Arealkonsept for campus NTNU p hring Instituttledermte Fakultet

Arealkonsept for campus NTNU på høring Instituttledermøte - Fakultet for Økonomi 22. 08. 2018 Kunnskap for en bedre verden

Til høring: • • Er enheten enig i rapportens anbefalinger og konklusjoner? Hva er enhetens betraktninger rundt viktige valg og dilemmaer: – Sentralisering av noen arealer begrunnet i åpenhet, arealeffektivitet og deling. Blant annet foreslåes ett hovedknutepunkt frem for flere likeverdige knutepunkt, samt samlokalisering av læringsarenaer. – Konsekvensene rundt: Enten å etablere aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser innenfor statens norm for kontorarbeidsplasser, eller å gi faste plasser og øke arealrammen for arbeidsplass, dette kan ha betydning fordeling av det samlete areal til knutepunkt og læringsareal. – Prioritere sentrale, større klynger/samlinger av læringsarealer framfor lokale. • • Krav om overordnede beslutninger og valg, som ikke er beskrevet i rapporten? Er konseptene overordnet nok til at de ikke begrenser muligheten for å nå strategiske mål? Kunnskap for en bedre verden 2

Rammebetingelser • Lover og regler og diverse krav • Strategi NTNU: 2018 -2025 • Statens beslutninger om finansiering og mål – Inntil 92 000 m 2 nybygg – Inntil 45 000 m 2 ombygg – Innen 10 år • Færre m 2 enn ønsket • Fordelt etter kvadratmeter per student Kunnskap for en bedre verden 3

Kunnskap for en bedre verden

Kunnskap for en bedre verden

Dagens situasjon • Viktigste knutepunktsfunksjoner i dag er kantiner, kafeer og bibliotek • Eksempler; Gata og Stripa • Lite har åpningstid utover arbeidstid • Tjenester som tilbys er lite synlige og vanskelig å finne • Det finnes ikke ett sted hvor gjester eller publikum kjenner som «stedet» på NTNU Kunnskap for en bedre verden

Byggeklosser: Knutepunktsfunksjoner • • Informasjons- og støttetjenester Mat og drikke Handel og tjenester Pause Velferd Demokrati og frivillighet Arrangementer Drop-in soner Kunnskap for en bedre verden Figur 21. Eksempler på funksjoner i knutepunkt

Prinsipp for å planlegge… Ett sentralt knutepunkt • Hovedfunksjonene plasseres i hovedknutepunkt der det ikke er gode grunner til noe annet (f. eks. behov for skjerming, enkel tilgang, eller spesialiserte tilbud). • Funksjoner i det sentrale knutepunkteter er rettet mot hele campusbefolkningen • Like viktig som funksjonene er – – Mellomrommet mellom funksjonene Relasjonen til andre arealkategorier Kunnskap for en bedre verden

Prinsipp for å planlegge… Mindre lokale knutepunkt. • I tillegg til det sentrale knutepunktet trengs det flere mindre. • Dette gjelder alle steder som har lengre enn 10 minutters gange til det sentrale stedet. • Mindre variasjon, mindre tilbud, • Funksjoner rettet mot brukerne av en bestemt bygning, eller klynge av bygninger Kunnskap for en bedre verden

Anbefalt konsept – knutepunkt: • Bygge opp ett sentralt, synlig hovedknutepunkt – et tydelig NTNU-hjerte – fungere samlende – bidra til en felles NTNU-identitet • Plasseres nær funksjoner som generer mye trafikk, for eksempel: – – Større samlinger av læringsarenaer Utadrettede senter Formidlingsarenaer Idrettsarealer Kunnskap for en bedre verden 11

Kunnskap for en bedre verden

Dagens situasjon • • • Klassisk undervisningsrom er skrå auditorium, de egner seg godt til store grupper og en-til-mange Flate rom er fleksible og kan endres, de benyttes også av studenter utenom undervisningstid Piloter som legger til rette for veksling i undervisningssituasjon er populære Fagland som «matteland» er viktig for identitet og gjennomstrømming Studenter bruker grupperom og lesesal for å jobbe sammen eller alene Studenter jobber også andre steder som kantine og i åpne areal. De jobber også på kafe i byen. Kunnskap for en bedre verden

Byggeklosser: Grunnleggende læringssituasjoner • • • Scene Leirbål Vannpost Hule Verksted Figur 33. Eksempler på rom som faller inn under de ulike byggeklossene i arealkonsept Kunnskap for en bedre verden

Prinsipp for å planlegge… Læringsstrøk: • Fra rekker av like byggeklosser • til konsentrerte læringsstrøk med varierte rom for læring • Gjelder undervisningsrom og studentarbeidsplasser – For eksempel grupperom og arbeidsplasser i nærheten av auditorier Kunnskap for en bedre verden 15

Anbefalt konsept – læringsarealer: • Etablere konsentrerte og varierte læringsstrøk – Klynger av undervisningsareal og studentarbeidsplasser – Tilpasset ulike læringssituasjoner – Store nok til å være effektive og tilby variasjon • 1 -3 års studenter opplever tilhørighet til dedikerte «identitetsareal» , eller fagland – Koblet på sentrale læringsstrøk – Koblet på fag • Derfor flere læringsstrøk, ikke ett stort læringssenter Kunnskap for en bedre verden 16

BAKGRUNN Kunnskap for en bedre verden

Dagens situasjon • • • Personlig cellekontor er vanligste arbeidsplass for fast vitenskapelig ansatt Registrering av arbeidsplassareal viser høyeste tilstedeværelse på 59%, de andre lokasjoner varierer mellom 34% 43% Delekontor og landskap brukes mest av midlertidige eller administrativt ansatte Det varierer hvor mye støtteareal som er tilgjengelig ved landskap Viktigste aktivitet i løpet av dagen, for alle, rapporteres å være skrivebordbasert individuelt fokusert arbeid Møterom brukes til både formelle og uformelle møter, det trekkes fram som positivt om møterommet ligger integrert i arbeidsarealet. Kunnskap for en bedre verden

Ramme Arealnorm for statlige kontorlokaler: Kunnskap for en bedre verden 19

Byggeklosser og relasjoner mellom dem • Arenaer for – – – • • • Sosialt samvær Samarbeid Veiledning Individuell konsentrasjon Bruk og oppbevaring av «verktøy Arbeidsarealer utformes med god sonering (stillest lengst borte fra trafikkarealer og sosiale soner) Noen funksjoner, som ulike institutters sosiale soner, overlapper hverandre Tilgang til arealene bestemmes i tråd med valgt arbeidsplasskonsept Kunnskap for en bedre verden

Prinsipp for å planlegge arbeidsplass… Fleksibel utforming Fleksibel bruk Kunnskap for en bedre verden

Eksempler på kontorløsninger innenfor anbefalt konsept • Hulekontor (6 m 2 cellekontor) i kombinasjon med landskap • Cellekontor 12 m 2 med deling • Landskap, åpent • Aktivitetsbasert Kunnskap for en bedre verden 22

Eksempel: Kunnskap for en bedre verden 23

Eksempel: Kunnskap for en bedre verden 24

Eksempel: Kunnskap for en bedre verden 25

Eksempel: Kunnskap for en bedre verden 26

Anbefalt konsept – arbeidsplasser: • Bygg/arealer som lett kan endres for å tilpasses varierte arbeidsformer – – • • Mulighet til å velge arbeidsplasskonsept nærmest mulig bygging – fleksible bygg Kunne velge løsninger/varianter som er mulige innenfor rammebetingelsene – – • • I fagmiljø Over tid Innenfor statens arealnorm på 13 m 2 netto per ansatt anbefales aktivitetsbaserte arbeidsplasser uten fast plass Hvis NTNU ønsker andre løsninger anbefales økning fra 13 m 2 17 m 2 netto per ansatt og at det bygges fleksibelt, slik at man kan variere og sette sammen areal for ulike arbeidsmåter En økning vil måtte vurderes i forhold til avsatt areal til knutepunkt og læringsarealer En økning vil måtte vurderes i forhold til fellesarealer innenfor de 23 m 2 brutto Kunnskap for en bedre verden 27

Til høring: • • Er enheten enig i rapportens anbefalinger og konklusjoner? Hva er enhetens betraktninger rundt viktige valg og dilemmaer: – Sentralisering av noen arealer begrunnet i åpenhet, arealeffektivitet og deling. Blant annet foreslåes ett hovedknutepunkt frem for flere likeverdige knutepunkt, samt samlokalisering av læringsarenaer. – Konsekvensene rundt: Enten å etablere aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser innenfor statens norm for kontorarbeidsplasser, eller å gi faste plasser og øke arealrammen for arbeidsplass, dette kan ha betydning fordeling av det samlete areal til knutepunkt og læringsareal. – Prioritere sentrale, større klynger/samlinger av læringsarealer framfor lokale. • • Krav om overordnede beslutninger og valg, som ikke er beskrevet i rapporten? Er konseptene overordnet nok til at de ikke begrenser muligheten for å nå strategiske mål? Kunnskap for en bedre verden 28