Ein tydeleg medspelar Regelverk og dokumentasjon 25 mars

-Ein tydeleg medspelar Regelverk og dokumentasjon 25. mars 2015

Hvem er vi? Utdanningsavdelinga Seksjon for pedagogisk utvikling og kvalitet Noen av våre fagfelt: Skoleadministrative system, utviklingsarbeid, elevene sitt skolemiljø, videre- og etterutdanning, pedagogisk bruk av IKT, klagebehandling, vurdering, eksamen og dokumentasjon 03. 12. 2020 2

Hvilket regelverk har vi? 03. 12. 2020 3

Nyheter/endringer fra høsten 2015 • Oppdragsbrev 18 -14 • Fleksibel videregående opplæring – fleksibilitet i fag- og timefordeling • Endring i forskrift for prosjekt til fordypning

Noen sentrale styringsdokumenter • Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven – kommentert utgave • Rundskriv Udir-1 -2014 om fag- og timefordeling • Rundskriv Udir-1 -2010 om individuell vurdering • Føringsskrivet 03. 12. 2020 5

Hva er føringsskrivet? Retningslinjer til skoleledere og skoleeiere for hvordan man skal føre vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring Føringsskrivet er ikke et rundskriv men et brev blir oppdatert minst en gang hvert år

Eksempel på lokale styringsdokumenter • Rundskriv 4/2015 Organisering og gjennomføring av våreksamen 2015 for elever og privatister • Rundskriv 5/2015 Retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune • Lokal forskrift for inntak til videregående opplæring i Møre og Romsdal fylkeskommune 03. 12. 2020 7

Noen nyttige lenker www. udir. no www. vilbli. no www. samordnaopptak. no

Hovedregelen i vgs er fullført og bestått

Fritak fra vurdering med karakter - IOP § 3 -20 fritak fra vurdering med karakter for elever med individuell opplæringsplan • 3. ledd, elever i videregående opplæring kan ikke få fritak fra vurdering med karakter selv om de har individuell opplæringsplan i et fag • Skille her mellom grunnskolen og videregående opplæring – kan få vitnemål fra grunnskolen, men ikke fra videregående opplæring • Dersom en elev i videregående opplæring med enkeltvedtak om spesialundervisning er innvilget fritak fra vurdering med karakter, er dette forskriftsstridig (unntaket er skriftlig sidemål, jf. § 3 -22 annet ledd) Reglene har konsekvenser for skoleeiers utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning og for PP-tjenestens sakkyndige vurdering Må allerede i grunnskolen tenke gjennom hvilke rettslige konsekvenser bortvalg av kompetansemål fra en læreplan for fag kan få for denne eleven i videregående opplæring

Skriftlig sidemål § 3 -22 fritak fra vurdering med karakter • gjelder både elever og privatister • elever skal ha undervisning og har rett til vurdering uten karakter § 1 -11 fritak fra opplæring • samisk og finsk i grunnskolen - skal ha undervisning og motta vurdering uten karakter i skriftlig sidemål i vgs • vilkår: må ha benyttet seg av retten på ungdomstrinnet

Kroppsøving § 1 -12 fritak fra opplæring • vilkår: opplæringa må være til skade for eleven og tilpasset opplæring er ikke mulig – to kumulative vilkår • snever unntaksregel • Rundskriv Udir-8 -2012 § 3 -23 fritak fra vurdering med karakter • skal ha tilrettelagt opplæring • skal delta i opplæringen • skal ha vurdering uten karakter • Privatisteksamen er en muntlig praktisk eksamen

Minoritetsspråklige og tilrettelegging § 3 -21 fritak fra vurdering med karakter for minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

Problemstillinger Skal elever som følger læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter ha «Ikke vurdert» (IV), «Deltatt» (D) eller tallkarakter (1 -6) ved karakteroppgjøret i januar 2015? Svaret blir todelt, da dere må skille mellom: 1) de som følger læreplan for språklige minoriteter (formålet er at disse elevene etter hvert skal gå over til å følge ordinær læreplan i norsk og få vurdering etter ordinær læreplan i norsk) 2) de som både har rett til særskilt norskopplæring og i tillegg har kortere enn seks (6) års botid i Norge på det tidspunktet de skal opp til eksamen. Disse kan følge midlertidig fastsatt læreplan for elever med kort botid (får vurdering etter den midlertidige fastsatte læreplanen)

Fremmedspråk

Problemstillinger Elev på 10. trinn. Er norsk statsborger, men har tamilsk som sitt morsmål. Kan han slippe fremmedspråk på vg skole ved å gå opp til muntlig/skriftlig eksamen i sitt eget morsmål? Er dette mulig og hvordan må denne eleven gå fram? Er det noe jeg som rådgiver på ungdomsskolen må gjøre, eller blir dette tatt tak i på vg skole?

Fremmedspråk – privatisteksamen i morsmål • Det er anledning til å avlegge privatisteksamen i en del morsmål. Mange fremmedspråklige elever bruker morsmål nivå ll som erstatning for tysk/fransk/spansk: • Elev som har anna fremmedspråk på ungdomsskolen og avlegger eksamen nivå lll: • Kan ta fremmedspråk programfag på Påbygging – gir også poeng

Fremmedspråk • Elev med fremmedspråk l+ll (som gir 365 årstimer) får IV i faget - og må gå opp som privatist • . . men • Dette betyr at denne eleven må avlegge tre privatisteksamener for å få vitnemål pga timetallet: 140 XXX 30 XX Programfag

§ 3 -44 og § 3 -67 unntak for yrkesfag rektor kan gi unntak i inntil to ikke beståtte fellesfag på vitnemål som gir yrkeskompetanse etter Vg 3 i skole jf. § 3 -44 fylkeskommunen kan gi unntak i inntil to ikke beståtte fag på vitnemål for bestått fag- eller svenneprøve jf. § 3 -67

§§ 3 -44 og 3 -67 vs sertifiseringskrav Men offentlige nasjonale eller internasjonale sertifiseringskrav har forrang - kan ikke gi fritak i strid med sertifiseringskrav - får da ikke fag- eller svennebrev

§§ 3 -33, 3 -34 og 3 -35 NUS-eksamen • fått karakteren 1 ikke IV • dokumentert vs ikke dokumentert fravær – vilkår • må benytte seg av retten for å beholde elevstatus, dersom ikke blir han/hun privatist i faget • ved utsatt eksamen i trekkfag, skal trekking av fag gjøres på nytt

Privatister I noen tilfeller er det ulike krav til elever og privatister med hensyn til antall og type eksamener – www. udir. no Frister for oppmelding til privatisteksamen: Våreksamen 1. februar Høsteksamen 15. september Oppmelding via Privatist. Web. no Forsering av fag – ungdomsskoleelever

Prosjekt til fordypning • Egen forskrift • Forskriften er uttømmende i forhold til hvilke fag som kan erstatte PTF/PFO • Læreplan og forskrift vil bli revidert fra høsten 2015 se forskrift på www. udir. no

Problemstillinger Vi har noen minoritetsspråklige elever som har brukt timene i Prosjekt til fordypning til ekstra norskopplæring nå i høst. Hvordan blir det da med karakter i faget Prosjekt til fordypning? Vi har sett eksempler på at noen skoler har valgt å føre denne norskopplæringen med vurderingen D (deltatt), og i tillegg føre en annen kode for PFO som har et lavere omfang. Konsekvensen blir da at eleven ikke får nok omfang til å fylle kravene til vitnemål.

Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som en del av ungdomsretten, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse, Vg 4 påbygg. Det samme gjelder andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år. Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014, eller senere. Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3 -67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg 4 påbygging til generell studiekompetanse. De som tar Vg 4 påbygging til generell studiekompetanse har allerede et vitnemål. Dokumentasjon på gjennomført og bestått Vg 4 påbygging skal påføres vitnemålet. Opplæringsloven § 3 -1 ellevte ledd Ny tabell (nr 25) med fag- og timefordeling for Vg 4 -påbygging i Udir-1 -2014

03. 12. 2020 29

Rett til støtte fra lånekassen • rett til støtte etter annen del i Lånekassens forskrifter. De som tar påbygg senere, tar det som en del av voksenretten etter opplæringsloven kapittel 4 A, med rett til støtte etter tredje del i Lånekassens forskrifter • Dette betyr at elever som er under 24 år og som ønsker å søke om støtte til påbygg til generell studiekompetanse etter fullført bestått fag- og yrkesopplæring, må bruke samme nettsøknad som elever med ungdomsrett til videregående opplæring. For disse elevene må dere derfor registrere ungdomsrett når dere ferdigstiller søknadene i arbeidsflaten. 03. 12. 2020 30

Opptak til høyere utdanning Eksempel på spørsmål • Spørsmål om karakterkrav i matematikk for opptak til lærerstudiet • Spørsmål om poengberegning fremmedspråk - tegnspråk

Vi får ofte spørsmål fra skoler og elever om tvilstilfeller og problemstillinger når det gjelder opptak til høyere utdanning. Ettersom dette er et regelverk som ikke tilhører oss og vårt utdanningsnivå, men tilhører høyere utdanning, vil vi være forsiktige å uttale oss. Samordna opptak og studiekontor på studiestedet (høyskoler og universitet) er rette instanser å henvende seg til for å få en avklaring på denne typen spørsmål. Vi kan selvfølgelig svare hva vi tror er riktig, mest sannsynlig er det riktige svaret at karakterkravet ikke gjelder dersom man har R eller S, men vi kan ikke gi noen garanti for at det er en riktig tolkning eller om det er riktig svar. I dette tilfellet vil jeg anbefale at dere eller de/den eleven det gjelder tar direkte kontakt med Samordna opptak for å få en avklaring.

Nyheter/endringer fra høsten 2015 • Oppdragsbrev 18 -14 • Fleksibel videregående opplæring – fleksibilitet i fag- og timefordeling • Endring i forskrift for prosjekt til fordypning

Oppdragsbrev 18 -14

Høringen består av tre deler, med hvert sitt høringsnotat: 1. Fraværsgrenser i videregående skole 2. Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter 3. Endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig

Bakgrunn for oppdraget • Stor variasjon i vurderingsarbeidet på landsbasis og grunnlaget for standpunktvurdering Mål: Gjøre regelverket om vurdering mer oversiktlig og tydelig • Høyt fravær – klargjøre plikten eleven har til å møte på skolen og delta aktivt i undervisningen Mål? Innføre en maksimumsgrense for fravær. Prinsippet om at fravær ikke skal trekkest inn i vurderingen skal fortsatt gjelde • Andre endringer i kap. 3 og 4 – lete etter «tidstyver» – uklarheter Mål: frigjøre tid for de som jobber i skolen

Fraværsgrenser i videregående skole • bør det innføres en fraværsgrense i videregående skole knyttet til timefravær i enkeltfag? • forslaget inneholder tre ulike modeller for en sentralt gitt fraværsgrense. To av disse gjelder alt fravær, med en grense på enten 10 prosent eller 15 prosent, med noen ulike unntak. En modell gjelder 5 prosent udokumentert fravær. Bør en eventuell fraværsgrense heller fastsettes lokalt? • Bør det innføres et oppfølgingssystem for fravær, i tillegg til eller i stedet for en fraværsgrense

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter • tydeliggjøre at underveisvurderingen er en del av den samlede vurderingen læreren gjør når standpunktkarakteren fastsettes • bør det forskriftsfestes at siste halvårskarakter skal utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren • oppheve setningen i § 3 -3 andre ledd, som sier at læreren må legge til rette for å ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag

Endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig • Omvalg • Forsering av fag

Forsering av fag og omvalg Omvalg Forsering av fag «Reisen» vi har hatt i regelverket for omvalg det siste året Hva ligger i forslaget i høringen? Hva er fortsatt uavklart? gjennomgående fag?

…nå ute på høring

Fleksibilitet i fag- og timefordeling for vgs • Meld. St. 20 • Endring i forskrift til opplæringsloven § 1 -3 • Lokal forskrift – lokal fag- og timefordeling • Innebærer at fagene kan tas i en annen rekkefølge og på andre trinn enn det som er beskrevet i dagens fag- og timefordeling, gjelder både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram • Krav til opplæringens lengde – 3 år – ikke kortere løp

Fleksibilitet i fag- og timefordeling forts. • Vilkår for å ta bruk av fleksibilitet at skoleier, innenfor fylket, også tilbyr det ordinære løpet som en del av sin tilbudsstruktur Eksempel: • Yrkesfaglige utdanningsprogram: Vekslingsmodell TAF/YSK • Studieforberedende utdanningsprogram: Forskerlinjen

Fleksibilitet i fag- og timefordeling forts. Endring i forskrift fra 01. 08. 2015 Tilbudene skal være søkbare for alle – Vil. bli. no «Iverksettes» i Møre og Romsdal fra skoleåret 2016/17?

Godkjenning av tidligere beståtte fag og opplæringsår § 1 -16 i forskrift Vi har en elev på Vg 1 Service/samferdsel. Hun ønsker å ta et utvekslingsår i Australia på VG 2, og tenker Reiseliv. Har du erfaring med dette og kan hjelpe henne/oss litt slik at hun kan få godkjent et år? Hun har sett seg ut et program i Australia som heter Tourism i organisasjonen STS.

Problemstillinger Vi har en elev på Vg 1 Service/samferdsel. Hun ønsker å ta et utvekslingsår i Australia på VG 2, og tenker Reiseliv. Har du erfaring med dette og kan hjelpe henne/oss litt slik at hun kan få godkjent et år? Hun har sett seg ut et program i Australia som heter Tourism i organisasjonen STS.

Problemstillinger § 1 -16 i forskrift til opplæringslova Utdanningsdirektoratet har kommet med en tolkningsuttale når det gjelder godkjenning av fag/skoleår etter opplæring i Australia (som også kan gjelde for andre land med skoleår som avviker fra det vi har i Norge). Utdrag fra s. 285 i kommentert utgave av forskrift: …. det er etter denne bestemmelsen ikke noe til hinder for at fylkeskommunen kan godkjenne to avvikende skolehalvår i Australia som Vg 2, forutsatt at vilkårene i § 1 -16 er oppfylt. Avgjørende blir derfor om opplæringsåret i Australia anses som likeverdig med eller mer omfattende enn det norske Læreplanverket for Kunnskapsløftet for Vg 2. Dersom du/dere finner ut at dere kan godkjenne skoleåret jf. § 1 -16, etter å ha vurdert informasjonen om skolen, er det ingenting i veien for at dere kan gjøre dette. Den endelige godkjenningen av skoleåret kan først gjøres i etterkant, når skoleåret er fullført og bestått. I tillegg til å se på innholdet i opplæringen er det også viktig å vurdere omfanget av opplæringen, som ikke kan avvike for mye fra omfanget av opplæringen i Norge (dvs. må være heltidselev).

Problemstillinger – kombinasjoner i MAT

Problemstillinger Elev som egentlig skulle hatt Fransk som 2. fremmedspråk, men som har tatt dette som privatist i vår; kan han gå inn i Toppidrett/bredde eller et annet fag for eksempel Biologi 1? Dersom kravet til fremmedspråk er bestått kan eleven ta et annet fag. Dere må sjekke nivå og omfanget av faget eleven har tatt i fremmedspråk. Se tabell i rundskriv for fag- og timefordeling, slik at dere er sikre på at eleven får stort nok omfang og at han fyller kravene til vitnemål. Se også pkt. 5. 8 i føringsskriv, link: http: //www. udir. no/Vurdering/Vitnemal-ogkompetansebevis/Artikler_vitnemal/Foring-av-vitnemal-ogkompetansebevis-for-videregaende-opplaring-i. Kunnskapsloftet-2014/