Lik praksis ruskontrakter Ungdom i Trndelag som er

Lik praksis ruskontrakter Ungdom i Trøndelag som er anmeldt for bruk av illegale stoffer og som er mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet

Hva er ruskontrakter? • Rustesting - Urintester - Både hurtigtester og medisinske tester - Hvorfor ikke hår eller spytt? • Samtaler - Det viktigste verktøyet i ruskontrakten - Dette er det kriminalitetsforebyggende elementet (HAP viktig)

Hvorfor prosjekt på fylkesnivå? • - Praksisen spriker veldig: Fra kommune til kommune Innad i kommunene Hos politiet Hos vg. skoler Hos påtalemyndigheten Uklare ansvarsområder mellom instansene Ofte har politiet eierskapet alene, særlig i de mildeste påtaleunnlatelsene Vi savner vg. skoler og fastlegene i dette arbeidet.

Prosjektets forankring og organisering • Styringsgruppe • Arbeidsgruppe • Prosjektgruppe • Viktigste ressurspersoner i kommunene: SLT! • Hjertesukk: Når kommer fylkes-SLT funksjonen?

Fastlegenes rolle og viktighet - Viktig diskusjonspartner med tanke på om det skal rekvireres medisinske tester eller om det er tilstrekkelig med hurtigtesting under oppstart. - Skal være med på samtykkeskjema allerede ved avhør/bekymringssamtale hos politiet og konsultasjonen og vurderingen/fastlegens involvering i gjennomføringen skal være gjort før teamet blir satt. - Felles fylkesprosedyrer for samarbeidet med fastlegene i ruskontraktene skal lages sammen med kommuneoverlegene som sitter i prosjektgruppene og St. Olav hospital.

Videregående skolers rolle og viktighet - Ofte skolene som ser «utfordringsbildet» først, men som ikke alltid vet hvor de skal adressere dette. - Noen ungdommer er i ferd med, eller har, droppet ut fra skolen. Derfor er oppfølgingstjenesten en særlig viktig samarbeidspart. - Skolen skal vite om ruskontraktene fordi: 1. De har ansvar for arbeidsmiljøet, deriblant de mekaniske fagene. 2. De skal sende ut ungdommer til læringebedrifter hvor de må være trygg på at elevene ikke ruser seg. - Vi krever at skolene ikke bruker denne informasjonen til å bruke dobbeltstraff.

Prosjektets hovedmål 1. Alle ungdommer skal tilbys ruskontrakt som et alternativ til forelegg. - Hvorfor? 2. Urinprøvekontraktene reduseres til et minimum. - Hvorfor? 3. Ungdomskontrakt strykes som begrep i strafferettspleien. - Hvorfor? 4. Lik praksis med god kvalitet i bunn. - Hvorfor?

Betraktninger om straff for målgruppen • For ungdom mellom 15 – 18 år gjelder barnekonvensjonen. • Betyr: Like stort fokus på hjelp som straff. • Førstestatsadvokaten i Trøndelag sine ord: 1. Dersom ungdommen er motivert. 2. Så lenge ungdommen ikke har begått alvorlige lovbrudd som diskvalifiserer etter lovverket. 3. Konfliktrådet har verktøy til å drive konsekvent bruddhåndtering. Skal straffegjennomføringen fortsette.

Delmålsetninger – påtaleavgjørelser og overføringsgrunnlag - Praksisen har også hos påtalemyndigheten vært veldig ulik. - Noen bruker bøter, andre urinprøvekontrakt, mens noen har valgt ruskontrakt, alle for tilnærmet samme forhold. - Også kontraktenes gjennomføringstid har variert for mye, spesielt i de sakene der det ikke kan forsvares faglig. - Ungdom som burde fått ruskontrakt alene, har fått ungdomsoppfølging og motsatt. Hvorfor kan dette være en utfordring? - Fordel: Politidistriktet har samlet alle U 18 sakene på 6 påtalejurister i stedet for tidligere 55

Delmålsetninger – påtaleavgjørelser og overføringsgrunnlag – «De 4 trinnene» • Trinn 1 – Direkte overføring med vilkår om ungdomsoppfølging «ruskontrakt» (Erstatter påtaleunnlatelse med vilkår om ruskontrakt – 3 årsaker) • Trinn 2 – Direkte overføring med vilkår om ungdomsoppfølging • Trinn 3 – Påtaleunnlatelse med vilkår om ungdomsoppfølging • Trinn 4 – Betinget som med vilkår om ungdomsoppfølging

Straffens oppbygging i alle trinn konfliktrådet 1. Gjenopprettende prosesser 2. Oppfølgingsteam 3. Ungdomsplan • Spesielt for trinn 1 sakene i forhold til overnevnte 3 punkt:

Delmålsetninger – felles skjemaer for hele fylket • Mal for informasjonsbrosjyre om ruskontrakter • Mal for fritak av taushetsplikt/samtykkeerklæring • Mal for ruskontrakt • Mal for evaluering av ruskontraktsarbeidet

Delmålsetninger - bruddhåndtering • Sakene i Trinn 1 har generelt vært preget av tilfeldig bruddhåndtering: 1. Enten får du fortsette uten konsekvenser 2. Du blir avsluttet med et forelegg. Prosjektet ønsker, i tråd med førstestatsadvokatens anbefalinger, at ungdom får fortsette, men at de blir møtt med konsekvenser for sine brudd. • Bruddhåndteringen i trinn 1 må harmonere med sakene i resten av trinnene, men må ligge på et lavere nivå – forholdsmessighet.

Delmålsetninger – Tverrfaglig samarbeid • Koordinering av både folkeregistrert kommune, oppholdskommune, politikontaktene i begge kommunene og vg. skole. Hvorfor? • Klare rollefordelinger og ansvarsområder mellom aktørene i prosjektet. • To avtaler: En tverrfaglig og en som regulerer ansvarsområdet til kommunene innenfor rustesting, økonomi og samtalene.

Delmålsetninger - rustesting • Samme prosedyrer for rustesting i hele fylket, både hurtigtester og medisinske tester. • Testene gjennomføres på en plass i kommunene, for å sikre mer likhet. • Klare retningslinjer på når hurtigtester kan brukes og når medisinske tester skal brukes. • Testing er et kommunalt ansvar og skal skje i kommunal regi. • Testing kan unntaksvis skje på vg. skoler, men da under strenge kriterier som må være oppfylt.

Delmålsetninger – rustesting • Hurtigtesting: - Store ulikheter hos politiet og kommunene i forhold til paneltester - Kommunene må gjøre store innkjøp for å få rabatter noe som ofte fører til at holdbarheten på testene går ut før de blir brukt. - Unntak: Stord? Namsos har fått råd og veiledning? - Prosjektet skal inngå avtale med politiets fellestjeneste slik at kommunene kan kjøpe av politiets lager. - Jobbe opp mot å få felles paneltester for politi og kommunene som supplerer medisinske tester. Samarbeid med St. Olavs og kommuneoverleger.

Delmålsetninger – Økonomi • En del ungdommer og verger velger forelegget på 1500 i stedet for å betale egenandelen på 2300 som ligger der hvis ruskontrakt velges og prøvene sendes inn til analyse. • Vi ber alle kommunene dekke egenandelen og se dette som et forebyggende tiltak, slik at enkelte familier ikke spekulerer i å spare noen hundre kroner. • Alle kommunene har sagt ja til dette uten skjønnsmessig vurdering.

Delmålsetninger - samtalen • Hasjavvenning: - Det viktigste verktøyet i prosjektet. Kommunen har ansvaret for samtalene, ikke politiet. Hvorfor? Kommunens ansatte skal få tilbud om HAP kompetanse. Status Trøndelag: Norddelen av kommunene i fylket har god kompetanse. Vi mangler sørdelen samt vg. skoler og politi. - Prosjektet tar over for Inderøy kommune fra 01. 05. 2019. - 6 kurs fram mot utgangen av 2021. - Mål: Hindre ny bruk av illegale stoffer

Delmålsetninger - samtalen • Antidoping: - Avtale inngått med Antidoping Norge i prosjektperioden. 1. Delta med en halv dag på opplæringen sammen med hasjavvenning, slik at ansatte får kompetanse på begge deler på samme kurs. 2. Samling med alle SLT-koordinatorene i Trøndelag med sikte på å få flere kommuner til å forplikte seg til Antidoping Norge sitt arbeid og tiltak. Hvorfor?

Forskning 1. Følgeforskning 2. Evalueringsforskning