Tidlig innsats og utfordrende atferd Adferdsproblemer Dreier seg

Tidlig innsats og utfordrende atferd

Adferdsproblemer Dreier seg om: • I hvilke grad barns adferd bryter med gjeldende regler, normer og forventninger i oppvekstmiljø og samfunn • I hvilke grad adferden avviker fra aldersadekvat oppførsel på en slik måte at den klart forstyrrer eller hemmer barnets egen læring og utvikling • I hvilke grad adferden forstyrrer eller skaper problemer for andre og/eller forstyrrer eller hemmer positiv sosial samhandling mellom barn/barn, barn/voksen (Ogden 2012)

Kjennetegn på adferdsproblemer Utagerende adferd: • Konflikter med andre • Høy grad av sinne og eller • Verbale og/eller • Fysisk angrep mot noen Innagerende adferd: • Angst • Depresjon • Utestengt fra jevnaldrende • -> større grad forstyrrende for barnets trivsel og fungering i hverdagen

Kartlegging av adferdsproblemer Varighet: • Hvor lenge har adferden pågått Frekvens: • Hvor ofte adferden blir gjentatt Intensitet: • Hvor sterkt utrykket i handlingen er Omfang: • Er adferden ti stede på flere arenaer og i hvilke sammenheng den kommer fram Intensjon: • I hvilke grad det ligger en bevissthet bak de utførte handlingene

Aggresjonsformer og samspill Def. av aggresjon: • Negative handlinger utført med en intensjon om å skade andre (Aronsen 2004) • Det er en krevende oppgave å skulle endre et handlingsmønster preget av aggresjon. • Det er viktig å endre den aggressive adferden fordi den på lengre sikt og med økende alder er forbundet med negativ utvikling på mange områder ( bl. a skoleprestasjoner, mot jevnaldrende, psykosomatiske vansker).

Aggresjonsformer og samspill Sinne: • Handler om følelser Aggresjon: • Inkluderer en negativ handling – går utover andre • Barnet må lære å skille mellom sinne og aggresjon – kan oppnås med økende alder og i samspill med voksne og jevnaldrende. • Barnet har rett til å vise alle sine følelser , også aggresive og sterke, samtidig er det noe i det aggresive uttrykket som barnet m lære å kontrollere og beherske -> OMLÆRING av aggresjon

Omlæring av aggresjon • Har til hensikt å hjelpe barnet til å kontrollere hvordan aggresjon en kommer til uttrykk i bestemte situasjoner, til beste for omgivelsene og for barnet selv.

To former for aggresjon – reaktiv aggresjon Reaktiv aggresjon: • Hissig øyeblikks orientert negativ handling drevet fram av frustrasjon eller opplevd provokasjon (rykker ut til forsvar for seg selv og sine interesser) Målblokkering: • Barnet føler frustrasjon når det forsøker og få til noe det ønsker eller håper, som ikke lar seg oppnå -> akutt utilfredshet hos det frustrerte barnet/personen -> bygger seg opp et følelsesmessig trykk som kan få dramatiske ytre utrykk

Reaktiv aggresjon I etterkant må den voksne snakke med barnet om den aggressive hendelsen: • Prøve å komme bak selve aggresjonen • Bruke tid på å fa barnet til å sette ord på frustrasjonen – Hva var det barnet ønsket og ikke fikk? – Hva var det barnet ville, men ikke klarte? • Barn som ikke får hjelp til å bearbeide sin reaktive aggresjon kan utvikle et reaktivt aggresjonsmønster – temperamentsfull og relativt uberegnelig adferd.

Reaktiv aggresjonsmønster • Har en tendens til å tolke budskap fra andre på en negativ måte • De kjenner seg oftere provosert og rykker oftere ut mot andre • Lavere tålegrense for frustrasjon • Blir lettere irriterte, avvisende og sinte -> Lett bli utestengt fordi de skaper mye uro og utrygghet rundt seg Krever spesiell oppmerksomhet fra de ansatte i barnehagen: • Trenger å møte voksne som er i stand til å kombinere varm relasjonsbygging med tydelig grensesetting • Tilrettelegge for gode felleskapsopplevelser hvor også disse barna kan føle seg inkludert i gruppen • Legge sterk vekt på sosial kompetanse

To former for aggresjon – proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon: • Negativ adferd som er drevet fram av forventninger om å oppnå en belønning eller stimulans i etterkant av aggresjonen. Deles inn i to nivåer: 1. Utgjøres av selve den aggressive handlingen 2. Det resultatet som den aggressive handlingen er ment å skulle føre til – belønningen • For den voksne som skal bearbeide denne formen for aggresjon – viktig å skille disse to nivåene fra hverandre

Proaktiv aggresjon • Fører til en mer kontrollert og beregnende adferd enn reaktiv aggresjon • Utestengning i barnehage grenser mot proaktiv aggresjon – kan utvikle seg et mønster det samme barnet/ de samme barna som blir utsatt for utestengning over tid. • De som stenger et annet barn ut fra felleskapet , kan selv få en positiv tilhørighetsopplevelse. Denne «positive» erfaringen vil utgjøre en drivkraft til å gjenta handlingene og stenge andre ute. • Kan være noen få som står for selve utestengningen , men lar alle de andre barna dette skje uten å gripe inn, aksepterer de stilltiende det som skjer, de de en del av utestengingen. • Viktig å ta tilløp til utestengning på alvor fra første stund – viktig for at et ikke skal utvikle seg til et mønster.

Forebygging • Usunt å bli utestengt av jevnaldrende • Har sterkt stressende og negativ effekt på barn i tidig alder • Påvirker selvbildeutviklingen på en uheldig måte Forebygging viktig Tremblay: • Barn lærer ikke å bli aggressive – de lærer å temme sin aggressivitet med årene • Barn viser økende evne til å kanalisere frustrasjonen og sterke følelser på måter som ikke er til skade fr omgivelsene og for dem selv. • Innen skolestart har de fleste barna lært andre og mer akseptable måter å uttrykke seg på

Varme og grensesettende voksne Har en stor oppgave å utføre når det gjelder: • Å forstå barnets reaksjonsmønster der sterke følelser er involvert • Samhandle på en slik måte at det skjer en omlæring av barnets aggressive uttrykk • Skjer samtidig som barnet mer og mer blir i stand til å finne sin plass i felleskapet på en måte som kjennes god, både for barnet selv og for de andre

Refleksjonsoppgaver

SIP modellen

SIP modellen Databasen: • Innholdet som er lagret i hukommelsen vår, som tidligere hendelser og erfaringer – latente mentale strukturer (minner, verdier, tankemønstre eller skripter) Består av 4 punkter; Minnebanken: tidligere erfaringer, skripter, sosiale skejma som er lagret i langtidshukommelsen Normer: blir innlært i samspill med viktige (signifikante) andre Sosiale skjema: mentale bilder eller representasjoner a andre personer i barnets erfaringsverden Sosial kompetanse: barnet gradvis tilegner seg sosial ferdigheter på grunnlag av erfringer som det gjør i ulike situasjoner i samspill med andre

Trinnene i modellen