Introduksjonsforelesning Hans Petter Helland Anneliese Pitz Plan 1

Introduksjonsforelesning Hans Petter Helland Anneliese Pitz

Plan 1. 2. 3. 4. Form – Funksjon; FRASER Ord og deres egenskaper, ordklasser Syntaktiske funksjoner Analyse

Mas i mottaksuka? • Ulik (skole-, lærer-, elev-)bakgrunn • Exfac (Språk- og språkvitenskap)undervisningen starter samtidig med språkemnene • Felles utgangspunkt, felles begrepsapparat, felles verktøy

Felles verktøysett for 30 språk? • Na tym uniwersytecie studenci uczą się wielu języków • Kono daigaku-de takusan-no gakusei-ga iroirona-gengo-o benkyooshi-teiru • fi: ha: dhihi l-ja: mi‘ati yata‘allamu T-Tulla: bu lugha: tin kathi: ratan • 在 � 所 大学， 学生 学� 很 多 �言 。

Noen språk de fleste av oss kan • På dette universitetet lærer studentene mange språk. • An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. • Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues.

PÅ? • 在 � 所 大学， Zài zhè suǒ dàxué På dette (målord) universitet, prep. demonstrativ substantiv

Flere likheter • At this university, the students learn many languages. • The students learn many languages at this university Setningsledd/konstituent/frase • Foghlaimíonn na mic léinn go leor teangacha san ollscoil seo. Setningsledd/konstituent/frase

Fraser • Studentene lærer mange språk på dette universitetet. • Die Studenten lernen viele Sprachen an dieser Uni. • Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. • В этом университете студенты изучаютмного языков

Felles ingredienser/bestanddeler • Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser • Setninger består av setningsledd som igjen er dannet av ord eller grupper av ord som vi kaller fraser • Enheter mindre enn ordet? Så klart: Språklyder (som vi ikke skal si så mye om) og • det vi kaller morfer: enheter som betyr noe men som kan være mindre enn ordet, for eksempel bøyningsendelser: mann-en, lek-te, ein-en

Setninger, fraser, ord og morfer • Det dere kommer til å lære: Inventaret av ord og morfer og hvordan kombinere ord og morfer til større enheter, nemlig fraser og setninger • Her: Oppskrifter for å finne byggesteinene og kunne beskrive dem • Finne strukturen i setningen og kunne beskrive den

Struktur • Finne strukturen = analysere • 2 viktige begreper: form og funksjon Den store hunden bet postbudet. Postbudet hadde bitt den store hunden. * På postbudet hadde bitt den store hunden.

Setningsanalyse Den store hunden bet postbudet. Hva skal vi kalle denne ordgruppen? Substantiv? ? ? Hva med adjektivet da? Subjekt? Subjekt Og hva med artikk elen? Ja men da snakker vi funksjon

Svaret er • Substantivfrase! • hunden er et substantiv og er det viktigste ordet (kjernen eller hodet) i gruppen/frasen, hunden kan stå for hele gruppen/frasen (store kan ikke opptre Men… den aleine). kan jo stå aleine: Den bet postbudet. DEN?

Fraser ? • Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser • Alle fraser har en kjerne/et hode • Fraser får navn etter kjernen: hunden er substantiv, altså er den store hunden en substantivfrase

Analyse? ? Setning Det Adj Subst Prep Subst Verb Subst Konj Verb Prep Subst Pre Sub Den store hunden til naboen bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far

Struktur - FORM Setning frase – frase Ord+frase+ord – frase ord +frase i. P [lenestolen til far]SP S PP

Finn fraser • Den store hunden bet postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far. • [Den store hunden] bet [postbudet som hadde sovnet i lenestolen til far] Den bet ham. • som hadde sovnet [i lenestolen til far] …som hadde sovnet der

[til far]PP • Vi markerer fraser ved å sette hakeparantes rundt frasen • Bak parantesen skriver vi frasetypen. Foreløpig har vi bare sett substantivfrasen, det ville bli SP (men dette forandrer vi til NP !) • En frase inn i en frase noterer vi slik [lenestolen [til far]PP]NP

Hvordan finner vi frasene? • Substitusjon: sette inn ett ord for ordgruppen – Den bet ham. • Flyttetest: hva kan flytte sammen – *Universitetet lærer studentene mange språk på dette _.

Repetisjon Setning Frase(r) Kjerne (ord) + utfylling(er) frase kjerne + utfyllinger

Ordklassene • S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub, – – – – – S=Substantiv, Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb Prep=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon

Ordklasser • Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser. • Ut fra ordklassetilhørigheten kan vi slutte oss til hva slag utfylling vi kan vente oss til dette ordet dersom det er kjerne i en frase (eks: en preposisjon har vanligvis en substantivfrase etter seg)

Ord og deres egenskaper Disse egenskapene kan • 1. være semantiske, og/eller • 2. strukturelle (hvor opptrer de og hva slags betingelser stiller de til sine omgivelser), og/eller • 3. ha med bøyning å gjøre (hvordan kan et ord forandre utseendet, eller bedre: hva kan bøyningsformer ved denne typen ord uttrykke? )

Substantiv • Substantiv 1. Betydning: ting, gjenstand, konkret eller abstrakt; 2. Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord) 3. Bøyning: singular (entall) eller plural (flertall); i mange språk har substantivene genus (= kjønn: maskulinum, femininum, neutrum); opptrer som kjerne i en substantivfrase; tar PP eller en leddsetning som utfylling. I noen språk: NP i Gen

Substantiv, egenskaper • Universitet, Universität • http: //www. dokpro. uio. no/ordboksoek. html • http: //www. canoo. net/services/Inflection. Di ctionary/ueberblick/index. html? lang=de

Utfylling til N • Preposisjonsfrase lenestolen til far [lenestolen [til far]PP]NP • Relativsetning postbudet som vi så [lpostbudet [som vi så]RS]NP

Determinativer = Bestemmelsesord (artikler) ce, dieser, der, ein, un, le, ce, kono • Står sammen med et substantiv • Bøyes normalt i kjønn og tall i samsvar med nomenet (vi sier det kongruerer) • ”plukker ut” referansen til substantivet – et universitet – dette universitetet – vårt universitet

Pronomen han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min • Får sin referanse fra konteksten • Erstatter andre ordkombinasjoner (fraser) • Undergrupper – – – – Personlige pronomen Refleksive pronomen Possessive pronomen Demonstrative pronomen Spørrepronomen Relative pronomen Indefinitte pronomen

Substantiv =Nomen • Gutten har lest boka. • Han har lest den. • Fra Språk: ”Nomen brukes som en felles betegnelse for substantiv og pronomen. Et nomen danner altså hodet i en nomenfrase” Þ Substantiv og Pronomen kalles Nomen Þ De er kjerner i en nomenfrase, forkortet: NP

Eksempel • Han med barten er min lærer. • [Han [med barten]]NP • [SUBJEKTHan [med barten]PP]NP er. Vfin [ SUBJEKTSPREDIKATIV min lærer]NP

Adjektiv stor, fin, dum, beau, schön, moeilijk, groot, • 1. Betydning: egenskap; 2. opptrer foran/bak substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); 3. bøyes i samsvar med substantivet i genus, numerus, kasus (i de språk som har det) • Kjerne i adjektivfrase/AP • Tar PP som utfylling

Illustrasjon Kongruens (samsvarsbøyning) • den store hunden • une grande fille – un grand château Utfylling • Postbudet var glad i hunden. • Postbudet var [glad i hunden]AP • Postbudet var [glad [ i hunden]PP]AP

Verb • 1. Beskriver handlingen/tilstanden: leke, sove 2. Betingelser til omgivelsene: bestemmer antall setningsledd. Eks. kaste, like • Fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk). • 3. Bøyningkategorier (ikke alle tilstede i alle språk): person, numerus, tempus (eks. presens, preteritum), modus (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv) – Et finitt verb er bøyd – Et infinitt verb er ikke bøyd

Modus? Konjunktiv i tysk: – Wenn ich reich wäre, führe ich weg. Hvis jeg var rik, ville jeg dra min vei. (men jeg er ikke rik, altså er jeg her…)

Finitt – infinitt? • Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende. • [Hadde]Vfin jeg [vært]Vinf rik, så [hadde]Vfin jeg [reist]Vinf til verdens ende.

Verb 2 • Verbets krav til omgivelsene: valens, antall og type setningsledd som verbet skal ha i en setning: antall argumenter • Et verb kan ta ett, to (TRE? ) eller ingen argumenter. – Far sover: ett argument = intransitivt verb – Olav kjøpte ny genser = transitivt verb – Ich gab das Buch meinem Bruder= ditransitivt – Det regner. Rignir.

VERB • Antall argumenter – sparke: 1 arg, 2 arg • Semantiske roller: (en bølle og et offer) – sparke: 1 arg = agens; 2 arg = patiens • Form/konstituenter: 1 arg =NP, 2 arg =NP • Funksjon: 1= SUBJ. 2 = DIREKTE OBJEKT

Preposisjon på, av, i, dans, aus, of, • Innleder PP (preposisjonsfraser) • Skal hovedsakelig ha NP som utfylling ; i en del språk kan det også stå en setning: – Han gledet seg til [reisen] – Han gledet seg til [å reise] – Elvis så en film etter [maten] – Elvis så en film etter [at han hadde spist]

Adverb lentement, quickly, oft, sehr • Ubøyelig • Forholder seg til et annet element i setningen eller til setningen som helhet; sier noe om hvordan handlingen finner sted, modifiserer tilstanden/handlingen som er beskrevet • Kan ha adverb som underledd: furchtbar oft

Subjunksjoner at, dass, que, weil, da, since • Underordner en setning til en annen. Den underordnede setningen kalles leddsetning • Ubøyelig

Konjunksjoner og, denn, car, or, mais, and, y • Funksjonsord, eller grammatiske ord • Knytter sammen ord eller setninger av samme funksjon og kalles derfor sideordnende konjunksjon

Hva har vi til nå • Ord har egenskaper • => ordklasser • I setninger kombineres ord til større enheter: fraser • Fraser har en kjerne og eventuelle underledd • Ordklassen til kjernen bestemmer navnet til frasen; Adj=> AP (adjektivfrase) • Fraser kan være egne setningsledd eller deler av setningsledd • Setninger består av setningsledd/konstituenter

Syntaktiske funksjoner • • Subjekt Objekt Indirekte objekt Preposisjonalobjekt Adverbial Subjektspredikativ Objektspredikativ Attributt

Subjekt • Definisjon: Frasen/setningsledd som henviser til den/de som utfører handlingen; som uttrykker agens; som det finitte verbet kongruerer med; den beste funksjonen; i noen språk markert med nominativ; i noen språk i en bestemt posisjon • Peter leser boka. • [SUBJEKTPeter] [leser] [OBJEKTboka]

Subjekt i nominativ(kasus) • Der Junge liest einen Roman. • [SUBJEKTDer Junge]NP i Nominativ [liest] [OBJEKTeinen Roman ]NP i Akkusativ • Peter čita knjigu. • [SUBJEKTPeter]NP i Nominativ [čita] [OBJEKTknjigu]NP i Akkusativ

Objekt • Skille mellom 3 typer: direkte objekt – indirekte objekt - preposisjonsobjekt • Verbet bestemmer antall og type objekt – gi fuglene mat: indirekte objekt, mat: direkte objekt – vente på toget: preposisjonalobjekt; vente kan ikke ta direkte objekt, men styrer preposisjonen på som i sin tur styrer NPen toget

Direkte objekt • Opptrer i norsk som regel etter hovedverbet, med akkusativ-kasus markering i tysk, latin, med postposisjon – o - i japansk • Uttrykt som NP eller setning – Le garçon lit le livre. – Il le lit

Indirekte objekt • Uttrykker hvem som får noe eller blir fratatt noe • I norsk opptrer det indirekte objektet foran det direkte objektet, i mange språk markert med dativ kasus • Uttrykkes som NP in norsk, tysk, … • I noen språk regnes PPen som tilsvarer en NP med indirekte objekt funksjon også som indirekte objekt, som her til studenten: – Han ga ham boka. – Han ga boka til studenten

Indirekte objekt • Peter gave her a kiss. Subject + Verb+ Indirect object + Direct object • Peter gab ihr einen Kuss • Pierre lui donne un baiser. • http: //folk. uio. no/hhasselg/terms. html

Preposisjonsobjekt • En type objekt, dvs. noen verb som ikke kan ta direkte/indirekte objekt introduserer (= styrer) en preposisjon som i sin tur må ha en utfylling • *Han gleder seg noe. • Han gleder seg til noe. • Han gleder seg over noe.

Preposisjonsobjekt (forts) • Er denkt [PRÄPOSITIONALOBJan seine Frau]PP. Obs: Terminologi! Kalles Ind. O i fransk, italiensk • Il pense [IND. OBJ à sa femme]PP. • Il donne un livre [à son ami]PP.

Adverbial • Angir når, hvorfor, hvordan handlingen finner sted, altså tid, sted, årsak, måte • Kan være uttrykt som NP, PP, Adv. P, setning • Ikke obligatorisk i setningen Hva med : Jeg bor i byen.

Setningsadverbial • Per skal kanskje lese en roman i helgen. • Han vil ikke lese flere bøker.

Predikativer • Peter is a student Subject V Subject predicative • Peter finds grammar interesting. Subj Verb Direct object Object predicative

Attributt • er alltid del av et setningsledd eller en frase, dvs. har ingen selvstendig funksjon i setningen • kan være NP, PP, leddsetning: f. eks. en relativsetning: Studentene [ATTRsom vet alt om grammatikk]RS kan snart gå hjem.

Fraser ? • Fraser er det vi inndeler setninger i (nivået mellom ord og setning)/Setninger er bygd opp ikke av enkeltord men av fraser • Alle fraser har en kjerne/et hode • Fraser får navn etter kjernen: Substantivfrase, NP(hrase) • Kjernen gir navn til frasen, N=> NP, V=>VP, Adj=>AP • Frasen har egenskapene til kjernen (opptrer der kjernen aleine kan opptre) • Frasen har en funksjon i setningen (setningsledd), eller innenfor en annen frase (som attributt)

Over- og underordning [Den store hunden til Per] bet postbudet [SUBJEKTDen store hunden [ATTRtil Per]PP]NP Postbudet var [SUBJEKTSPREDglad [ATTR i hunden]PP]AP Postbudet var [SUBJEKTSPREDglad [ATTR i. P [hunden]NP]PP]AP

Styring Å styre betyr å bestemme opptreden og utseendet på andre setningsledd • Verbet styrer objektene • Preposisjoner styrer sin utfylling • Adjektiver styrer sin utfylling : stolt av noe, glad i noe

Italiensk PIERO Nome [1] Sintagma nominale Soggetto[2] • LEGGE Verbo finito Sintagma verbale Predicato verbale IL LIBRO Articolo det Nome Sintagma nominale Complemento oggetto diretto [1] I sintagmi: le unità sintattiche di elementi che svolgono la stessa funzione. • [2] -Le funzioni delle unità sintattiche.

Italiensk • IN QUESTA UNIVERSITÀ Prep. Agg. det. Nome GLI STUDENTI Art Nome SP (Sintagma preposizionale) OI (Compl. Oggetto indiretto) SN S

Polsk • Adam sub. zjadł verbal [smaczne ciastka]NP i Akk dir. obj. • Na tym uniwersytecie prep. pron. subst. Lok. m. sg. ____________ preposisjonsfrase stedsadverbial

Polsk: Indirekte Objekt • Adam dał mamie smaczne ciastka. (Adam gav gode kaker til mamma. ) • Adam dał mamie smaczne ciastka. NPNOM NPDAT NPAKK Sub. Verbal Ind. O Dir. obj.

Hjelpemidler på nett • http: //www. uio. no/studier/emner/hf/ilos/RU S 1110/h 06/