Demens Mild kognitiv svikt utredning diagnostikk behandling NPSAPSD
Demens. Mild kognitiv svikt (utredning, diagnostikk, behandling, NPS/APSD kjennetegn, utredning) Veka 2016 09. 00 -12. 00 Overlege Dagfinn Green Psykologspesialist Cecilie Sarheim
Demensutredning for dummies. . • 1. Er pasienten dement (dvs mere glemsk og fungerer dårligere enn vanlig og er ikke deppa eller deliriøs)? Hvis ja : • 2. Ser pasienten tydelige syner (mennesker, dyr) eller er parkinsonistisk ? Hvis ja -DLB, hvis ikke: • 3. Ble pasienten ukritisk før han ble glemsk ? Hvis ja FTLD, hvis nei: • 4. Er det sterke tegn på crebrovaskulær sykdom ? Hvis ja, tenk vaskulær demens eller blandet AD/VD, hvis nei: • 5. Alzheimer (uansett over 60 % sjanse statistisk for å ha rett om pas er dement…) Dagfinn Green 2016
Behandling av demens for dummies… • Er pasienten stort sett bare glemsk, dvs AD? Beh: Aricept 5 -10 mg • Er pasienten i tillegg sint og/eller psykotisk ? : Beh: Risperdal inntil 2 mg pr døgn. • Vurder Leponex ved behandlingsrefraktære synshallusinasjoner eller aggresjon Dagfinn Green 2016
Ulik organisering av demensutredningen i Norge • På alderspsykiatrisk avdeling (særlig APSD/NPS problematikk) • På geriatrisk avdeling (somatisk komorbiditet) • På nevrologisk avdeling (yngre) • Enkelte avdelinger har praksis med å legge inn pasienter med APSD fra sykehjem, andre avdelinger bistår med hjelp til behandling av disse pasientene på sykehjemmet (ambulant virksomhet) Dagfinn Green 2016
Utredning alderspsykiatri. Intervju. • Bevissthetsnivå/oppmerksomhet • Kognitive funksjoner ( orientering, hukommelse, taleflyt, ordleting, innsikt, vurderingsevne ) • Psykiatriske symptomer (vrangforestillinger/tidsforskyvning/feilidentifisering, hallusinasjoner, illusjoner, maniforme symptomer, depresjon, angst, irritasjon/aggresjon ) Dagfinn Green 2016
Minimum av tester/skalaer hos oss… 1. MADRS ( HADS, BDI, BAI , Cornell , NPI, MINI kan også brukes ved behov) 2. MMSE-NR 2 : Totalskåre, samt beskrivelse av hvor man fikk trekk 3. Klokketest- NR 2: Skåre, ev med beskrivelse 4. P-ADL: (toalett, spising, påkledning, stell, bevegelse, bading) 5. I-ADL: (telefon, innkjøp, matlaging, hushold, klesvask, transport, medisiner, økonomi) 6. Spørreskjema til pårørende (”IQ-code”) (huske ting, bruke apparater, lære seg nye ting, ta avgjørelser, håndtere penger/tall, ressonere fornuftig) Nevropsykologisk undersøkelse ved gerontopsykolog eller nevropsykolog ved uklare tilfeller Dagfinn Green 2016
Aldersdemens. ICD 10 I (1) Svekket hukommelse, især for nyere data (2) Svekkelse av andre kognitive funksjoner (abstraksjon, dømmekraft, planlegging) II Klar bevissthet III (1) Emosjonell labilitet, (2) Irritabilitet, (3) Apati, (4) Unyansert sosial adferd. (>1 av disse) IV Varighet > 6 mnd Dagfinn Green 2016
Grad av demens • Mild: Virker inn på evnen til å klare seg i dagliglivet • Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre • Alvorlig: Kontinuerlig tilsyn og pleie nødvendig Dagfinn Green 2016
Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer • • Alzheimers sykdom -60% Frontotemporal degenerasjon Demens med Lewylegemer -10 -20% Parkinson + Cerebrovaskulær sykdom -20% • • • Strategiske eller multiple infarkter Småkar sykdom med lakunære infarkter Hypoksemi • NPH, infeksjoner, alkohol (vit B 1), romoppfyllende prosesser i hjernen (tumor, subduralt hematom) Sekundær demens Dagfinn Green 2016
Demens forløp Dagfinn Green 2016
Demens. Forløp. 1. Startfasen/kompenseringsfasen. (glemsk, desorientert, personlighet spisset, fortsatt en del intakte mestringsstrategier) 2. Dekompenseringsfasen (mister grepet på tilværelsen, økende hjelpetrengende, noen får psykosesymptom og andre NPS) 3. Pleiefasen (Muskelstivhet, styringsproblemer, balansesvikt og gangproblemer. Inkontinens) Varighet ca 10 år i snitt Dagfinn Green 2016
Alzheimers sykdom - klinikk • Gradvis start, progredierende symptomer. • Redusert korttidshukommelse (kjernesymptom) • Orienteringsproblemer • • Afasi – leter etter ord. Problemer med forståelse Apraxi - mestrer ikke ting som gikk greit før • Mister oversikt over tilværelsen • • Problemer med å håndtere økonomi (I-ADL svikt) Personlighetsendring, oftest apati • • • leter etter ting (nøkler, briller, lommebok osv) spør opp igjen ”mange huskelapper” • • Finne frem, særlig nye steder Tid (dag, dato, årstall etc) Dagfinn Green 2016
Nevrofibrillære floker og betaamyloid Total tau Nevronal degenerasjon Phospho tau Nevrofibrillære floker Ab 42 b-amyloid metabolism / senile plakk Dagfinn Green 2016
Alzheimers sykdom • Hippocampus • Amygdala • Gyrus parahippocampalis (Ento- og perirhinale cortex) Hippocampus-komplekset i mediale temporallappene Dagfinn Green 2016
Atrofi av hippocampus ved AD http: //images. google. no/imgres? imgurl=http: //www. radiologyassistant. nl/ Dagfinn Green 2016
Medial temporallapsatrofi (MTA) radiologisk • Skala fra 0 -4 (Scheltens 0 -4). • MTA 2 patologisk hos pasienter under 70 år. • MTA 3 patologisk hos pasienter under 80 år. • (Sensitivitet og spesifisitet ca 80% opp mot friske) Dagfinn Green 2016
Spinalvæskeundersøkelser: • Indikasjon på nevrodegenerativ sykdom (særlig Alzheimers sykdom ved såkalte demensmarkører, dvs lav beta-amyloid, høy p- og t-tau) • Infeksjonssykdommer i hjernen (herpes, borreliose, syfilis) Dagfinn Green 2016
Oversikt demensmarkører. De Jong 2007 Grupper AB 42 T-tau P-tau Normal aldring N N N Alzheimer ���� Lewy body �� N/�� N FTLD N/�� Variabel N/�� Vaskulær demens N/�� N Creutzfeld. Jakob �� ������ N Dagfinn Green 2016
Sensitivitet og spesifisitet for demensmarkører i spinalvæsken ” Spinalvæskeanalyse skiller mellom personer med tidlig Alzheimers sykdom og friske eldre” ”Spinalvæskeanalyse skiller ikke godt nok mellom Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer” (Ref: Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2235 -8. Skogseth, Fladby, Aarsland) ”Vår erfaring er at negative markører ikke utelukker demens, men at positive markører støtter den kliniske diagnosen” (Ref: A. Brækhus Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 2218) Ved MCI er det oppgitt ved bruk av alle 3 markører en sensitivitet på 82% og en spesifisitet på 94 % (Buchave, P. Arch Gen Psych, 2012) Dagfinn Green 2016
Generelt om anti-demensmidler • Godkjente anti-demens legemidler i Norge er tre kolinesterasehemmere (donepezil, rivastigmin, galantamin) og en N-methyl-D-aspartat (NMDA)reseptorhemmer (memantin). • Anti-demens legemidler kan gi symptomlindrende effekt på pasientens kognitive evner, ADL-funksjon, og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD). • Det er ikke vist at noen av de godkjente anti-demens legemidlene kan stoppe eller reversere den nevrodegenerative prosessen, eller utbredelse av celledød ved hjerneinfarkt Dagfinn Green 2016
Kolinesterasehemmere Anbefales: • Alzheimers demens • Blandet Alzheimers/vaskulær demens Foreslås: • Demens med Lewy-legemer • I en Cochrane-oversikt (Birks, 2006) hadde pasientene som fikk aktiv behandling etter 6 måneder en gjennomsnittlig endring i MMSE-skåre som var 1, 37 poeng (95% KI: 1, 13 -1, 61) Dagfinn Green 2016
Memantine Anbefales: • Alzheimers demens, moderat og alvorlig • Blandet Alzheimer og vaskulær demens, moderat og alvorlig • For Alzheimers-gruppen som helhet viser meta-analysen til Matsunaga et al. ( 2015) at memantin har en statistisk signifikant effekt på kognitiv funksjon (SMD -0, 27, 95% KI: -0, 39 – 0, 14); ADL-funksjon (SMD 0, 09, 95% KI: -0, 19 - - 0, 00); global funksjon (SMD= -0, 18, 95% KI = -0, 27 - -0, 09) Dagfinn Green 2016
Memantine • Memantin tolereres gjennomgående godt av pasientene. • Memantin kan forsøkes dersom kolinesterasehemmer ikke har effekt eller tolereres, og øvrige indikasjoner er oppfylte. Dagfinn Green 2016
KEH kontroller • 14 -28 dager • 4 -6 måneder, og deretter tilpasses pasientens behov. • Ved første kontroll (14 -28 dager) bør legen ha fokus på legemiddel-etterlevelse (compliance) og bivirkninger, mens senere kontroller også bør omfatte effektevaluering. Kontakten kan skje telefonisk eller ved konsultasjon etter behov. Dagfinn Green 2016
KEH Bivirkninger • Hyppigst er gastrointestinale (kvalme, oppkast, redusert appetitt), og hodepine. Klinisk erfaring tilsier at man også skal være observant på vekttap. • I tilfeller det rapporteres om svimmelhet, synkope og/eller kramper som bivirkning, bør man vurdere å ta et EKG. Dagfinn Green 2016
Når seponere KEH ? ? • Seponering bør overveies når behandlende lege mener at det er fravær av klinisk effekt og/eller når uønskete bivirkninger overgår forventet effekt. • Vurdering av effekt bør baseres på behandlende leges kliniske oppfatning, tester/spørreskjemaer, i kombinasjon med opplysninger fra pasient og pårørende. Dagfinn Green 2016
Demens ved Lewylegemer. Klinikk Kjernesymptomer: • Fluktuerende kognisjon med uttalt variasjon i våkenhet og oppmerksomhet (60 -80%) • Tilbakevendende synshallusinasjoner som typisk er velformede og detaljerte. (2/3) • Parkinsonisme (40 -90%) Tilleggssymptomer: – REM- søvn atferdsforstyrrelse – Alvorlig nevroleptika sensitivitet – Positiv Dat-scan Dagfinn Green 2016
Demens ved Lewylegemer. Konsensuskriterier (ikke ICD-10) Demens + • 2 Kjernesymptomer = sannsynlig DLB, • 1 Kjernesymptom= mulig DLB • 1 kjernesymptom og 1 eller flere tilleggssymptomer = sannsynlig DLS • 1 eller flere tilleggssymptomer uten kjernesymptomer= mulig DLB Dagfinn Green 2016
Demens ved Lewylegemer. • Støttesymptomer – Gjentatte fall eller synkoper – Forbigående uforklarlig tap av bevissthet – Alvorlig autonom dysfunksjon som ortostatisk hypotensjon eller urinretensjon – Hallusinasjoner i andre sansemodaliteter – Systematiske vrangforestillinger – Depresjon – Relativt preservert medial temporallapp på CT/MRI – Dominerende langsomme bølger på EEG med ”transient sharp temporal waves. ” Dagfinn Green 2016
Parkinsonisme 40 -90% av pasienter med DLB – Ofte symmetrisk – Sjelden tremor (10 -25%) - Ofte aksial påvirkning (holdning) - Levodopamin i små doser og sakte opptitrering til for eksempel ½ -1 Sinemet 25/100 x 3 - Ofte dårligere (ingen) effekt av levodopa Dagfinn Green 2016
Da. TSCAN =SPECT med dopamintransporter (Da. T) • Ved mistanke om demens med Lewylegemer , særlig ved manglende parkinsonistiske symptomer (funn: redusert dopaminopptak i striatum • Litteraturen beskriver en sensitivitet på ca 80 % og spesifisitet på ca 90 % for demens med Lewy-legemer. Dagfinn Green 2016
Synshallusinasjoner ved DLB • Beskriver dyr, mennesker, former, farger, eller kun noe helt ut i synsvinkel • Ofte delvis innsikt i at det er hallusinasjoner Dagfinn Green 2016
Synshallusinasjoner ved parkinsondemens/lewy-body • Kolinesterasehemmere - F. eks Exelon plaster 4. 6 mg/24 timer i 4 uker, deretter 9. 5 mg/24 t i nye 4 uker før vurdering av effekt - KEH foreslås også ved ren kognitiv svikt uten apsd • Quetiapin tbl 25 -75 mg gitt om kvelden • Leponex/klozapine- sannsynligvis best effekt ! Dosering 6. 25 -25 -50 mg • Ved Mb Parkinson- vurder nedtrapping/seponering av dopa-preparater som kan gi hallusinasjoner Dagfinn Green 2016
Vaskulær demens. ICD 10 (forskningskriterier) • Generelle demenskriterier oppfylt • Den kognitive svikten er ujevnt fordelt • Tegn til fokal hjernelidelse med én eller flere av følgende : -Spastisk hemiparese -Ensidig refleksovervekt -Patologisk patellarrefleks på en side -Pseudobulbær parese • Tegn til cerebrovaskulær lidelse og tidsmessig sammenheng mellom denne og den kognitive svikten/opptreden av demens. Dagfinn Green 2016
Vaskulær demens. Andre tegn • Tidlig gangforstyrrelse, urininkontinens eller balansesvikt og uprovoserte fall • Noen ”typiske” er depressive/apatiske/psykomotorisk trege med eksekutiv svikt Dagfinn Green 2016
Hvitsubstansforandringer på MR caput • Hvitsubstansforandringene graderes på St. Olavs Hospital fra 0 -3 ( Fazeka). • Grad 2 patologisk hos pasienter under 70 år. • Grad 3 alltid patologisk. Dagfinn Green 2016
Dagfinn Green 2016
Behandling vaskulær demens • Behandle evt hypertensjon, diabetes, karotisstenose, hyperkolesterolemi • ASA- uenighet i fagmiljøene… • Ikke indikasjon for kolinesterasehemmere eller memantin ved ren vaskulær demens, men ved blandingsdemens med Alzheimer Dagfinn Green 2016
”Neary kriteriene” for inndeling av FTD Atferdsvariant: • fv. FTLD - ”frontalvarianten” bv ”behavioral variant ” Språkvariant: • PPA (Primær progressiv afasi – progressive nonfluent aphasia) – ”afasivarianten“ Brocas afasi • SD (Semantisk demens – Semantisk afasi og assosiativ agnosi) – ”temporalvarianten” Wernickes afasi Dagfinn Green 2016
Fv/bv. FTLD - ”frontal/atferdsvarianten” • Personlighet – og atferdsforandringer – Kritikkløshet, sviktende impulskontroll og dømmekraft, stereotyp adferd og tale, emosjonell avflatning , søthunger, ingen innsikt etc. • Nyttig diagnostisk instrument : FBI (pårørendeintervju vedr atferds og personlighetsendring) • Radiologiske funn – Atrofi (MR caput) og hypoperfusjon (SPECT) av cortex orbitofrontalt og temporalt (særlig h. side), fremre cingulum og insula – etter hvert også av basalgangliene Dagfinn Green 2016
Nevropsykologisk profil FTLD(fv/bv) • Eksekutiv svikt med relativ god episodisk hukommelse og visiospatiell funksjon (dvs kan ha full skåre på MMS !) • Debuttidspunkt 50 -60 år, kan ta 5 år eller mer før diagnosen stilles (DD: mani ) ! Dagfinn Green 2016
Symptomatisk behandling av FTLD (lite evidens) • • Humørsvingninger - evt SSRI Glupskhet - evt Topiramat Agitasjon - evt Valproat, Klonazepam Alvorlig aggressivitet og tvang - evt Risperidon • Ikke indikasjon for kolinesterasehemmere eller memantine Dagfinn Green 2016
FTLD. Ikke-medikamentell behandling • • Grensesetting, ”sosial korsettering” Aktivitet og stimulering Avledning for å unngå konfrontasjon ”Barneoppdragelse…” Dagfinn Green 2016
Mild kognitiv svikt (MCI) • Mange ulike begrep foreslått for å beskrive kognitiv svikt som er litt mer uttalt enn forventet ved aldring, men ikke oppfyller demenskriteriene • Mild kognitiv svikt (MCI) er nå det mest brukte begrepet • Opprinnelig vektlagt hukommelsessvikt som et forstadium til Alzheimers sykdom • Etter hvert ble konseptet utvidet til også å gjelde andre kognitive funksjoner (amnestisk vs ikkeamnestisk MCI) Dagfinn Green 2016
Mild kognitiv svikt forts. • Prevalenstall fra 2 til over 20% • Årlig konvertering fra MCI til demens fra 5 -16% • Stor variasjon på grunn av ulik metodologi (eks utvalg, kriterier, tester) Dagfinn Green 2016
Mild kognitiv svikt i klinikken • Er det normal aldring, MCI, begynnende demens, del av psykiatriske lidelser eller andre årsaker (medikamenter, somatisk sykdom f. eks hypotyreose)? • Viktig å vurdere sannsynlig premorbid funksjonsnivå • Ofte hensiktsmessig med retesting etter ca. 1 år Dagfinn Green 2016
Kognitiv testing/screening • Kognitiv screening – MMS og klokketest • Hukommelse • Visuospatial funksjon • Språk • Eksekutiv funksjon og oppmerksomhet Dagfinn Green 2016
Generelt om testing • Det krever kompetanse og erfaring for å tolke testresultater. Hva måler testen, hva betyr skåren. . • Kognitiv screening kan gi indikasjon på vansker, men det kan være nyttig med utfyllende nevropsykologisk utredning • Det er den samlede vurderingen av utfall på alle testene som er viktig, ikke skårer på enkelttestene i seg selv • Den kliniske informasjonen man får i testsituasjonen er viktig. Bør dokumenteres og tas med i vurderingen • Kognitiv testing kun en del av utredningen Dagfinn Green 2016
MMS-NR-2 • Enkel screeningtest for kognitiv svikt • Består av 20 oppgaver som gir maksimalt 30 poeng: - Tidsorientering 5 poeng - Stedsorientering 5 poeng - Umiddelbar gjenkalling 3 poeng - Hoderegning 5 poeng - Utsatt gjenkalling 3 poeng - Språk og praksis 8 poeng - Figurkopiering 1 poeng Dagfinn Green 2016
MMS-NR 2 • Fordeler: - Enkel og rask å gjennomføre - Mye brukt og kjent av mange - Kan gi indikasjon på vansker og behov for videre utredning • Ulemper: - Kan overse mer subtil kognitiv svikt - Fanger ikke opp eksekutiv svikt Dagfinn Green 2016
MMS-NR 2 forts. • Ikke bare totalsummen som er interessant, men også hvilke oppgaver pasienten ikke mestrer • Alzheimerpasienter kan ofte ha utfall på spørsmål om orientering, hukommelse, figurkopiering, hoderegning og språk • Deprimerte pasienter kan ha utfall på hoderegning og hukommelse • Pasienter med frontotemporal demens kan klare MMS greit, særlig i tidlig fase. Dagfinn Green 2016
Visuospatial funksjon • Rom-retningsevne • Gir seg ofte utsalg i vansker med å orientere seg i omgivelsene og sette deler sammen til en helhet • Kopiering av figurer ofte brukt ved kognitiv testing Dagfinn Green 2016
Klokketest-NR 2 • Klokketest mest brukte screeningtest i demensutredning • Sirkel der man skal sette inn tall og visere slik at det illustrerer en klokke • Poeng fra 5 (korrekt tall og visere) til 0 (ser ikke ut som en klokke). Ikke godkjent klokke 0 -3 poeng Dagfinn Green 2016
Eksempel klokketest 3 poeng Dagfinn Green 2016
Eksempel klokketest 1 poeng Dagfinn Green 2016
Verbal hukommelse • Ordlistetester brukes ofte (Tiordstest, Hopkins Verbal Learning Test, California Verbal Learning Test) • Ulik vanskelighetsgrad • Måler ulike aspekter av hukommelse: innlæring, umiddelbar gjenkalling, utsatt gjenkalling og gjenkjenning Dagfinn Green 2016
Språk • Ofte brukte språktester for screening: - Boston Naming Test: benevning - Verbal flyt: ordproduksjon • Verbal flyt: si så mange ord man klarer på 1 min. som begynner på ulike bokstaver (F-A-S) og innen ulike kategorier (dyr, guttenavn) Dagfinn Green 2016
Eksekutiv funksjon • Viktig for å regulere adferd og utføre handlinger på en fornuftig og effektiv måte • Innen eksekutive funksjoner inngår problemløsningsevne, planlegging, igangsetting, organisering, mental fleksibilitet, simultankapasitet og impulshemming • Eksempel matlaging Dagfinn Green 2016
Eksekutiv funksjon forts. • Eksekutiv svikt kan fanges opp av Trailmaking Test B (TMT B) • TMT del A krever psykomotorisk tempo og visuelt søk/oppmerksomhet • Eksekutiv svikt kan være vanskelig å fange opp på tester. Viktig med komparentopplysninger og klinisk informasjon i testsituasjonen Dagfinn Green 2016
Aktuelle ICD 10 diagnoser • F 07. 8 MCI som ”ventediagnose på forventet demens” • F 00. 0 (G. 30. 0) AD med tidlig debut • F 00. 1 (G. 30. 1) AD med sen debut • F 00. 2 (G 30. 8) Atypisk, blandet AD, Lewy body kan kodes her • F 02. 3 (G 20) Demens ved parkinsons sykdom • F 03 Uspesifisert demens Dagfinn Green 2016
Behov for 5. tegn ved APSD/NPS • . x 0 Uten tilleggssymptomer • . x 1 Andre symptomer, hovedsakelig vrangforestillinger • . x 2 Andre symptomer, hovedsakelig hallusinasjoner • . x 3 Andre symptomer, hovedsakelig depressive • . x 4 Andre blandede symptomer Dagfinn Green 2016
62 Fra syndrom til symptom Agitasjon/ Aggresjon Psykose APSD/ Depresjon NPS Angst Apati Dagfinn Green 2016
63 Atferdssymptomer. Viktig skille • Agitasjon : Formålsløs verbal , vokal eller motorisk aktivitet som vandring, plukking, vri hender, roping, følge etter omsorgsperson (skal ikke kunne forklares ut ifra udekte behov eller konfusjon) • Aggresjon: Verbale trusler/ufinheter, slag, spytting, biting, kloring, kasting av ting Dagfinn Green 2016
Litt om de ulike APSD symptomene Dagfinn Green 2016
65 Vrangforestillinger som APSD/BPSD/NPS Vanligste ved Alzheimer: • Tanker om å bli bestjålet. • Foregår et komplott mot pasient • Utroskaps- og sjalusiparanoia Dagfinn Green 2016
66 Konfabulering/tidsforskyvning • 90 åringen som venter på at barna at komme hjem fra skolen, mannen som skal på jobb (som han hadde for 20 år siden), • - Misoppfatninger pga den kognitive svikten (desorientert for tid, sted). Minner som er midlertidig fortreng ut av sammenheng Dagfinn Green 2016
67 Hallusinasjoner som NPS • Oftere for syn enn for hørsel, veldig sjelden for lukt Dagfinn Green 2016
Aggressiv og utagerende atferd som NPS Årsakene er sammensatte og komplekse: • Psykose (”de andre er inntrengere” ) • Atypisk tegn på depresjon ? Søvn ? • Delirium • Smerte • Angst/frustrasjon/krenkelse/skam som oppstår i samhandling (stell etc) fordi den kognitive svekkelsen gjør at pas ikke forstår hva som skjer Dagfinn Green 2016 68
69 Agitasjon som NPS/APSD • Formålsløs verbal , vokal eller motorisk aktivitet som vandring, plukking, vri hender, roping • Noen ganger uttrykk for savn av vanlige aktiviteter ? • Akatisi ? (bivirkning av f. eks Haldol etc) • Delirium ? • Solnedgangssyndrom ? Dagfinn Green 2016
Solnedgangssyndrom/ «sundowning» • Økt APSD/NPS som uro/vandring/agitasjon om ettermiddag/ kveld av ukjent årsak • Vanlig å anbefale middagslur som første intervensjon (men ikke alltid lett å få til). • Andre nevner individualisert musikk FØR plagene oppstår. • Lite som virker, men prøv å unngå antispykotika ! Dagfinn Green 2016
71 Generelt om årsaker til APSD. • Biologisk (nevrotransmitternivå, celledød, somatisk sykdom (infeksjon, smerte, dehydrering), syn/hørsel, medikamenter) • Psykologisk (premorbid personlighet med mestringsstrategier) • Sosialt (samhandlingsproblemer med pårørende og personal, omgivelser, flytting, institusjonalisering) Dagfinn Green 2016
72 Utredning av NPS/APSD • Anamnese og klinisk observasjon: - Hva er problemet /symptomet/uttrykksformen (”target symptom”) ? - Når , hvor og med hvem oppstår problemet ? - Somatisk sykdom, delirium, smerte eller medikamenter ? - Premorbid personlighet , tidligere mestringsstrategier hos pasienten ? - Hva er blitt forsøkt, hvordan virket det ? Dagfinn Green 2016
73 Måleskalaer for NPS/APSD • NPI (VF, hallus, agitasjon, angst, depresjon, oppstemthet, apati, amnglende hemninger, irritabilitet, søvn, apetitt) • Cornell (ved depresjon) • Døgnregistreringsskjema • +++ Dagfinn Green 2016
74 Modell for utredning/intervensjon Symptom Forståelse 1. Pasienten slår Blir provosert Opplæring av av personalet (sosialt/miljø) Vedk. er Antipsykotika ”forfølger” (biologisk) 2. Pasienten slår Dagfinn Green 2016 Intervensjon.
Generelt om farmakoterapi ved NPS/APSD • Effekten er ofte dårlig • Bivirkninger er vanlig • Økt dødelighet (ca x 1, 5) og økt risiko for cerebrovaskulære hendelser (bla slag) ved antipsykotikabehandling Dagfinn Green 2016
NPS ved Alzheimers sykdom. Effektstørrelser og 95 %-konfidensintervaller • Atypiske antipsykotika: SMD -0. 21 (0. 29 til - 0. 12) • ACh. E-hemmere: SMD -0. 12 (-0. 23 to -0. 02) • Memantine: SMD - 0. 12 (0. 27 to 0. 03) Dagfinn Green 2016
NPS ved Alzheimers sykdom. Effektstørrelser og 95 %-konfidensintervaller • Antidepressiva: SMD 0. 01 (0. 35 til 0. 37) • Stemningsstabiliserende: SMD 0. 96 (0. 16 til 1. 76) Dagfinn Green 2016
Medikamenter mot NPS/APSD • • Antipsykotika Memantine Kolinesterasehemmere Antidepressiva Benzo, heminevrin, antiepileptika ? ? Dagfinn Green 2016
Litt om antipsykotika mot APSD/NPS. Up. To. Date 2014 • Antipsykotika til bruk mot agitasjon bør unngås Dagfinn Green 2016
Litt mer om antipsykotika og APSD. Up. To. Date 2014 • Skal man bruke et antipsykotikum bør man velge: - risperidon opptil 1 mg (maks 2 mg) - olanzapin opptil 5 mg eller quetiapine • Da helst mot alvorlige tilfeller og psykose. Dagfinn Green 2016
Norge: Kun risperdal har indikasjon ! • I Norge er det kun Risperdal som har indikasjon demensrelatert aggresjon : • ”Korttidsbehandling (opptil 6 uker) av vedvarende aggresjon hos pasienter med moderat til alvorlig Alzheimers demens, som ikke responderer på ikkefarmakologisk behandling, og når det er risiko for selvskading eller skade av andre” Dagfinn Green 2016
82 Farmakologisk behandling av aggresjon. • Mange retningslinjer har denne formuleringen: • Ved ekstrem aggresjon med høy risiko for pasient og andre – Risperdal 1 -2 mg i maks 12 uker. Dagfinn Green 2016
83 Ved agitasjon og moderat/alvorlig demens (Alzheimer) • Memantin (Ebixa) 20 mg i 4 -8 uker, seponer ved manglende effekt • (Usikkert om denne medisinen blir anbefalt i de norske retningslinjene. . ) Dagfinn Green 2016
84 Behandle hvor lenge ved aggresjon og psykose ? • Evaluer senest etter 3 mnd, • Prøveseponer som oftest etter 6 mnd • (Symptomene går ofte over av seg selv også uten medikamentell behandling) • Konsensusanbefalninger, ikke på grunnlag av «vitenskapelig evidens» Dagfinn Green 2016
Synshallusinasjoner ved parkinsondemens/lewy-body • Kolinesterasehemmere F. eks Exelon plaster 4. 6 mg/24 timer i 4 uker, deretter 9. 5 mg/24 t i nye 4 uker før vurdering av effekt • Quetiapin tbl 25 -75 mg gitt om kvelden • ( Leponex/klozapine- sannsynligvis best effekt ! Dosering 6. 25 -25 -50 mg)) Dagfinn Green 2016
Benzodiazepiner. Up. To. Date • Brukes pga bivirkningsfaren ved demens kun ved akutt stress og ubehagelige hendelser (undersøkelser, flytting) Dagfinn Green 2016
APSD/NPS: Ikke-evidensbasert behandling/personlig erfaring • Benzodiazepiner: Alopam/Sobril 5 -10 mg inntil x 3 mot angst/uro/søvnvansker • Remeron 7, 5 -15 mg mot søvnvansker, nattlig uro • (Heminevrin 150 -600 mg. Mest egnet mot sterk nattlig uro. Betydelig fare for bv- fall, toleranseutvikling. . ) Dagfinn Green 2016
• For spesielt interesserte Dagfinn Green 2016
Alkoholavhengighet og demens. 1. Wernickes encephalopati -forvirring, ataxi, øyemuskellammelse, nystagmus-Thiamin im/iv raskt! 2. Korsakoffs psykose/amnesi/syndrom - kognitiv svikt uten innsikt, desorientering, konfabulering, personlighetsendring 3. Alkoholisk demens Noen ganger utvikling 1➡� 2➡� 3 (vitamin b 1 mangel), Noen direkte utvikling til 3 (toksisk, alkohol som løsemiddel ? ? ) Dagfinn Green 2016
Korsakoffs syndrom • Oftest videreutvikling av Wernicke (altså vitamin b 1 -mangel) • Hukommelsessvikt (uten innsikt i denne) • Kan huske tidlige hendelser • Konfabulering (fyller hukommelseshullene med oppdiktet materiale) • Personlighetsforandring (apati), men kan virker normale i samtaler Dagfinn Green 2016
Billeddiagnostikk Wernicke. Korsakoff • Avvik rundt aquadukt og 3. ventrikkel og mediale thalamus, dorsale medulla, tectal plate, and mamillary bodies (ses innen en uke), men også andre steder bla cerebellum Dagfinn Green 2016
Dagfinn Green 2016
Behandling mistanke om Wernicke Nevro NEL • Tiamin: Initial dose 500 mg, deretter 200 mg i 100 ml saltvann langsomt (>30 min) intravenøst tre ganger daglig i 2– 3 dager. Ved tydelig effekt fortsettes det med minimum 250 mg iv eller im daglig i ytterligere 3– 5 dager, eller til klinisk bedring opphører. Etterhvert avtrappende til 100 mg im/iv/po daglig i inntil 3 uker, avhengig av klinisk respons og risiko. • Generell B-vitaminbehandling: Initialt im/iv, for eksempel Beco-5: 2 ml x 1 -2. Uregistrert preparat). Vurder a supplere med vitamin B 12. • Magnesium er svakt dokumentert, men kan antagelig bedre opptaket av tiamin. Pasienter med gjennomga tt Wernickes encefalopati kan oppfordres til a ta et fast daglig B-vitamin tilskudd, selv om absorbsjonen av vit. B 1 hemmes av alkoholinntak. Dagfinn Green 2016
Profylakse til alkoholmisbrukere som innlegges i sykehus, uansett a rsak 1. Tiamin 100 mg iv/im daglig i 3 dager, deretter 50 mg im daglig i ytterligere 3 dager, evt. lenger. 2. Beco-5 (ureg): 2 ml im daglig i 3 dager, deretter f. eks. Nycoplus B-total 2 tbl 2– 3 ganger daglig i 3 uker Dagfinn Green 2016
Behandling alkohol indusert demens (Kilde Jon Johnsen 2009) • Totalavhold fra alkohol er viktig. Endelig evaluering etter et års totalavhold • Antabus kan være til hjelp • SSRI er gunstig dersom det foreligger depressive symptomer og irritabilitet • Memantin – Ebixa - kan være gunstig. Effekt fra 10 mg og maksimal dose er 20 mg. Dagfinn Green 2016
”Neary kriteriene” for inndeling av FTD Atferdsvariant: • fv. FTLD - ”frontalvarianten” bv ”behavioral variant ” Språkvariant: • PPA (Primær progressiv afasi – progressive nonfluent aphasia) – ”afasivarianten“ Brocas afasi • SD (Semantisk demens – Semantisk afasi og assosiativ agnosi) – ”temporalvarianten” Wernickes afasi Dagfinn Green 2016
PPA - ”afasivarianten” • Ekspressiv afasi, betydelige benevningsvansker (anomi) som gir oppstykket, stakkato tale. • God språkforståelse ( i alle fall initialt) • Ingen atferdsendringer • Atrofi av dominante (s. r. venstre) nedre frontallapp, fremre insula, området rundt fissura Sylvii og basalgangliene Dagfinn Green 2016
SD - ”temporalvarianten” • Flytende, men lite innholdsrik/nyansert tale. • Dårlig språkforståelse. • Atferdsendringer – Klinisk overlapping med fv. FTLD • Motorisk og visuospatiell funksjon bevart • Asymmetrisk atrofi av fremre temporallapper og insula – etter hvert også av orbitofrontale cortex og basalgangliene Dagfinn Green 2016
Ukritisk seksualisert atferd ved demens • Kan prøve et forsøk med antidepressiva i 4 -8 uker • Up. To. Date 2014 Dagfinn Green 2016
Depresjon ved demens • Høyst usikkert om det virker og noe vanskelig diagnostikk, men vanlig å gjøre et forsøk med et antidepressivum , mest naturlig med SSRI pga bivirkningsprofilen. • Min mening: Prøv det i 4 -6 uker, fortsett ved effekt, seponer ved manglende effekt ! Dagfinn Green 2016
Søvnforstyrrelser ved demens • Årsak : Depresjon, angst, lite aktivitet, nokturi, medikamentbivirkning (inkl ACEhemmere) • Behandling: Aktivitet på dagtid, unngå søvn på dagtid, lite drikke og kaffe på kveldstid, utsett leggetid Dagfinn Green 2016
Søvnforstyrrelse ved demens Uptodate 2014: • Benzodiasepiner og antihistaminer anbefales egentlig ikke pga bivirkninger • Melatonin og lys har ikke vist tilstrekkelig effekt • Rivotril 0. 5 -1 mg mot REM-søvnforstyrrelse ved Lewy- body demens Dagfinn Green 2016
- Slides: 102