i forhold til spatial og temporal orientering b. afasi c. apraksi d. Personlighetsforandringer Reduksjon virker klart innpå fungering i forhold til arbeid, dagsenter eller sosiale aktiviteter og omgang med andre Ingen bevisshetssløring n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 23

Demens ved Alzheimers sykdom n Beskrevet n To av Alois Alzheimer i 1906 former : Tidlig debut før 65 år Sen debut etter 65 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 24

Alzheimerssykdom Avleiringssykdom (et eggehvitestoff, betaamyloid, plakk). n Apo – E; 2, 3, 4. 40% av alle med Alzheimers sykdom har Apo – 4. n Beta-amyloid kommer fra Amyloid Precursor Protein (APP), som spaltes ned i kroppen, feilspaltning, ødelegger hjerneceller. n Prøver å gjøre beta-amyloid ugiftig, hindre for mye APP, spaltes riktig (enzymer). n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 25

”Normal aldring” n Forandringer som skjer gradvis hos voksne individer, for eksempel redusert kortidshukommelse og reaksjonsevne n Det er alltid et grenseland mellom demens og normal aldring, der bare ”tiden” kan gi riktig diagnose Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 26

Hjerneforandringer hos DS n Atrofi (hjernesvinn, frontalt, hippocampus, volumred. , vektred. ) n Amyloide avleiringer (senile plakk, nevrofibrillær degenerasjon) n Transmittersubstans endring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 27

NEVROPATOLOGI n Patologiske forandringer i hjernen først oppdaget i 1929 av Struwe. n Faktisk 100% av personer med Down syndrom over 40 år utvikler nervopatologiske forandringer n Mulig ikke helt lik Alzheimer forandringer (Mann 93) n APP protein sannsynlig viktig rolle Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 28

DEMENS HOS DOWN SYNDROM Først beskrevet av Javis i 1948 (eng. journal) n I dag mange artikler (Lott 82, Dalton 86, 93, Rabe 90, Schupf 90) n Kliniske symptomer sammenlignbar med Alzheimer pasienter. n Hovedforskjell debut alder. n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 29

DOWN SYNDROM n Påvist sammenheng mellom DS og Alzheimers sykdom (Kromosom 21, APP) n Alle med Down syndrom har nevropatologiske forandringer fra 40 år n Kliniske manifestasjoner variable og ikke universelle over 40 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 30

NEVROPATOLOGI n DS har redusert utvikling av frontallappene og andre deler av cortex(de la Monte, 90). n Mindre hippocampus n Glukose metabolisme i cortex ikke godt korrelert. (Haier, 95). Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 31

SENILE PLAKK n Senile plakk består i stor grad av amyloid n Amyloid bygd opp av proteinet beta/A 4 n Gen på kromosom 21 som koder for APP som omdannes til beta/A 4 n Gen dose effekt opptil fem dobbelt av normale. (Beyreuter, 1993) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 32

SYMPTOMATOLOGI n Svekket hukommelse n Skiller mellom korttidshukommelse, her og nå (sekundersvarighet) og langtidshukommelse (minutter, dager og år) n Korttidshukommelse vil være rimelig inntakt ved lett og moderat demens. (fleste typer) dog avhengig av kompleksitet Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 33

SYMPTOMATOLOGI n HUKOMMELSE OGSÅ RELASJONELL GJØRE BEDRE ELLER DÅRLIGER AVHENGIG AV KOMMUNIKASJON OG MILJØTILRETTELEGGING n MINDRE DISTRAKSJON OG ØKT ADEKVAT STIMULERING BEDRE HUKOMMELSE Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 34

SYMTOMATOLOGI n LANGTIDSHUKOMMELSE: n Episodisk hukommelse (Alzheimers sykdom) n Semantisk hukommelse (Alzheimers sykdom) n Prosedural hukommelse (Cohrea Hunttingtons) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 35

SYMPTOMATOLOGI n LANGTIDSHUKOMMELSE n GJENKALLING n GJENKJENNING MER INNTAKT n PROMTING n RETROSPEKTIVT n PROSPEKTIVT Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 36

Hukommelse n n n Enkle tallrekker Episodisk langtidsh. Semantisk huk. Prosedural langtidsh. Tidsorientering n n n Inntakt Moderat redusert Lett/moderat redusert Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 37

Språk Spontan tale n Språkforståelse n Benevning (bruker omskrivninger) n Inntakt n Lett redusert n Moderat redusert n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 38

Adaptiv funksjon Enkle aktiviteter n Kompliserte sammensatte aktiviteter n Inntakt n Moderat redusert n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 39

Rom-orientering Kjente omgivelser n Nye omgivelser n Inntakt n Moderat redusert n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 40

Emosjonelt n n n Tilbakerekkning Angst Depresjon Hallusinasjoner Vrangforestillinger Mistenksomhet (paranoiditet) n n n Ofte forekommende Sjelden forekommende Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 41

ANDRE KOGNITIVE ENDRINGER n SPRÅK - motorisk afasi (svikt i ordproduksjon, sen usikker, lite flytende) - sensorisk afasi (forståelse nedsatt, lite mening) - anomisk afasi (mye omskrivninger, benevning) n Apraksi og handlingssvikt (manglende evne til å utføre praktiske handlinger, tiltross for full førlighet) n Agnosi (igjenkjenner ikke objekter) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 42

”SYMTOMALTOLOGI” n ”hun er ikke så opptatt med hva hun har på seg” n ”hygiene er så som så nå, må passe på” n ”begynt å rote med tida kommer for seint til drosjen” n ”roter med navn på personalet” n ”er oppe på natta nå” Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 43

Uttalelser fra personalet n n n ”han er blitt tung å jobbe med” ”han sier ja til alle” ”han har forfalt” ”toget er godt for å lære nye ting” ”ser på såpeserie på TV også reprisen husker ikke forskjell” ”tiltagende glemsk, roter mye med tingene sine” n ”hun spørr om igjen og om igjen” n ”husker ikke fødselsdager som hun har vært på” n ”mye mer passiv, Undervisning/demens Knut-Ove spontanaktivitet lik 44 n Solberg

Uttalelser fra personalet ”spørr om igjen n ”gråter mer, mer klengete, mer usikker” gjentagne ganger n ”vandrer mer” om de samme n ”kan stå å låse på bare tingene” veggen når hun skal n ”klarer ikke hygienen åpne postkassa” lenger” n ”dekker middagsbord n ”flere tisseuhell om med bare glass” natten og dagen” n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 45

Uttalelser fra personalet n ”legger skittentøy i skapet” n ”gjemmer tøy unna” n ”alt skal gjøres med en gang” n ”lever mer i sin fantasiverden” n ”kler seg ikke lenger etter været” n ”glemmer nøkler” n ”roter bort TT-kort og lapper” Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 46

Uttalelser fra pårørende n n n Glemte å skrive navnet sitt Sjekket datoer på matvarer gjør det ikke lenger Handler for mye mat husker ikke hva som er i kjøleskapet Glemmer bursdager Gir en beskjed glemmer med en gang, blir forvirret Kler seg ikke etter været. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 47

Adferdsendringer n Oftere trøtt n Dårligere humør n Større vansker med å uttrykke seg n Økt vansker med å forstå beskjeder n Større problemer med å bevege seg n Vansker med av/påkledning n Vansker med å finne fram Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 48

MERE ALVORLIG HOS PERSONER MED DEMENS n n n n n Søvn vansker Hypersomnia Irritabilitet, rastløshet Økt aggresjon Inkontinens Vandring på natten Dårligere ressonering Mindre lyst Tilbaketrekning Anergia Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 49

FORSKJELLER DEMENTE IKKE DEMENTE ADAPTIVE FERDIGHETER n På/avkledning n Bruke off. transport n Personlig hygiene n Kjøkken ferdigheter n Huslige plikter n Ansvarlighet n Fritidsaktiviteter Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 50

PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMING OG DEMENS n Større antall kroniske helse problemer n Større vansker med å ivareta seg selv n Redusert kapasitet til å glede seg over ting n Var mere irritert n Var mere voldelig Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 51

ADFERDENDRINGER HOS DEMENTE PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE n Atferdsendringen sammenlignbar med normalpopulasjonen. n Særlig forandringer i forhold til spising og bevegelse. n Tidlig økning i vandring så redusert mobilitet, problemer med låser, forlate nærområde. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 52

ADFERDSENDRINGER n Spiseadferden endres med dårligere bordvaner, inadekvat bruk av bestikk, økt bruk av hender. n Økt aggresjon n Inkontinens n Vandring på natta. DUGGAN 1996 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 53

ADFERDSENDRINGER n Søvnvansker n Vandring n Inkontinens n Epilepsi Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 54

RAPPORTERTE VANSKER FRA PERSONALET n Rastløshet n Forverret kommunikasjonsevne n Inkontinens n Vandring (Prasher Undervisning/demens Knut-Ove Solberg og Filer 95) 55

Adferdsendringer (Lai, Williams 89) Tidlig fase (bedre fungerende utviklingshemmede) -hukommelses vansker, desorientering, redusert språk. n Tidlig fase (svakere fungerende) - apati, uoppmerksomhet, mindre sosial kontakt - seinere fase mister Adl-ferdigheter - Epilepsi i 84% (10% fra før) n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 56

Faser ved Alzheimers sykdom TIDLIG FASE n Adferdsendringer som redusert korttidshukommelse, språkvansker. n Omsorg - og pleie innebærer kompensatorisk bistand n Varighet fra 1 -5 år (mindre hos Down syndrom) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 57

Faser ved Alzheimers sykdom MIDT FASE Klare adferdsendringer og fall i korttidshukommelse, utrykke seg, forståelse, orientering, Adl - ferdigheter samt personlighetsendringer. n Omsorg-og pleie innebærer tett oppfølging og bistand, kontroller vandring, dagaktivitet. n Varighet 5 -15 år(mindre hos Down syndrom) n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 58

Faser ved Alzheimers sykdom SEIN FASE Markert og til slutt fullstendig tap av Adlferdigheter, hukommelse, motorikk og balanse, mister språket n Omsorg og pleie innebærer fullstendig bistand til alle funksjoner, tilstedeværelse, kontroll med infeksjoner, lungebetennelser, forberedelse død n Varighet 3 - 5år n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 59

Demens utvikling 24. 1 2000 Kvinne 51 år gammel fått Alzheimers diagnose tidlig i 1999 n Husker ikke fra time til time Søvnforstyrrelse. Vasker seg eksessivt. Husker ikke hvor mye hun har spist. Sliten orker ikke protestere så mye lenger Liker å handle og kjøre bil. Mer aggressiv. Setter brukte tallerkener i skapet. Deltar i enkle oppgaver i bofelleskapet Undervisning/demens Knut-Ove 60 n Solberg

Demens utvikling 13. 11 2000 n Går fortsatt på dagtilbud. Personalet som ikke har sett henne på en stund reagerer. Vansker med å finne fram på dagtilbudet. Mer sliten. Kan gå feil i egen bolig, ligger i annen seng. Kan sove under middag med mat i munnen. Oppe om natten. Vanskelig å føre samtale, umulig å forklare henne ting. Husker ikke at hun har spist. Mikser ulike pålegg sorter, pølse på sild, søt på salt. Knut-Ove Spørr om igjen. Undervisning/demens 61 Solberg Fraser, kom hit, utolmodig. n

Demens utvikling n 27. 11 2000 n Vanskeligere i dusjen. Griser med avføring, tar lang tid med å komme i gang, mer sliten, mer bekymringer, nedslitt hofte, stivere i bevegelsene, får ikke på buksene, benet mitt sovner, sier hun, ser damer på natten, aggressiv og irritert, noen måtte legge seg ved siden av henne. Undervisning/demens Knut-Ove 62 Solberg

Demens utvikling 12. 02 2001 n Vansker med å finne fram til egen leilighet. Andre beboere mer sliten, de er engstelig. Personalet skiller beboerne. Personalet sliten. Redd for mørket, noen ser på meg om natten, hun skriker, kjente ikke igjen sitt speilbilde, vinker til speilet. Mer hjelp til alle selvhjelpsfunksjoner. Kan si hun er sulten, men spiser ikke. Redd for å gå på toalettet. Stiv i bevegelsene. Undervisning/demens Knut-Ove 63 n Solberg

Demens utvikling 25. 04 01 Har gått ned i vekt. Diaré. Drikker og spiser lite. Sover mye. Registrere all innta av væske og mat. Behandle diaré. n 21. 05 01 Somatisk bedre, spiser mer, drikker mer, vil hjem roper på far, enda dårligere språk n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 64

Demensutvikling 24. 10 01 n Trenger hjelp til alle dagliglivets gjøremål, full håndledelse/hjelp til personlig hygiene, mat, forflytning, vanskelig for å uttrykke seg, vanskelig for å oppfatte hva personalet sier, stor hukommelsesvansker, problemer med å kjenne igjen personalet og familie, klarer ikke å si fra om kroppslige forhold, kommer ikke ut av sengen, finner ikke fram i eget hjem, tidsforskyvninger, inkontinent, mer aggressiv. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 65

Demensutvikling 26. 06 01 n Siste dag på dagtilbudet 04. 05 01 Finner ikke toalettet, ser på toalettet går ut igjen, vil ha oppmerksomhet hele tiden. Sover til hun våkner selv. Griser med avføring n 5. 02 02 Spiser bare moset mat, hun er mer baby, skrek mye i dag, diaré, lungebetennelse. Beroliget når hun har noe i hendene. Lege sykepleier en gang i uken. Klør i sår. Fraser kan si jeg tuller. n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 66

Demensutvikling 20. 02 02 n Fortsatt lungebetennelse, ny pensilinkur, har smerter, er urolig, hoster, søvnen urolig, veldig sår, døgnet går i ett, sover dupper av, morgenstellet 1 -2 timer. Kan ha noen fine stunder innimellom, hun lo i går, kan også n skrike, vanskelig å vite hva det er. n Hun sitter i rullestol, sover, får liten kontakt med henne, klarer ikke å gå, ingen språk, spiser på finger, alt skal i munnen. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 67

Pleieplan n Info om pleieplan, praktisk opplæring n Forflytningsteknikker i og fra seng n Alt nødvendig utstyr tilgjengelig, hansker, stellefrakk/skotrekk, vaskekluter, engangs, kremer/salve, bleier/truse n Personale på hver side, arbeidshøyde, bremser på seng. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg n Drikke 68

Pleieplan n Hvordan man vasker n Hvordan smøre underliv, lyske. Føtter, hæler etc. n Verdighet i stell situasjon n Holdninger Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 69

Pleieplan/tekniske hjelpemidler n Rullator n Dusj/dostol n Bekken n Seng n Pasientløfter n Kunstig skinne n Løftelaken/dreieskive Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 70

PREVALENS n Prevalens innebærer forekomst av det totale antall tilfelle i en befolkning n Er avhengig av hvilken aldersgruppe man vurderer n Insidens er antall nye tilfeller av en sykdom i en befolkning oftes oppgitt i antall nye tilfeller pr år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 71

Forekomst av demens Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 72

Prevalens n 65 -69 år n 70 -74 år n 75 -79 år n 80 -84 år n 85 -89 år n 90+ år 0. 9% 2. 1% 6. 1% 17. 6% 31. 7% 40. 7% (Ott 1995) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 73

Demens i Norge n Prevalens n Insidens n >97% n AD+Va. D+LBD n Hjemme-Inst. n Kostnader 65000 10000 65 år + 80 -90% 60 -40 > 15 mill. /år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 74

FOREKOMST DOWN SYNDROM n Studie Cohort Antall Alder Prevalens % Lai & Williams 89 Inst. 73 35 -49 50 -59 60+ Schuf, Siverman. . 89 Retrosp. 99 20 -39 40 -49 50 -59 60 -69 Franceschi et. al 90 Hjemm, tverr. 20 -29 30 -39 Undervisning/demens Knut-Ove 40 -52 Solberg 8 55 75 4 26 51 59 0 33 55 75

FOREKOMST DOWN SYNDROM Studie Cohort Prevalens % Aylward, Burt 97 25 Antall Review Alder 40 -49 10 - 50 -59 20 - 60+ 30 50 -75 Prasher 95 Prosept. Int. Kli. 201 20 -29 30 -39 40 -49 0 2 50 -59 76 9. 4 Undervisning/demens Knut-Ove Solberg

Forekomst av demens hos utviklingshemmede uten DS n Mennesker med utviklingshemming har høyere forekomst og tidligere debut enn normalpopulasjonen n Studier (Lund, 85, Patel. 93; Cooper, 97) har vist forekomst tall på 14% (>45 år); 11%(>50 år) og 22% (>60 år) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 77

DOWN SYNDROM n Forekomst av demens: n 0 -4% for personer under 30 år n 2 -33%for personer 30 -39 år n 8 -55%for personer 40 -49 år n 20 -55% for personer 50 -59 år n 29 -75% for personer 60 -69 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 78

Prevalens av Alzheimer Eksakt prevalens av Alzheimers sykdom blant utviklingshemmede er ikke kjent n Demens hos Down syndrom er vanlig og høyere enn hos andre utviklingshemmede og normalbefolkningen. n Demens hos utviklingshemmede uten Down syndrom er vist høyere enn hos normalbefolkningen n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 79

Debut alder og varighet n Gjennomgang av 20 studier (Prasher og Krishan, 93) antyder debut alder på 51. 7 år n Spredning fra 31 -68 år n Varighet 3. 5 -10. 5 år(Dalton, Wisniewski, 90; Lai, 5 år, Prasher og Krishnan 6 år n Normalbefolkningen mellom 2 -20 år Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 80

Demens Omsorg Mest fremtredende er personer med Down syndrom n Debut, progresjon og varighet er faktorer som påvirker tjenestene n Source: Janicki & Dalton (Mental Retardation, 2000, 38(3), 276 -288) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 81

Når starter en Alzheimers sykdom? Når er tildels å spekulere. . . – det beste man kan gjøre er å identifisere når det skjer en større endring eller en forverring er blitt tydelig n - tidlig 50 årene for DS – seint i 60 årene for andre Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 82

Demens forandringer over tid Test skåre på fungering over en 5 års periode § Selvom nedgang begynner på samme nivå skjer det en differensiell nedgang over tid § Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 83

Vansker med diagnostisering n Personer med livslang kognitiv svikt vil ikke bli fanget opp i en tidlig fase av en demens. n Vurdering av svakt fungerende nonverbale med liten evne til å forstå skriftlig eller muntlige instruksjoner vil ikke være pålitelige. n Miljøet vil ”maskere” funksjonsendring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 84

Utfordringer og problemer DIAGNOSTISERING n For seint til diagnostisering n Diagnostisering for tilfeldig og basert lite på internasjonale anbefalinger n Uklare ansvarsforhold mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 85

Spesielt for diagnostisering hos utviklingshemmede n Diagnose krever forandring fra et tidligere nivå (baseline). n Nedgang i funksjonsnivå må sammenlignes med tidligere fungering og hvordan vedkommende fungere i det daglige. n Endring må være større en normal aldring. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 86

INFORMASJON n Retrospektiv metode. Bruk og analyse av data fra tidligere kilder. n Prospektiv metode. Kartlegging av personer til framtidig bruk (baseline). n Viser verktøyene funksjonsnivå eller demens. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 87

Endringer n Undersøke hva som er av skriftlig materiale, rapporter, journaler, tester, skolerapporter etc. n Test på ny ved bruk av samme verktøy hvis mulig n Ta utgangspunkt i daglige observasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 88

Diagnostisering n n n Detaljert medisinsk historisk gjennomgang, bruk av pårørende og tjenesteytere Somatisk undersøkelse Psykiatrisk undersøkelse Psykologisk undersøkelse med testing Labratorie undersøkelser Spesialundersøkelser EKG, CT, EEG, MR evt. PET Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 89

Medisinsk historie n n n Etiologisk grunndiagnose Nåværende og tidligere sykdom(epilepsi, thyroid unormaliteter) Nåværende og tidligere fysiske funksjonshemminger Sensoriske endringer Tilbakevendende sykdommer (infeksjoner, tannpine, forstoppelser) Farmakologisk gjennomgang Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 90

Biologiske faktorer n Genetisk: Fragil X syndrom; Prader-Willi syndrom; Williams syndrom; Rett syndrom; Lesh-Nyhan syndrom, Cornelia de Lange syndrom; Cri-du chat; Downs syndrom osv. , er assosiert ved visse adferdsfenotyper. n Strukturelle abnormaliteter i frontal lapp, apati, tilbaketrekkning. Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 91

Biologiske faktorer Interaksjon mellom miljø og fysisk funksjonshemming, spastisitet, bevegelsesvansker, sensoriske dysfunksjoner (syn og hørsel), språkvansker n 14 -24% av utviklingshemmede har epilepsi n Unormal thyroid funksjon i 1/3 av barn med Down syndrom n n Polyfarmasi Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 92

Differensial diagnose n Sensoriske endringer (syn og hørsel) n Tyroid unormaliteter n Psykiatrisk lidelse (depresjon) n Somatisk sykdom (cancer, hjerte/kar, diabetes, ep. ) n Multi-infarkter n Normal aldring Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 93

Utredning n OBSERVASJON I NATURLIG MILJØ n Hva er det personene gjør n Matching av lyd til bilde, bilde til bilde n VIDEO AV DAGLIGLIVETS AKTIVITETER Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 94

Søvn Mann født 1953 Mer inkontinent, mye våken på natt, satt i sofaen våt, fant ikke fram til senga, ble liggende på gulvet, ble syk snudde døgnet, fikk antibiotika sov mer, kan sovne ved frokostbordet, mer forvirret når han er trøtt, han er engstelig når han går på do, nattevakt bekymret hva vil de finne? n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 95

Emosjonelt n Han er blitt mer usikker, engstelig, redd, mer forvirret, kan gå seg bort i det større boligkomplekset, andre beboere kan geleide han inn igjen, lykken å treffe et kjent menneske Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 96

ALDERSUTVIKLING n n n Tverrsnittstudier og langtidsstudier gir et sammensatt bilde avhengig av hvilken kognitiv funksjon som blir undersøkt Visuo-spatielle evner først endring (terningmønster) Ny info til langtidshukommelse DS svakheter i verbal kortidshukommelse Mangler nøyaktig kunnskap Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 97

Tester n Informantbasert spørreskjema (DMR, ABDQ) n Hukommelsestester (se veileder) n Apraksi/afasi og agnosi tester (se veilder) n Psykisk lidelse (PASS-ADD) n Adaptive evner (Vinland, ABS BAskjema. Basisregistrering) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 98

Omsorgspersoner og pårørende (Dementia Questionnaire for MR (DMR)) n n n - Standarisert intervjubasert spørreskjema 50 spm. 8 områder Intervju av en eller flere personer som kjenner pasienten godt. KARTLEGGER: korttids og langtidshukommels Adl-ferdigheter, språk, adferdsvansker tids og romorientering -stemmningsleie, interesse/aktivitet Andre Dementia Scale for Down syndrom (DSDS, Gedye, 85) Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 99

Aricept n Indikasjon: Symptomatisk behandling av Alzheimers demens av mild til moderat alvorlig grad n Dosering: 5 mg x 1 i 4 uker deretter 10 mg x 1 n Individuell respons Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 100

Aricept bivirkninger n Vanligst: tretthet, søvnløshet, diare, kvalme, brekninger synkope, bradykardi, sinoatrialt og atrioventrikulært blokk n hodepine, svimmelhet, muskelkramper n hallusinasjoner, agitasjon, aggressivitet n n Ingen absolutte kontraindikasjoner Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 101

Undersøkelser medisinsk behandling hos utviklingshemmede med demens Kishani et al. (1999) 4 med DS 10 mg donepzil 26 – 68 uker (24, 27, 38, 64) bedring i adaptive ferdigheter hos de yngste uten demens. n Prasher et al (2002 b) 24 uker dobbel blind-placebokontrollert studie med donepzil 30 DS og AS Donepzil gruppen en ikke signifikant reduksjon i nedgang kognitive og adaptive ferdigheter n Prasher 2005 104 uker mindre nedgang hos donepzil gruppen n Utviklingshemmede bør gies et forsøk for å se om det har effekt og vurdere evt. bivirkninger n Undervisning/demens Knut-Ove Solberg 102