Kartlegging og analyse av atferd 27 11 13

Kartlegging og analyse av atferd 27. 11. 13 WM Psykolog Egil Launes

• Det er utrolig hvor mye voksne kan snakke sammen uten at det kommer barnet til gode! • Barn med atferds og lærevansker opplever skoledagen som lite meningsfull • De opplever lite mestring • De kjeder seg lett og fungerer utenpå de andre

Utfordringer • Skoler gir mangelfulle beskrivelser av atferd hos krevende barn • Problemet forklares ofte med vurderinger – Han prøver oss ut hele tiden – Hun er beregnende og utspekulert – Han vil bare ha oppmerksomhet • Tiltak iverksettes før man har kartlagt og analysert

Atferdsproblemer i barnegruppen Problem 1 -5 % Risiko (15%) Normal (80%)

Observasjon • Grunnleggende metode i alt systematisk arbeid • Registrering av det vi ser, Atferdens: – Hyppighet – Varighet – Intensitet – Topografi • Observasjon kan kombineres med intervju eller samtale • Observasjon –> analyse -> vurdering -> tiltak

Hvorfor kartlegge? • Beskrive problem- og ressursområder grundig • Få et mål på omfanget (baseline) • Kommunisere problemet med andre – felles forståelse • Måle utvikling, variasjon og endring • Måle effekt av tiltak

Feilkilder • Vanskelig å observere objektivt • Atferd uteblir gjerne når vi observerer • Vanskelig å forbli i observasjonsrollen uten å delta • Sjekklister fanger ikke opp alle nyanser • Forutinntatte holdninger og ideologiske kortslutninger

Noen innspill fra forskning • Elevens tilgang på voksne øker elevens språkferdigheter (skole & hjemme) • Elevens tilgang på medelever øker barnets sosiale ferdigheter • Skolekarakterer er den viktigste prediktoren på psykisk velferd senere i livet *) • Matematikkferdigheter ved skolestart er den beste prediktoren for elevens skolekarriere

CU barn • Calous unemotional traits – Lite omtanke for andre – Lite opptatt av hvordan de presterer – Lite anger og skyldfølelse • Forbundet med streng foreldrepraksis • Forbundet med lite varme hos foreldre • 2 undergrupper – Mye eller lite angst

Atferdens multicausalitet • Genetiske forhold • Temperament • Tilknytningshistorie – Trygg-utrygg • Ambivalent-unngående-desintegrert • Foreldres oppdragerstil, psykisk helse, konflikter & vold • Tvingende samspillsmønstre – Hjemme og på skolen • Forsterkingsbetingelser – atferdens funksjon

Nyttige tiltak • Etablere god relasjon – skape trygghet • Tydelig struktur – Rutiner – Regler – Forutsigbarhet • Finne utviklingsområder og ressurser • Voksenrolle – Tydelig – myndig leder • Skole-hjem samarbeid

fortsettes • • Oppmuntringssystemer for læring og atferd Observasjon og loggføring av atferd Felles praksis i voksengruppen Kontrollere elevgruppens responser, klassemiljø Realistiske målsetninger - evalueringsrutiner Systematiske tiltak – atferds IOP Samstemt hjelpeapparat som gjør mer enn å prate

fortsettes • Øke tid med fagstoff og læring – Finne elevens kompetansenivå – 80% • Finne riktig balanse ift krav og press • Rose/belønne alle steg i riktig retning • Definer forventninger til klasseromsatferd – Lettere uten lyttekrok? • Bruk grupperommet etter avtale – Faglig begrunnet – Når eleven trenger en pause – grønt kort – Som skjerming – loggføres • Ha klare konsekvenser for regelbrytende eller aggressiv atferd • Samtaler med eleven gjøres til forutbestemte tider*)

ATFERDS ABC

Læringens ABC A: foranledning En god beskjed B: barnets Samarbeid C: Positiv Konsekvens

Læringens ABC A: En god beskjed B: Ikke Samarbeid C: Negativ Konsekvens

Eksempler på funksjoner atferd kan ha • Unngåelse/Flukt fra – Krav – Aktiviteter – Personer eller situasjoner • Få tilgang på – Oppmerksomhet – Gjenstander – Aktiviteter

Sosial forsterkning • Sosial forsterkning – Oppmerksomhet fra kamerater – Opplevd sosial status • Selvforsterkning – Moro – spennende

ABC skjema for observasjon av Atferd Problematferd Forslag til tiltak Bakenfor liggende hendelse (ikke spist, dårlig søvn, vikar, etc. ) A Utløsende hendelse (beskjed, irettesettelse, forstyrret av andre, etc. ) B Atferd C Konsekvens (konkret beskrivelse; hyppighet, varighet intensitet) (hva skjedde etterpå; barnas reaksjoner, ansattes reaksjon, konsekvens etc. )

Intervju av foreldre og ansatte • • • Barnets utvikling Profil på barnets egenskaper Hvilke situasjoner skiller seg ut +/Hvor opptrer atferden mest sannsynlig? Hvilke ressurser besitter barnet? Hva er mulige forsterkere?

Intervju med foreldre/ansatte 1. 2. 3. 4. Beskriv barnets sterke sider Hva liker barnet å gjøre/hva motiverer barnet? Bruk sjekklisten på sosiale ferdigheter Beskriv problematferden 1. Hyppighet 2. Varighet 3. Intensitet 5. Situasjoner der atferden forekommer hyppigere/sjeldnere? 6. Hva er vanligvis forutgående hendelse? 7. Hva skjer vanligvis etter atferden (hva har foreldrene forsøkt)

”IOP” for rød atferd Barnets ressurser • Kognitivt • Sosialt • Personlig Problematferd • Type atferd • Hvor ofte • I hvilke situasjoner • Hvor lenge • intensitet Funksjonell kartlegging • A: Forutgående hendelse • B: Atferd • C: Effekten av atferden

Funksjonell atferdskartlegging og individuell plan 1: Problembeskrivelse 2: Problemanalyse 3: Utvikling av individuell plan 4: Evaluering av fremgang

Individuell atferdsplan 1. 2. 3. 4. Kognitive utfordringer Positiv atferd – prososial atferd Tiltak for å styrke eksisterende positiv atferd Tiltak for å redusere problematferd ved å styrke alternativ positiv atferd 5. Håndtering av uønsket atferd med konsekvenser 6. Plan for tilsyn 7. Oppfølging og evaluering av planen

Rød atferd • • • Valg av konsekvens Handlingskjede Trygg prosedyre Avklare ansvarsforhold Tverrfaglig ansvars/kjernegruppe

Oppsummering • Bruk din oppmerksomhet strategisk • Overse småting *) løs kanon • Styr oppmerksomheten fra støy til ”on track” atferd. • Vær raus med ros og positive signaler • Vær rettferdig og konsistent