HGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og

  • Slides: 41
Download presentation
HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Lokale nettverk, LAN Bedriftsnettverk Internett

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Lokale nettverk, LAN Bedriftsnettverk Internett Tjenester og anvendelser Litteratur: Bård Kjos: Innføring i informasjonsteknologi, 4 utgave 2003. Kapittel 9 Kommunikasjon og nettverk, side 347 - 400 © Bodil Ask & Rune Fensli 1

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Kommunikasjon, IKT • Kommunikasjon er

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Kommunikasjon, IKT • Kommunikasjon er et gammelt begrep som omfatter formidling av informasjon, stemme overføring (telefon), TV osv. • Moderne kommunikasjonsformer omfatter også Internett tjenester som e-post, web, chat, netmeeting mv • IKT – Informasjons og Kommunikasjons Teknologi omfatter både det å kommunisere men også formidling av informasjon, hvor en tar i bruk teknologi som et verktøy for å få dette til © Bodil Ask & Rune Fensli 2

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Klient/tjener modell • Kommunikasjon i

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Klient/tjener modell • Kommunikasjon i datanettverk er basert på en teknologi som kalles Klient/tjener modell • • Brukerens PC (klienten) sender en forespørsel til tjenermaskinen hvor det er lagret data Tjeneren finner frem de forespurte data og sender tilbake et resultat Resultatet presenteres på klienten (brukerens PC) Kommunikasjonen mellom disse enhetene skjer gjennom et datanettverk © Bodil Ask & Rune Fensli Protokoll Klient Forespørsel Tjener Resultat DATA Nettverk 3

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Protokoller • For at klient

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Protokoller • For at klient og tjener kan utveksle informasjon, må det være et felles regelverk: protokoller • En protokoll er et sett av regler og prosedyrer beskrevet i form av standarder, for overføring av informasjon mellom enheter i et datanettverk • Dette kan være vedtatte standarder som behandles av ulike standardiseringsorganer • Det kan være ”de facto” standarder utviklet av en leverandør, og som er godt innarbeidet i markedet © Bodil Ask & Rune Fensli 4

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk World Wide Web • WWW

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk World Wide Web • WWW (World Wide Web) ble utviklet tidlig på 90 -tallet som en teknikk for utveksling av informasjon mellom ulike datasystemer • Sentralt i dette arbeidet var Charles M. Goldfab og Tim Berners-Lee som arbeidet ved CERN • HTML (Hyper. Text Markup Language) er ”språket” som benyttes for informasjons utvekslingen • Hyper. Text er betegnelsen på den teknikken som brukes av Internett for å hoppe fra en side til en annen (linker) • Markup Language betyr at sidene er satt sammen av tekst og grafikk/bilder som er merket med formateringskoder (tagging) © Bodil Ask & Rune Fensli 5

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Hva er Internett ? •

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Hva er Internett ? • Internett betyr et nettverk av nettverk og er et stort internasjonalt datanettverk • Det består av en sammenkobling av tusenvis av mindre nettverk over hele verden • Milliarder av datamaskiner er koblet til Internett • Ryggraden i Internett består av høyhastighets kommunikasjonslinjer over hele verden • I Norge sørger UNINETT for samordning og tilrettelegging for tilknytning til Internett © Bodil Ask & Rune Fensli 6

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk www-klient • Internett er basert

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk www-klient • Internett er basert på en klient/tjener modell • www-klienten er nettleseren på brukerens PC • Den skal vise web-sider med tekst, bilder og linker • Brukerens klikk på en link medfører en forespørsel til tjeneren om å sende ny informasjon • www-tjeneren (en web-server) har som oppgave • • Å motta forespørsel fra klienten Finne den informasjonen det spørres etter Kontrollere tilgangsrettigheter til informasjonen Å sende informasjonen tilbake til klienten © Bodil Ask & Rune Fensli 7

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Hypertekst prinsipp • Hypertekst eller

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Hypertekst prinsipp • Hypertekst eller hyperkobling er en forbindelse mellom et dokument og et annet dokument, eller mellom en webside og en annen web-side • Dette kalles for lenker (linking), og gjør at du kan navigere mellom ulik informasjon på Internett • • • I et dokument settes det inn en kode som kalles ”anker”, hvor koden inneholder informasjon om hva som skal vises for brukeren når det klikkes på ankeret (ny side skal vises) Et ”anker” vises normalt med en blå understrekning i dokumentet, for å vise at dette er en link I dokument A er det satt inn to ankere med linker til dokument B og C © Bodil Ask & Rune Fensli Dokument B Link 1 Dokument A Link 2 Dokument C 8

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk HTML • HTML er det

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk HTML • HTML er det ”språket” som benyttes for å lage web-sider • HTML-dokumenter kan inneholde tekst, bilder, animasjoner og koblinger til andre objekter på Internett • HTML-kodene definerer hvordan informasjonen skal presenteres (layout) og er uavhengig av hva slags datamaskin og programvare som benyttes • HTML er en åpen standard som alle kan benytte • Du kan bruke verktøy som feks Front. Page til å lage fine web-sider uten å kunne noe om html-koder © Bodil Ask & Rune Fensli 9

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Standard koder • HTML inneholder

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Standard koder • HTML inneholder mange standard koder som benyttes til overskrifter, punktlister mv <h 1>Heading 1</h 1> <h 2>Heading 2</h 2> <h 3>Heading 3</h 3> <h 4>Heading 4</h 4> <h 5>Heading 5</h 5> Dette gir deg forhåndsdefinerte skrift størrelser <h 6>Heading 6</h 6> <p>Avsnitt skrives med normal skrift, og er et element omgitt av paragraph-koden</p> <ul> <li>Dette er en punktliste, bulleted list</li> </ul> <ol> <li>Dette er en nummerert liste</li> </ol> © Bodil Ask & Rune Fensli 10

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Hvordan virker Internett og WWW

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Hvordan virker Internett og WWW • En Server er en datamaskin som inneholder informasjon (web-sider) • En klient kan se på denne informasjonen • En protokoll definerer den ”datakode” som gjør det mulig å utveksle informasjon over nettet • HTTP (Hyper. Text Transfer Protocol) er den protokollen som benyttes for overføring av informasjon mellom datamaskiner tilkoblet Internett © Bodil Ask & Rune Fensli Klient Protocol Internet Protocol Web. Server 11

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Server software Server • En

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Server software Server • En server lagrer all informasjon (tekst, bilder, lyd mv) på disker, og er satt opp med en spesiell Internett software • Serveren tar i mot en henvendelse fra klienten, finner frem den ønskede informasjonen og sender denne tilbake til klienten • Det kan lages spesielle script-programmer som utfører en prosessering av data før disse returneres til klienten. Dette kan være ulike beregninger og søking i databaser, dette kan gjøres avhengig av hva brukeren har oppgitt og som klienten har oversendt til serveren © Bodil Ask & Rune Fensli 12

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Web-browsere Client • Den programvaren

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Web-browsere Client • Den programvaren som benyttes av klienten kalles en web-browser (nettleser) • Du kan benytte ulike browsere: • Microsoft Internet Explorer • Netscape Communicator Netscape Navigator • Opera • Browseren har som oppgave å vise informasjonen slik html-kodene definerer at den skal se ut © Bodil Ask & Rune Fensli 13

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Navnetjeneste • DNS (Domain Name

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Navnetjeneste • DNS (Domain Name System) er en navnetjeneste for Internett • Dette omfatter et verdensomspennende system for registrering av domenenavn (feks www. mittfirma. no) • I Norge er det Uninett som administrerer domenenavn • Et domenenavn må tildeles en unik adresse, slik at du kan finne frem til den riktige serveren som lagrer web-sidene • Du taster ”mittfirma. no” og systemet finner frem til riktig adresse © Bodil Ask & Rune Fensli 14

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Domener • Når du registrerer

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Domener • Når du registrerer et domene på Internett, vil du få ditt eget ”internettnavn”, for eksempel www. mittfirma. no • Du må søke om å få tildelt et ledig domene • Du må inngå avtale om å leie plass på et web-hotell • Dette får du hos en ISP- Internet Service Provider • Det er også mange gratis tilbud (med reklame på sidene dine) • Du får da definert en adresse til en server hvor du kan publisere f eks din hjemmeside • Ditt nettsted blir registrert i DNS-systemet, slik at alle som er tilknyttet Internett kan finne deg ved å taste din adresse www. mittfirma. no • Det er et omfattende hierarki av domener © Bodil Ask & Rune Fensli 15

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Domene hierarki • Det er

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Domene hierarki • Det er ulike toppnivåer i domene hierarkiet • Kommersielle domener er. com • Network domener (tjenester) er. net • Organisation (ikke-kommersiell). org • Hi. A har et registrert no-domene • grm er et sub-domene edu com org net no se fi uk grm. hia. no er registrert som et subdomene under hia. no er igjen registrert i no-domenet Mycompany Microsoft hia sol vg mittfirma grm © Bodil Ask & Rune Fensli 16

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Adressering av dokumenter • Linkene

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Adressering av dokumenter • Linkene som benyttes på Internett må nøyaktig spesifisere hvor ønsket dokument finnes • URL (Uniform Resource Locator) er betegnelsen på slike adresser og ressurser på Internett • URL har et spesielt format og begynner vanligvis med å definere http-protokollen, deretter følger angivelse av domene, og navn på filen som skal vises • http: //fag. grm. hia. no/dat 0510/index. htm Protokoll © Bodil Ask & Rune Fensli Domene adresse Sti/mappe/filnavn 17

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk E-post adresser • Din e-mail

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk E-post adresser • Din e-mail adresse må på tilsvarende måte være registrert med en domene tilhørighet • For eksempel er adressen: Bodil. Ask@hia. no registrert under domenet til Høgskolen i Agder (Hi. A) på en mailserver • Hi. A har egen mail-server som holder oversikt over alle interne brukere av mailsystemet, slik at hver ansatt har sin egen mailadresse • Navnetjenesten DNS holder oversikt over alle registrerte mailservere, slik at posten havner på riktig postkontor og i din personlige postboks © Bodil Ask & Rune Fensli 18

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk IP-adresser • IP står for

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk IP-adresser • IP står for Internet Protocol, og er et adressesystem som brukes i datanettverk og Internett • En IP-adresse består av en tallkode, og er en unik adresse som angir den enkelte PC i nettet • For eksempel 128. 39. 201. 7 (lokal PC i et nettverk) • En web-hjemmeside må ha en unik IP-adresse • For eksempel 216. 65. 83. 14 (angir et domene) • DNS-systemet inneholder ”katalogen” som knytter et domene-navn til riktig IP-adresse © Bodil Ask & Rune Fensli 19

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Kobling mot databaser • En

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Kobling mot databaser • En web-server kan utføre avanserte program og beregninger før resultatet sendes til klienten • Dette kan feks være oppslag i databaser • Klienten sender en url med kode som angir hva slags informasjon som forespørres (hvilke data ønskes fra databasen) • Web-serveren utfører denne koden, og gjør et oppslag i databasen som returnerer ønsket resultat • De forespurte data ”pakkes inn” i HTML-kode som sendes klienten Klient URL HTML © Bodil Ask & Rune Fensli Web-server Database oppslag URL Data program kode Resultat DATA 20

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett tilkobling • Når du

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett tilkobling • Når du er koblet til Internett, har du tilgang til all informasjon som finnes på nettet IP-adresse til web-siden: • • • Du kobler deg til Internett gjennom en tjenestetilbyder Derved logges du på nettet og får tildelt en IP-adresse Hver blå firkant representerer en node i nettet, hvor det kan tilkobles web -servere med informasjon Du rutes gjennom nodene til den ønskede URL For å overføre informasjon, sendes det pakker med data mellom serveren og din PC 216. 65. 83. 14 Min IP-adresse: 192. 168. 1. 3 © Bodil Ask & Rune Fensli 21

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk E-mail forsendelser • Når du

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk E-mail forsendelser • Når du skal sende en e-mail, sendes den til det mailpostkontoret som din Internett tilbyder har etablert • Fra dette postkontoret sendes mailen til det domenepostkontoret hvor din mailkonto er registret • • 2. Mailen går via ukjente postkontorer frem til mottakers mail-server Det er mange noder i nettverket som kan videresende mailen inntil den når frem til riktig postkontor Du henter på tilsvarende måte mail gjennom et ukjent 3. Mottaker laster ned sin mail gjennom flere noder i nettet antall noder i nettverket © Bodil Ask & Rune Fensli smtp. frisurf. no 1. Du sender mail gjennom din tilbyders postkontor 22

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Kommunikasjons protokoll • Kommunikasjon mellom

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Kommunikasjons protokoll • Kommunikasjon mellom to personer ved bruk av telefon forutsetter at det benyttes en standardisert måte å kommunisere på Tema • For det første må partene diskutere samme tema (for eksempel en fotballkamp) • Dernest må de benytte et språk begge kan forstå (for eksempel norsk) • De må også benytte et telefonsystem eller medium som baserer seg på overføring av signaler • Telefonsystemene må være knyttet sammen Språk Medium Overføring © Bodil Ask & Rune Fensli 23

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk TCP/IP-protokollen • TCP/IP (Transmission Control

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk TCP/IP-protokollen • TCP/IP (Transmission Control Protocol/ Internet Protocol) ble utviklet ved Stanford University på 70 -tallet • Denne protokollen er grunnlaget for all kommunikasjon på Internett • IP-protokollen tar seg av adresseringen til enhetene • TCP deler datamengdene opp i mindre nummererte pakker, og sender datapakkene til den andre enheten som setter pakkene sammen igjen ved mottak • Siden pakkene er nummerert, kan TCP stokke dem riktig • TCP sjekker også om mottakingen er feilfri, og vil eventuelt sørge for at en pakke sendes om igjen hvis det har oppstått en feil under overføringen (retransmisjon) © Bodil Ask & Rune Fensli 24

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett tilbud og muligheter Med

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett tilbud og muligheter Med PC, modem, telefon og Internettabonnement kan du: • Hente informasjon fra info-kilder over hele verden • Sende elektroniske brev til personer over hele verden • Motta elektroniske brev fra personer over hele verden • Delta i nasjonale og internasjonale diskusjonsgrupper • Hente nytteprogrammer og oppdateringer til programmer • Benytte nettbaserte undervisningstilbud • Bruke nettmøter og videokonferanse for samarbeide • Bruke elektronisk samhandling som web og Intranett ved å logge deg på ”lukkede” informasjonssystemer • Gjøre deg nytte av elektronisk handel (bøker, billetter etc) © Bodil Ask & Rune Fensli 25

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett-tilkobling • Internett er et

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett-tilkobling • Internett er et globalt nettverk åpent for alle • For å kunne koble deg til Internett, må du inngå avtale om Internett abonnement (det finnes mange gratis tilbud) • Fra din PC kan du ringe opp til din tjenesteleverandør • Du må logge deg på med ditt brukernavn og passord for å få tilgang til tjenesten hos leverandøren • Din tjenesteleverandør gir deg da aksess (kobling) til Internett • En bedrift/du selv kan abonnere på en fast tilknytning, og du har da tilgang døgnet rundt. © Bodil Ask & Rune Fensli 26

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Datakommunikasjon - modem • Et

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Datakommunikasjon - modem • Et modem gjør at du kan sende datasignaler gjennom en vanlig telefonlinje • De digitale data-signalene må omformes til analoge signaler før de kan sendes (moduleres) • Ved mottak må de omformes tilbake til digitale signaler (demoduleres) som sendes til PC´en • Modem = MOdulere – DEModulere © G. Maribu © Bodil Ask & Rune Fensli 27

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk ISDN – Integrated Services Digital

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk ISDN – Integrated Services Digital Network • ISDN er en digital overføringsform med større hastighet enn et modem (64 kbit/s eller 128 kbit/s) • ISDN er en typisk løsning til hjemmebruk • Du må tegne et ISDN-abonnement med en leverandør, og få installert ISDN-forbindelse • Du kan benytte til ISDN-kort i PC´en (i stedet for mode © Bodil Ask & Rune Fensli 28

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk ADSL – Assymmetric Digital Subscriber

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk ADSL – Assymmetric Digital Subscriber Line • ADSL gir vesentlig større hastigheter enn ISDN • Tjenesten er asymmetrisk, dette innebærer at hastigheten til brukeren er større enn fra brukeren • Dette er gjort fordi det normalt bare er behov for høy hastighet ved nedlasting av informasjon til brukeren © Bodil Ask & Rune Fensli 29

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk LAN – Local Area Network

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk LAN – Local Area Network • Lokal nettverk, LAN, er ofte brukt som betegnelse på et internt nettverk i en bedrift • Nettet har vanligvis: • Sentrale servere (kraftige PCer) som inneholder • alle felles programsystemer • alle felles data • har nettverksoperativsystem som styrer og kontrollerer alle operasjonene i nettverket • PC’er knyttet til nettet (arbeidsstasjoner) • opererer som klientmaskiner © Bodil Ask & Rune Fensli 30

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Maskinvare i et lokalnettverk •

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Maskinvare i et lokalnettverk • Arbeidsstasjoner er betegnelse på den lokale bruker PC • Nettverks kort er montert i PC´en for tilkobling til nettverket • Nettverkskabel utgjør den fysiske sammenkoblingen • Sammenkoblings komponenter er ”bokser” for fysisk kobling • Server (tjenermaskin) er en ”kraftig” PC med et nettverks operativsystem for å styre hele nettverket og alle brukere • Nettverks skrivere (printere) kan være fellesressurser (filtjenester) © Bodil Ask & Rune Fensli 31

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Sikkerhetsmodell • Nettverksoperativsystemene har en

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Sikkerhetsmodell • Nettverksoperativsystemene har en sikkerhetsmodell som skal gjøre det vanskelig for uvedkommende å få tilgang til data i nettverket • Sikkerhetsmodellen er basert på flere skall som det skal være vanskelig å trenge inn gjennom • • • Login-sikkerhet skal styre brukerens tilgang bla gjennom brukernavn og passord. Det kan videre settes ulike restriksjoner som begrenser brukertilgangen (bla tid på døgnet) Katalog-sikkerhet er en database som definerer ulike brukere og brukergrupper med hvilke deler av systemet som det gis lov til å bruke Fil-sikkerhet setter rettigheter og kryptering for de enkelte filer som lagres i systemet © Bodil Ask & Rune Fensli Login-sikkerhet Katalog-sikkerhet Fil-sikkerhet 32

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Sammenkobling av nett • Alle

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Sammenkobling av nett • Alle PC´er som skal knyttes til nettet må ha installert et nettverkskort • Dette må installeres sammen med nødvendige drivere • PC´en må videre konfigureres riktig for å kunne fungere i det aktuelle nettverket Nettverks-kabler • Når du starter PC´en vil den bli en klient i nettverket • En sentral server tildeler da PC´en en unik IP-adresse i nettverket, dette gjør at du da kan sende og motta data © Bodil Ask & Rune Fensli © G. Maribu 33

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Nettverks topologier • Kabelsystemet i

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Nettverks topologier • Kabelsystemet i et datanett kan utformes på ulik måte • Det kan være en ”stamkabel” med avgrening til hver PC, dette kalles en ”Buss-struktur” • Det kan være en kabel som går fra en PC til den neste i en sammenhengende ring – dette kalles et ”Ringnett” • Det kan også være et sentralt sammenkoblingspunkt, med separate kabler ut til hver enhet – dette kalles et ”Stjernenett” © G. Maribu © Bodil Ask & Rune Fensli 34

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Brannmur • En brannmur skal

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Brannmur • En brannmur skal sikre det interne nettverket mot angrep utenfra (hackere, datasnokere) • Det sperrer for visse typer trafikk, og hindrer aksessering av det interne nettet fra utsiden • Dette innebærer at hele det interne nettverket er skjult bak muren, uten synlige adresser • En brannmur vil slippe gjennom e-post og tillater surfing fra innsiden og ut til Internet © Bodil Ask & Rune Fensli 35

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Brannmur løsning • En liten

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Brannmur løsning • En liten bedrift kan etablere en brannmur som beskyttelse mot omverdnen (Internet) • Brannmuren har en De. Militarisert Zone (DMZ) her plasseres mellom mail-server og web-server Firewall Internet Router Internt nettverk DMZsone Mailwebserver © Bodil Ask & Rune Fensli Server 36

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Brannmur i store organisasjoner •

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Brannmur i store organisasjoner • I store organisasjoner er det krevende og kostbart å sette opp tilfredsstillende brannmurer og sørge for kontinuerlig overvåkning og sikring © Bodil Ask & Rune Fensli 37

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett risiko • Når du

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Internett risiko • Når du har koblet deg til Internett, er du direkte tilknyttet et verdensomspennende nettverk • Det er millioner av servere og PC´er tilkoblet nettet • Du er utsatt for angrep av hackere • Disse kan ”se” din IPadresse, og kan da bla forsøke å hente ut data som ligger på din PC © Bodil Ask & Rune Fensli 38

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Risikofaktorer • Elektronisk meldingsutveksling innebærer

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Risikofaktorer • Elektronisk meldingsutveksling innebærer at informasjon sendes mellom to datasystemer eller datanettverk • Usikre systemer er sammenkobling av LAN/WAN over usikrede linjer, tilkobling til Internett mv. • Det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig kontroll: • Uautoriserte personer kan få tilgang til datasystemet (hackere) • Konfidensiell informasjon kan oppfanges under overføringen mellom systemene (sniffere kan ”lytte” på all overføring) • Mail-forsendelser kan avlyttes, kopieres og endres innholdsmessig før det når frem mottaker, og uten at dette kan oppdages © Bodil Ask & Rune Fensli 39

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Tjenester og sikkerhet • Sikkerhet

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Tjenester og sikkerhet • Sikkerhet omfatter ikke bare teknologi og de ulike sikkerhetsmekanismer som er implementert i løsningene • Brukernes adferd og holdninger er meget viktig • • • Passord skal normalt omfatte minst 8 tegn hvorav 3 spesialtegn Passord skal jevnlig byttes, for eksempel hver 2. måned Passord er like personlig som en PIN-kode på et bankkort Det skal ikke oppbevares notater med brukernavn/passord Det må rutinemessig tas daglig backup av viktige data Sensitiv informasjon må beskyttes, og kanskje ikke sendes som vedlegg til mail, og heller ikke kopieres til diskett • Innenfor helse- og sosialsektoren, skattesektoren ol. er det meget strenge krav til oppbevaring og sikring av sensitive data © Bodil Ask & Rune Fensli 40

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Etiske problemstillinger • En systemansvarlig

HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Kommunikasjon og nettverk Etiske problemstillinger • En systemansvarlig person har tilgang til å definere og kontrollere et datanettverk og må passe på sikkerheten • • • Dette innebærer også muligheter for å få tilgang til sensitive data Det er mulig å lese andres e-post (som et postbud kan lese et postkort) Det er mulig å forandre meldinger og endre lagrede data Det er mulig å avlytte all trafikk i nettverket Det er mulig å snappe opp brukernavn og passord • Alle brukere må vokte over sitt brukernavn og passord • Det er mulig å tilegne seg et brukernavn og passord • Det finnes også ”utro tjenere” som ”lekker” sensitiv informasjon • Rutiner ved drift og backup er sikkerhetsmessig viktig © Bodil Ask & Rune Fensli 41