Innfring velferdsteknologi Agder Delprosjekt Tjenesteinnovasjon Forvaltning Marianne Holmesland

Innføring velferdsteknologi Agder Delprosjekt «Tjenesteinnovasjon & Forvaltning» Marianne Holmesland 07. 05. 2018

Agenda • Status og mål fra prosjektet • Tjenesteforløp • Hva er tjenesteforløp? • Status delmål • Status fra kommunene • Pause • Gevinstrealisering • Hva er gevinstrealisering? • Status og erfaringer fra prosessen med PA/pilot kommuner • Forvaltning • Status delmål 2

Søknad 2018 Regionalt kommunesamarbeid tjenesteinnovasjon & forvaltning • Svar i løpet av medio Mai 2018 • Søknadssum: Kr 2. 450 000, • • Prosjektleder Frikjøp ressurspersoner Møtevirksomhet og samlinger Opplæringsmateriell • Tildelingssum 2017: 650 000 kr 3

Mål «Innføring velferdsteknologi Agder 2020» • Trygghets- og varslingsteknologi er integrert: • i helse- og omsorgstjenesten • i alle 30 kommunene • innen 2020 • på en slik måte at bruk av trygghets- og varslingsteknologi gir gevinster 4

5

6

Introduksjon til kartlegging av tjenesteforløp Hva er ett tjenesteforløp? 7

Introduksjon til kartlegging av tjenesteforløp Hva er ett tjenesteforløp? En tjenestereise er en steg-for-steg-beskrivelse av tjenesteforløpet, laget som en reise gjennom tjenesten sett fra brukerens perspektiv. Her kartlegges alt som må til for å levere tjenesten, både det som er synlig for brukeren og det som er skjult. Samspillet mellom menneskene som bruker tjenesten og de ansatte som utfører den dokumenteres. Alle kontaktpunktene mellom partene, bakenforliggende arbeidsprosesser og støttende teknologi skal også kartlegges for å gi et helhetlig bilde av alle enkeltelementene som til sammen utgjør tjenesten. Tjenestereisen viser tjenesteforløpet over tid. Vi deler derfor inn i hendelser som skjer før, under og etter bruk av tjenesten: • • • FØR: Stegene som omhandler hendelsen der behovet oppstår, beslutningen om hvordan oppfylle behovet, og hvordan komme i gang med tjenesten som er løsningen på behovet. UNDER: Stegene som omhandler kjernen av det tjenesten leverer. ETTER: Stegene etter at brukeren er ferdig med tjenesten, eller som omhandler hvordan det er å leve med tjenesten over tid. En tjenestereise er selve ryggraden i et tjenestedesignprosjekt. Det er et levende dokument som bygges på over tid når ny informasjon avdekkes. 8 Når utarbeides dette? • Fase 2: Enten før innsiktsarbeidet for å avdekke områder dere trenger å lære mer om, og/eller etter innsiktsarbeidet for å utdype og legge til ny kunnskap. • Fase 3: Kartlegge den fremtidige tjenesten. Hvem er med? • Prosjektleder • Ledere og mellomledere • Førstelinje-ansatte som kjenner arbeidsprosessene godt • IKT-ansvarlig • Eksterne aktører om nødvendig Det er viktig at det er representanter fra alle berørte parter som til sammen leverer den totale tjenesten.

Introduksjon til kartlegging av tjenestereisen Hvorfor utarbeide ett tjenesteforløp? 9

Introduksjon til kartlegging av tjenesteforløpet Hvorfor utarbeide ett tjenesteforløp? Mange tjenester utvikles kun fra kommunens perspektiv, uten å ha full innsikt i hvordan tjenesten oppleves for menneskene som bruker dem. I en kommune er det ofte flere avdelinger som til sammen leverer en tjeneste og utgjør den totale opplevelsen brukere og pårørende har. Tjenestene er til for brukerne, og derfor tar kartleggingen utgangspunkt i deres opplevelse av tjenesten som blir til gjennom de ulike kontaktpunktene. En tjenestereise vil hjelpe dere å løfte blikket og se den helhetlige tjenesten på tvers av alle avdelingene som til sammen leverer tjenesten. Ved å sette tjenesten i system vil dere kunne avdekke «hull» og problemområder, muligheter, overlapp i ansvarsområder med mer. Selve kartleggingen gir en mulighet for ansatte i ulike avdelinger til å samle seg og sammen reflektere over hva dere faktisk gjør i dag. Det bryter ned barrierer, og deltakerne ser hvordan de passer inn i det større bildet og lærer om hvordan andre deler av tjenesten utføres. Kartleggingsøvelsen er samskaping i praksis. Det gir deltakerne mulighet til å dele av sin kunnskap og få eierskap til prosjektet. 10 ”Livet skjer på tvers, mens tjenestene går vertikalt. ” (Ansatt i KS) ”Kartleggingen gav oss muligheten til å reflektere og være kritiske til det vi gjør. ” (Ansatt i Vestre Toten) Enten dere skal forbedre en eksisterende tjeneste, eller opprette en helt ny bør dere starte med å kartlegge hvordan tjenestene som berøres utføres i dag.

Tjenesteforløp Hovedmål: • Kommunene i Agder utarbeider gode tjenesteforløp knyttet til de velferdsteknologiske løsningene som skal tas i bruk. • Delmål 1) At arbeidspakken får innspill og innhenter maler, prosedyrer og verktøy fra kommunene. • Delmål 2) Arbeidspakken utarbeider forslag til tjenesteforløp på ulike velferdsteknologiske løsninger som kommunene kan benytte i utarbeidelse/tilpassing av egne forløp. • Delmål 3) Arbeidspakken utarbeider forslag til informasjonsskriv og brosjyrer vedrørende digitale trygghetsalarmer med og uten responssenter. 11

Delmål 1 At arbeidspakken får innspill og innhenter maler, prosedyrer og verktøy fra kommunene. ü Kartlegging Agder våren 2018 § Innspill på maler, prosedyrer og verktøy fra kommuner 12

Delmål 2 Arbeidspakken utarbeider forslag til tjenesteforløp på ulike velferdsteknologiske løsninger som kommunene kan benytte i utarbeidelse/tilpassing av egne forløp. • Tjenesteforløp mal • • Medisindispenser Lokaliseringsteknologi Digitalt tilsyn hjemme Pasientvarslingsanlegg Digitalt trygghetsalarm E-lås for hjemmeboende E-lås for institusjon • Er lagt ut på ehelseagder. no – passord 13

Tidsplan tjenesteforløp - responssenter Innføring av Tjenester i responssenteret Administrative samarbeidsrutiner med Agder-kommuner Q 1 2018 Q 2 Q 3 Q 4 Q 1 2019 Q 2 Q 3 Q 4 Q 1 2020 Q 2 Q 3 Q 4 Kollegavarsling ("personalalarm") GPS Medisinsk avstandsoppfølging (definere hva det er for RS) Røykvarsler Pårørende som utrykningsressurs EPJ-integrasjon (Avvente resultat av Lillehammerutprøving) Digitalt tilsyn (avventes til nytt kamera er på plass) Døralarm Sengealarm (kan også inngå i digitalt tilsyn) Elektronisk medisineringsstøtte 14

Pårørende 1 ressurs - responssenter • Prosedyre og rutine: anbefaling kommer før sommeren Fylkesmannen: «Ansvaret for helsetjenesten ligger alltid hos kommunen. Det er vi som må gjøre en vurdering på om det er faglig forsvarlig at pårørende utfører denne tjenestene. Det blir da svært viktig at vi dokumenterer grundig en begrunnelse for at pårørende skal svare /være første kontakt på alarmen og evt rykke ut ved behov, samt begrunnelse for at vi mener at dette er faglig forsvarlig Dette er journalpliktig på lik linje med all annen helsetjeneste. Vi må derfor lage en avtale med pårørende om at hvis det skjer noe så må de gi oss beskjed om dette og noen i kommunen må ha ansvar for å journalføre dette. » • Samtykke: Mal avtale «kommune-pårørende» kommer 15

TJENESTEFORLØP: DIGITAL TRYGGHETSALARM Pårørende 1 ressurs Henvisning og kartlegging 1. Saksbehandler mottar 2. 3. 4. 5. 6. søknad, og sender melding via EPJ til hjemmetjenesten at bruker skal ha kartleggingsbesøk. Kartleggingsbesøk gjennomføres av hjemmetjenesten. Saksbehandler fatter vedtak. Avtale ang pårørende som første kontakt. Samtykke fra bruker at pårørende er 1. , kontakt Ressurspersonell bestiller utstyr, og avtaler deretter dag for installasjon med bruker. Registrere data og måle nullpunkt for gevinstrealisering. Tilpasning og installasjon Opplæring 1. Ressurspersonell 1. Bruker får muntlig installerer alarm hos bruker. 2. Ved installasjon kan bruker komme med ønske om endring, eksempelvis for trykkfølsomhet. 3. Registrere eventuelle endringer og tiltak i fagsystem. opplæring i bruk av alarmen, og utdelt infoskriv samtidig som monteringen skjer. 2. Bruker tester alarmen. 3. Testperiode over to uker hvor hjemmetjenesten følger opp tett. 4. Evaluere hvordan bruker håndterer digital trygghetsalarm og om innstillinger bør endres. Daglig drift 1. Responssenter: Respondere 2. 3. 4. 5. på alarmer og kontakter 1. kontakt pårørende/ressurs ved behov. Ved behov for assistanse ringer pårørende på alarmen, og vurderer situasjonen sammen med responssenter. Helsehjelp: responssenter kontakter hjemmetjenesten, legevakt, AMK etter behov – setter opp telefon kontakt. Hjemmetjenesten: Dokumentere hendelser i fagsystem, (pårørende skal kontakte hjemmetjenesten ved helsehjelp iflg avtalen). Håndtere tekniske varsler som lavt batteri og andre tekniske feil. Følge opp gevinster OPPLÆRING AV ALLE ANSATTE PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited 16 Evaluering Videreføre /avslutte 1. Vurdere hvilke 1. Videreføre effekter digital trygghetsalarm har for bruker, pårørende og ansatte 2. Registrere ny data for gevinstrealisering. 3. Avgjøre om tilbudet skal videreføres eller avsluttes. Evt gjøre endringer i Proalert. tjenesten selv om bruker havner på korttidsopphold på sykehjem. 2. Avslutte tjenesten hvis evaluering tilsier dette.

TJENESTEFORLØP Tilpasning og installasjon Henvisning og kartlegging 1. Kartlegge og vurdere om bruker eller pårørende vil ha nytte av digitalt tilsyn. 2. Fatte vedtak i fagsystem. 3. Gjøre detaljkartlegging for å gi anbefalinger til personlige tilpasninger. 4. Hente inn samtykke etter prosedyre. 5. Registrere data og måle nullpunkt for gevinstrealisering. 1. Registrere tiltak i fagsystem. 2. Tilpasse innstillinger for digitalt tilsyn til bruker og lage prosedyrer i fagsystem for: • Laderutiner. • Om pårørende eller hjemmetjeneste responderer på alarm. • Tidsintervaller for når digitalt tilsyn skal gi varsel. 3. Installere sensorer hos bruker. Opplæring 1. Gjennomføre opplæring for bruker og pårørende. 2. Testperiode over to uker hvor hjemmetjenesten følger opp tett. 3. Evaluere hvordan bruker og pårørende håndterer digitalt tilsyn og om innstillinger bør endres. 4. Dokumentere endringer i fagsystem. Daglig drift 1. Respondere på 1. Vurdere hvilke alarmer og hjelpe effekter digitalt brukere etter behov. tilsyn har for bruker, 2. Dokumentere pårørende og hendelser i ansatte. fagsystem. 2. Evaluere om 3. Håndtere tekniske innstillinger bør varsler som lavt endres. batteri og andre 3. Registrere nye data tekniske feil. for 4. Følge opp gevinster. gevinstrealisering. 4. Avgjøre om tilbudet skal opprettholdes eller avsluttes. OPPLÆRING AV ALLE ANSATTE PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited Evaluering 17 Videreføre /avslutte 1. Videreføre tjenesten selv om bruker havner på korttidsopphold på sykehjem. 2. Avslutte tjenesten hvis evaluering tilsier dette: • Nullstille sensorer. • Avslutte tiltak i fagsystem. • Legge utstyr på lager/sende tilbake til leverandør.

HENVISNING OG KARTLEGGING Henvisning og kartlegging Tilpasning og installasjon Opplæring Daglig drift FORSLAG TIL AKTIVITETER Evaluering NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL Å TA STILLING TIL • Er dette den beste måten å gjøre det på i deres kommune? 1. Kartlegge og vurdere om bruker eller pårørende vil ha nytte av teknologi Hjemmetjenesten i aktuell sone gjennomfører kartleggingsbesøk i henhold til rutinebeskrivelse og fyller ut kartleggingsskjema. 2. Fatte vedtak i fagsystem Hjemmetjenesten kontakter saksbehandler som fatter vedtak i fagsystem. 3. Gjøre detaljkartlegging for å gi anbefalinger til personlige tilpasninger Hjemmetjenesten utfører detaljkartlegging for å finne hensiktsmessig teknologitype og riktige innstillinger for bruker. 4. Hente inn samtykke etter prosedyre Hjemmetjenesten tar med samtykkeskjema under detaljkartleggingen, og henter også inn eventuelle underskrifter knyttet til personvernsikkerhet. 5. Registrere data og måle nullpunkt for gevinstrealisering Saksbehandler eller gevinstansvarlig registrerer nullpunkt for kvantitative og kvalitative gevinster i gevinstrealiseringsplan ut fra blant annet informasjon i utfylt kartleggingsskjema (f. eks vedtakstimer eller antall tilsyn per uke). • Hvilke prosedyrer har dere allerede? Hvordan må disse tilpasses ved innføring av digitalt tilsyn? • Er det noen verktøy dere mangler? • Hvilket kommunikasjonsmiddel mellom saksbehandler og den som gjennomfører kartleggingsbesøket har dere i dag? Må dette endres? • Hvordan foregår første henvisning av bruker? Hvem har ansvaret for å avdekke mulige brukere? • Hvilke gevinster skal dere realisere og hvordan skal dere måle disse? Hvor ofte skal dere måle? Hvem har ansvaret for gevinstrealiseringsplanen? • Er det noen problemstillinger knyttet til personvern som burde belyses og vurderes? LENKER OG FORSLAG TIL VERKTØY • Kartleggingsskjema fra Lindås • Rutinebeskrivelse for kartleggingsbesøk? • Forslag til måling av gevinster? PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited Videreføre /avslutte • 18 Gevinstrealiseringsplan (www. ks. no/veikart)

TILPASNING OG INSTALLASJON Henvisning og kartlegging Tilpasning og installasjon Opplæring Daglig drift FORSLAG TIL AKTIVITETER 2. Tilpasse innstillinger for teknologien til bruker og lage prosedyrer i fagsystem – ROS analyse Vaktmester eller ressurspersoner i hjemmetjenesten tilpasser innstillingene til sensorene, og hjemmetjenesten lager prosedyrer i fagsystem for blant annet hvem som mottar alarm. 3. Installere sensorer hos bruker Vaktmester drar ut til bruker og installerer teknologien. LENKER OG FORSLAG TIL VERKTØY Prosedyre for hvem som mottar alarm? • Infoskriv om digitalt tilsyn til bruker og pårørende? PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited Videreføre /avslutte NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL Å TA STILLING TIL 1. Registrere tiltak i fagsystem Hjemmetjenesten registrerer tiltak i fagsystem og sender beskjed om tiltak til bruker og pårørende, og avtaler dato for installasjon. Hjemmetjenesten sender melding til vaktmester/installatør som inneholder informasjon om bruker, dato for installasjon, adresse og type teknologi. • Evaluering 19 • Er denne prosessen realistisk i deres kommune? • Hvilke verktøy har dere fra før? For eksempel kartleggingsskjema, rutinebeskrivelse, gevinstberegning? • Hvem tilpasser teknologien og installerer hos bruker? • Hvilket kommunikasjonsmiddel mellom saksbehandler, installatør, og den som gjennomfører kartleggingsbesøket har dere i dag? Må dette endres? • Hvem skal motta beskjed hvis sensorene gir alarm? Skal kommunen åpne for at dette varselet går til pårørende, naboer eller lignende?

OPPLÆRING Henvisning og kartlegging Tilpasning og installasjon Opplæring Daglig drift FORSLAG TIL AKTIVITETER Evaluering Videreføre /avslutte NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL Å TA STILLING TIL 1. Gjennomføre opplæring for bruker og pårørende Samtidig som installasjon gjennomfører vaktmester og eventuelt en ressursperson opplæring med bruker og pårørende under hjemmebesøket. • Er dette den beste måten å gjøre det på i deres kommune? • Hvem bør gjennomføre opplæring med bruker og pårørende? • Skal opplæringen skje samtidig som installasjon? 2. Testperiode over to uker hvor hjemmetjenesten følger opp tett Bruker tester teknologien i en periode over to uker der hjemmetjenesten følger opp tett. Hjemmetjenesten evaluerer og dokumenterer om teknologien gir ønskede effekter i fagsystemet. • Hvordan skal testperioden evalueres? • Hvem har ansvaret for å oppdatere gevinstrealiseringsplanen? Hvis ikke hjemmetjenesten, hvordan skal de gi beskjed videre til gevinstansvarlig? 3. Evaluere hvordan bruker og pårørende håndterer digitalt tilsyn og om innstillinger bør endres Evaluering skjer av hjemmetjenesten ved hjelp av dokumentasjon fra testperioden i fagsystemet. 4. Dokumentere endringer i fagsystem Hjemmetjenesten dokumenterer endringer i fagsystem og oppdaterer gevinstrealiseringsplan (eventuelt gir beskjed videre til gevinstansvarlig). LENKER OG FORSLAG TIL VERKTØY • Prosedyre for evaluering og rapportering i testperioden? • Opplæringsmanual for digitalt tilsyn? Noe fra leverandør? PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited 20

DAGLIG DRIFT Henvisning og kartlegging Tilpasning og installasjon Opplæring Daglig drift FORSLAG TIL AKTIVITETER Evaluering NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL Å TA STILLING TIL • Er dette den beste måten å gjøre det på i deres kommune? 1. Respondere på alarmer og hjelpe brukere etter behov Hjemmetjenesten, eller eventuelt pårørende, rykker ut på alarm etter prosedyre. • Hvor går alarmene fra teknologien? Hvordan er utrykningstjenesten organisert? Skal kommunen åpne for at pårørende, naboer etc. kan motta alarm og rykke ut? 2. Dokumentere hendelser i fagsystem Hjemmetjenesten dokumenterer hendelser i fagsystem. • Hvordan skal hjemmetjenesten og pårørende kommunisere hvis pårørende rykker ut på alarmene? 3. Håndtere tekniske varsler som lavt batteri og andre tekniske feil Tekniske varsler sendes direkte til vaktmester som handler etter gjeldende prosedyrer. • Hvem skal håndtere tekniske varsler? Hva skal prosedyren være? Hvor skal tekniske varsler dokumenteres? • Hvem har ansvar for å følge opp gevinster i daglig drift? 4. Følge opp gevinster Gevinstansvarlig følger opp gevinster, f. eks. registrerer antall reduserte fall eller unngått tidsbruk på tilsyn. LENKER OG FORSLAG TIL VERKTØY • Prosedyre for utrykningstjeneste? • Prosedyre for håndtering av tekniske varsler? • Mal for gevinstoppfølging (www. ks. no/veikart) PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited Videreføre /avslutte 21

EVALUERING Henvisning og kartlegging Tilpasning og installasjon Opplæring Daglig drift FORSLAG TIL AKTIVITETER • Er dette den beste måten å gjøre det på i deres kommune? • Når skal man gjøre første helhetlige vurdering av hver bruker? Hvor ofte skal slike vurderinger skje? 2. Evaluere om innstillinger bør endres Hjemmetjenesten vurderer om digitalt tilsyn fungerer optimalt eller om den kan forbedres ved endring i innstillingene. • Har dere de rette kommunikasjonsmidlene for å kunne bruke denne type prosess? • Hvilke gevinster skal dere realisere? Hvor ofte skal dere måle og hvem har ansvaret for gevinstrealiseringen? • Hvem bestemmer om tilbudet skal videreføres eller avsluttes? Hva skal beslutningskriteriene være? 3. Registrere nye data for gevinstrealisering Hjemmetjenesten eller gevinstansvarlig oppdaterer gevinstrealiseringsplanen for både kvalitative gevinster (hentes fra utfylte evalueringsskjema) og kvantitative gevinster. 4. Avgjøre om tilbudet skal videreføres eller avsluttes Gevinstansvarlig/Saksbehandler/Hjemmetjenesten beslutter i samarbeid om tilbudet skal videreføres eller avsluttes basert på samlet evaluering. LENKER OG FORSLAG TIL VERKTØY Evalueringsskjema for bruker fra Lindås • Evalueringsskjema for pårørende fra Lindås • Evalueringsskjema for ansatte fra Lindås PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited Videreføre /avslutte NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL Å TA STILLING TIL 1. Vurdere hvilke effekter digitalt tilsyn har for bruker, pårørende og ansatte Hjemmetjenesten måler bruker-, ansatt- og pårørendetilfredshet ved faste intervaller ved hjelp av evalueringsskjema. • Evaluering • Forslag til måling av gevinster? 22

VIDEREFØRE/AVSLUTTE Henvisning og kartlegging Tilpasning og installasjon Opplæring Daglig drift FORSLAG TIL AKTIVITETER Evaluering Videreføre /avslutte NOEN VIKTIGE SPØRSMÅL Å TA STILLING TIL • Er dette den beste måten å gjøre det på i deres kommune? 1. Videreføre tjenesten selv om bruker havner på korttidsopphold på sykehjem Hjemmetjenesten dokumenterer i fagsystemet og videreformidler videreføring av tjenesten på korttidsopphold etter gjeldende prosedyrer. • Hvilke prosedyrer har dere allerede? Hvordan må disse tilpasses ved innføring av elektronisk medisindispenser? • Er pasientvarslingssystemene i kommunens sykehjem standardiserte slik at teknologien for digitalt tilsyn fungerer også der? 2. Avslutte tjenesten hvis evaluering tilsier dette Hjemmetjenesten informerer bruker og pårørende og avslutter tiltak i fagsystem, samt at dato for avinstallasjon avtales. Hjemmetjenesten gir videre beskjed til vaktmester som avinstallerer sensorer og legger utstyr på lager etter hygienetiltak, eventuelt sender utstyret tilbake til leverandør. • Har hjemmetjenesten god nok kommunikasjon med sykehjem slik at videreføring av tjenesten går smertefritt? Hvem får alarmen hvis kriteriene for alarm er oppfylt? Hvem får alarmen hvis tekniske avvik? Er det hjemmetjenesten og vaktmesteren, eller har sykehjemmet kapasitet og kunnskap til at disse tjenestene kan utføres av dem? • Har dere gode nok kommunikasjonsformer i dag slik at alle vet når tjenesten avsluttes? LENKER OG FORSLAG TIL VERKTØY • Prosedyre for midlertidig stans av tjenesten? • Prosedyre for videreføring av tjenesten på korttidsopphold? • Prosedyre for avslutning av tjenesten? Hygienetiltak? PA CONFIDENTIAL - Internal use only © PA Knowledge Limited 23

Status Agder kommuner - tjenesteforløp Grønt: Det går som planlagt Gult: - det er noen forsinkelser/problemer, men ingen av dem er kritiske for videre fremdrift Rødt: - kritiske problemer og store forsinkelser som skaper høy risiko for at prosjektmålene ikke blir oppnådd Pr 1 mai 2018 24

Tjenesteforløp • Mer fokus på oppstartsmøte (Trygghetsteknologi) • Presentasjon av tjenesteforløp • Sendes på forhånd • Sykesignal anlegg – oppfølgingsmøte etter oppstartsmøte • Presentasjon av tjenesteforløp • Presentasjon av tjenesteinnovasjons –prosessen • Tema på samling til høsten ? 25

Tilbakemeldinger på maler • Tjenesteforløp mal • • Medisindispenser: Mandal Lokaliseringsteknologi: ? Digitalt tilsyn hjemme: Lindesnes Pasientvarslingsanlegg: Marnardal og Songdalen. Digitalt trygghetsalarm: Arendal E-lås for hjemmeboende: Lillesand E-lås for institusjon: Kristiansand/Vågsbygdtunet • Tilbakemeldinger - Lync/skype møte 26

Delmål 3 Informasjonsskriv og brosjyre Arbeidspakken utarbeider forslag til informasjonsskriv og brosjyrer vedrørende digitale trygghetsalarmer med og uten responssenter. 27

PAUSE 28

Gevinstrealisering • Hva er gevinstrealisering? • Prosessen og aktiviteter som gjennomføres for å realisere planlagte gevinster • Hva er gevinst ? • Er verdier, positive effekter som oppnås ved å implementere nye løsninger i drift. 29

Gevinstrealiseringsprosessen består av tre trinn 1 GEVINST-KARTLEGGING • Definere gevinster • Beregne gevinster • Vurdere gevinster mot kostnader 2 GEVINST-PLANLEGGING • Utarbeide gevinstrealiseringstiltak • Etablere oppfølgingsstruktur • Tildele roller og ansvar 3 GEVINST- OPPFØLGING • Måle gevinster • Feire resultater og fange opp avvik • Iverksette korrigerende tiltak

For å realisere gevinster, må mennesker ledes gjennom en endringsreise 31

Gevinstrealisering Hovedmål • Kommunene i Agder utarbeider gevinstplan for innføring av velferdsteknologi • Kommunen i Agder har økt kompetanse på gevinstrealiseringsprosesser • Delmål 1: Utarbeide modell og skjema for gevinstrealisering som kan støtte kommunene i arbeidet med innføring av velferdsteknologi med fokus på gevinstrealisering. • Delmål 2: Utarbeide opplæringsverktøy i gevinstrealisering til kommunene 32

Delmål 1 Utarbeide modell og skjema for gevinstrealisering som kan støtte kommunene i arbeidet med innføring av velferdsteknologi med fokus på gevinstrealisering. 33

34

Erfaringer fra pilot kommuner • Pilot kommuner: • • Kvinesdal Mandal Grimstad Arendal • Ønsker å ha med • Unngått plass (sykehjem/kortids) • Kvalitet • Søylediagram • Mer brukervennlig og mer beskrivelse (steg for steg) 35

Tilbakemeldinger «Skjema var enkelt å bruke, kun tilsyn som skulle registreres» (ansatt) «Dette var et skjema jeg hadde vanskeligheter med å forstå sånn umiddelbart» (ansatt) «Det er antall tilsyn vi ønsker å få ned, økt kvalitet på tjenestene, tilfredse brukere, pårørende og pleiere, lavere sykefravær» (ansatt) 36

Delmål 2 Utarbeide opplæringsverktøy i gevinstrealisering til kommunene • Status • Samarbeid med PA • Pilot kommuner • Tema på samling til høsten? • Anbefaling: • E-læringskurset: «Andre skritt på veien» • Kurset er godkjent av fagforbundet 37

Forvaltning av velferdsteknologi • Forvaltningskontoret vil få et større ansvar når velferdsteknologi i økende grad skal tas i bruk i kommunen. • Saksbehandlerne har ansvar for tildeling og vil spille en viktig rolle for å sette inn velfersteknologi der dette er hensiktsmessig. 38

Forvaltning Hovedmål • Kommunene i Agder har gode forvaltningsrutiner for helse- og omsorgstjenestene som inkluderer bruk av trygghets- og varslingsteknologi • Kommunene i Agder har økt kompetanse på tjenesteinnovasjon og forvaltning av velferdsteknologi. 39

Delmål • Delmål 1) At arbeidspakken får innspill og innhenter maler, prosedyrer og verktøy fra kommunene. Ut fra dette komme med anbefalinger til kommunene på verktøy. • Delmål 2) Arbeidspakken kartlegger og utarbeider anbefaling for rutiner vedrørende egenandel for velferdsteknologi. • Delmål 3) Arbeidspakken innhenter forvaltningsrutiner/tildelingskriterier på velferdsteknologi. Utarbeide anbefalinger til kommunene. • Delmål 4) at kommunene får økt kompetanse på forvaltning vedrørende velferdsteknologi gjennom arbeidet med implementering. 40

Delmål 1 At arbeidspakken får innspill og innhenter maler, prosedyrer og verktøy fra kommunene. Ut fra dette komme med anbefalinger til kommunene på verktøy. ü Kartlegging Agder våren 2018 § Innspill på maler, prosedyrer og verktøy fra kommuner § Anbefalinger til kommuner på verktøy 41

Delmål 2 Arbeidspakken kartlegger og utarbeider anbefaling for rutiner vedrørende egenandel for velferdsteknologi. üKartlegging Agder egenandel • Det er stor forskjell i hva de ulike kommunene i Agder har tatt i egenandel for trygghetsalarmer • Signaler fra Helsedirektoratet er at mange kommuner ikke tar trygghetsprinsippet nok med i vurderingen i forhold til nødvendig helsehjelp • kan medføre stor utgiftsøkning for den enkelte kommune som kommunen ikke har budsjettert med. • Det anbefales at man avventer videre jobb med dette til helsedirektoratet eventuelt kommer med noe mer føringer på dette feltet. • Anbefaling for rutiner vedrørende egenandel er under utarbeidelse 42

Delmål 3 Arbeidspakken innhenter forvaltningsrutiner/ tildelingskriterier på velferdsteknologi. Utarbeide anbefalinger til kommunene. üKartlegging Agder • Kartlegging nasjonalt • Utarbeide anbefaling saksbehandling og tildelingskriterier 43

Fokus fremover kommuner • Kommunene i Agder utarbeider gode tjenesteforløp knyttet til de velferdsteknologiske løsningene som skal tas i bruk. • Kommunene i Agder har en Gevinstrealiseringsprosess for implementering av velferdsteknologi • Implementere velferdsteknologi på en slik måte at bruk av trygghets- og varslings-teknologi gir gevinster 44

Prosjektleder Marianne Holmesland Mail: marianne. holmesland@lindesnes. kommune. no 45