PSYKOLOGIENS HISTORIE 1 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt

PSYKOLOGIENS HISTORIE 1 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt, Ui. O Vår semester 2005

Psykologiens historie: Et paradoks • Psykologi som fag er både ett av de eldste og ett av de nyeste • Interesse for psykologiske problemstillinger kan føres tilbake til greske filosofer (5. årh. b. p. ) og de var opptatt av de samme problemer som dagens psykologer • Moderne vitenskapelig psykologi fastsetter sin opprinnelse til des. 1879 (Wundts laboratorium) • Dette skyldes betydningen av vitenskapelige metoder når vi omtaler en disiplin som fag

Data i psykologiens historie • Mens data i vitenskapelig psykologi vurderes ut fra strenge metodiske kriterier, særlig krav til replikasjon, er data i psykologiens historie av narrativ karakter • Data er rekonstruksjoner av unike hendelser som gis mening ut fra vårt aktuelle ståsted • En ramme forståelse av unike hendelser er evolusjonsteori: variasjon og seleksjon • En annen ramme er selvpresentasjon – dvs. bevisst fagpolitisk fremstilling

Psykologiens historie: Psykologers selvbiografi • Psykologiens historie er psykologers historie om deres faglige identitet • Betydningen av narrativ identitet gjelder ikke bare individer, men også organisasjoner og vitenskapelige fag • Jf. Betydningen av ”kongerekker” og ”helter” i psykologiens historie

Kontekstfaktorer i historier • Betydningen av sosiale, økonomiske og politiske faktorer på vitenskapets utvikling • Et kunnskapssosiologisk perspektiv, se Robert Merton og Berger & Luckmann • Noen eksempler: Binet og behov for tester i skolen, betydningen av kontroll over arbeideres innsats, effekter av 1. og 2. verdenskrig, kampen mot fordommer og diskriminering osv. • Hvilke kontekstfaktorer virker i dag?

Hva er nytten av kunnskap om psykologiens historie • Generelt om relevans av fortid for nåtiden • Uten et historisk perspektiv er det umulig å forstå hvorfor psykologien er hva den er i dag • Vitenskaper utvikler seg ikke bare i forhold til en objektiv virkelighet, men også som kollektive subjektive forestillinger om virkeligheten

Førvitenskapelig psykologi Teigen, kap. 1 - 2

Om ordet ”psykologi” • Ordet er en sosial konstruksjon avhengig av - Konsensus i bruk, tradisjon, historie - Administrativ, institusjonalisert bruk - Tematisk avgrensning • Psykologi eller psykologier? Enhet eller mangfold?

Ordet ”psykologi”: Historiske skikkelser • • • Marcus Marulus – 1500 tallet Christian Wolff – 1700 tallet Diderot i Encyklopedien fra 1760 Ca. 1850 brukes ordet i USA og England Første bruk i Norge, Monrad 1850

Alternative ord • Pnevmatologi • Moral filosofi • Antropologi

Psykologi og myten om Apollon • Universitetet i Oslos logo • Beskytter av vitenskap – særlig rasjonell tenkning • Etisk livsførsel: læren om ”kjenn deg selv” og måtehold • Beskytter av oraklet i Delfi – livsinnsikt formidlet tvetydig, magisk og terapeutisk • Hans symbol er lyren. Musikk og estetikkens betydning for menneskers liv

Pythagoras (570 -495) • Enorm innflytelse på vestlig vitenskapelig virkelighetsoppfatning • Mytisk person, betraktet som Apollons inkarnasjon • Sentrum i et delvis hemmelig sekt som dyrket universets harmoni • Matematikkens struktur avspeiler virkelighetens struktur, jf. Pythagoreiske teorem

Pythagoras forts. • Korrelasjon mellom lengder av instrument strenger og lyden de frembringer • Våre opplevelser kan virke kaotiske men deres matematiske struktur avslører kosmos • Virkeligheten kan beskrives som motsetninger: kaos-kosmos, mørke-lys, svak -sterk, ond-god • Skapelse består i at noe udifferensiert blir differensiert, jf. dialektisk utvikling hos Hegel

Pythagoras forts. • Den viktigste motsetning er begrenset versus ubegrenset • Vi kan ikke erfare det ubegrensede – bare det begrensede. Jf. Gestaltlovene og generelt mønster gjenkjennelse • Harmoni eksisterer som balanse eller proporsjon mellom motsetninger • Mennesker kan ”attune” til sfærenes musikk, ”mime” verdens skjønnhet

Platon (428 -348) • Platon mer sitert/henvist til enn Darwin og Newton • Idelæren: Form viktigere enn substans. Sjelen som form, essens eller vesen • Kroppen (substans) som sjelens fengsel • Fremtredelser som imperfekte avspeilinger av perfekte ideer • Læring er bare erindring. Kunnskap er medfødt (jf. Memo) • Veien videre til nominalisme: Fra Mennesket til mennesker

Aristoteles (384 -322) • Funksjonelle (biologiske) analyser av mentale prosesser • Sjel som aktualisering av kroppens potensial, jf. substans og form • Nivåer i sjelelige funksjoner • Hukommelse: assosiasjonslover (likhet, kontrast og kontiguitet) og mnemonikk • Påvirkning og retorikk. Kartarsis • Psykologi om etikk

Psykologi og Nyere tids filosofi

Dualismedebatten 1 • Religiøse oppfatninger: udødelig sjel versus dødelig kropp • Alternativer: - interaksjonisme - Descartes - parallelisme - Leibniz - identitetsteori – Spinoza, Fechner - idealisme - Berkeley - materialisme, reduksjonisme

Dualismedebatten 2: • Ideen om det mekaniske univers: Den mekaniske klokke som ”alle maskiners mor” (men jf. Også betydningen av Gutenbergs trykkeri) • Maskin som metafor: Determinisme, reduksjonisme og ”automater” • Det mekaniske univers og Galileis reduksjon av opplevde kvaliteter til fysiske kvantiteter

Dualismedebatten 3: Descartes • Rene Descartes (1596 -1650) • Tvil, begrunnelse og analytisk metode • Matematikkens betydning for vitenskapelig erkjennelse: Analytisk geometri • Bevissthet (res cogitans) versus res extensa (maskiner). Interaksjonisme • Skillet mellom medfødte og avledede ideer • Refleksbegrepet

Dualismedebatten 4 • Vitalismedebatten og psykologiens opprinnelse som universitetsfag: - Carl Ludwig - Pavlov - Hermann Helmholz - Wundt - Ernst Brücke - Freud - Emil Du. Bois Reymond

Dualismedebatten 5 • Forståelse (åndsvitenskaper - Dilthey) versus forklaring (naturvitenskaper - Ebbinghaus) • Positivisme versus sosial konstruktivisme • Kultur versus gener og nevrologi (fysiologi) • Ordet ”sjel” brukes ikke i psykologi, erstattet av ordet ”mind” • Folk flest (inklusive psykologistudenter) tror mennesker har en ”sjel” • Alternativ: Evolusjonsteori

Fakultetspsykologi

Funksjonsklassifikasjon • Høyere versus lavere sjelsevner. Jf. reduksjon av emosjoners betydning i menneskers liv • Kognitive versus dynamiske sjelsevner: strukturelle versus funksjonelle modeller

Sjelens funksjonsnivåer 1 • Sansene: Syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans • Fellessansen: Integrering av ulike sanser, persepsjon/appersepsjon • Forestillingsevne (imaginasjon) og fantasi: Reproduserende versus skapende evne

Sjelens funksjonsnivåer 2 • Hukommelse: - Bevare (hukommelse) og gjenkalle (erindre). - Bokstavelig/literal (kopi) versus metaforisk erindring. - Tidsproblemet. - Mnemonikk

Sjelens funksjonsnivåer 3 • Dømmekraften: Vurdering, verdier, estetikk • Intellektet: Passiv versus aktiv form

Sjelslivets dynamikk: Energi og retning • Affekter og pasjoner: Emosjonenes rolle i psykologiens historie. Positive versus negative, nærværende versus fremtidige • Vilje (erstattet med motivasjon)

Kants analyse av sjelsfunksjoner • Kants betydning for begrunnelse av vitenskapelig kunnskaps sikkerhet • Kants betydning for den første psykologi: Helmholz, Fechner, Wundt • Erfaring (a posteriori) versus tenkning (a priori), syntetisk versus analytisk, erfaring versus medfødte evner • Erfaringsfunksjoner: Sansning, forestillingsevne, appersepsjon • Høyere funksjoner: Forstand (erkjennelse vitenskap), dømmekraft (følelser - estetikk-) og fornuft (vilje - etikk).