Fra plan til praksis eller fra praksis til

Fra plan til praksis eller fra praksis til plan? Thomas Nordahl 25. 09. 19

Begrunnelser for nye nasjonale læreplaner (Utdanningsdirektoratet) • Hvorfor ny rammeplan for barnehagen? • • Ønske om et mangfoldig, men likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet Behov for tydeligere styringsdokument Ny kunnskap om barn og barnehager og øvrig samfunnsutvikling Fortsatt ivareta den nordiske barnehagetradisjonen og et helhetlig syn pa barns utvikling • Hvorfor fagfornyelsen i skolen? • Det elevene og lærlingene lærer skal være relevant. • Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring. Mange av læreplanene har vært for omfattende. • Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og de forskjellige delene av læreplanverket skal henge bedre sammen.

En læreplan er både plan og praksis • For å forstå hva en læreplan er bør begrepet knyttes til det engelske begrepet curriculum. Dette begrepet kan forstås på følgende måte: • Læreplanen er en plan for pedagogisk praksis • Læreplanen er all praksis som foregår og det læringsmiljøet barn og unge er en del av • Læreplanen er alle de læringserfaringer barn og unge får i barnehager og skoler

Læreplanens framtredelsesformer Ideenes læreplan Den formelt vedtatte læreplan Den oppfattede læreplan Den iverksatte læreplan Den erfarte læreplan

Læreplanen er primært det som skjer med barn og unge som et resultat av hva lærere gjør. (Stenhouse, 1985)

Beslutningsnivåer Beslutningsnivå Ca antall ansatte Nasjonalt nivå (Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet) 500 Regionalt nivå (Fylkesmannen, UHsektoren) 500 Kommunalt nivå (eierskap både politisk og administrativt) Institusjonsnivå (ledelse i skoler og barnehager) Lærer, andre ansatte (planlagt og gjennomført pedagogisk praksis) 2 000 13 000 163 000

Den nye og den etablerte læreplanen • Ideenes læreplan – ideene bak • Den formeldt vedtatte læreplanen • Den oppfattede læreplanen hos lærere og ledere • Den iverksatte læreplanen – «ny» pedagogisk praksis • Den erfarte læreplanen – barn og unges læring • Pedagogiske grunnideer, ideologier og verdier

Barnehagens og skolens oppgave • «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal formidle verdier og kultur og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. » • «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. » • Skolen og barnehagen har som oppgave å utvikle mennesker, ikke som individer, men som menneske.

Ideenes læreplan og den pedagogiske dobbeltheten • Undervisning og andre former for pedagogisk praksis skal påvirke og samtidig bidra til frigjøring. • Det er nødvendig at kunnskap læres og reproduseres, men samtidig skal kunnskapen forstås og konstrueres av den enkelte. • Hvor mye av leken skal styres av voksne og hvor mye skal være helt fri, dvs. uten noen annet formål enn lek? • Hvordan finne balansen mellom lydighet og tilpasning og frihet og selvrealisering? • Hvor mye kan vi styre for å bidra til frigjøring og hvor lite kan vi styre for å realisere en påvirkning?

Læringsmodell (Hattie & Yates, 2015) Overflatelæring Dybdelæring Overføring av læring Resultat Organisering av kunnskap Læringsstrategier Forskjeller og likheter Mestring Øvelse/trening Snakke om læring Analytisk refleksjon Strukturering av et godt læringsmiljø Selvregulering Trivsel

Den nye og den etablerte læreplanen • Ideenes læreplan – ideene bak • Den formeldt vedtatte læreplanen • Den oppfattede læreplanen hos lærere og ledere • Den iverksatte læreplanen – «ny» pedagogisk praksis • Den erfarte læreplanen – barn og unges læring • Pedagogiske grunnideer, ideologier og verdier • Lokale/regionale planer og vedtak

Regionale og lokale planer og vedtak • På regionalt nivå utøves det i dag relativt sterk innflytelse i barnehage og skole uten særlig mye involvering av de ansatte. • Dette kan være en forstyrrelse i forhold til både den nasjonalt vedtatte læreplanen og til skolers og barnehagers daglige arbeid. • På lokalt nivå besluttes det både politisk og administrativt en rekke planer og strategier som ikke nødvendigvis er i samsvar med den nasjonale læreplanen. • Eiernivå har ikke alltid forståelse for hvor omfattende implementeringsarbeid som er nødvendig, f. eks. i forhold til kompetanseheving og støttesystemer.

Den nye og den etablerte læreplanen • Ideenes læreplan – ideene bak • Den formeldt vedtatte læreplanen • Den oppfattede læreplanen hos lærere og ledere • Den iverksatte læreplanen – «ny» pedagogisk praksis • Den erfarte læreplanen – barn og unges læring • Pedagogiske grunnideer, ideologier og verdier • Regionale vedtak, lokale politiske vedtak, eierskap • Lærere og lederes praksisteorier

Praksisteori og den oppfattede læreplanen • For å realisere en endring og forbedring av pedagogisk praksis er det avgjørende å forstå de handlingsteoriene som ligger til grunn for den praksis som er etablert og som skal endres. • Praksisteori er en personlig teori om hvordan vi skal nå våre mål. Den består av: • Overbevisninger og verdier • Handlinger • Konsekvenser.

Praksisteori/handlingsteori (Robinson, 2018) 1. Min oppgave er å følge læreplanen i matematikk, ha ro i klassen, det er norsklærernes oppgave å undervise i lesing 2. Underviser utelukkende i matematikk med spesifikt innhold og bruk av lærebok/oppgaveark, vurderer rette svar. 3. Læreplanen følges, det er lite atferdsproblemer, men også lite tverrfaglighet i undervisningen

Endring av praksisteori • Læreren vil ha sterke egeninteresser i å opprettholde sin egen undervisning. • Ved å fortsette med denne undervisningen reproduserer læreren sin egen posisjon og sine egne interesser ( «statlig» reproduksjonsteori). • Lærerens interesser kan stå i motsetning til både den formelle læreplanen og barn og unge sine behov • Om praksis skal endres er det lærerens verdier og overbevisninger som må endres (dobbel-loop-læring).

Den nye og den etablerte læreplanen • Ideenes læreplan – ideene bak • Den formeldt vedtatte læreplanen • Den oppfattede læreplanen hos lærere og ledere • Den iverksatte læreplanen – «ny» pedagogisk praksis • Den erfarte læreplanen – barn og unges læring • Pedagogiske grunnideer, ideologier og verdier • Regionale vedtak, lokale politiske vedtak, eierskap • Lærere og lederes praksisteorier • Etablert pedagogiske praksis og forskningsbasert kunnskap

Utfordringer ved dagens etablerte pedagogiske praksis • Det er store forskjeller i kvaliteten på pedagogisk praksis (den iverksatte læreplanen) mellom kommuner, mellom skoler og barnehager og i skoler og barnehager.

Trivsel, forskjell mellom barnehager Cohens d = 2, 5

Faglig trivsel, forskjell mellom skoler Cohens d = 1, 6

Utfordringer ved dagens etablerte pedagogiske praksis • Det er store forskjeller i kvaliteten på pedagogisk praksis (den iverksatte læreplanen) mellom kommuner, mellom skoler og barnehager og i skoler og barnehager. • Sammenhengen mellom praksis og barn og unge sin læring blir ofte ikke drøftet. Data brukes i dag i for liten grad som grunnlag for å endre praksis.

Sammenhenger mellom siste år i barnehage og 1. klasse i skolen (N =935) Utagerende atferd i barnehagen Skolefaglig prestasjoner , 18 Tilpasning i skolen Selvkontroll Motivasjon , 44 , 50 , 32 Disse korrelasjonene viser at det for barn er avgjørende å ha en atferd som gjør at de kan delta og lære i et felleskap sammen med andre barn og voksne.

Utvelgelseskriterier for gode og mindre gode barneskoler (resultatkvalitet 7. trinn) • Elevvurderinger • Faglig trivsel • Forventning om mestring • Kontaktlærers vurdering av elevene: • Sosial kompetanse: tilpasning til skolens normer • Skolefaglige prestasjoner

Barneskoler • Det er valgt ut de fem barneskolene som skårer samlet sett lavest på indikatorene • De fem barneskolene som skårer høyest betraktes som gode barneskoler

Elever på 9. trinn fra «gode» og «mindre gode» barneskoler 600 550 500 450 400 Faglig trivsel Atferd Relasjon mellom lærer og elev Relasjon mellom elevene: læringskultur Relasjon mellom elevene: sosialt miljø Mindre gode Sosial kompetanse: tilpasning til skolens normer Gode Motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Grunnleggende ferdigheter

Størrelse og voksentetthet gode og mindre gode skoler Antall elever Lærertetthet Andel assistenter Omfang spesialundervisning Gode skoler 240 16, 7 104, 6 4, 5 % Mindre gode skoler 120 14, 0 71, 7 6, 5 %

Utfordringer ved dagens etablerte pedagogiske praksis • Det er store forskjeller i kvaliteten på pedagogisk praksis (den iverksatte læreplanen) mellom kommuner, mellom skoler og barnehager og i skoler og barnehager. • Sammenhengen mellom praksis og barn og unge sin læring blir ofte ikke drøftet. Data brukes i dag i for liten grad som grunnlag for å endre praksis. • Dagens etablerte praksis er i liten grad informert av forskningsbasert kunnskap, og noe stor grad knyttet til verdier, ideologier og egeninteresser

Pedagogikk er en empirisk vitenskap • Pedagogikken må være en empirisk vitenskap med vitenskapelige kriterier. Dette er det avgjørende at særlig ledere på ulike nivå forstår og argumenterer for. • Hvis den ikke baserer seg på empiri vil den lett bli spekulativ og uten faglige kriterier. Da vil nesten all pedagogisk praksis kunne betraktes som like god • Det er i dag godt dokumentert at noen undervisningensstrategier i skolen og noen pedagogiske tilnærmingsmåter i barnehagen er bedre enn andre • Valg av innhold, arbeidsmåter, metoder, organiseringsprinsipper og vurdering bør derfor så langt som mulig være informert av empirisk basert pedagogisk forskning.

Læreplanens områder og barnehagens og skolens valg og handlingsrom • Læreplanens områder; • Det substansielle området. Mål og innhold i undervisningen/praksis didaktikkens hva • Det sosiopolitiske området. Barnehagens og skolens mandat og betydning – didaktikkens hvorfor • Det teknisk profesjonelle området. Metoder, arbeidsmåter, organisering og vurderingsprinsipper – didaktikkens hvordan • Fagfornyelsen og rammeplanen har nesten ingen føringer tilknyttet det teknisk profesjonelle området. Det vil si at ledere og lærere her har et stort handlingsrom. • I hvilken grad er valgene her basert på de utfordringer vi har i barnehage og skole og den forskningsbaserte kunnskapen vi har?

Den nye og den etablerte læreplanen • Ideenes læreplan – ideene bak • Den formeldt vedtatte læreplanen • Den oppfattede læreplanen hos lærere og ledere • Den iverksatte læreplanen – «ny» pedagogisk praksis • Den erfarte læreplanen – barn og unges læring • Pedagogiske grunnideer, ideologier og verdier • Regionale vedtak, lokale politiske vedtak, eierskap • Lærere og lederes praksisteorier • Etablert pedagogiske praksis og forskningsbasert kunnskap • Intenderte og ikke intenderte læringserfaringer

Intenderte læringserfaringer • Vi ser i ulike prosjekter mange barnehager der barna trives og har gode språklige og sosiale ferdigheter • Det er kommuner og skoler som har forbedret seg kraftig på nasjonale prøver og annen kartlegging • Det er skoler der gutter gjør det like bra som jenter • Det er fylkeskommuner der andelen av elever som fullfører og består har økt med omlag 10 % de siste årene. • Disse positive læringserfaringer ikke bare gjennomsnittsresultater og prosenter. Det endrer livene til mange barn og unge.

Den skjulte læreplan • Den skjulte læreplanen er de ikke intenderte eller planlagte erfaringer barn og unge får i skolen. • Kjønnsforskjeller i skoler og barnehager og sosial reproduksjon er en del av den skjulte læreplanen • I den skjulte læreplanen ligger også negative læringserfaringer som: • Lav selvoppfatning, atferdsproblemer, mobbing og krenkelser, psykiske problemer , negativ mestringsmotivasjon o. l. • Hva er de ikke planlagte læringserfaringer ved spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, assistentbruk eller manglende mestring?

Konklusjoner Læreplanarbeid foregår ikke ved at man setter opp mål og finner midler. Utgangspunktet er praktiske situasjoner hvor det skal foregå overveielser og refleksjon. (Gundem, 1990)

Konklusjoner • Forbedring av praksis har en langt større kompleksitet enn de endringsstrategiene som ofte anvendes i læreplanimplementering. • Om vi ikke involverer lærere og andre ansatte har vi få muligheter til endring og forbedring. • I et læreplanarbeid er gode argumenter for å starte med barn og unge sine læringserfaringer (data) og drøfte inngående den sammenheng dette har med pedagogisk praksis i skoler og barnehager. • I denne refleksjonen må det anvendes forskningsbasert kunnskap om hva som sannsynliggjør gode resultater for alle barn og unge.

Alle barn og unge lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte