Fra lreplanen i norsk Innhald og ml for

Fra læreplanen i norsk: Innhald og mål for norskfaget: Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp I mål 2. 1 i læreplan står det: ”elevane skal ha kunnskap om grammatikk”

Deltakerne i prosjektet • Ledelse: professor Janne Bondi Johannessen og språkingeniør Kristin Hagen, Tekstlaboratoriet, Universitetet i Oslo • Prosjektdeltagere: adjunkt Anne Marie Heiaas, adjunkt Elinor Sevaldson og lektor Karl-Eirik Kval • Ekstern grammatikkonsulent: professor i lingvistikk Helge Lødrup

Grammatikk består av • • Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk

Syntaks (til vårt bruk) • Ordklassifisering • Setnings(ledds)analyse

Setninger etter betydning • Fortellende setning: Bananer smaker godt • Spørresetning: Smaker bananer godt? • Bydesetning: Spis en banan! • Ønskesetning: Måtte vi få mange bananer.

Tekst og ytring Ytring er tekst mellom to store skilletegn • setning: – helsetning – leddsetning • setningsemne • setningsekvivalent

Ulike typer setninger Vi gikk en tur Helsetning Da vi hadde kjøpt pizza, gikk vi hjem. Leddsetning Jane sa at Tarzan måtte komme på besøk når han fikk tid.

Ordklasser • • • Substantiv Artikler Adjektiv Tallord Pronomen • • • Verb Adverb Preposisjoner Konjunksjoner Interjeksjoner

Setningsleddene • • • subjekt (S) foreløpig subjekt (FS) verbal (V) direkte objekt (DO) indirekte objekt (IO) adverbial (A) • • • predikativ (P) subjektspredikativ (SP) objektspredikativ (OP) konjunksjonal (KON) subjunksjonal (SUB)

I analysen er substitusjon og permutasjon gode hjelpemidler. • Eksempel: Kvinnen som kom fra skogen, hadde dugg i håret. • Substitusjon: Hun hadde dugg i håret. • Permutasjon: Dugg i håret hadde kvinnen som kom fra skogen.

Subjektet kan bestå av: • Et enkelt substantiv: – Telefonen ringer • Substantiv med beskrivende tillegg: • Pronomen: – Den ringte altfor høyt Leddsetning: – At telefonen ringer, er masete – Den dumme telefonen ringer • Infinitivsuttrykk: – Telefonen, som – Å la telefonen ringe er bråker alt for mye, en skandale ringte høyt

Ulike typer subjekt • Vi bruker ikke termene Formelt subjekt og Egentlig subjekt. • Det sitter en gammel mann i parken (Foreløpig subjekt, Subjekt) • Dørene lukkes/Dørene blir lukket (Subjekt) • Det går alltid et tog (Foreløpig subjekt, Subjekt) • Det regner (Subjekt)

Predikativ • Brukes ofte sammen med verbene være, bli, hete, kalles og synes • Bøyes etter – subjektet hvis det står til subjektet (subjektspredikativ) – og etter objektet hvis det står til objektet (objektspredikativ) Eks. : Han er håpløs. Han kalte sønnene håpløse.

Direkte og indirekte objekt • Direkte objekt – Hun spiste en banan • Indirekte objekt – Han ga meg boka. (i likhet med subjektene, kan også objektene bygges opp)

Adverbialet kan bestå av: • Adverb: Hun løp fort. • Substantiv: De kommer fredag. • Preposisjonsuttrykk: Jeg liker meg på Toten. • Leddsetning: Du er klok fordi du er gammel.

Verbalet uttrykker: 1. 2. 3. Tid · hva som skjer · når det skjer Med adverbial kan vi gi mer nøyaktig tidsangivelse Modale forhold Måten man forholder seg til handlingen på Eksempler: jeg må, vil, kan, bør, tør gå Aktiv/passiv Eksempler: Arkitekten tegnet skolen. Skolen ble tegnet av arkitekten. (bli + perfektum partisipp) Skolen bygges av entrepenøren. (s-passiv)

Eksempel på analysetre

Setningsanalyse • • UTT = ytring cl = setning STA = setning S = subjekt P = verbal A = adverbial H = hode • • D = styring Od = direkte objekt Oi = indirekte objekt Of = foreløpig subjekt

Ordklasseanalyse • • n = substantiv v = verb g = frase prp = preposisjon art = artikkel adj = adjektiv conj = konjunksjon • infm = infinitivsmerke • intj = interjeksjon • prop = egennavn

Grei-prosjektet (tekstlaboratoriet) Adressen til det danske VISL (Visual Syntax Interactive Learning) prosjektet: http: //visl. hum. sdu. dk/visl/ Og til tekstlaboratoriet ved Ui. O: http: //www. hf. uio. no/tekstlab/