Hvorfor og hva m vi analysere i egen

Hvorfor og hva må vi analysere i egen virksomhet for å bedre kvaliteten? Bruk av skolebidragsindikator i analysearbeidet • Jo Fiske, KS-konsulent.

Agenda • • • Hva er skolebidragsindikatorer? Hva forteller tallene oss? Ekspertgruppens vurdering av skolebidragsindikatorer Resultatflom, hva skal man arbeide med og hvordan? Hvordan sette gode mål, og hvordan skal man arbeide etter mål? Hvem skal lage målene?

Hvem er jeg? • Lærer – undervisningsinspektør – rektor – oppvekstdirektør…… • Har jobbet i 5 kommuner, fra 2000 innbyggere til 650000, fra 9 elever på skolen til 650 elever • Opptatt av effekt av undervisningen – hva er det som virker – hva skal skoleledelsen bruke tiden sin på? • Sette gode, realistiske og motiverende mål, og arbeide etter målene

Hva er skolebidragsindikatorer? • SSB og Utdanningsdirektoratet har siden 2017 publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående skole. Indikatorene forsøker å gi svar på hvor mye skolene bidrar til resultata til elevene, når man tar hensyn til utdanningsnivået til foreldrene, foreldrenes inntekt og innvandrerbakgrunn og tidligere skoleresultat til elevene.

Hvilke fag og emner sier indikatorene noe om? • Skolebidragsindikatorene på 1. -4. trinn og 5. -7. trinn sier noe om skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. • På samme måte er skolebidragsindikatorene på 8. -10. trinn et mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i. • For videregående skole er det en verdi som kontrollerer forskjellene i skolenes karakterpoeng som skyldes forskjeller i elevenes forutsetninger (karakterpoeng fra året før), samtidig som man tar hensyn til hvilket utdanningsprogram og trinn den enkelte elev befinner seg på, og om eleven er jente eller gutt. • Utover dette, sier ikke indikatorene noe om skolenes bidrag til elevenes læring i andre fag. Den sier heller ikke noe om skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag.

Skolebidragsindikatorene finner du på skoleporten. no under læringsresultater

Hva er målingene? • 1. – 4. trinn måles ut fra nasjonale prøver 5. trinn • 5. – 7. trinn måles ut fra nasjonale prøver 8. trinn • 8. – 10. trinn måles ut fra eksamensresultater i de fagene man har kommet opp i. • VGS måler karakterpoeng som tilsvarer elevens karaktersnitt et gitt skoleår (gjennomsnitt av alle standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og 2. halvårskarakterer) multiplisert med 10, og har derfor en skala som strekker seg fra 10 til 60.

Bidraget beregnes på bakgrunn av to sammenslåtte årganger. Med årgangen 2017+18 menes kullene som gikk i 4. trinn skoleårene 2016 -17 og 2017 -18. For å kunne publisere skolebidragsindikatorer årlig inngår den enkelte årgang i to sammenslåtte årganger, et såkalt glidende snitt.

Skole 2

Skole 2

Refleksjon og pause • Gå inn på din skole – hva kan du lese ut av resultatene så langt? • Sammenlign med andre skoler i kommunen evt. nabokommunen. Er det noe fellestrekk som kan indikere felles innsats? • Pause fram til 14. 45

Kjennetegn ved skoler som lykkes: • Skoleeier må ha kunnskap om skolene, være ambisiøs og støtte utviklingsarbeid på skolene. Skoleeier og skoleledelse må trekke i samme retning og samarbeide om utvikling av kvalitet. • Både skoleeier, skoleledelse, lærere og elever må delta i arbeidet med skoleutvikling. • Ledelsen ved skolen må aktivt støtte det profesjonelle læringsfellesskapet mellom lærerne. • Kommuner og skoler trenger mer kompetanse i hvordan de skal bruke forskning og resultater i utviklingsarbeidet. • Et godt skolemiljø betyr mye for hvor mye elevene lærer og må sees i sammenheng med utviklingen av bedre skolekvalitet.

Kjennetegn ved skoleledere som lykkes • Skolelederne drøfter opplæringens kvalitet med lærerne, og etablerer felles forståelse og retning for arbeidet ved å koble bruk av resultater tiltak for å forbedre undervisningen. • Skolelederne tenker fleksibelt, bruker varierte lederstrategier og har kontinuerlig oppmerksomhet på skolens resultater, arbeidsmåter og læringsmiljø. • Skolelederne forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene. • Skolelederne etablerer koblinger mellom faglig læringsmiljø, fellesskap og trygghet og institusjonelle omgivelser. • Skolelederne ser skolen i en større kontekst og skaper koblinger mellom skolen og lokalsamfunnet. • Skolelederne tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring. • Skolelederne forstår betydningen av et godt skolemiljø, og tilbyr sosiale aktiviteter i tillegg til undervisningen.

Et funn som er relevant å fremheve er at forskning som identifiserer «best practice» eller «what works» basert på funn fra høyt presterende skoler, ikke nødvendigvis gir råd som er til nytte for lavt presterende skoler. Ledere og lærere i lavt presterende skoler kan ha helt andre utfordringer enn i høyt presterende skoler. Det viser igjen betydningen av at vurdering og utvikling av kvalitet må skje i lys av kunnskap om den enkelte skolens lokale kontekst og utfordringer. Barrierer identifisert i forskningen er mangel på reelt samarbeid, mangel på felles problem- og målforståelse, manglende anerkjennelse av verdikonflikter og motstand mot bruk av data og resultater. Resultater skal være grunnlaget for en analyse til forbedring

Eksamensresultater Skolebidragsindikatorer Elevundersøkelser Ung data – undersøkelsen Resultater har vi nok av! PISA Nasjonale prøver GSI Kartleggingsprøver Foreldreundersøkelser

Hva kan vi gjøre for å forbedre skolebidragsindikatoren? • Se på elevundersøkelsen – hvilke faktorer er det som påvirker skolemiljøet, og hva kan vi ta tak i? • Kartleggingsprøvene 1 -4 trinn, ser vi forskjeller mellom fag, mellom klasser? Finn forventet utvikling. Sett inn tiltak! • Nasjonale prøver, hvor er det for lav utvikling. Hva må gjøres? • Analysere sammen med ansatte, visualisering er lurt:

Kartleggingsprøvene i småskolen har ulike grenser for hvert år, hva er «normal» utvikling?

Når man ser systematiske forskjeller, er det sannsynligvis et systemisk arbeid som er beste medisinen

Kilder med undervisningsopplegg for oppfølging • https: //sprakloyper. uis. no/ungdomstrinn/fagovergripende-lesing-ogskriving/nasjonale-prover-i-lesing/ • https: //www. uv. uio. no/ils/forskning/aktuelt/aktuellesaker/2019/matematikkifriluft. html • https: //bibsys. instructure. com/search/all_courses? design=udir#330

Hvorfor har vi skole? Hva er god skole? • Skolen er opprettet for at barn og unge skal lære mest mulig, både faglig og sosialt, jamfør Formålsparagrafen og fagfornyelsen. • Når man skal analysere hva som er god skole, må man skille mellom virkemidler og effekter. • Trivsel er ikke det endelige målet, men det er et nødvendig virkemiddel for å skape god læring

Vi setter mål i lokal kontekst

Ta utgangspunkt i ståsted Alle kan være med og sette mål Skape felles forståelse for hvor vi er Bli enige om hvor vi har et forbedringspotensial Sammenligne oss med oss selv – kan vi ha 10 % forbedring? Hva må vi gjøre annerledes for å få denne forbedringen? Hvem kan bidra til å nå målet?