Familien som aktiv deltager og hjelper Petter Nsje

Familien som aktiv deltager og hjelper. Petter Næsje RSS Tromsø. Bodø 2017 (Karin og Ulf Wallin i Lund) 1

• Bergström I, Crisby M, Engström, AM, Hölcke M, Fored M, Jakobsson Kruse P & af Sandeberg AM. (2012) Ge inte patienter med anorexia nervosa östrogen eller p-piller i benbevarande syfte. Läkartidningen, 34– 35, 1482 -1483. 2

Hvordan kjempe mot en psykiatrisk sykdom? • Man må hjelpe pasient og familie å håndtere så vel sykdom som konsekvenser av denne i hverdagen. • Eksempelvis: – Du spiser 5 – 6 ganger om dagen – Du er sammen med andre i sosiale relasjoner – Andre tar kontakt med deg – Ringer du hjelpeapparatet hver gang? 3

• • • Myter og tidsriktige forkaringer ved for eksempel spiseforstyrrelser kan være: Sosial påvirkning – media, sosiale koder: Viktige hendelser i livet - kriser: Problemer på skolen - mobbing: Biologiske faktorer - genetikk: Personlighet – arv: Familien - samspill: Alle ”fenomener” må sees i den kontekst det eksisterer. (Eks, Heksene i Vardø) 4

Relasjoner og fellesskap ernæring er MYE mer enn mat: • Alltid i KONTEKST av KULTUR eks: • Mor – barn • Familiemåltider • Venner • Romantikk • Relasjons - skapende – opprettholdende (og ødeleggende? ). Søndagsfrokosten på L. 5

Ideen om at familien /samspillet /systemet er årsaken til ”problemet”. 6

Hvorfor skal vi interessere oss for familien? • Familien blir lett som årsak til problemet. • Familien blir oppfattet som en del av problemet. • Familien er en ressurs i kampen mot problemet. • Selvfølgelig kan familien /samspillet være en opprettholdende faktor og årsak til, men……… 7

Jeg velger å mene: “……………. . This does not mean that families are responsible for the development of eating disorders: indeed, far from it. However, families, and especially parents, are a highly significant resource in their management”. Lask B. (2015: 3) 8

9

Normale forventninger om og til relasjoner sees på som et komplott for å få en uvel. • Sosiale relasjoner er laget for å plage en. ”Du vil meg ikke vel!” 10

Familien (re)organiserer seg rundt problemet som har: • “The central role of the symptom in family life. ” og fører til: • “Narrowing of time focus to the here and now. • Inflexibility in daily life patterns. • The amplification of aspects of family function. • Diminishing ability to meet family – life – cycle needs. ” • The loss of a sense of agency (helplessness)”. Ivan Eisler , James Lock, og Daniel le Grange (2010: 152 – 153) 11

Meget fritt etter Steinglass P. (1998): • Over tid, gradvis og ”usynlig” tilpassning til sykdommens behov. • Gradvis omstrukturering av familiens regler og rutiner. Dette vil si at: 12

• Roller endres. – Etablering av nye og dysfunksjonelle regler for samhandling / sosiale relasjoner. – Mor, far, søsken og andre viktige personer får endrede forventninger og handlingsrom i familiesamspillet. • Aldersadekvate forventninger endres. • Beslutningsprosesser hales ut i tid. – Endret tidsforståelse – i kveld, i morgen, neste mandag, neste uke eller? 13

• Ritualer og forventninger tilpasses nye regler. – Sosiale forventninger – Matrelaterte tradisjoner og samhandlinger. • Resursfordelingen kommer i ubalanse. – Tid brukt med det enkelte familiemedlem og i fellesskap. – Felles økonomi. 14

Sykdommen eller lidelsen blir det viktigste organiserende prinsipp for familiens liv. Hva er normalt? (Dette til tross for at alle vet hvor det fører dem som enkeltmedlemmer og som familie som helhet). 15

Familieidentiteten endres: Behandlingsfamilien blir den ”institusjon” man lever i. 16

Foresattes (og behandleres) evige dilemma: Det man vet må til: For eksempel en livsnødvendige Ernæring. Men man styres av: Trusler, redsler om tilbakefall og avvisning. Tidligere erfaringer. 17

OG: Kompetanse, styrke, innsikt, ferdigheter og gryende håp forsvinner. Foreldre og nettverk lammes og ser seg 18

I full fart mot: 19

20

21

• Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og. . . • Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av. . . spiseforstyrrelser - retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten, . . . • https: //helsedirektoratet. no/horinger/nasjona l-faglig-retningslinje-for-tidlig-oppdagelse 22

Maudsleymodellen (Dare, Asen, Eisler) 23

Om familiebasert terapi 1: “There is a lack of truly effective treatments for AN, with no established first-line treatment, in either childhood/adolescence or adulthood. The most promising approaches for the earlier onset population are familyoriented, be it multi-family therapy, familybased therapy (FBT, sometimes known as the Maudsley approach) or others that incorporate parental counselling as integral”. Lask B. (2015: 2) 24

Om familiebasert terapi 2: “……………. . This does not mean that families are responsible for the development of eating disorders: indeed, far from it. However, families, and especially parents, are a highly significant resource in their management”. Lask B. (2015: 3) 25

Faser etter Maudsley / FBT - modellen: • Den intensive fasen. • Den terapeutske fasen. • Avslutning og fremtids fasen. • (Den vanskelige 4. fasen) 26

Målsetning i intensivfasen: • Engasjere familien i endringsarbeidet og utvikle den terapeutiske kontrakten. • Møte familien. • Undersøke familiens forståelse av og mening rundt problemet. • Undersøke Anoreksiens effekt på familien. • Undersøke styrker, ressurser i familiesystemet. • Kartlegge andre viktige personer i systemet. • Gi informasjon – Psykoedukasjon. • Møte følelser av redsel, skyld og skam 27

Skyld og skam: ”As family therapists we would wish to convey a collaborative approach to family treatment, in keeping with contemporary family therapy. There is evidence that the higher the guilt, the greater the criticism (Besharat et al. , 2001) which impacts negatively on therapeutic alliance crucial to effective treatment”. Dodge E. et al (2015 : 99) 28

Endring gjøres ved å: • Hjelpe familien å utfordre symptomet ): Blokkere symptomets sentrale rolle i familien. • Skape et støttende miljø hvor pasienten ”kan” spise. • Foreldre engasjeres nær terapeuten. • Alder på pasienten og varighet av symptomet avgjørende for det konkrete arbeidet. • Fokus på familiemåltidene. 29

”The Maudsley model of family-based treatment (FBT) has preserved the importance of the family meal, which takes place during session two of the manualised treatment. The primary aims of this session are to assess the family structure, evaluate the family’s strengths and weaknesses during eating and provide parents with an opportunity to successfully refeed their child. Godfrey K. , Rhodes P. et al (2014) 30

Fordi: “This task represents a symbolic victory of the family over the illness. The therapist’s role is to guide the family in this task through the use of direct coaching (i. e. repetitive and insistent suggestions on how to get the patient to eat) and support. ” Godfrey K. , Rhodes P. et al (2014) 31

Men selvfølgelig: “The family meal is a varied occasion. Not all families achieve the goal of the patient eating one mouthful more than they ordinarily would, which is one measure of success in this session. Recent research has found that adolescent and parent behaviors during the family meal predict early response to treatment in FBT Godfrey K. , Rhodes P. et al (2014) 32

Målsetning terapeutisk fase: • Konsolidere familiens felles ansvar for maten. • Identifisere hinder for å komme tilbake til det virkelige livet. • Et viktig ”psykiatrisk fokus” er å identifisere ev. samsyklighet. • Kontrakt om det videre terapeutiske arbeidet. • Hvem gjør hva i terapeutsystemet. • Fokus på familiemåltidene. 33

Endring gjøres ved å: • Utfordre symptomet. – Utfordre ideen om at det er umulig foreldre å påvirke symptomet. – Utfordre ”lammende” ideer om skyld og skam. – Eksternalisere symptomet (NB forsiktig). • Utfordre pasienten (og systemet). – Ingen er ikke ”bare”. – Ideer om kontroll av mat og livet. • Utfordre løsningsforsøkene. – Felles jakt på alle de forsøk som er gjort på anoreksiens vilkår. – Fordeler og ulemper ved endring. – Utvide tidsrammen. (Det vil ta tid å bli…) • Fokus på familiemåltidene. 34

Reorganisere familiesystemet ved å: • Styrke og utvikle de endringer i familien som gir barn /ungdom mulighet til aldersadekvat utvikling. • Identifisere hva som er mistet i psykososial utvikling. (Møte sorgen over mistet tid). • Skille mellom tenårings og spiseforstyrret adferd. • Utfordre alle i å ta ansvar for egen oppførsel og egne følelser. • Foreldres behov for egne liv. • Fokus på familiemåltidene. 35

Målsetning for familieterapien i avslutningsfase: • Fremtidsorientering. • Hjelpe pasienten å vise foreldrene at hun / han kan fungere med aldersadekvat selvstendighet. • Støtte foreldrene i sitt arbeid med å la barna prøve egne vinger. • Arbeide med ulike strategier for å hindre tilbakefall og ”forutsi dette”. • Fokus på familiemåltidene. 36

Dette gjøres ved å: • Konsolidere familiens nyvalgte organisering. • Skape en beredskap for tilbakefall. Fokusere på fremtidsplaner • Foreldrene har snart et voksent barn • Ungdommene kan gjøre aldersadekvate ambisjoner og ønsker virkelige. • Det tar tid. • ”En tid ikke lenger har”. • ”Men når blir hun frisk? ” – Fokus på familiemåltidene. 37

Oppsummering: “FBT consisted of 24 1 -h sessions that included the whole family and focused on increasing parental control of eating disorder symptoms. Phase 1 of treatment consisted of instructing parents to take temporary full ownership of all food- and weight-related decisions to promote rapid weight gain. Phase 2 of FBT focused on transitioning control over these decisions back to the adolescent. Phase 3 briefly focused on developmental issues related to the eating disorder and returning the family back to normal roles”. Ciao A. C. et al. (2015 : 83) 38

Men: “It is important to remember that there is no one right way to do FBT, and that each family must be empowered to figure out for themselves the best way to approach the refeeding process (Lock and Le Grange, 2013). It is important that team members remain confident in each family’s ability to ultimately find the approach that will suit them best”. Hoste R. R. (2015: 50)

NB: Husk den 4. og vanskeligste fasen. Denne ”fasen” er dårlig beskrevet, men ofte omtalt i ettertid og da spesielt av ”ungdommene” og foreldre i enerom. Den kalles: ”Kroppen blir frisk før hodet”. Terapeuten bør: – Møte hele familien. – Undersøke familiens forståelse av og mening rundt ”problemet” som var - er. – Undersøke ”Anoreksiens” ”etter-effekt” på familien. Senvirkning? • ”Redd for at ingen skal se jeg fortsatt sliter”. • ”Redd for tilbakefall, hva om hun………. ? ” – Undersøke styrker, ressurser i familiesystemet. – Kartlegge andre viktige hjelpe - personer i systemet. – Gi informasjon – Psykoedukasjon. – Husk at fortsatt er enten eller tanken dominerende (syk – frisk, tykk – tynn, glad – trist) – Møte fortsattes følelser av skyld og skam Fokus på familiemåltidene. 40

Ninas historie: 41

Av og til trenger det åpenbare forklaring, som 42