Lakseoppdrett Kor ille er situasjonen og kor mykje

Lakseoppdrett Kor ille er situasjonen, og kor mykje kan ny teknologi hjelpe? Jorunn Vallestad , Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 25. 01. 2014

Kjelde: Riksrevisjonen

Oppdrettsløyver per 28. 08. 2013

«Visjonene for havbruksnæring legger til grunn en femdobling av lakseoppdrettet innen 2050. » «Det er en forutsetning at dette skjer innenfor rammene av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. »

Problemstillingar: 1. I hvilken grad er utviklingen og statusen i havbruksnæringen i Norge i tråd med det nasjonale målet om å være bærekraftig og miljøtilpasset? 2. I hvilken grad ivaretas nasjonale mål om bærekraftig havbruk gjennom virkemiddelbruken? 3. Er myndighetenes styring tilstrekkelig for å sikre at utviklingen i havbruksnæringen er bærekraftig?

Konklusjon: «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt» . «Miljøutfordringene i næringen er etter Riksrevisjonens vurdering av et omfang som vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på. »

Andre funn i rapporten Den samla belastninga er for stor Ingen overordna strategi for effektiv arealbruk Samla belastning blir ikkje vurdert ved tildeling av løyve Miljøutfordringane er størst i område med mange oppdrettsanlegg Mattilsynet og Fiskeridirektoratet avdekker regelbrudd i over halvparten av de utførte tilsynene.

Smittepress av lakselus og genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks vurderes fremdeles som de mest problematiske risikofaktorene knyttet til lakseoppdrett I rapporten anslås det reelle tallet av lakserømminger til oppimot 1, 5 millioner fisk årlig, mens oppdretterne selv melder bare en femtedel av dette

Utfordringar: -Lus -Rømming -Forureining/næring -Fòr -Areal -Sjukdommar -…….

Lakselus Lepeophteirus salmonis

Dagens lusesituasjon Henta frå lusedata. no Lusa er mindre følsom for enkelte legemiddel enn tidlegare Høg sjøtemperatur

Luseforskrifta Bekjempe lus i akvakulturanlegg sånn at skadeomfanget på fisk minimaliserast, samt redusere resistensutvikling hos lus. Tiltak: • Medikamentar • Mekanisk fjerning med bruk av leppefisk • Samordna drift og brakklegging Grenseverdi: • Januar-august: 0, 5 voksen hunnlus per fisk • Resten av året: 1 voksen hunnlus per fisk Forskrift om behandling mot lakselus • Krav om samordna vinter- og våravlusningar

Laks på rømmen!

Stabilt gjennomsnittleg 12 -13% rømt oppdrettslaks i elvene om hausten i perioden 20102012. Medianen redusert frå 11% i 2006 til 4% i 2012

Rømningsdata 3 -9 prosent rømt oppdrettslaks blant villfisk årleg i perioden 1990− 2010. 15 -28 prosent om hausten i perioden 2000– 2010. Store geografiske variasjonar. • Under 7 prosent i Nordland og Rogaland • Over 40 prosent i Hordaland • Hausten 2013 vart det meldt at 20 -50 prosent av fisken som var fanga under overvåkingsfiske i Sørog Midt-Troms truleg var rømt oppdrettslaks. Fins det eit akseptabelt nivå? • forskarar har antyda ei grense på 3– 5 prosent.

Tiltak Betre vedlikehold og kontroll av anlegg Solide anlegg – tåle vind og vèr Merka fisk – finne syndaren Lukka anlegg Steril fisk Vil alltid vere rømming, til og med lukka annlegg, men kan bli betre enn i dag

Forureining og utslepp Organisk materiale, næringssalt, kjemikalier og legemiddel Mål: utsleppa skal ikkje overstige naturens tåleevne. Ein del overvåking viser god miljøtilstand ved dei fleste anlegga • Men: – Miljøundersøkingane er ikkje tilpassa dagens store anlegg. – Dei fleste anlegga er plassert over hard botn, undersøkingane er tilpassa blaut botn. • Derfor: risiko for at målingane er misvisande. Kunnskapsmangel om regionale effektar Usikkert kor mykje næringssalt og organisk materiale resipienten og det omkringliggande miljøet tåler.

Norsk laks – eit lite stykke Noreg – eit stort jafs av verdshava

Oppdrettslaksen eter meir enn den smakar Vi treng … kg villfisk for 1 kg oppdrettslaks I fiskefor er … prosent av villfisken menneskemat • Men norsk laks har større kjøpekraft Resten er feit stimfisk som torsk, hyse sei osv. spiser

Laks er luksusmat! Oppdrett av rovfisk Meir effektiv enn norsk kjøttproduksjon Men kva med karpeoppdrett i kina?

Arealbruk Konflikt med andre formål • • • Naturverdiar Fiske Rekreasjon Nasjonale laksefjordar Etc… Fordel for næringa at ikkje anlegga ligg for tett

Ny teknologi

«Målet er at systemet med lukka poser ute i sjøen skal ha ingen lakselus, ingen rømming, reduserte utslipp og vekst og trivsel som i ordinære åpne anlegg. »

Utfordringer: Energi og oksygen

På oppdrag fra WWF har konsulentfirmaet Accenture laget en grundig oversikt over muligheter og barrierer med lukkede systemer i oppdrettsnæringen. Hovedkonklusjonen er at lukkede systemer trolig kan løse utfordringer med lakselus og rømming, men at det vil ta tid å finne tilfredsstillende kommersielle løsninger.

Fordelar med lukka anlegg Kan hindre luseproblematikk Mindre sjanse for rømming Betre kontroll med avfall Avfallet kan bli ein ressurs Held smittsame sjukdommar ute/inne Merder kan plasserast tettare Oppdrett nermare marknaden

Utfordringar med lukka teknologi Vasskvalitet og energibruk Fiskevelferd - Sår på fisken Kostnadar – investering og drift Større fare for teknisk svikt Slam – kan bli ressurs i form av gjødning, men ikkje behov for det i dag. Ikkje moden teknologi Større inngrep Tomtekostnadar dersom på land Noreg mistar sitt fortrinn

Konklusjon à Dagens situasjon er miljømessig uholdbar. à Oppdrett er ikkje bærekraftig. à Problema er økologiske, politiske og av reguleringsmessig art, dernest teknologiske. Lukka anlegg kan redusere problem med lus, rømming og utslepp/forureining. Løyser ikkje problem med fòrtilgang og arealbruk. Kan skape nye problem som større inngrep og høg energibruk.

Kva må gjerast? Myndigheitene har hovudansvaret. • Må ta overordna grep med miljøkrav som samsvarar med nasjonale mål, forsking og internasjonale forpliktelsar. Næringa har eit stort ansvar. • Må finne dei tekniske løysingane som skal til for å oppfylle krava, eller redusere omfanget/volumet.

Vi må løfte blikket Kor mange laks kan få lov til å rømme? Kor mange lus kan slippes ut i en fjord? Kor mykje menneskemat er vi villig til å bruke for å produsere oppdrettslaks? Kor store areal er vi villige til å bygge ned? Kor mykje meir vil vi forureine fjordane våre? Desse rammene må settast nasjonalt, med spesifikke lokale krav i tillegg.

Naturvernforbundet har bedt den nye Regjeringa om å: • Ikkje gje nye oppdrettskonsesjonar før problema med spreiing av lakselus og rømming er under kontroll • Redusere oppdrettsvolumet i hardt belasta fjordar som t. d. Hardangerfjorden Vi treng ikkje grønne konsesjonar

Måsettinger fra regjeringens bærekraftsstrategi: 1)Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. 2)Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. 3)Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. 4)Havbruksnæringen har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. 5)Havbruksnæringens behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene.

Nasjonale miljømål Naturmangfaldsloven • «artene og deres genetiske mangfold ivaretas» • «artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder» • Føre-var prinsippet • Økosystembasert forvaltning Nasjonale laksefjordar/vassdrag • «påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold, skal reduseres til et ikke-skadelig nivå innen 2010. » • Rømt oppdrettsfisk skal ikkje true villaksen

Internasjonale forpliktelser Bernkonvensjonen Havrettskonvensjonen Biomangfaldkonvensjonen Vassforskrifta Konvensjonen om bevaring av laks i det nordlige Atlanterhavet

«Det dreier seg samlet om rundt 200 jobber, men ulempene med lakserømming og lus er så stor, at vi ikke ønsker ny oppdrettslaksvirksomhet i fremtiden, sier Laila Davidsen. »