Ein tydeleg medspelar Dokumentasjon Merkantil nettverkssamling i Kristiansund

-Ein tydeleg medspelar Dokumentasjon Merkantil nettverkssamling i Kristiansund 21. mars 2018

Agenda 1. Presentasjonsrunde – navn, skole, arb. oppg 2. Nytt føringsskriv 3. Kort botid 4. Div. informasjon, innspill & spørsmål 5. NVB • dokumentasjon@mrfylke. no

Styringsdokument Opplæringslov m/ forskrift Rundskriv om Voksnes rett til videregående opplæring Udir-2 -2008 Rundskriv om Individuell vurdering Udir-5 -2016 Rundskriv om Fagog timefordeling Udir-1 -2017 Føringsskriv Vitnemål Kompetansebevis Læreplaner Trekkordning eksamen Udir-2 -2018

Styringsdokument • Lov • Forskrift • Rundskriv Udir-1 -2017: https: //www. udir. no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Innhold-iopplaringen/udir-01 -2017/ • Rundskriv Udir-5 -2016: https: //www. udir. no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Vurdering/individuellvurdering-udir-5 -2016/ • Rundskriv Udir-2 -2008: http: //www. udir. no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Voksne/Udir-2 -2008/ • Rundskriv Udir-2 -2018: https: //www. udir. no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/eksamen/trekkordning -ved-eksamen-for-grunnskole-og-videregaende-opplaring-udir-2 -2018/ • Føringsskrivet: https: //www. udir. no/eksamen-og-prover/dokumentasjon/vitnemal-og-kompetansebevis/foringvitnemal-kompetansebevis-vgs/ • Forskrift YFF/PFO: https: //www. udir. no/laring-og-trivsel/lareplanverket/finn-lareplan/yrkesfaglig-fordypning/ • Nettsider (eks. udir. no, samordnaopptak. no, vilbli. no)

Føringsskrivet Ny ‘’utgave’’ hvert år – som brev og på nett stadig små endringer og presiseringer: • https: //www. udir. no/eksamen-og-prover/dokumentasjon/vitnemal-ogkompetansebevis/foring-vitnemal-kompetansebevis-vgs/

Oversikt over endringer • Rundskriv Udir-1 -2016 endret til Udir-1 -2017 gjennom hele skrivet

Førstegangsvitnemål • Førstegangsvitnemål som ligger i NVB skal ikke annulleres (kan være unntak om det er gjort feil). • Om tidligere elever ønsker å forbedre karakterer etter at de har fått førstegangsvitnemål skal det skrives ut et forbedringsvitnemål. Vedkommende vil da ha to vitnemål i NVB, ett førstegangsvitnemål og ett forbedringsvitnemål. • Samordna opptak vil ved søknad til høyere utdanning velge det vitnemålet som gir flest poeng for opptak.

1. 3 Kompetansebevis • Andre avsnitt i punktet er flyttet opp i første avsnitt. Skrevet om litt, men ingen realitetsendring

2. 5 Rekkefølge for føring av fag og fagtyper • PF-prosjekt til fordypning - er tatt inn igjen på bakgrunn av de elevene som trenger begge kodene (PFO og YFF-koder)

2. 8 Vitnemålsmerknader og underskrift • Tatt inn følgende setning: Denne endringen fra i fjor, skal gjelde fra 1. januar 2018.

3. 1 Fagmerknader

3. 1 Fagmerknader

3. 3 Andre vitnemålsmerknader

4. 2 Fag utover minstekravet/erstatte fag

4. 2 Fag utover minstekravet/erstatte fag • Endret til: For å få førstegangsvitnemål, kan ikke en elev innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fullført fag, med et annet fag tatt som privatist. Det samme gjelder dersom eleven bytter programområde. Faget anses også som «fullført» i de tilfellene der eleven har fått ikke bestått og IV (ikke vurderingsgrunnlag). Dersom en elev har fag utover minstekravet, kan eleven selv velge hvilke fag han eller hun vil ha ført på vitnemålet forutsatt at kravene til fag- og timefordelingen er oppfylt. Det betyr at dersom summen av fag er større enn minstekravet, så kan eleven ta vekk et fag (som han eller hun ikke har hatt eksamen i). Eksamen i fag som tas som privatist kan ikke «erstatte» fag fullført som elev. Dersom privatisteksamenen er avlagt før man skal være elev i et fag, kan det føre til at man slipper å ta faget som elev (godkjent fag på samme eller høyere nivå). Unntak er for elever som har avlagt trekkfagseksamen i matematikkfaget. Her kan eleven erstatte 1 T med 1 P eller omvendt. Det er også mulig å forbedre et fag ( «samme faget» ) som privatist. Et fag anses for å være det «samme faget» dersom de har lik fagkode. Dersom fag som tas som privatist er med å oppfylle kravet til fag- og timefordeling, eksempelvis et fag tatt på Vg 1, har deltidseleven rett til førstegangsvitnemål. Dette blir ikke sett på som å erstatte fag fullført som elev. De øvrige vilkårene for førstegangsvitnemål må også være oppfylt.

4. 2 Fag utover minstekravet/erstatte fag I alle tilfellene som er nevnt nedenfor mener vi at eleven har rett til førstegangsvitnemål, forutsatt at faget som er fullført med privatisteksamen ikke erstatter fag som er tatt som elev. Vi forutsetter også at personen har fått innvilget status som deltidselev og at privatisteksamen(e) er tatt innen utløpet av normal tid. • elever som forserer fag som privatist Elever som forserer et eller to fag som privatist, men som er elev i de andre fagene. • privatist i enkeltfag som ikke tilbys ved skolen I noen tilfeller kan elever ønske å ta enkeltfag som privatist fordi skolen for eksempel ikke tilbyr et spesifikt fag. • elever i videregående opplæring i utlandet Det kan være slik at selv om eleven får godkjent et helt opplæringsår i utlandet, vil det være fag hun eller han må ta som privatist på det nivået som ble godkjent. Dette vil særlig dreie seg om fellesfag hvor det settes standpunktkarakter på Vg 1 eller Vg 2. En elev kan altså få godkjent et opplæringsår i utlandet som Vg 2, men må ta noen fag som privatist eller elev etter hjemkomst for å oppfylle kravene til vitnemål eller fag-/svennebrev. Vi minner her om at elever som søker om å få godkjent et opplæringsår i utlandet som Vg 2, og som ikke har hatt likeverdig opplæring i fremmedspråk og geografi i utlandet, må ta fremmedspråk og/eller geografi enten som privatist eller som elev i Vg 3. • minoritetselever som tar fremmedspråk som privatist Minoritetsspråklige elever har muligheten til velge privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk dersom språket, for eksempel morsmålet, fremgår av listen Utdanningsdirektoratet har fastsatt i Udir-1 -2017. Direktoratet presiserer at dette kun gjelder de elever som velger å ta privatisteksamen i fremmedspråk, og som ikke har fullført opplæring i et fremmedspråk som elev.

4. 4 Føring av programområde for elever som har benyttet seg av retten til påbygging til generell studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring • Siste avsnitt er flyttet opp til første avsnitt. Omtalen av praksiskandidater står nå i andre avsnitt. Ellers noen få endringer i teksten, men ingen realitetsendringer.

4. 5 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål/kompetansebevis • Overskrift endret til: 4. 5 Fag som ikke kan føres på samme vitnemål

4. 6 Kombinasjon i Kunnskapsløftet av matematikk etter ny og gammel ordning • Lagt til følgende tekst: Elever som har tatt matematikk Vg 1 etter gammel ordning kan bruke dette for å dekke kravet til matematikk Vg 1 i ny ordning. I slike tilfeller skal halvårsvurderingen fra Vg 1 omgjøres til standpunktkarakter og føres på vitnemålet med fagkoden for Vg 1 gammel ordning.

5. 2 Andre vurderingsformer/-uttrykk

5. 2 Andre vurderingsformer/-uttrykk

5. 6 Karakter i orden og adferd • Tekst fra gammelt skriv: Dere skal føre karakterer i orden og i adferd dersom minst ett av fagene er tatt som elev. Dette gjelder også elever som tar alternativt Vg 3 i skole istedenfor i bedrift og det gjelder lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som tar ett eller flere fag som elev i skole. På vitnemålet skal dere føre standpunktkarakter i orden og i adferd for det siste årstrinnet eleven hadde elevstatus i minst ett fag. På kompetansebeviset fører dere karakter for siste årstrinn som var gjennomført som elev, enten dette vil bli standpunktkarakteren eller vedkommende vil fortsette som elev. Når dere skriver ut kompetansebeviset, vil det i noen tilfeller ikke være avklart om eleven skal ut i løp uten opplæring i skole. Dere må da sette standpunktkarakter i orden og adferd så snart det er avklart om eleven avslutter opplæringen i skole

5. 6 Karakter i orden og adferd • Endret til (ny tekst merket med rødt): Dere skal føre karakterer i orden og i adferd dersom minst ett av fagene er tatt som elev. Det gjelder også elever som tar alternativt Vg 3 i skole istedenfor i bedrift og det gjelder lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som tar ett eller flere fag som elev i skole. På vitnemålet skal dere føre standpunktkarakter i orden og i adferd for det siste årstrinnet eleven hadde elevstatus i minst ett fag. På kompetansebeviset fører dere karakter for siste årstrinn som var gjennomført som elev. Når dere skriver ut kompetansebeviset, vil det i noen tilfeller ikke være avklart om eleven skal ut i løp uten opplæring i skole. Dere må da sette standpunktkarakter i orden og adferd så snart det er avklart om eleven avslutter opplæringen i skole. På yrkesfaglige utdanningsprogram vil tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter variere i og med at det finnes ulike modeller for når eleven avslutter opplæringen i skole for å påbegynne opplæring i bedrift. Dersom det ved slutten av et opplæringsår antas at eleven skal ut i lære, skal det settes en standpunktkarakter. I de tilfellene hvor eleven likevel fortsetter opplæringen i skole, vil denne standpunktkarakteren bli omdannet til halvårsvurdering (det vil også kunne være tilfeller der halvårsvurderingen gjøres om til standpunktkarakter), og det vil ved utstedelse av vitnemålet være den siste standpunktkarakterer i orden og atferd som føres på vitnemålet.

5. 7 Nivå for føring av karakter

6. 2 Annullering av eksamen eller karakter til eksamen • Endret: «Privatisten» er strøket i første avsnitt. Annullering av eksamen av Utdanningsdirektoratet Når eksamen i et fag er annullert av Utdanningsdirektoratet på grunn av formelle feil, eller av en annen årsak ikke er avviklet i samsvar med reglene (for eksempel streik, sykdom hos sensor), skal dere føre «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter, aktuell eksamensform og FAM 04 «Eksamen annullert» . Dette gjelder bare dersom Utdanningsdirektoratet har gitt dispensasjonsvedtak fra kravene til vitnemål og dispensasjonen er nødvendig for at eleven/privatisten skal få vitnemål. Dere skal i slike tilfeller føre vitnemålsmerknad om dispensasjonsvedtaket (VMM 17 -19) og vedtaket skal legges ved vitnemålet.

6. 5 Bortvisning • Endret: Det er tatt inn tekst som gjelder for bortvisning og annullering som følge av fusk for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater.

6. 6 Annullering som følge av fusk • Endret: Det er tatt inn tekst som gjelder for bortvisning og annullering som følge av fusk for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater.

7. 3 Fritak frå vurdering med karakter i skriftlig sidemål og kroppsøving • Feil henvisning under eksempel – skal være: jf. punkt 7. 4

7. 4 Fritak for privatister og voksne • Andre avsnitt – endringer i tredje siste setning og tatt inn en ekstra setning (nest siste setning)

7. 4 Fritak for privatister og voksne • • Endring i tredje avsnitt – lagt til setning (nest siste setning) Henvisning i eksempel er feil – skal være: punkt 7. 3

Nytt punkt 7. 5 https: //www. regjeringen. no/no/aktuelt/dysleksi/id 2548461/

Nytt punkt 7. 5 https: //www. regjeringen. no/no/aktuelt/dysleksi/id 2548461/

7. 6 Godkjenning av tidligere bestått opplæring i Norge eller i utlandet • Blir nytt punkt 7. 6 som følgje av at vi har lagt inn nytt punkt 7. 5. • Endret: Vi har tatt inn UPF-kodene igjen (se siste del av første avsnitt, fra: Ved godkjenning…).

9. 4 Yrkesfaglig fordypning • Endring i første avsnitt: tatt ut det som gjelder dokumentasjon av arbeid eleven har utført….

9. 4 Yrkesfaglig fordypning • Endring i tredje avsnitt: tatt ut det som gjelder vedlegg for privatister

Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge, videregående opplæring. Bruk av læreplanen – forskrift til opplæringslova § 1 -17

§ 3 -12 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Minner om denne – ingen endring her (opplæringslova): • Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen • Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring • Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid -vgo https: //lovdata. no/forskrift/2006 -06 -23 -724/%C 2%A 71 -17 • Gjelder fra august 2017 for elever i videregående opplæring, privatister, og deltakere i videregående opplæring spesielt organisert for voksne • Botid: Bare de årene man har bodd i Norge i opplæringspliktig alder teller • Det er obligatorisk for skoler og skoleeiere å tilby opplæring etter denne læreplanen • OBS – læreplanen har ikke opplæring i skriftlig sidemål

Elever i videregående opplæring Elever kan velge å følge læreplanen dersom begge disse vilkårene er oppfylt: • Eleven har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring (§ 3 -12) • Eleven vil på eksamenstidspunktet ha kortere enn 6 års botid i Norge i opplæringspliktig alder. I praksis betyr det tre år i Norge før vgo hvis eleven vil ta studieforberedende, fire hvis eleven vil ta yrkesfag Nytt • Elever som i utgangspunktet fyller vilkårene i avsnittet over, men som får innvilget utvidet opplæringstid etter opplæringsloven § 3 -1 femte ledd og dermed kommer til å ha mer enn 6 års botid på eksamenstidspunktet, trenger bare enkeltvedtak etter § 3 -12 for å kunne følge læreplanen. Da faller botidskravet bort.

Voksne i videregående opplæring særlig organisert for dem Voksne kan velge å følge læreplanen hvis begge disse vilkårene er oppfylt: • Et annet morsmål enn norsk og samisk • Den voksne har enkeltvedtak om at opplæringen inneholder særskilt språkopplæring Verdt å merke seg: • Voksne trenger ikke å ha kortere botid enn 6 år • Voksne har ikke rett til særskilt språkopplæring, men opplæringen skal tilpasses den enkelte voksne og skoleeier kan ta inn særskilt språkopplæring i et enkeltvedtak om hvilket opplæringstilbud den voksne skal få

Privatister kan ta eksamen etter læreplanen hvis disse vilkårene er oppfylt: • Har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk • Privatisten har på eksamenstidspunktet kortere enn 6 års botid første gang han/hun tar eksamen • Fra år 2021 blir det også et krav at privatisten ikke tidligere har fått sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk

Eksamen • Overgangsordningen NOR 1045 -NOR 1049 blir avsluttet høsten 2018 og skal brukes av dem som tar særskilt eksamen, ny eksamen eller utsatt eksamen • Fra høsten 2018 erstattes overgangsordningen NOR 1045 og NOR 1049 av fagkodene som hører til læreplan i norsk for språklige minoriteter Verdt å merke seg: • Skriftlig eksamen H 17: NOR 1049 og NOR 1405 -NOR 1410 er identiske. • Muntlig eksamen H 17 for privatister – viktig med riktig fagkode. Minner også om tilrettelegging av eksamen – ingen endring her: • Elever, deltakere og privatister med behov for særskilt tilrettelegging av eksamen kan søke om det, se forskrift til opplæringsloven § 3 -32 og § 4 -25

Status og opplæringsløp Skille mellom status: • Elever jf. § 3 -1 • Deltakere jf. § 4 A-3 i opplæringslova • Privatister Skille mellom opplæring: • Studiekompetanse • Yrkeskompetanse • Fag- eller svennebrev

NB! Se § 4 -11 a i forskrift som gjelder for deltakere. NB! Voksne som har fullført opplæring men ikke bestått (fått karakter 1 eller IV) i fag, har ikke rett til opplæring på nytt, men fk/skolen kan velge å ta de inn på nytt med status som deltaker. De har da rett til standpunktkarakter.

Matematikk Klikk for å legge til tekst NB! Endring - kan ta fagene samme skoleår

1 T og 1 P Jeg har et spørsmål angående punkt 4. 2 om førstegangsvitnemål. Betyr dette at det bare er elever som har vært opp til eksamen i Vg 1 i 1 T eller 1 P som kan erstatte 1 T med 1 P eller omvendt? Er det ikke mulig for en elev som kun har standpunktkarakter i 1 T å ta en privatisteksamen i 1 P uten å tape retten til førstegangsvitnemål?

1 T og 1 P Svaret finner du i punkt 4. 5 i føringsskrivet. Se utklipp under. Det er mulig for elever å erstatte standpunktkarakter i 1 T ved å ta en privatisteksamen i 1 P uten å tape retten til førstegangsvitnemål, dersom dette skjer innenfor normaltiden. Ved endringer anbefaler vi alltid at dere kjører en test på vitnemål i kontrollen. Matematikk En elev som har sluttvurdering i 1 T og avlegger privatisteksamen i 1 P, anses for å forbedre karakteren i matematikk fellesfag. Det er mulig å erstatte en sluttvurdering i 1 T, med privatisteksamen i 1 P eller omvendt, og få dette på førstegangsvitnemålet dersom dette skjer innenfor normaltiden. Muligheten til å erstatte 1 P med 1 T matematikk, eller omvendt, skal også gjelde dersom eleven har avlagt trekkfagseksamen i faget som erstattes.

Pkt. 4. 5 i føringsskriv Matematikk En elev som har sluttvurdering i 1 T og avlegger privatisteksamen i 1 P, anses for å forbedre karakteren i matematikk fellesfag. Det er mulig å erstatte en sluttvurdering i 1 T, med privatisteksamen i 1 P eller omvendt, og få dette på førstegangsvitnemålet dersom dette skjer innenfor normaltiden. Muligheten til å erstatte 1 P med 1 T matematikk, eller omvendt, skal også gjelde dersom eleven har avlagt trekkfagseksamen i faget som erstattes. Når det gjelder føring av dokumentasjon kan dere på de studieforberedende utdanningsprogrammene ikke føre fellesfaget teoretisk matematikk og fellesfaget praktisk matematikk på samme dokumentasjon når disse er på samme nivå/årstrinn (dvs. ikke 1 T og 1 P sammen eller 2 T og 2 P sammen, men 1 P og 2 T kan stå sammen). Det samme gjelder for yrkesfaglige utdanningsprogram (dvs. ikke 1 T-Y og 1 P-Y sammen, eller 2 T-Y og 2 P-Y sammen, men 1 P-Y og 2 T-Y kan stå sammen). Fellesfaget matematikk fra studieforberedende utdanningsprogram kan ikke stå på samme vitnemål som fellesfaget matematikk fra Vg 1 og/eller Vg 3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram. Programfagene matematikk S og matematikk R kan dere ikke føre på samme dokumentasjon. Dette gjelder uavhengig av nivå.

Presisering av føringsskrivet pkt. 4. 2 gjelder fra skoleåret 2017/18 Hovedregel: For å få førstegangsvitnemål, kan ikke en elev innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fag med et annet fag. Et fag anses for å være det «samme faget» dersom de har lik fagkode. Dette gjelder alle fag, uavhengig av om eleven er blitt trukket ut til eksamen i faget eller ikke. Presisering: Elev som har fått standpunktkarakter i et fag, kan ikke erstatte faget ved å gå opp til privatisteksamen i et annet fag. Eks. : Det er ikke mulig for en elev å erstatte standpunktkarakter i samfunnsøkonomi fra Vg 2, ved å ta privatisteksamen i f. eks. psykologi.

Presisering av føringsskrivet pkt. 4. 2 gjelder fra skoleåret 2017/18 forts. Unntak fra hovedregel: Elever som har avlagt trekkfagseksamen i matematikkfaget kan erstatte 1 T med 1 P eller omvendt. Elever kan forbedre karakteren i «samme faget» /fagkode som privatist. Presisering: Elever kan «bytte» fag, dersom de ikke har fått sluttvurdering/standpunktkarakter i faget hvor de er elev. Eks. : Elev i fremmedspråk nivå I+II, kan «bytte ut» faget ved å ta privatisteksamen i fremmedspråk nivå III, men må ta privatisteksamen på nivå III før standpunktkarakter settes på nivå I+II. Dersom elever bytter ut fag som fører til endringer i forhold til den fastsatte fagog timefordelingen for det aktuelle utdanningsprogrammet, er det et krav fra oss som skoleeier at skolen kjører vitnemålskontroll for å sjekke at eleven fyller kravene til vitnemål når skoleløpet er avsluttet. Vilkårene for førstegangsvitnemål må også være oppfylt.

Presisering av føringsskrivet pkt. 4. 2 gjelder fra skoleåret 2017/18

Fremmedspråk

Språkpoeng https: //www. samordnaopptak. no/info/opptak /poengberegning/legge-til-poeng/sprakpoeng/

Tverrfaglig eksamen pkt. 5. 4

IV i programfag

IV i programfag - endring i føringsskrivet NB! Endringen er fjernet i føringsskrivet 30. 05. 2017

IV i programfag

Særskild eksamen – programfag yrkesfag • § 3 -33 i forskrift og rundskriv Udir-5 -2016

Utklipp fra s. 350: Opplæringslova og forskrifter 2016/17. Med forarbeider og tolkninger (Ø. Stette)

Høring: forslag til endringer i privatistordningen for programfag på yrkesfag https: //www. udir. no/om-udir/hoyringar/#181

Innspill/spørsmål 1) På XXX har vi sendt rett kopi av dokumentasjonen på mail (da sier vi ifra om at de kan velge, men at vi anbefaler at det skal sendes i post, pga personnr). I det siste så syns jeg det har blitt veldig mange forespørsler om rett kopi på mail, fordi de vil ha det elektronisk. Så jeg lurer på om andre skoler gjør dette og om de gjør det om de tar betaling for rett kopi. Synes det er litt tullete å skulle sende faktura for en tier. Og jeg bruker enda lengre tid på prosessen. Kan vi ta betaling på dette via vipps? Jeg har nå kuttet ut å sende på mail. 2) Arkivering av dokumentasjon fra R 94 ved overgang til VIS (nytt SAS)

NVB • nvbeksport@mrfylke. no • dokumentasjon@mrfylke Takk for oss!