Hva vil vi og hva gjr vi for

Hva vil vi, og hva gjør vi for en ny norsk jordbrukspolitikk? Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud

Forbrukermakt - kjedemakt

Patentgodkjennelse Narasin (s. 1)

tentgodkjennelse Narasin (s. 2)

Patentgodkjennelse Narasin �I Unites States Patent av 3. august 1982, under pkt. 1 "Prosess for preparing narasin" med undertittel "Background of the invention", heter det: "This invention relates to a new microbiological prosess for preparation of the antiobiotic narasin. Narasin is a known polyether antibioitic. »

Ærlig folkeopplysning?

Folkeopplyseren Hans Nielsen Hauge �Virketid: 1796 -1804 � «Også prester skal være ærlige»

Jordbrukspolitikk er samfunnssak �Jordbrukspolitikk er ikke politikken for jordbrukere �Men: Det er jordbrukere som må gjøre den viktigste jobben!

Jordbrukspolitikk Det viktigste som det må tas stilling til: �Produksjonsmåte Bruk av: �Areal �Arbeid �Kapital �Produksjonsmengder �Nok mat �Ikke for mye mat �Ikke for lite mat

Alstadheimutvalget (NOU 1991: 2) Figuren nedenfor er hentet fra side 1 og 28 i Norsk Bonde- og Småbrukarlags høringsuttalese til NOU 1991: 2 A-C. Marked Areal Arbeid (dekar) Kapital (brukstall) Trend Norge - 1 mill. -3% + Miljø Norge + 1 mill. (+) - Tilpasning - - 0. 7 -1, 4 mill. -4% - Frihandel --- -5% --- ( - betyr redusert innsats av faktoren, + betyr økt innsats av faktoren) PS; Denne oversikten blei NBS sine to medlemmer i Alstadheimutvalget nekta å ta inn som en særmerknad for vår regning!

Landbruk og jordbruk �Landbruk er bruk av land �Jordbruk er bruk av jord Samfunnsutfordringer: �Klima – fotosyntesen �Beredskap – nasjonal planteproduksjon �Kulturlandskap – åpent landskap �Rein og trygg mat – GMO-fritt �Fornuftig arbeid til alle

Sjølforsyning - Beredskap

Allianser: �Forbrukere �Produsenter �Fagbevegelse

Eiendomsretten i Odels og Konsesjonslov �Personlig – ikke selskap �Rettigheter og plikter �Langsiktig – ikke kortsiktig eie

Jordbruk krever stor kunnskap �Praktisk og teoretisk �I dagliglivet og for stadig nyskaping �Økt kvalitet krever mer �Livet i jorda – jordas næringsliv �For å få eiendomsrett må du kvalifisere deg faglig

Bondesangen �All kultur er dyrken først og fremst av jord … �Leveveg – levemåte

Hva gjør vi? �Jordbrukspolitikk er samfunnssak �Jordbrukspolitikk er ikke politikk for bønder

Vi må stille spørsmålet: �Hva vil vi med norsk jordbruk? �Husk: Vi er nå i starten av en kraftig langtransporttid. Trygghet og tillit blir nøkkelord. �Derfor: Flere vil måtte vektlegge nasjonalstaten Norge.

Utvikle framtidsalternativet i næringa �Krever kunnskap om: � «Systemet» – Jordbruksavtaleinstituttet �Sammenhengen mellom målsettinger og virkemidler i jordbrukspolitikken, for å gjennomføre jordbrukets samfunnsrolle

Avtaleinstituttet Hovedavtalen for jordbruket 1950, sist revidert 1992 � Formål: Fremme fastlagte mål for jordbruket. �Hva er målene? � Forhandlingsmateriale: Budsjettnemda for jordbruket, jmf Teknisk beregningsutvalg (LO-NHO) � Rolle: Forhandlingene/resultatet er en forberedelse til stortingets behandling av jordbruksoppgjøret �At partier har meninger/andre meninger om jordbruksoppgjøret (framlagt st. prop), er sjølsagt ikke i strid, men i tråd, med avtaleinstituttet

A Jordbrukspolitikk er samfunnssak. Jordbrukspolitikk er ikke politikk for jordbrukere, men det er jordbrukerne som må gjøre den viktigste jobben. Samfunnsjobben er å: Skaffe nok og trygg mat fra norske jordbruksarealer slik at vi får en tryggere forsyning av jordbruksmatvarer. • Produsere denne maten på en mest mulig samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv måte under de vilkår at: fruktbarheten i jorda bedres og jordbrukerne får inntekts- og arbeidsvilkår på linje med andre grupper i samfunnet. • Sikre et åpent kulturlandskap som er tiltalende for alle, gjennom bruk av arealer på en langsiktig økologisk måte. • Produsere maten uten bruk av antibiotika i dyrefôret og genmodifiserte planter(GMO)

B Dagens jordbrukspolitikk må endres fordi: • Sjølforsyningen av jordbruksmatvarer blir stadig lavere som følge av økende import av både ferdigvarer og fôr til norske husdyr. Sjølforsyningsgraden er nå nede i om lag 38 %. • Jordbruksarealet (inn- og utmark) i bruk reduseres og gjennomsnittavlingen per dekar viser en fallende tendenser. • Forbrukere ønsker tryggere naturlig mat. • Ungdom ønsker å arbeide med jord, men inntektsmulighetene er for dårlige. • Ett økende antall jordbrukseiendommer ikke lenger drives for eiers regning. • Ungdom ikke tar nødvendig utdanning/praksis for å kvalifisere seg til yrket på deltid eller heltid.

C Til dette trengs langsiktige rammevilkår som sikrer: • Sterkere forbrukermakt for å gi tryggere jordbruksmatkvalitet. • Et sterkere importvern av jordbruksmatvarer for å kunne realisere norske inntekts- og arbeidsvilkår for jordbruksarbeid gjennom økte priser på kvalitetsmat. • At det innenfor et sterkere importvern blir en økt lønnsomhet og sterkere konkurranse innenfor næringsmiddelindustrien samtidig som produksjonslivets markedsmakt (råvarer og ferdigvarer) overfor de tre matvarekjedene styrkes for blant annet å fremme økt varetilbud av kortreist mat i butikkene. • Økt lønnsomhet i planteproduksjonen (innmark/utmark) ved at kraftfôrprisen økes. Økt kraftfôrpris gir lavere kraftfôrforbruk og økt nasjonal planteproduksjon. Derved reduseres importen av korn og sjølforsyningsgraden kan økes kraftig. Det er kraftfôrprisen som bestemmer verdien av norsk grasproduksjon

� At samfunnet investerer i nydyrking, grøfting og utmarksgjerdehold for både å øke arealet i bruk og sikre økt fruktbarhet i jorda. Dette vil gi økte avlinger uten økt forbruk av kunstgjødsel. � At markedsprisen på jordbruksråvarer skal sikre nødvendig volum og kvalitet slik at forbrukere erfarer stabile priser for god kvalitet. � At bevilgninger over statsbudsjettet brukes aktivt for å sikre de samfunnsmessige mål som markedsprisene ikke ivaretar. Bevilgningene må være tilstrekkelige til å sikre likeverdige inntektsmuligheter og inntektsutjevning i forhold til geografi, struktur, produksjonsmåte og ulike produksjoner.

� At markedspriser og bevilgninger i sum ikke gir overproduksjon. Overproduksjon innebærer at jordbrukere «produserer seg til fant» , samt at forbrukere får svært usikker matvaretilførsel med store variasjoner i matvarepriser. Eksempelvis er kvoter i mjølkeproduksjonen derfor nødvendig. � At vår norske tradisjon med personlig eiendomsrett kombinert med samfunnsmessige plikter videreføres gjennom konsesjonsloven. Dette er et avgjørende prinsipp for å sikre langsiktig eierskap basert på det samfunnspositive prinsipp hvor den som arbeider på jorda også skal eie jorda. Det gir den beste forvaltning over tid. Selskap med begrensa eiendomsrett (A/S) skal som prinsipp ikke gis eiendomsrett til landbruksarealer. � At den som kjøper landbruksarealer har de nødvendige kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk) for å kunne forvalte, gjennom bruk arealene på en samfunnsmessig god måte. Det må inn som ett presisert krav i konsesjons-/odelslov for å erverve eiendomsrett.

Utfordre partiene Stortinget har makta.

NOU 1988: 10 ( utdrag fra s. 20)