BOKML Kapittel 10 Det unge norske demokratiet Elevene

BOKMÅL Kapittel 10: Det unge norske demokratiet Elevene skal kunne - drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700 - og 1800 -tallet - gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800 -tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Etter 1814 kom en krise for det norske folkestyret. - Konservativ politisk reaksjon over det meste av Europa. - Karl Johan forsøkte å endre Grunnloven. - Alvorlig økonomisk tilbakeslag: • trelasthandlere gikk konkurs • bøndene på Østlandet gjorde opprør i 1818 • store kostnader med å gjenreise pengevesenet

Bøndene mobiliserer - En rekke bondevennlige lover rundt 1820. - Stor økning i bonderepresentasjonen på Stortinget i 1833. - Formannskapslovene fra 1837 innførte folkestyre i herred (kommuner) og amt (fylker).

Standssamfunnet rakner Hva særmerker et standssamfunn? - Inndeling i store og klart atskilte grupper: • embetsmenn • byborgere • Bønder - Stendene har ulike rettigheter og plikter i samfunnet. - Stendene er ulike i åndelig og materiell kultur. - Liten mobilitet stendene imellom.

Standssamfunnet rakner - Grunnloven undergravde standsinndelingen: • Den likestilte alle i fundamentale menneskerettigheter. • Den ga rett til politisk deltaking på tvers av standsgrensene. - Overgangen fra merkantilisme til liberalisme: • Reguleringer og privilegier (særretter) i næringslivet ble fjernet.

Standssamfunnet rakner - Bedre skolevesen fremmet sosial mobilitet. - Også husmenn og arbeidere ble politisk aktive omkring 1850, men mislyktes i første omgang.

Embetsmannsstaten - Embetsmennene kontrollerte den norske staten like fram til 1884: • De satt i den utøvende og i den dømmende makten • De drev selvrekruttering i disse posisjonene - Stortinget hadde begrenset innflytelse over regjeringen.

Folkestyre på frammarsj - Bedre skolegang og lese- og skrivekunnskap. - Større utbredelse av bøker og aviser. - Politisk trening i nye lag og organisasjoner. - Politisk trening i lokalstyringen. - Kampen for parlamentarisme 1872– 84: Stortingsflertallet burde ha kontroll med regjeringen. - Dannelsen av politiske partier. - Menn fikk full stemmerett i 1898, kvinner i 1913.

Unionen med Sverige blir oppløst - Fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norske utenrikspolitikken. - Økende norsk misnøye: • Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen. • Norge hadde en stor flåte i utenriksfart.

Unionen med Sverige blir oppløst - Kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av eget norsk konsulatvesen førte til at Stortinget sa opp unionen 7. juni 1905. - Folkeavstemninger støttet unionsoppløsningen og anbefalte at Norge fortsatt skulle være kongedømme. - Den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet Haakon 7.